Fla ne , Alexande ; Jakobsen, F ed ik Kols ad; Lund, Ka h ine
Resea ch Repo
G unnbalansen: En jus e d i sbalanse
S a Memo, No. 6/2024
P o ided in Coope a ion wi h:
No ges Bank, Oslo
Sugges ed Ci a ion: Fla ne , Alexande ; Jakobsen, F ed ik Kols ad; Lund, Ka h ine (2024) :
G unnbalansen: En jus e d i sbalanse, S a Memo, No. 6/2024, ISBN 978-82-8379-341-3, No ges
Bank, Oslo,
h ps://hdl.handle.ne /11250/3170051
This Ve sion is a ailable a :
h ps://hdl.handle.ne /10419/310418
S anda d-Nu zungsbedingungen:
Die Dokumen e au EconS o dü en zu eigenen wissenscha lichen
Zwecken und zum P i a geb auch gespeiche und kopie we den.
Sie dü en die Dokumen e nich ü ö en liche ode komme zielle
Zwecke e iel äl igen, ö en lich auss ellen, ö en lich zugänglich
machen, e eiben ode ande wei ig nu zen.
So e n die Ve asse die Dokumen e un e Open-Con en -Lizenzen
(insbesonde e CC-Lizenzen) zu Ve ügung ges ell haben soll en,
gel en abweichend on diesen Nu zungsbedingungen die in de do
genann en Lizenz gewäh en Nu zungs ech e.
Te ms o use:
Documen s in EconS o may be sa ed and copied o you pe sonal
and schola ly pu poses.
You a e no o copy documen s o public o comme cial pu poses, o
exhibi he documen s publicly, o make hem publicly a ailable on he
in e ne , o o dis ibu e o o he wise use he documen s in public.
I he documen s ha e been made a ailable unde an Open Con en
Licence (especially C ea i e Commons Licences), you may exe cise
u he usage igh s as speci ied in he indica ed licence.
h ps://c ea i ecommons.o g/licenses/by-nc-nd/4.0/
S a Memo
G unnbalansen – en jus e d i sbalanse
Alexande Fla ne
F ed ik Kols ad Jakobsen
Ka h ine Lund
6 | 2024
S a Memos p esen epo s and documen a ion w i en by s a membe s and a ilia es o No ges Bank,
he cen al bank o No way. Views and conclusions exp essed in S a Memos should no be aken o
ep esen he iews o
No ges Bank.
© 2024 No ges Bank
The ex may be quo ed o e e ed o, p o ided ha due acknowledgemen is gi en o sou ce.
S a Memo inneholde u edninge og dokumen asjon sk e e a No ges Banks ansa e og and e
o a e e ilkny e No ges Bank. Synspunk e og konklusjone i a beidene e ikke nød endig is
ep esen a i e o No ges Banks.
© 2024 No ges Bank
De kan si e es a elle hen ises il de e a beid, gi a o a e og No ges Bank oppgis som kilde.
ISSN 1504-2596 (online)
ISBN 978-82-8379-341-3 (online)
G unnbalansen - en jus e d i sbalanse
Alexande Fla ne , F ed ik Kols ad Jakobsen og Ka h ine Lund
1
1. Innledning
Valu aku sen e p isen på e lands alu a mål mo and e lands alu a, o eksempel p isen på no ske
k one pe eu o. Valu aku sene bli bes em i de in e nasjonale alu ama kede og alu aku sen il
æ e den p isen de ilbude a e lands alu a e lik e e spø selen. Tilbud og e e spø sel e e e lands
alu a il igjen æ e kny e il in e nasjonal handel a a e og jenes e , be aling a en e og s ønade
mellom land og in e nasjonale kapi al ansaksjone som lån og in es e inge . End inge i ilbud og
e e spø sel e e alu a gi oppha il ansaksjone som igjen il gi end inge i alu aku sen.
Den mes helhe lige o e sik en o e ansaksjonene mellom No ge og u lande inne i i
u en iks egnskape . He emgå alle No ges ansaksjone med u lande ; både ansaksjone kny e il
handel med a e og jenes e , kapi als ømme som ne o di ek e in es e inge og ne o
po e øljein es e inge sam ansaksjone ela e il s a ens pe oleumsinn ek e og b uken a
oljepenge o e s a sbudsje e .
Spesielle o hold kny e il pe oleumssek o en og S a ens Pensjons ond U land (SPU) gjø a de kan
æ e hensik smessig å a u noen komponen e a u en iks egnskape o å å e ik ige e bilde a h ilke
ansaksjone som an as å ha ø e il en eell e e spø sel e e k one . De e jus e e u en iks egnskape
kalle i o g unnbalansen.
2
I de e memoe se i på h o dan de ulike delene a u en iks egnskape
henge sammen, h o dan g unnbalansen be egnes og h o dan alu a ekslinge kny e il s a ens
pe oleumsinn ek e , og b uk a oljepenge o e s a sbudsje e , på i ke g unnbalansen.
2. Sammenhengen mellom de ulike delene i u en iks egnskape
U en iks egnskape summe e alle No ges ansaksjone med u lande og bes å a e komponen e ; (1)
d i s egnskape , (2) kapi al egnskape og (3) inans egnskape . D i s egnskape ise ekspo og impo
a a e og jenes e , a kas ning på a beid og kapi al, og and e o e ø inge il og a No ge.
Kapi al egnskape om a e kjøp og salg a imma e iell kapi al som lisense og e ighe e , sam
kapi alo e ø inge ( .eks. ga e ). Finans egnskape ise No ges beholdninge , ansaksjone og and e
1
Synspunk ene og konklusjonene i de e S a memoe e o a e nes egne og deles ikke nød endig is a No ges
Bank. De må de o ikke appo e es som No ges Banks synspunk e . Vi il gje ne akke Ka s en Ge d up, S eina
Holden, Gau e Langeland, Ole Ch is ian Bech-Moen og le e and e kollege o s æ ny ige diskusjone og
kommen a e .
2
No a e bygge på Lund (2009) «G unnbalansen», No ges Bank S a Memo 7/2009.
end inge i o d inge og gjeld o e o u lande og il æ e e speilbilde a d i s- og kapi al egnskape
(he e e om al som d i sbalansen).
3
Figu 1 gi en o e sik o e de ulike delene a u en iks egnskape .
Figu 1: U en iks egnskape
Li o enkle kan man si a inans egnskape sie noe om h o dan e o e skudd på d i sbalansen
plasse es elle e unde skudd inansie es. En ansaksjon i d i sbalansen il de o gjenspeiles i end inge
i o d inge og gjeld o e o u lande i inans egnskape .
4
E konk e eksempel kan belyse de e. Øk
impo a en a e il, al anne lik , ø e il en la e e d i sbalanse. Impo ø en, som skal be ale o sine
a e i u enlandsk alu a, kan be ale o a ene ed å selge no ske k one og kjøpe alu a. De som i
an a a hun selge disse k onene il en u enlandsk in es o som skal kjøpe aksje på Oslo Bø s, il
ansaksjonen dukke opp som øk e po e øljein es e inge unde gjeldspos en i inans egnskape slik a
ne o gjeld øke (ne o o d inge eduse es), se igu 2.
3
Disse o skal de inisjonsmessig æ e like, men ulike s a is iske a ik il imidle id ø e il a de e ikke all id e
il elle. De e ulike å sake il a e s a is isk a ik opps å . Eksemple e pe iodise ingsp oblem, u ulls endige og
ulike da akilde , ulike u alg og k ali e sp obleme med inn appo e e da a.
4
De e om ales o e som dobbel bokholde i. De e imidle id e d å me ke seg a mens ansaksjone i
d i s egnskape no mal il ha en mo pos i inans egnskape , il ikke de mo sa e nød endig is æ e il elle. De e
il ypisk æ e omplasse inge a eksis e ende o d inge og gjeld. E eksempel på en slik ansaksjon e a en
u lending kjøpe aksje på Oslo Bø s ed å eduse e si k oneinnskudd i en no sk bank. Unde pos en «gjeld» i
inans egnskape il po e øljein es e inge øke mens and e in es e inge eduse es ils a ende. Ne o
o d ingsposisjon o e o u lande e da uend e og e e spø selen e e k one il helle ikke på i kes. End inge i
o mues e die u en a de med ø e ansaksjone e også eksemple på end inge i inans egnskape u en a de
il æ e en ils a ende end ing i d i sbalansen.
Figu 2: Vekslingsbeho med k one o å inansie e impo a en a e
Sel om e unde skudd på d i sbalansen innebæ e a lande eduse e sine ne o o d inge (øke ne o
gjeld), innebæ e ikke de nød endig is like s o e k one ekslinge . La oss igjen se på eksempele med
impo ø en. Impo ø en kan en en selge no ske k one og kjøpe alu a o å be ale som i eksempele
o e , elle hun kan be ale o a ene ed å a opp lån i u enlandsk alu a elle eduse e sin beholdning a
u enlandsk alu a. De som impo en inansie es i u enlandsk alu a, il ikke de e u løse e
ekslingsbeho . I de e il elle il pos en and e in es e inge alle unde «Fo d inge » i inans egnskape
slik a ne o o d inge i inans egnskape eduse es (ne o gjeld øke ) ils a ende nedgangen i
d i sbalansen, se igu 3.
Figu 3: Finansie ing a impo a a e med lån a u enlandsk alu a
På samme må e kan en ekspo ø som mo a oppgjø e i u enlandsk alu a elge å plasse e denne
inn ek en i u lande em o å eksle om il k one . Da il ikke ekspo en gi øk e e spø sel e e k one
sel om ansaksjonen med ø e en økning i d i sbalansen og en ils a ende økning i ne o o d inge .
Som i komme ilbake il i kapi el 3, e de spesielle o hold ela e il pe oleums i ksomhe en i No ge
som gjø a s o e dele a d i sbalansen olig ikke ø e il en eelle end inge i e e spø selen e e
k one e ken på ko elle lang sik . O e id e de imidle id na u lig å an a a no ske bed i e i s o
g ad il ønske å eksle om sine inn ek e i alu a il no ske k one og a no ske husholdninge og
bed i e som kjøpe a e a u lande il be ale o de e ed å eksle om no ske k one il alu a.
Tils a ende e de også g unn il å o a inn ek e opp jen i No ge a u lendinge il eksles om il
alu a de som de ikke ein es e es. De e innebæ e a e unde skudd på d i sbalansen på noe sik il
ø e il e beho o å selge no ske k one , mens e o e skudd på d i sbalansen o e id ø e il e
beho o å kjøpe no ske k one .
5
3. G unnbalansen – en jus e d i sbalanse o No ge
Som ølge a den høye ekspo en a olje og gass ha No ge ha s o e o e skudd på d i sbalansen
o e o u lande de sis e 20 å ene, se igu 4. I No ge e de ø s og ems s a en som ha s o e
inn ek e a pe oleumssek o en. Inn ek ene a pe oleums i ksomhe en gi i u gangspunk e en s o
og uje n kapi alinngang il No ge. De som alle pe oleumsinn ek ene hadde bli eksle il k one og
b uk innenlands ille de e olig ø il s o e s ingninge i k oneku sen og e app esie ingsp ess på
k onen. De e app esie ingsp esse eduse es imidle id be ydelig a a s ø s edelen a s a ens
pe oleumsinn ek e in es e es i u lande gjennom S a ens Pensjons ond – U land (SPU).
6
Figu 4: D i sbalansen. Millia de k one . 1981 il 2023
Kilde: S a is isk sen alby å
5
De e kan imidle id æ e anne ledes o s o e oppgjø s alu ae , som o eksempel ame ikanske dolla . He il de
kunne æ e en s uk u ell e e spø sel e e dolla som gjø a USA kan opp e holde en nega i d i sbalanse o e
id u en a ame ikanske dolla s ekkes.
6
O e id e de b uken a pe oleumsinn ek e o e s a sbudsje e som e a be ydning o alu aku sen. På ko
sik kan de ikke u elukkes a No ges Banks alu a ansaksjone på egne a s a en ha en iss be ydning o
k oneku sen, se Gau e Langelands (Di ek ø Ma kede , No ges Bank) innlegg.
I illegg il SPU ha også pe oleumsselskapene kapi als ømme som ikke nød endig is på i ke
e e spø selen e e k one . Mens en adisjonell ekspo bed i no mal il ønske å eksle om
alu ainn ek ene il no ske k one o å be ale u gi e i no ske k one sam plasse e/ ein es e e
o e skudde i No ge, e pe oleumsindus ien en in e nasjonal indus i. I likhe med and e
ekspo bed i e il s ø s edelen a inn ek ene il pe oleumsselskapene æ e i alu a. Sam idig il
u gi ene æ e del mellom no ske k one og u enlandsk alu a. Ska e og a gi e il den no ske s a må
be ales i no ske k one . Enkel e and e u gi e il også æ e i no ske k one , mens en s o del a
u gi ene il æ e i u enlandsk alu a. Vi an a også a pe oleumsselskapenes e en uelle o e skudd il
plasse es i alu a.
Siden en s o andel a d i sbalansen i No ge plasse es di ek e i u lande gjennom SPU sam idig som
pe oleumselskapene beholde dele a inn ek ene i alu a, gi ikke d i sbalansen e dekkende bilde a
h ilke ansaksjone som o e id il med ø e en end ing i den eelle e e spø selen e e no ske k one .
Vi be egne de o en jus e d i sbalanse som ekke u den delen kny e il SPU og
pe oleumsselskapenes inn ek e som olig ikke gi øk e e spø sel e e k one . Denne jus e e
d i sbalansen om ales som g unnbalansen og e gi ed;
(1) G unnbalansen = D i sbalansen – langsik ig kapi alu gang kny e il pe oleums i ksomhe en
7
Den langsik ige kapi alu gangen kny e il pe oleums i ksomhe en (he e e om al som langsik ig
kapi alu gang) a No ge il u lande e lik langsik ig kapi alu gang a de o en lige og a de p i a e
(2) Langsik ig kapi alu gang
= o en lig langsik ig kapi alu gang + p i a langsik ig kapi alu gang
O en lig kapi alu gang ils a e den delen a s a ens pe oleumsinn ek e og inn ek ene a SPU
( en einn ek e og u by e) som ikke b ukes o e budsje e (de oljeko ige e budsje unde skudde ),
men som o e ø es il SPU som spa ing i u enlandsk alu a.
(3) O en lig langsik ig kapi alu gang
= S a ens ne o kon an s øm a pe oleumssek o en
8
+ en einn ek e og u by e i SPU
– b uken a oljepenge o e s a sbudsje e
= O e ø inge il SPU
P i a kapi alu gang ils a e den delen a no ske og u enlandske oljeselskape s pe oleumsinn ek e
som ikke eksles om il no ske k one , men o bli i u enlandsk alu a, og de med ikke på i ke
e e spø selen e e no ske k one . Be egninge a denne s ø elsen legge il g unn en ekke
o u se ninge og e s æ usikke . To ale pe oleumsinn ek e a ukke s a ens pe oleumsinn ek e
gi de p i a e pe oleumsinn ek ene
9
, som a ukke oljeselskapenes u gi e i no ske k one (som i
an a e lønn og in es e inge ) gi pe oleumsselskapenes langsik ige kapi alu gang.
7
Langsik ig kapi alu gang inneholde også s ømme som ikke ha sammenheng med pe oleumssek o en. Siden
disse alu as ømmene ikke il sam a ie e med pe oleumsinn ek ene, ha i alg å se bo a disse.
8
S a en ha inn ek e og u gi e i o bindelse med pe oleums i ksomhe en. He menes ne o pe oleumsinn ek e .
9
P i a e en e- og u by einn ek e plasse i u lande ses bo a.
(4) P i a langsik ig kapi alu gang
= B u op oduk i pe oleumssek o en - s a ens ne o kon an s øm a pe oleumssek o en
– pe oleumsselskapenes in es e inge – pe oleumsselskapenes lønnskos nade
Figu 5 gi en illus asjon o e de ulike ansaksjonene a pe oleumssek o en i no ske k one og
u enlandsk alu a.
Figu 5: Pe oleumsinn ek ene og ansaksjone i k one og u enlandsk alu a
Be egningen a g unnbalansen og dens komponen e siden 2006 e oppsumme i abell 1 i edlegge . I
2023 gi å e be egninge en nega i g unnbalanse. De e gjenspeile a den langsik ige kapi alu gangen i
k one a s ø e enn o e skudde på d i sbalansen.
Figu 6 illus e e a de ha æ s o e o e skudd på d i sbalansen de sis e 20 å ene. G unnbalansen
de imo ha i s o e dele a pe ioden æ næ null. Gi å be egning a g unnbalansen ha
o e skudde på d i sbalansen i s o g ad bli plasse i u enlandsk alu a og ha de o i mind e g ad
ø il øk e e spø sel e e k one .
