!"#
2
$
%&'$ (#)"*+,
-$
."$ !"#
.""$ /01
%"$ (#)"*23&"1"'
4-5#$ 678998998
4--#$ 978:7
5"0$ #)"(*+,
;
!"#
;$ ;"""/%8
"<="
$>>???>1>
/"$
!"#
17
#
!"
@:9
%A@:99
B
???
3
(#)"*+,
!"#
4
Eqqikaaneq
Manii sup kommuneani immissa ima miu ineqa ii 42- pi issami 20.-26. juni 2003
Pinngo i ale i immii kisi si igineqa pu . Kange lussua siami ineqa ii 28- ,
Se milinnguami qulingilua Iso ullu kange luani ineqa ii allima kisi si igineqa pu .
Manii sup kommuneani immissa ima miu ineqa iinu unnga illugu 1970-ikku
naale ne annii eqikka lugu oqaa igineqa sinnaa oq i) oqaa su (Phalac oco ax ca bo)
ame le iaa eqalaa simasu , ii) naaja na (La us Glaucoides) ikile iaa eqalaa simasu ,
naaja ujussui (L. hype bo eus) ame lassu simikku allannguu eqa pallaa simanngi su ,
kisiannili ineqa inni a lalinni aa e aa (Rissa idac yla) malunnaa eqa lua umik
ikile iaa eqa simasu , appa (U ia lom ia) ame lassu simikku
allannguu eqa pallaa simagunanngi su , kisiannili ikile iaa eqalaa simanissaa
pasina luni, kiisalu appa lui (Alca o da) ame le iaa eqa simallu ik.
Summa y
Du ing 20-26 July, 2003 mos seabi ds colonies (42 colonies) in Manii soq Municipali y
we e su eyed by he G eenland Ins i u e o Na u al Resou ces. Twen y-eigh we e
loca ed in E igheds jo den, nine in Se milinnguaq and i e in Sønd e Iso oq. Compa ed
o he la e 1970’ ies he esul s indica ed: i) a sligh inc ease in he popula ion o
Co mo an s (Phac oco ax ca bo), ii) a decline in he Iceland Gull (La us glaucoides)
popula ion (appa en ly dis ibu ed on mo e smalle colonies), iii) a s able Glaucous Gull
(L. hype bo eus) popula ion (appa en ly dis ibu ed on mo e smalle colonies), i ) a
ma ked decline in he Ki iwake (Rissa idac yla) popula ion, ) an appa en ly s able
popula ion o B ünnich’s Guillemo s (U ia lom ia) al hough wi h some indica ion o a
sligh decline and i) an inc ease in he Razo bill (Alca o da) popula ion.
Sammen a ning
I pe ioden 20-26 juli, 2003 ble de les e (42 kolonie ) a Manii soq Kommunes
ha uglekolonie op al a G ønlands Na u ins i u . He a 28 i E igheds jo den, ni i
Se milinnguaq og em i Sønd e Iso oq. Sammen a ende o Manii soq Kommunes
ha uglekolonie kan de siges, a de siden 1977 e indika ion på i) en s ag emgang i
ska bes anden (Phalac oco ax ca bo), ii) en ilbagegang i bes anden a h id ingede
måge (La us glaucoides), men ilsyneladende o del på le e kolonie , iii) en nogenlunde
s abil bes and a g åmåge (L. hype bo eus), men o del på le e kolonie , i ) en ma kan
ilbagegang i idebes anden (Rissa idac yla), ) en o moden lig s abil lom iebes and
(U ia lom ia), dog med indika ion på en mulig s ag ilbagegang, sam i) en emgang i
alkebes anden (Alca o da).
5
Indhold
1. Indledning.............................................................................................................................6
2. Lokali e og me ode................ .............................................................................................6
2.1. Lokali e .........................................................................................................................6
2.2 Op ællingsme odik......................................................................................................7
3. Resul a e ...............................................................................................................................8
3.1. Vej o hold................................................................................................................... 8
3.2. Op ællinge ...................................................................................................................8
4. Diskussion og konklusion................................................................................................22
5. Tak................ ……………………………………………………………………………….28
6. Re e ence ............................................................................................................................28
6
1. Indledning
En a G ønlands Na u ins i u s ho edopga e e a ådgi e G ønlands Hjemmes y e om
udny else a de le ende essou ce , he unde ha ugle. Fo a sik e en bæ edyg ig
udny else e de a gø ende a ha e e indgående kendskab il ynglebes andenes s a us og
ud ikling. Moni e ing a lande s ha uglekolonie e de o e ig ig a bejde, de ud ø es
løbende. Fo pola lom ie (U ia lom ia) (i de ølgende b uges blo na ne lom ie o
denne a ) o eligge en egen lig moni e ingsplan (Falk & Kampp, 1997a & b) og o
almindelig ede ugl (Soma e ia mollissima) e en sådan unde uda bejdelse (Me kel, 2002).
Fo de ø ige a e e de endnu ikke uda bejde en moni e ingsplan, men de les e a
lande s ha uglekolonie a o skellige a e e op al ed le e lejlighede gennem de
sids e hund ede å ; nogle blo én enkel elle o gange, mens and e e op al adskillige
gange. Typisk e op ællingen a and e ha uglekolonie end lom ie o egåe i o bindelse
med en planlag op ælling a lom iekolonie .
G ønlands Na u ins i u e na ional o plig e il a o e åge lande s ynglebes ande, men
de udo e ha G ønland også in e na ionale o plig else . G ønland e medlem a A c ic
Council, de o plig e medlemslandene il a sama bejde i o bindelse med o al ning a
ælles bes ande a bl.a. ha ugle. Å lig skal medlemslandene appo e e il CBIRD-g oup
unde Conse a ion o A c ic Flo a and Fauna (CAFF) omk ing o al nings- og
o sknings il ag, sam appo e e s a us o medlemslandenes ynglebes ande a ha ugle.
Manii soq Kommune e kend o sine mange ha uglekolonie , og adskillige a disse e
ble e op al ed le e lejlighede , sæ lig lom iekolonie ne og de s ø e ide- (Rissa
idac yla) kolonie . De s ø s e lom ie- og idekolonie syd o Diskobug en indes i
Manii soq Kommune (Falk & Kampp, 1997a, DMU-AM and OC, 2001). Denne appo
p æsen e e esul a e ne a ha uglemoni e ing i Manii soq o e age i somme en 2003,
h o de les e a kommunens kolonie ble op al . I appo en behandles ede ugle ikke,
og nå o de ha ugle beny es, e e e es de il di e se mågea e (La idae), ska
(Phalac oco ax ca bo), og alke ugle (Alcidae).
2. Lokali e og me ode
2.1. Lokali e
Lang den o e ejende del a ha uglekolonie ne i Manii soq Kommune e koncen e e i
e jo de, nemlig Kange lussua siaq (E igheds jo d), Se milinnguaq og Sønd e Iso oq,
og al a bejde ble ud ø i disse om åde . E e g undige in e iews a lokale b uge e
både i bygden Kangaamiu og i Manii soq ble de bek æ e , a de ikke a kolonie a
næ ne æ dig s ø else and e s ede i kommunen. En enkel koloni (koloni kode n . 64200
i Ha ugleda abasen (DMU-AM and OC, 2001) i den sydlige del a kommunen mellem
bygde ne A ammik og Napasoq, ble ikke besøg på g und a dens beliggenhed lang a
de ø ige kolonie , de ble op al . I ølge lokale a Manii soq a den a samme s ø else,
som da den sids ble al op i 1992. Dengang a de 37 alke (Alca o da), 64 ejs e (Cephus
g ylle), 9 pa h id ingede måge (La us glaucoides), 5 pa g åmåge (L. hype bo eus), 6 pa
ide sam e enkel indi id a h e a a e ne ska , søl måge (L. a gen a us) og sildemåge
(L. uscus). I koloni n . 65043 i jo den Manii sup Se milia a de i 1980 100 pa
h id ingede måge og 30 pa g åmåge . Denne koloni ble helle ikke besøg , da den
h e ken skulle huse lom ie , ide elle and e a e i næ ne æ dig an al sam på g und
a dens beliggenhed lang a de ø ige el a bejde.
E igheds jo den
De e spek akulæ e jo dsys em e beliggende 20 km syd o Sønd e S øm jo d. Ved
mundingen ligge G ønlands s ø s e bygd, Kangaamiu , med me e end 500 indbygge e.
7
Fjo den s ække sig me e end 100 kilome e es /øs og ha adskillige
side jo de/ o g eninge , de o e ende i en gle sje . Fjo den e omgi e a mege høje
jelde, enkel e på o e 2000 me e . Ha uglekolonie ne i E igheds jo den e sp ed o e
de mes e a jo den a blo 5-10 kilome e a mundingen il de je nes e, de e
beliggende i bunden a jo den klods op ad indlandsisen.
Se milinnguaq
Se milinnguaq- jo den ligge ca. 25 km no d o Manii soq by og e omk ing 15 km lang
og omgi e a jelde på op il ca. 1400 me e .
Sønd e Iso oq
Denne jo d ligge blo 20 km øs syd/øs o Manii soq og e omk ing 40 km lang. De
les e jelde, de omgi e jo den, e unde 1000 me e , men de e enkel e oppe på o e
1200 me e . Kun å s ede ligge de høje e ikale s ejlside ud il ande .
2.2. Op ællingsme odik
E igheds jo den
Alle ha uglekolonie i E igheds jo den ble besøg og op al i dagene 20.-22. juli 2003.
T anspo en o egik med en 16 ods jolle med ha d- op og 50 hk mo o . Alle ællinge
o egik a båd. De ble o e ejende ud ø di ek e ællinge , men i enkel e il ælde ble
de illige age ælle o os. Kun esul a e ne a de di ek e ællinge e p æsen e e i denne
appo , men alle ælle o os indgå i GN’s da abase o e ælle o o a ha uglekolonie . I
o bindelse med op ælling a lom ie ble alle ils ede æ ende ugle i kolonien al (se
Falk & Kampp, 1997a), mens idekolonie ble op al ed a ælle an alle a
ilsyneladende besa e ede (Walsh e al., 1995). A and e a e ble også h id inge
måge (an al pa ), g åmåge (an al pa ), alk (an al indi ide ), ejs (an al indi ide ) og ska
(Phalac oco ax ca bo) (an al ilsyneladende besa e ede , i de ølgende om al som an al
ynglepa ) op al . Enkel e idlige e egis e inge a alk e i Ha ugleda abasen angi e
som an al ynglepa . H o ledes man e nåe em il de e, e imidle id u is og
anskeliggø en sammenligning med ællinge , h o an al indi ide e ble e egis e e .
En sammenligning med å , h o an al ynglepa e egis e e , o e ages de o kun i de
il ælde, h o ænd inge ne e mege ud al e.
Op ællinge i Se milinnguaq og Sønd e Iso oq ble ud ø i dagene 25.-26. juni 2003. He
o egik anspo en sam alle ællinge i en 21 ods h båd med 175 hk mo o .
Fo a age højde o e en uelle døgn a ia ione i ils ede æ elsen a indi ide i en
lom iekoloni, bø ud alg e s udy-plo s op ælles h e /h e anden ime i løbe a døgne .
De e k æ e imidle id, a kolonie ne kan ælles a as e posi ione på land, h ilke ikke
lade sig gø e ed nogen a lom iekolonie ne i Manii soq Kommune. De e de o ikke
mulig a o e age en ko ek ion a ællinge ne base e på speci ikke æ die a ne op de
op al e kolonie . A denne g und beny es de o æ die a and e a G ønlands
lom iekolonie il ko ek ion a o alop ællinge ne.
De p ak iske el a bejde ble planlag med udgangspunk i Ha ugleda abasen (DMU-
AM & OC, 2001), h o de enkel e kolonie s lokali e e angi e , sam på bagg und a
in o ma ion a lokale i Manii soq by og Kangaamiu . Lokale bo ge e og b uge e
in o me ede bl.a. om kolonie , de ikke idlige e a egis e e i Ha ugleda abasen, sam
om de es ind yk a ud iklingen og s a us o isse a e og kolonie .
Alle op ællinge ble ud ø a Jens Nyeland og Henning Ma hæussen, GN.
8
3. Resul a e
3.1. Vej o hold
Vej o holdene unde ællinge ne a som egel mege guns ige il o måle , med s ag
ind og kun inge nedbø . I ko e ids um kunne de dog ops å le jo d ind, h ilke i
enkel e il ælde med ø e, a ællinge ne må e inds illes og gennem ø es sene e. Alle
ællinge ble dog ud ø unde olige og gode lys o hold.
3.2. Op ællinge
I o bindelse med op ællinge ne ble de age GPS posi ione ed alle kolonie ne, men
e e ølgende is e de sig, a den beny ede GPS ha de en de ek , således a de no e ede
posi ione ikke passede. A denne g und e kolonie nes posi ion blo ind egne på e
o e sig sko så nøjag ig som mulig .
E igheds jo den
De e i idens løb ble e egis e e i al 35 ha uglekolonie i E igheds jo den (Figu 1),
h o a enkel e ø s e gang ble egis e e i 2003. Tabel 1-28 gi e en o e sig alle
kolonie , de i 2003 husede ugle, med esul a e ne a 2003 sam esul a e a idlige e
ællinge a Ha ugleda abasen (DMU-AM & OC, 2001). En o e sig o e kolonie , de
idlige e ha huse ugle, men ingen i 2003, e p æsen e e i abelle ne 29-35. Kolonie nes
id-kode e e e il de i Ha ugleda abasen beny ede kode o h e enkel lokali e . I
il ælde a ikke idlige e egis e ede lokali e e /kolonie beny es midle idige id-
angi else .
9
65029
65029
65029
65029
65029
65029
65029
65029
65029 65028
65028
65028
65028
65028
65028
65028
65028
65028
65031
65031
65031
65031
65031
65031
65031
65031
65031 65030
65030
65030
65030
65030
65030
65030
65030
65030
65032
65032
65032
65032
65032
65032
65032
65032
65032
65025
65025
65025
65025
65025
65025
65025
65025
65025
65024
65024
65024
65024
65024
65024
65024
65024
65024
65023
65023
65023
65023
65023
65023
65023
65023
65023
65022
65022
65022
65022
65022
65022
65022
65022
65022
65021
65021
65021
65021
65021
65021
65021
65021
65021
65020
65020
65020
65020
65020
65020
65020
65020
65020
65019
65019
65019
65019
65019
65019
65019
65019
65019
65058
65058
65058
65058
65058
65058
65058
65058
65058
65057
65057
65057
65057
65057
65057
65057
65057
65057
65039
65039
65039
65039
65039
65039
65039
65039
65039
65018
65018
65018
65018
65018
65018
65018
65018
65018
65035
65035
65035
65035
65035
65035
65035
65035
65035
66008
66008
66008
66008
66008
66008
66008
66008
66008
G
G
G
G
G
G
G
G
G
65036
65036
65036
65036
65036
65036
65036
65036
65036 E
E
E
E
E
E
E
E
E
F
F
F
F
F
F
F
F
F
66007
66007
66007
66007
66007
66007
66007
66007
66007
66003
66003
66003
66003
66003
66003
66003
66003
66003
66005
66005
66005
66005
66005
66005
66005
66005
6600566006
66006
66006
66006
66006
66006
66006
66006
6600666001
66001
66001
66001
66001
66001
66001
66001
66001
66009
66009
66009
66009
66009
66009
66009
66009
66009
65037
65037
65037
65037
65037
65037
65037
65037
65037
65017
65017
65017
65017
65017
65017
65017
65017
65017
65038
65038
65038
65038
65038
65038
65038
65038
65038
65016
65016
65016
65016
65016
65016
65016
65016
65016
65027
65027
65027
65027
65027
65027
65027
65027
65027
65026
65026
65026
65026
65026
65026
65026
65026
65026
66002
66002
66002
66002
66002
66002
66002
66002
66002
Manii soq
Sukke oppen
Majoqqaq
Alanngua
Tase siaq
Se me suu
Hambo ge land
Kangaamiu
Kange lussuaq
Sønd e S øm jo d
Napa u aq
Sukke oppen
Sønd e Iso oq
Apussui
Iskappe
Majoqqaq
Moun A e
Sa a oq
Tase suaq
Saqqap Se mia
E igheds jo den
Figu 1. Ko o e ha uglekolonie i E igheds jo den i de no dlige Manii soq kommune. De
enkel e kolonie s id-kode e angi e og e e e e il id-kode ne a Ha ugleda abasen. Nye kolonie
e angi e med bogs a .
Koloni 65019, Taa e aa
Denne s o e uglekoloni, de huse en ække o skellige a e , e e el nok den mes
kend e ide- og lom iekoloni i kommunen (Tabel 1). Siden 1960 e an alle a ide gåe
ilbage a ca. 35.000 ynglepa il ca. 11.000 i 2003. Siden sids e ælling i 1990 ha
bes anden dog ikke ænd e sig næ ne æ dig . Taa e aa e én a e lom iekolonie i
kommunen, og lom iekolonien ha æ e be ag e som æ ende s abil i pe ioden 1960-
1988 på 9.000-10.000 indi ide . I 2003 ble de op al ca. 6.000 indi ide i kolonien.
H o id de e ale om en eel nedgang, elle om kolonien o sa e s abil, e u is , ide
o skellen kan skyldes na u lige a ia ione (døgn- elle dag il dag). Den ela i s o e
o skel i o hold il de o egående ællinge gi e dog g und il a holde e eks a ågen
øje med ud iklingen i denne koloni. De e idlige e egis e e å A lan isk lom ie (U.
aalge) i 65019, men denne a ble ikke obse e e i 2003. De kan dog ikke udelukkes, a
den s adig yngle he . A and e ha uglea e egis e e , men ikke op al i 2003, a
16
Tabel 20. Ha uglekoloni G, E igheds jo den.
A Op ællingså
2003
Ride 17
Koloni 66007
Fø s op al i 1960, h o de ble obse e e 30 pa h id ingede måge , 1 pa g åmåge , 3
pa ide , 3 pa alke og 1 pa ejs e (Tabel 21). I 2003 ble de egis e e 10 pa
h id ingede måge , 1 pa g åmåge og 50 pa ide . End ide e ynglede ska en å allig i
1977 (18 pa ) og i 1990 ( il s ede).
Tabel 21. Ha uglekoloni 66007, E igheds jo den. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1960 1977 1989 1990 2003
Ska 18 Til s ede
H id inge måge 30 40 Til s ede 10
G åmåge 1 1
Ride 3 90 Til s ede 50
Alk 6 i 20 i
Tejs 1 i 3 i Til s ede
Koloni 65026
Op al ø s e gang i 1960 (Tabel 22). He ble al 14 pa ska e , 5 pa h id ingede
måge , 7 pa ide og 4 pa alke. Ska en e gåe ilbage il 2 pa i 2003. H id inge måge
gik em i å ene 1977 (47 pa ) og 1990 (50 pa ), men a nede på 3 pa i 2003. Ligeledes
oksede an alle a ide il 170 og 250 ynglepa i hh . 1977 og 1990, men a nede på blo
12 pa i 2003. Alken ble an agelig s ag o øge , ide de i 2003 ble al 19 indi ide .
Tejs en ble ø s e gang se i kolonien i 1977 med 15 pa , mens de i 2003 ble al 13
indi ide .
Tabel 22. Ha uglekoloni 65026, E igheds jo den. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1960 1977 1990 2003
Ska 14 16 7 2
H id inge måge 5 47 50 3
Ride 7 170 250 12
Alk 8 i 12 i 18 i 19 i
Tejs 15 i 8 i 13 i
Koloni 65027
Denne koloni e idlige e kun ble e al i 1990, h o de a 11 pa ska e , 35 pa
h id ingede måge og 100 pa ide (Tabel 23). I 2003 a an alle a indi ide a alle e
a e be ag elig educe e il 2 pa ska e , 3 pa h id ingede måge og ingen ide .
17
Tabel 23. Ha uglekoloni 65027, E igheds jo den.
A Op ællingså
1990 2003
Ska 11 2
H id inge måge 35 3
Ride 100
Koloni 66005
Ved denne koloni, de ø s e gang ble egis e e i 1989, ble de dengang no e e en
koloni a h id ingede måge , de ikke ble op al (Tabel 24). I 2003 ble de al 7 pa
ska e , 6 pa h id ingede måge og 14 pa ide . De a desuden 67 o lad e ide ede ,
de o moden lig a a æld e da o.
Tabel 24. Ha uglekoloni 66005, E igheds jo den.
A Op ællingså
1989 2003
Ska 7
H id inge måge Til s ede, koloni 6
Ride 14 (sam 67 o lad e ede
an agelig alle æld e)
Koloni 66002
Kolonien ble op al ø s e gang i 1960, h o de a 19 pa ska e og 18 pa h id ingede
måge (Tabel 25). An alle a både ska e og h id ingede måge oppede i 1977 med hh .
33 og 75 pa . I 1977 ble iden obse e e ynglende med 70 pa o ø s e gang. I 1990 a
an alle a ide 50 ynglepa . I 2003 ble de obse e e 7 pa ska e , 6 pa h id ingede
måge og 14 pa ide .
Tabel 25. Ha uglekoloni 66002, E igheds jo den.
A Op ællingså
1960 1977 1990 2003
Ska 19 33 26 7
H id inge måge 18 75 21 6
Ride 70 50 14
Koloni 66003
En lille ha uglekoloni med blo 2 pa ynglende ska e og 2 pa ynglende h id ingede
måge i 1960 (Tabel 26). An alle a ska e e g ad is o øge il 26 pa i 2003.
H id inge måge oksede i 1977 og 1990 il hh . 40 og 35 ynglepa , mens de blo a 4
ynglepa ils ede i 2003. Riden ble ø s egis e e i 1990 med 15 ynglepa , som i 2003 a
ble e il 39 pa .
Tabel 26. Ha uglekoloni 66003, E igheds jo den. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1960 1977 1990 2003
Ska 2 2 9 26
H id inge måge 2 40 35 4
S a bag 1 i
Ride 15 39
18
Koloni 66006
Kolonien ble ø s e gang egis e e i 1989, h o de en koloni a h id inge måge ble
no e e , men ikke op al (Tabel 27). I 2003 a den enes e ha uglea ska en med 3
ynglepa .
Tabel 27. Ha uglekoloni 66006, E igheds jo den.
A Op ællingså
1989 2003
Ska 3
H id inge måge Til s ede, koloni
Koloni 65016
Op al ø s e gang i 1960 h o de ble egis e e 115 pa h id ingede måge og 2 pa
g åmåge . I 2003 ble kolonien ikke op al , men de ble u de e på a s and, a de a
50-100 pa h id ingede måge .
Tabel 28. Ha uglekoloni 65016, E igheds jo den.
A Op ællingså
1960 1977 1989 2003
H id inge måge 115 10 50-100
( u de e på
a s and)
G åmåge 2
Tejs Til s ede,
koloni
Tidlige e egis e ede kolonie i E igheds jo den, de ikke ha de ugle i 2003
Tabel 29. Ha uglekoloni 65017, E igheds jo den.
A Op ællingså
1977 1989
H id inge måge Til s ede, koloni
Tejs 5
Tabel 30. Ha uglekoloni 66009, E igheds jo den.
A Op ællingså
1977
H id inge måge 500
Tabel 31. Ha uglekoloni 65058, E igheds jo den.
A Op ællingså
1998
Ska Mulig koloni ( egis e e a ly)
Tabel 32. Ha uglekoloni 65057, E igheds jo den.
A Op ællingså
1998
Ska Mulig koloni ( egis e e a ly)
19
Tabel 33. Ha uglekoloni 65035, E igheds jo den.
A Op ællingså
1960 1977
Tejs 3 3
Tabel 34. Ha uglekoloni 65039, E igheds jo den.
A Op ællingså
1977
H id inge måge 15
Alk 15
Tejs 25
Tabel 35. Ha uglekoloni 65031, E igheds jo den. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1989
Alk 10i
Se milinnguaq
De e i idens løb ble e egis e e i al 11 ha uglekolonie i denne jo d (Figu 2),
h o a o kolonie , de ble egis e e i 2003, ikke ha æ e egis e e i
Ha ugleda abasen idlige e. Tabel 29-37 gi e en o e sig o e alle disse kolonie med
esul a e ne a 2003, sam esul a e a idlige e ællinge .
20
65008
65008
65008
65008
65008
65008
65008
65008
65008 N
N
N
N
N
N
N
N
N
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
65012
L
L
L
L
L
L
L
L
L
65009
65009
65009
65009
65009
65009
65009
65009
65009
65015
65015
65015
65015
65015
65015
65015
65015
65015 65011
65011
65011
65011
65011
65011
65011
65011
65011
65203
65203
65203
65203
65203
65203
65203
65203
65203
65010
65010
65010
65010
65010
65010
65010
65010
65010
65013
65013
65013
65013
65013
65013
65013
65013
65013
Manii soq
Sukke oppen
Se me suu
Hambo ge land
Kangaamiu
Sønd e Iso oq
Apussui
Majoqqaq
Se milinnguaq
Sønd e Iso oq
Sønd e Iso oq
65041
65041
65041
65041
65041
65041
65041
65041
65041
65040
65040
65040
65040
65040
65040
65040
65040
65040
P
P
P
P
P
P
P
P
P
65001
65001
65001
65001
65001
65001
65001
65001
65001 65002
65002
65002
65002
65002
65002
65002
65002
6500265003
65003
65003
65003
65003
65003
65003
65003
65003
65004
65004
65004
65004
65004
65004
65004
65004
65004
Figu 2. Ko o e ha uglekolonie i Se milinnguaq og Sønd e Iso oq, Manii soq kommune. De
enkel e kolonie s id-kode e angi e og e e e e il id-kode ne a Ha ugleda abasen. Nye kolonie
e angi e med bogs a .
Koloni L
Ikke idlige e egis e e i Ha ugleda abasen. He ble i 2003 op al 43 ejs e (Tabel 36).
Tabel 36. Ha uglekoloni L, Se milinnguaq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
2003
Tejs 43 i
Koloni 65015
Denne koloni e op al i al 9 gange ø s e gang i 1946, h o de ble al 5000 pola lom ie
(Tabel 37). I 1960 a an alle uænd e , mens de i 1977 ble al 11.000 pola lom ie . E e
de e ” opå ” e an alle gåe ilbage il i 1992 a ligge på 4000 og i 2003 6600 ugle. I 1990
ble de obse e e a lan isk lom ie i kolonien, og i 1992 ble de se e enkel indi id,
mens de ikke ble se nogen i 2003. Kolonien ha idlige e huse op il 22 pa
21
h id ingede måge (i 1992), men ingen ble se i 2003. Alken synes a æ e ble e me e
al ig. I 1960 og 1977 ble de se 2 indi ide , mens de i 1989 ble al 100. I 1992 a alle
s ege il 200 indi ide og i 2003 239. An alle a ynglende ide s eg a 8500 i 1960 il
14000 og 12000 ynglepa i hh . 1975 og 1977. Siden e an alle a ide a age og ha ligge
på nogenlunde samme ni eau (4-5000 ynglepa ) i å ene 1989, 1992 og 2003. De e kun
egis e e ejs ils ede i 1989.
Tabel 37. Ha uglekoloni 65015 (Se milinnguaq), Se milinnguaq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1946 1960 1975 1977 1987 1989 1990 1992 2003
H id inge måge
2 i Få 22
Ride 8.500 14.00
0
12.00
0
5.000 4.420 3.930
A lan isk lom ie Til
s ede
1 i
Pola lom ie 5.000
i
4.500
i
12 i
(sen
ælli
ng)
11.00
0 i
9.607
i
3.970
i
6.620
i
Alk 2 i 4 i 100 i 200 i 239 i
Tejs Til
s ede
Koloni 65013
Op al 5 em gange i pe ioden 1977 il 2003 (Tabel 38). I 1992 ble de obse e e 51 pa
h id ingede måge som de enes e å , h o denne a e ble e egis e e . Med 2400 pa
ide i 1977 a de e de beds e a op ællingså ene. I 1992 a de blo 690 pa ide , mens
de i 2003 ble al 1730 ynglepa . An alle a lom ie ha æ e bemæ kelses æ dig
s ingende, h ilke kan ilsk i es o skellige op ællings idspunk e . Således a de i 1977
2600 indi ide , i 1987 a de 1900. I å ene 1990 og 1992 ble de blo al hh . 570 og 265
indi ide , mens 2003 ga de hid il højes e an al pola lom ie med 3160 indi ide .
Ligesom i koloni n . 65015 e de også i denne koloni obse e e å indi ide a a lan isk
lom ie. Alken oppede i 1977 med 300 ynglepa . I 1992 a de 250 pa og i 2003 blo 55
indi ide .
Tabel 38. Ha uglekoloni 65013, Se milinnguaq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1977 1987 1990 1992 2003
H id inge måge 51
Ride 2.400 Til s ede 690 1.730
A lan isk lom ie Få 1 i
Pola lom ie 2.600 i 1.899 i 570 i 265 i 3.160 i
Alk 600 i Til s ede 250 i 55 i
Koloni 65012
En mind e koloni de e op al i å ene 1977, 1989, 1992 og 2003 (Tabel 39). Ved sam lige
op ællinge ha de yngle h id inge måge s ingende mellem 10 og 48 ynglepa . I 2003
a an alle a ynglepa 14. G åmågen e egis e e ynglende med 1 og 2 pa i hh . 1992
og 2003. I 1977 a de 100 pa ide i kolonien, og i de ølgende op ællingså a de blo
25 pa , mens de ikke ble obse e e ynglende ide i 2003. Alken e kun egis e e med
3 indi ide i 1989, h o de også ble obse e e ejs .
22
Tabel 39. Ha uglekoloni 65012, Se milinnguaq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1977 1989 1992 2003
H id inge måge 10 50 i 48 14
G åmåge 1 2
Ride 100 25 25
Alk 3 i
Tejs Til s ede
Koloni 65011
Ligeledes en mind e koloni (Tabel 40) de e ble e op al ø s e gang i 1977. He a de 8
pa h id ingede måge , 140 pa ide , 3 pa alke og 5 pa ejs . An alle a h id ingede
måge s eg il 72 ynglepa i 1972. Ridebes ande ha på samme måde æ e s igende il i
1992 a huse 252 pa . Alken ha is samme møsn e og oksede il 40 indi ide i 1992. I
1992 ynglede desuden e enkel pa g åmåge . I 2003 a de ingen ugle i denne koloni.
Tabel 40. Ha uglekoloni 65011, Se milinnguaq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1977 1989 1992 2003
H id inge måge 8 100 i 72 5
G åmåge 1
Ride 140 200 252
Alk 6 i 25 i 40 i
Tejs 5 i 5 i
Koloni 65010
Siden 1960 ha iden ud is be ag elige s ingninge med blo 25 ynglepa i 1989, h o de
i 1977 ble al 1800 (Tabel 41). I 2003 a de ca. 1400 ynglepa i kolonien. H id inge
måge ha ligge s abil gennem pe ioden, mens alken ha is be ydelig emgang med 152
indi ide i 2003.
Tabel 41. Ha uglekoloni 65010, Se milinnguaq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1960 1975 1977 1989 1992 2003
H id inge måge 16 20 12 9 12
G åmåge 1
Ride 400 1400 1800 25 138 1390
Alk 4 i 5 i 152 i
Tejs 2 i 5 i 1 i
Koloni 65009
Op al seks gange siden ø s e op ælling i 1960 (Tabel 42). I 1992 ble de obse e e e
enkel pa s a bage men ingen i 2003. An alle a h id ingede måge e g ad is okse
a 17 ynglepa i 1960 il 351 ynglepa i 1992. I 2003 a alle nede på 105 ynglepa . Í 1993
ble de o ø s e gang egis e e ynglende g åmåge med 3 pa . Riden a i 1960
ep æsen e e med 25 ynglepa . Ridebes ande oksede de e e il 2000 og 3300 ynglepa i
hh . 1975 og 1977. I 1990 a de blo 300 ynglepa , men i 1992 lå alle igen omk ing de
ca. 3000 ynglepa , og i 2003 op åd e de hid il s ø s e an al ynglende ide i denne koloni
23
med 3400 ynglepa . I 1960 ble de obse e e blo 2 pa alke, i 1990 5 indi ide , mens de
i 1992 og 2003 ble se hh . 51 og 42 indi ide . Tejs en e egis e e i å ene 1977, 1992 og
2003 med 10 pa , 5 indi ide og 4 indi ide .
Tabel 42. Ha uglekoloni 65009, Se milinnguaq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1960 1975 1977 1990 1992 2003
S a bag 1
H id inge måge 17 200 219 350 i 351 105
G åmåge 3
Ride 25 2.000 3.300 500 2.851 3.393
Alk 4 i 5 i 51 i 42 i
Tejs 10 i 5 i 4 i
Koloni N
Ny koloni med e pa ynglende h id ingede måge , 21 pa g åmåge og en enkel ejs il
s ede (Tabel 43).
Tabel 43. Ha uglekoloni N, Se milinnguaq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
2003
H id inge måge 21
G åmåge 1
Tejs 1 i
Koloni 65008
Op al ø s e gang i 1960, h o de alene ble se 4 pa alke (Tabel 44). I 175 ynglede de 1
pa h id ingede måge og e pa ide og i 1977 hh . 5 pa h id ingede måge og 4 pa
ide . Siden e de ske en ma kan s igning a disse a e og i 2003, og i 2003 a de 114
pa h id ingede måge og 715 pa ide . End ide e ha alken æ e i s ag emgang med
30 indi ide al i 2003. He udo e ble de i 1990 og 1992 obse e e hh . 5 og 4 ejs e,
sam e pa s a bage (La us ma inus) i 1992.
Tabel 44. Ha uglekoloni 65008, Se milinnguaq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1960 1975 1977 1990 1992 2003
S a bag 1
H id inge måge 1 5 250 i 143 114
G åmåge 5 4
Ride 1 4 250 365 715
Alk 8 i 8 i 10 i 30 i
Tejs 5 i 4 i
Koloni 65014
Kolonien ha de ingen ugle i 2003, men 10 alke ble egis e e i 1990.
Koloni 65203
He ble egis e e 18 alke i 1992, men ingen ugle i 2003.
24
Sønd e Iso oq
De e i idens løb ble e egis e e i al 7 ha uglekolonie i Sønd e Iso oq, men kun em
husede uglekolonie i 2003 (Figu 2). Tabel 38-42 gi e en o e sig o e alle disse kolonie
med esul a e ne a 2003, sam esul a e a idlige e ællinge .
Koloni P
Ikke idlige e egis e e i Ha ugleda abasen (Tabel 45). Kolonien husede en ela i s o
bes and a h id inge måge med 70 ynglepa og ide med hele 1205 ynglepa . He do e
a de e pa g åmåge og 58 alke il s ede.
Tabel 45. Ha uglekoloni P, Sønd e Iso oq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
2003
H id inge måge 70
G åmåge 1
Ride 1.205
Alk 58 i
Koloni 65004
Op al siden 1975, h o de ble al 50 pa h id ingede måge og 10.000 pa ide (Tabel
46). An alle a h id ingede måge s eg il 310 pa i 1977, men a og igen il 350 indi ide i
1990. I 2003 a de blo 3 pa h id ingede måge i kolonien. An alle a ide ha æ e
g ad is a agende med ca. 6000 pa i 1977 il ca. 5000 pa i 1990 og 2400 i 2003. Alken ble
ø s egis e e i 1990 med 60 indi ide . I 2003 a de 35 alke il s ede.
Tabel 46. Ha uglekoloni 65004, Sønd e Iso oq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1975 1977 1990 2003
H id inge måge 50 310 350 i 3
Ride 10.000 6.050 5.350 2.400
Alk 60 i 35 i
Tejs 1 i
Koloni 65003
Op al ø s e gang i 1975, h o de ble al 300 pa h id ingede måge og 20.000 pa ide
(Tabel 47). I 1977 oppede an alle a h id ingede måge med 402 ynglepa , mens de i
1990 a 100 pa og i 2003 ingen h id ingede måge ble obse e e . Ridebes anden ha
æ e g ad is a agende gennem hele pe ioden og a nede på 4770 ynglepa i 2003. I
1977 ble de al 365 lom ie i kolonien, mens alle a 2.200 i 1988. I 2003 ble de al
1635 lom ie . Alken ble ø s e gang egis e e i 1977 med 3 indi ide . Ved de senes e o
ællinge a de ske en ma kan s igning il 300 i 1990 og 222 i 2003.
Tabel 47. Ha uglekoloni 65003, Sønd e Iso oq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1975 1977 1988 1990 2003
H id inge måge 300 402 100
Ride 20.000 15.200 5.000 4.770
Pola lom ie 365 i 2.200 i 1.635 i
Alk 3 i 300 i 222 i
25
Koloni 65002
Kun ide og alk e ble e egis e e i denne koloni (Tabel 48). I 1977 a de 200 pa ide ,
85 i 1990 og 130 i 2003. Alken ble ø s e gang egis e e i 1989 med 50 indi ide . I 1990
ble de obse e e 10 og i 2003 43 indi ide .
Tabel 48. Ha uglekoloni 65002, Sønd e Iso oq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1977 1989 1990 2003
Ride 200 85 130
Alk 50 i 10 i 43 i
Koloni 65001
Op al ø s e gang i 1977, h o de ble al 600 pa ide (Tabel 49). I 1990 a de 175 pa
og i 2003 100 ynglepa . I 1989 ble de obse e e 18 alke og i 2003 56. End ide e ble de
egis e e e enkel pa h id ingede måge i 2003.
Tabel 49. Ha uglekoloni 65001, Sønd e Iso oq. i angi e an al indi ide .
A Op ællingså
1977 1989 1990 2003
H id inge måge 1
Ride 600 175 100
Alk 18 i 35 i 56 i
To små alkekolonie ble besøg i 2003, men de ble ikke obse e e ugle ed nogle a
disse. I 1977 a de 25 alke i koloni 65040 og 14 i koloni 65041.
4. Diskussion og konklusion
De e i idens løb ble e egis e e ial 53 ha uglekolonie i de e jo de
E igheds jo den, Se milinnguaq og Sønd e Iso oq ilsammen. He a ble de egis e e
og op al ugle i 42 kolonie i 2003; 28 i E igheds jo den, ni i Se milinnguaq og em i
Sønd e Iso oq. Seks a disse ha ikke idlige e æ e egis e e i Ha ugleda abasen.
Hele E igheds jo den ble gennemsejle , og alle ha uglekolonie ble besøg og op al .
End ide e ble alle ø ige ilsyneladende besa e ha uglekolonie i kommunen op al
med und agelse a en mind e koloni i jo den Manii sup Se milia og en mind e koloni næ
bygden A ammik (se iø ig Lokali e og me ode-a sni e ). H o id de ny egis e ede
kolonie også ha æ e ela i nye able ede elle kolonie o e se ed and e besøg e
imidle id u is .
Fo a u de e den gene elle ud ikling i ha uglebes andene i kommunen e de
nød endig a ha e e indgående kendskab il bes andenes s ø else a idlige e å . De e
o e age en ække ællinge gennem å ene i Kommunen, men kun i 1977 ha de æ e en
dækning, de næs en s a e il ællinge ne i 2003. I de ølgende b uges de o
o e ejende de e å som sammenligningsg undlag o 2003- ællinge ne.
Ska
I 1977 a de o ale an al ska e op al i Kommunen 191 ynglepa o del på 11 kolonie .
I 2003 a de minimum 209 ynglepa o del på 13 kolonie . He il komme en ikke op al
koloni og 163 indi ide (h o a nogle kan ha e æ e ynglende). Disse al indike e en
