Hjelse h, Ida Ne ik; Liaudinskas, Ka olis; Thu e, Sa a Ki keby
Resea ch Repo
Nye mik oda a o mislighold e o e akslån gi bed e
anslag o bankenes u låns ap
S a Memo, No. 10/2024
P o ided in Coope a ion wi h:
No ges Bank, Oslo
Sugges ed Ci a ion: Hjelse h, Ida Ne ik; Liaudinskas, Ka olis; Thu e, Sa a Ki keby (2024) : Nye
mik oda a o mislighold e o e akslån gi bed e anslag o bankenes u låns ap, S a Memo, No.
10/2024, ISBN 978-82-8379-345-1, No ges Bank, Oslo,
h ps://hdl.handle.ne /11250/3170064
This Ve sion is a ailable a :
h ps://hdl.handle.ne /10419/310416
S anda d-Nu zungsbedingungen:
Die Dokumen e au EconS o dü en zu eigenen wissenscha lichen
Zwecken und zum P i a geb auch gespeiche und kopie we den.
Sie dü en die Dokumen e nich ü ö en liche ode komme zielle
Zwecke e iel äl igen, ö en lich auss ellen, ö en lich zugänglich
machen, e eiben ode ande wei ig nu zen.
So e n die Ve asse die Dokumen e un e Open-Con en -Lizenzen
(insbesonde e CC-Lizenzen) zu Ve ügung ges ell haben soll en,
gel en abweichend on diesen Nu zungsbedingungen die in de do
genann en Lizenz gewäh en Nu zungs ech e.
Te ms o use:
Documen s in EconS o may be sa ed and copied o you pe sonal
and schola ly pu poses.
You a e no o copy documen s o public o comme cial pu poses, o
exhibi he documen s publicly, o make hem publicly a ailable on he
in e ne , o o dis ibu e o o he wise use he documen s in public.
I he documen s ha e been made a ailable unde an Open Con en
Licence (especially C ea i e Commons Licences), you may exe cise
u he usage igh s as speci ied in he indica ed licence.
h ps://c ea i ecommons.o g/licenses/by-nc-nd/4.0/
S a memo
Nye mik oda a o mislighold e o e akslån gi bed e anslag
o bankenes u låns ap
18.12.2024
Ida Ne ik Hjelse h
Ka olis Liaudinskas
Sa a Ki keby Thu e
No ges Bank, Finansiell s abili e
S ikko d
K edi isiko, u låns ap,
misligholdssannsynlighe ,
konku ssannsynlighe
10 | 2024
S a Memos p esen epo s and documen a ion w i en by s a membe s and
a ilia es o No ges Bank, he cen al bank o No way. Views and conclusions
exp essed in S a Memos should no be aken o ep esen he iews o
No ges Bank.
© 2024 No ges Bank
The ex may be quo ed o e e ed o, p o ided ha due acknowledgemen is
gi en o sou ce.
S a Memo inneholde u edninge og dokumen asjon sk e e a No ges Banks
ansa e og and e o a e e ilkny e No ges Bank. Synspunk e og konklusjone
i a beidene e ikke nød endig is ep esen a i e o No ges Banks.
© 2024 No ges Bank
De kan si e es a elle hen ises il de e a beid, gi a o a e og No ges Bank
oppgis som kilde.
ISSN 1504-2596 (online)
ISBN 978-82-8379-345-1 (online)
Nye mik oda a o mislighold e o e aksl˚an gi bed e
anslag o bankenes u l˚ans ap
Ida Ne ik Hjelse h, Ka olis Liaudinskas og Sa a Ki keby Thu e∗
Sammend ag
L˚an il ikke- inansielle o e ak e den s ø s e kilden il ap i bankene. Fo ˚a u de e
k edi isikoen, ha No ges Bank i lang id beny e modelle o o e akenes kon-
ku ssannsynlighe e . Bankenes u l˚ans ap e imidle id e e e kny e il o e ak som
misligholde l˚anene sine. L˚an il o e ak som g˚a konku s, u gjø ba e en del a mislig-
hold e l˚an. Mislighold e l˚an e de o sannsynlig is en bed e indika o o ap i bankene
enn konku se . Tilgangen il mik oda a o b˚ade u l˚ans ap og mislighold ha his o isk
se æ beg ense , sæ lig sammenligne med da a ilgangen o konku se . Fo bed e
ilgang il mik oda a o mislighold gjø de mulig o oss ˚a analyse e o holde mellom
mislighold og konku s p˚a mik oni ˚a. Vi inne a de e en s e k sammenheng mellom
mislighold og konku s, men a sammenhengen a ie e p˚a e s a næ inge og o e
analysepe ioden. Sæ lig ma ke e ko onapandemien e skille i denne sammenhengen.
Vi b uke innsik en a analysene il˚a u ikle en modell som es ime e sannsynlighe e
o mislighold, og il ˚a ansl˚a nye mislighold e l˚an emo e . Vi ise il slu h o dan
i kan b uke denne ø elsen il ˚a o bed e anslag o ap p˚a o e aksl˚an i bankene. Dis-
se anslagene il inng˚a som en del a No ges Banks u de ing a k edi isikoen i de
no ske banksys eme .
∗Vi akke Nina La sson Mid hjell og To bjø n Hægeland o ny ige kommen a e og innspill. Vi il ogs˚a
e e en s o akk il A id Rakne ud o ik ige diskusjone og innspill i o kan a denne publikasjonen.
1
1 Innledning
I u de ingen a isiko og s˚a ba he i de inansielle sys eme , e de ik ig med gode analyse
a aps isiko kny e il bankenes o e aksl˚an. Om lag 40 p osen a bankenes u l˚an e il
ikke- inansielle o e ak, og de e disse l˚anene bankene ha ap mes p˚a his o isk.
I analyse a aps isiko p˚a o e aksl˚an, ha de æ en lang adisjon med konku s-
sannsynlighe smodelle i No ges Bank. Bakg unnen e god ilgang p˚a da a o konku se .
Bankenes u l˚ans ap e imidle id ikke ba e kny e il o e ak som g˚a konku s. De kan ogs˚a
˚a be ydelige u l˚ans ap ed mislighold a l˚an il o e ak som ikke g˚a konku s. Sel om
bankenes aps u de inge e ela i komplekse1, e mislighold e l˚an sannsynlig is en bed e
indika o o ap enn de konku se e . U o d ingen ha æ a de idlige e a beg en-
se med mik oda a o b˚ade u l˚ans ap og mislighold. Fle e analyse 2ha de o beny e en
“ ommel inge egel” som sie a konku sandelen e om lag hal pa en s˚a s o som andelen
mislighold.3
Fo bed e ilgang il mik oda a o bankenes o e aksl˚an, inklude in o masjon om mis-
lighold de sis e seks˚a ene, gjø de mulig˚a analyse e o holde mellom konku s og mislighold
p˚a mik oni ˚a. Vi beny e e u alg a disse da aene il ˚a es ime e en modell o sannsyn-
lighe en o mislighold, base p˚a es ime e konku ssannsynlighe e a en a No ges Banks
konku ssannsynlighe smodelle . Vi a gumen e e o a modellen ølge ak isk mislighold
bed e enn h a ommel inge egelen besk e e o e gjø . Vi b uke modellen il ˚a ansl˚a nye
mislighold i bankene emo e og ise h o dan denne ø elsen kan bid a il o bed ede anslag
o u l˚ans ap a mik o i bankene.
I kapi el 2besk i e i næ me e da a og u alg som inng˚a i analysen, og i kapi el 3
besk i e i o holde mellom konku s og mislighold p˚a e s a ˚a og næ ing. Kapi el 4
besk i e h o dan i g˚a a konku ssannsynlighe e il misligholdssannsynlighe e og p esen-
e e en modell o misligholdssannsynlighe . Vi b uke de e e denne modellen il ˚a ansl˚a
nye mislighold og ap p˚a bankenes o e aksl˚an i kapi el 5. Kapi el 6konklude e .
1Se u dyping p˚a side 23 i “Finansiell s abili e 1. hal ˚a 2024” o en g undig gjennomgang a h o dan
bankene gjø aps u de inge unde dagens amme e k.
2Se Be nha dsen og La sen (2007), Ande sen og Hjelse h (2019) og Hjelse h m. l. (2024).
3Relasjonen e base p˚a en enkel s a is isk modell o eilklassi ise ing dokumen e i Be nha dsen (2001)
og Be nha dsen og Sy e s en (2009).
2
2 Da a og u alg
Vi beny e da a a ulike kilde il˚a analyse e o holde mellom mislighold a l˚an og konku s.
De e kapi ele gi en o e sik o e de o skjellige da akildene og u alge i analysen.
2.1 Da a
Vi b uke i ho edsak mik oda a o banke s u l˚an, mislighold e l˚an og a se ningsg ad ed
mislighold a Finans ilsyne sin “Engasjemen s appo e ing (KRT-1115)” (ENGA) og Fi-
nans ilsyne sin appo e ing “Spesi ikasjon a ap p˚a u l˚an (KRT-1131)” (STU). I illegg
b uke i da a o konku se a Løsø e egis e e og es ime e konku ssannsynlighe e a
Hjelse h m. l. (2022).
2.1.1 Mik oda a o banke s u l˚an, mislighold e l˚an og a se ningsg ad
Bankene i no sk banksek o appo e e da a om sine næ ingsengasjemen e (ENGA) il
Finans ilsyne . Vi ha ˚a lige da a o pe ioden 2017 il 2023, og beny e in o masjon om
u l˚an pe o e ak pe bank ( ukne u l˚an), sam bankenes u de ing a sannsynlighe o
mislighold, P(D) (“p obabili y o de aul ”).4Vi de ine e e l˚an som mislighold de som
appo e P(D) e s æ høy, de il si a den o e s ige 90 p osen . De e synes ˚a æ e de
bes e m˚ale o ˚a ange opp ak isk mislighold.
Finans ilsyne samle ogs˚a k a als is inn e skjema h o bankene skal spesi ise e bok ø e
ap, mislighold og nedsk i inge p˚a u l˚an o del p˚a næ ing, se “Spesi ikasjon a ap p˚a
u l˚an (KRT-1131)”. F a denne da akilden b uke i da a o mislighold e l˚an a 2018 il
2023 il ˚a k yssjekke da aene a ENGA, og in o masjon om næ ings ise nedsk i ninge
og mislighold e l˚an o ø s e og and e k a al 2024 il ˚a be egne en a se ningsg ad ed
mislighold p˚a næ ingsni ˚a. A se ningsg ad ed mislighold elle LGD (“loss-gi en-de aul ”)
e den andelen a l˚anene bankene se e a il ap ed mislighold. Vi b uke de e il ˚a ansl˚a
apsa se ninge p˚a mislighold e l˚an emo e i id.
2.1.2 Da a o konku se
Vi b uke konku sda a a Løsø e egis e e o pe ioden janua 2016 il sep embe 2024. Som
i ˚a e konku ssannsynlighe smodelle , inng˚a b˚ade ˚apning a angsoppløsning og ˚apning a
konku s i de inisjonen a konku s. Da aene e le e a Dun & B ads ee .
4Bankene appo e e e engasjemen pe o e ak pe ˚a . Vi om ale de e som e l˚an pe o e ak pe
˚a . E engasjemen e kan imidle id bes ˚a a le e l˚an, men de e en nyanse i ha se bo a he .
3
2.1.3 Da a o konku ssannsynlighe e
Vi b uke es ime e sannsynlighe e o konku s, P(B) (“p obabili y o bank up cy”), a
konku ssannsynlighe smodellen dokumen e i Hjelse h m. l. (2022). Vi e e e e il denne
modellen som KOSMO 2. Modellen ansl˚a sannsynlighe en o a o e ak g˚a konku s i ˚a
base p˚a egnskapsda a og be alingsanme kninge o ˚a −1 og mak oøkonomiske indi-
ka o e o ˚a . I modellen bli konku s˚a e de ine som de ˚a e ak i i e en il o e ake
opphø e . De il si a o e ak klassi ise es som konku s i ˚a de som ˚a −1 e de sis e
˚a e o e ake e egis e som ak i , og konku sen egis e es i ˚a elle ˚a + 1.
2.2 U alg
I analysen beny e i o o skjellige da au alg. I om alen a konku ssannsynlighe e i ka-
pi el 4.1 og i be egningen a anslagene i kapi el 5e u alge a o e ak de samme som i
KOSMO 2. De il si a u alge e a g ense il no sk egis e e, ikke- inansielle aksjesels-
kape med bankgjeld i næ ingene iske og oppd e , indus i, a ehandel, bygg og anlegg, ei-
endomsu ikling, næ ingseiendom og jenes ey ing.5Olje ela e e næ inge , u en iks sjø a ,
k a og jo d- og skogb uk e ikke dekke a modellen og e de med ogs˚a u ela a u al-
ge . U alge s o o om en 80 p osen a u l˚anene il no ske ikke- inansielle o e ak ed
u gangen a 2023. Se Hjelse h m. l. (2022) o en me u dypende besk i else a da au alge
i KOSMO 2.
I es en a analysen e da au alge a g ense y e lige e il l˚aneengasjemen ene il e
u alg a ni s o e banke som i u de e a ha god k ali e i inn appo e ingen a P(D)
o e id.6De e u alge dekke i unde kan a 60 p osen a bankenes o ale u l˚an il ikke-
inansielle o e ak ed u gangen a 2023.
Figu 1 ise o delingen a u l˚an i de sis ne n e u alge ed u gangen a 2023, o del
p˚a bankene og næ ingene som inng˚a i u alge . DNB Bank e den s ø s e banken, med i
o e kan a 40 p osen a u l˚anene i u alge . Den s ø s e næ ingen e næ ingseiendom, som
s ˚a o li o e hal pa en a u l˚anene i u alge .
Figu 2 ise u iklingen i mislighold i de sis ne n e da au alge a de o da akildene
“Engasjemen s appo e ing (KRT-1115)” og “Spesi ikasjon a ap p˚a u l˚an (KRT-1131)”.
5KOSMO 2 es ime e seks modelle , mens i i denne analysen dele opp i sy næ inge . Fo skjellen e a
KOSMO 2 es ime e konku ssannsynlighe e o næ ingseiendom og eiendomsu ikling i samme modell.
6De ni bankene e DNB Bank, Spa eBank 1 SR, Spa eBank 1 No d-No ge, Spa eBank 1 SMN, Spa e-
banken Ves , No dea, Handelsbanken, Spa eBank 1 Øs lande og Spa ebanken Mø e. Disse bankene s o o
nes en 70 p osen a o ale u l˚an il no ske ikke- inansielle o e ak ed u gangen a 2023.
4
Figu 1: Andel u l˚an pe bank og næ ing i da au alge ed u gangen a 2023
Kilde : Finans ilsyne og No ges Bank
Figu 2: Mislighold e l˚an som andel a o ale l˚an il no ske ikke- inansielle o e ak i ni
s o e banke
Kilde : Finans ilsyne og No ges Bank
Figu en ise a u iklingen i mislighold e l˚an e ganske lik i de o da akildene, med kun
mind e a ik i 2018 og 2019. I igu en skille i ogs˚a mellom nye og alle ede eksis e ende
mislighold, de nye mislighold e iden i ise ed de ø s e ˚a e e l˚an bli mislighold . Eksi-
s e ende mislighold e mislighold som ha æ iden i ise som mislighold i idlige e ˚a . V˚a
analyse okuse e p˚a nye mislighold e e som disse e mes ele an e o nye ap i bankenes
u l˚anspo e ølje . Siden da a a 2017 b ukes il ˚a oppdage mislighold som opps ˚a i 2018,
p esen e e i kun esul a e a og med 2018 i analysen.
5
3 Fo holde mellom konku s og mislighold
3.1 Nes en alle o e ak som g˚a konku s ha mislighold e l˚an
N˚a e o e ak misligholde e l˚an, skyldes de a o e ake ha p obleme med lik idi e en.
Fo a e o e ak skal g˚a konku s, m˚a o e ake egnes som insol en , de il si a e dien p˚a
eiendelene e mind e enn summen a gjelden.
De e na u lig a mislighold o ekomme o e e enn konku se blan o e ak med l˚an.
Lik idi e sp obleme kan æ e o big˚aende. De kan dessu en æ e il elle h o de e me
lønnsom o en bank ˚a inng˚a o handlinge med e o e ak med be alingsp obleme enn ˚a la
de g˚a konku s. P˚a samme m˚a e e de imelig ˚a an a a o e ak som ha l˚an og g˚a konku s,
ogs˚a ha mislighold l˚anene sine.
Som o en e , bek e e abell 1a mislighold o ekomme o e e enn konku se blan
o e ak med l˚an.7Tabellen bek e e ogs˚a a nes en alle konku s ammede o e ak e ˚a inne
blan o e ak med mislighold e l˚an. Kun 3 p osen a l˚anene il o e ak som e g˚a konku s,
e ˚a inne blan l˚an som ikke e mislighold .8
Tabell 1: Ka ego ie a l˚an
Ka ego i An all
F iske l˚an* 247 675
Mislighold e l˚an 8 110
He a : Ikke konku s 4 612
He a : Konku s 3 498
Konku s, men ikke mislighold 121
To al an all l˚an 255 906
*Vi de ine e iske l˚an som l˚an som e ken e egis e
som mislighold elle konku s i da ase e ˚a .
7I abellen elles h e l˚an ´en gang pe ˚a . B˚ade nye og eksis e ende mislighold e l˚an e inklude , slik
a de samme misligholde elles le e gange h is de eksis e e o e le e ˚a . P˚a samme m˚a e kan ogs˚a
konku sene elles le e gange .
8Noen a l˚anene il o e ak som e g˚a konku s, men ikke mislighold e e ˚a de inisjon, ha manglende
P(D). De kan de o hende a en del a disse l˚anene like el e mislighold , men a i ikke ange dem opp.
He e e se i ba e p˚a konku sene som e blan de i ha de ine som mislighold e l˚an.
6
Figu en indike e a konku ssannsynlighe e e ele an e o ˚a p edike e mislighold ogs˚a
o o e ak som ikke g˚a konku s. Som o en e e es ime e konku ssannsynlighe e høyes
o o e ak som ak isk g˚a konku s. Sam idig kan i obse e e a de blan o e ak som ikke
g˚a konku s, e kla høye e konku ssannsynlighe o o e ak med mislighold e l˚an enn o
o e ak med iske l˚an. Vi olke esul a ene som a den inansielle s illingen il o e ak som
misligholde l˚ane si u en ˚a g˚a konku s, e s ak, men a den e mind e s ak enn o o e ak
som g˚a konku s.
Fo skjellen i es ime e konku ssannsynlighe e mellom o e ak som g˚a konku s og o e ak
som misligholde u en ˚a g˚a konku s, indike e a de e me hensik smessig ˚a es ime e sann-
synlighe en o mislighold gi a o e ake ikke g˚a konku s, P(D|¯
B), enn sannsynlighe en
o samle mislighold, P(D).
Figu 8: Es ime e konku ssannsynlighe e o o e ak som misligholde u en a de g˚a
konku s, e høye e enn o o e ak med iske l˚an
Kilde : B ønnøysund egis ene, Dun & B ads ee , Finans ilsyne og No ges Bank
4.3 Modell o misligholdssannsynlighe u en konku s
Siden i inne en be ydelig o skjell i es ime e konku ssannsynlighe e mellom o e ak med
iske l˚an, o e ak med mislighold e l˚an u en konku s og o e ak som g˚a konku s, es ime e
i en modell o sannsynlighe en o mislighold gi a o e ake ikke g˚a konku s, P(D|¯
B),
se ligning (1):13
13Vi b uke OLS o di de gjø esul a ene enkle ˚a olke. Modellen p edike e dessu en s æ sjelden
sannsynlighe e o e 1. Vi ha ogs˚a o søk and e modellal e na i e , som o eksempel logis isk eg esjon,
u en a de ha gi bed e esul a e sammenligne med OLS.
13
P(D|¯
B)i, =α+βP (B)i, +δ P(B)i, d +γ d +ϵi, (1)
h o P(B)i, e es ime e konku ssannsynlighe e o o e ak, i, i ˚a . Vi a hensyn il a
o holde mellom konku s og mislighold a ie e o e id (se kapi el 3.2) ed ˚a inklude e
ids as e e ek e o h e ˚a , d . Basis˚a e e 2018 i es ime ingen, slik a d e lik 0 n˚a
= 2018 og lik 1 n˚a > 2018. d inng˚a b˚ade som en egen ˚a sdummy, og som en in e aksjon
med P(B).14 Da o holde mellom konku s og mislighold e o skjellig mellom næ inge , se
kapi el 3.3, es ime e i en modell o h e a de sy næ ingene i analysen.
Siden konku s e en engangshendelse, es ime e i sannsynlighe en o ø s e gang i mis-
lighold. M˚ale med modellen e ˚a ansl˚a andelen nye mislighold e l˚an, og ikke summen a
mislighold e l˚an, som ogs˚a inklude e l˚an som ligge i mislighold p˚a balansen o e le e ˚a .
Koe isien ene a es ime ingen a ligning (1) o de sy næ ingene e is i abell 2.
Sannsynlighe en o mislighold gi a o e ake ikke g˚a konku s øke o eksempel med 0,06
p osen enhe e n˚a konku ssannsynlighe en øke med 1 p osen enhe o e o e ak i bygg
og anlegg i basis˚a e 2018. Fo eiendomsu ikling e ils a ende økning 0,76 p osen enhe e
samme ˚a .15 Fo 2023 øke misligholdssannsynlighe ene be ydelig me med henholds is 0,64
og 1,62 p osen enhe e .16
Vi se ide e a konku ssannsynlighe en P(B) e s e k signi ikan i h e næ ing i nes en
alle ˚a . Unn ake e o indus i i 2018 og i iske og oppd e i 2018, 2022 og 2023. He il
P(D|¯
B) æ e lik kons an ledde o alle o e ak.
Resul a ene e i s o g ad konsis en e med unnene i kapi el 3. S ø elsen p˚a koe isi-
en ene il b˚ade P(B) og kons an ledde a ie e mye mellom næ inge og ˚a . I ˚a ene e e
pandemien e sannsynlighe en o mislighold u en konku s s o se høye e o en gi kon-
ku ssannsynlighe o alle næ inge . Vide e ilsie esul a ene a sannsynlighe en o mislig-
hold u en konku s s o se e ela i høye e innen iske og oppd e , næ ingseiendom og
eiendomsu ikling enn i de and e næ ingene.
14Vi ønske a e ek en a˚a sdummiene kun skal inklude es de som den e s e k signi ikan . Vi elimine e
de o an all pa ame e e i h e modell som ikke e signi ikan e p˚a 5%-ni ˚a ed b uk a s eg is eg esjon.
15I illegg m˚a en legge il kons an ledde p˚a 0,3 p osen enhe e i bygg og anlegg og 0,6 p osen enhe e i
eiendomsu ikling.
16I 2023 gi 1 p osen enhe s økning i P(B) en økning i P(D|¯
B) p˚a 0,06+0,58=0,64 p osen enhe e i
bygg og anlegg og 0,75+0,87=1,62 p osen enhe e i eiendomsu ikling. Kons an leddene e 0,3+0,6=0,9
p osen enhe e i bygg og anlegg og 0,6+0,9=1,5 p osen enhe e i eiendomsu ikling.
14
Tabell 2: Es ime ings esul a e o P(D|¯
B)
Fiske og Indus i Bygg og Va ehandel Næ ingseiendom Eiendomsu ikling Tjenes ey ing
oppd e anlegg
P(D|¯
B)P(D|¯
B)P(D|¯
B)P(D|¯
B)P(D|¯
B)P(D|¯
B)P(D|¯
B)
Kons an 0.005* 0.003** 0.003*** 0.002** 0.002*** 0.006*** 0.006***
(0.002) (0.001) (0.001) (0.001) (0.000) (0.001) (0.001)
P(B) 0.062** 0.087*** 1.543*** 0.756*** 0.098***
(0.022) (0.011) (0.098) (0.131) (0.024)
P(B)×d2019 10.239*** 0.278*** -0.844*** -0.724***
(1.314) (0.076) (0.112) (0.181)
P(B)×d2020 4.767*** 0.258*** -1.026*** -0.700***
(0.689) (0.050) (0.128) (0.208)
P(B)×d2021 3.390*** 0.394*** 0.439*** 0.101*** 0.626** 0.445***
(0.317) (0.065) (0.047) (0.029) (0.191) (0.066)
P(B)×d2022 0.269*** 0.309*** 0.106*** -0.395* 0.964***
(0.069) (0.044) (0.030) (0.200) (0.066)
P(B)×d2023 0.121* 0.580*** 0.141*** -0.635*** 0.868** 0.649***
(0.048) (0.045) (0.025) (0.138) (0.273) (0.056)
d2021 0.010* 0.015*** 0.015*** 0.006*** 0.003*** 0.012***
(0.004) (0.002) (0.002) (0.001) (0.001) (0.001)
d2022 0.009*** 0.009*** 0.005*** 0.003*** 0.005***
(0.002) (0.002) (0.001) (0.001) (0.001)
d2023 0.014*** 0.009*** 0.006** 0.008*** 0.004*** 0.009*** 0.010***
(0.004) (0.002) (0.002) (0.001) (0.001) (0.002) (0.001)
N4 804 15 611 28 626 35 572 73 715 12 555 55 004
R20.047 0.010 0.023 0.009 0.011 0.008 0.014
S anda d eil i pa en es. As e iskene indike e signi ikansni ˚a ed: * p < 5%, ** p < 1% og *** p < 0,1%. Es ime ingspe io-
de: 2018-2023. Basis˚a e e 2018. Samle koe isien o P(B) e β o = 2018 og β+δ o > 2018. Kons an ledde e α
o < 2021 og α+γ o > 2020.
4.4 Modell o samle misligholdssannsynlighe , MISMO
Fo ˚a kunne p edike e den samlede sannsynlighe en o mislighold, P(D), u lede i i de e
kapi ele en misligholdssannsynlighe smodell ed ˚a legge sammen es ime e P(B) og es i-
me e P(D|¯
B) o h e o e ak ii˚a , se ligning (2).17 Vi kalle denne modellen o MISMO.
17Ligningen e u lede ed b uk a den gene elle p oduk egelen, P(D) = P(D∩B) + P(D∩¯
B) =
P(D|B)·P(B) + P(D|¯
B)·P(¯
B). Siden P(¯
B) = (1 −P(B)) og i an a a P(D|B) = 1, ˚a i ligning (2).
15
P(D)i, =P(B)i, + (1 −P(B)i, )·P(D|¯
B)i, (2)
Vi be egne gjennomsni lig P(D) o h e ˚a o alle o e ak samle ed hjelp a ligning
(2) og sammenligne de e b˚ade med den ak iske andelen nye mislighold og esul a ene a
den mye b uk e ommel inge egelen besk e e i kapi el 1og 3.3. Figu 9 ise b˚ade u ek e
og gjelds ek e gjennomsni lig misligholdssannsynlighe o de sy næ ingene samle se .
De u ek ede esul a ene a MISMO e me lik den ak iske u iklingen i nye mislighold
enn ommel inge egelen, sæ lig e e pandemien, se ens e panel i igu 9. De e e lek e e
sæ lig a om ange a konku s i o hold il mislighold ha a ie i analysepe ioden.
N˚a i ek e med gjelden i o e akene, ligge modelles ima ene a MISMO en del høye e
enn ak isk mislighold gjeld, se høy e panel i igu 9.18 Fo skjellen e sæ lig s o i 2021, men
de skyldes a an alle mislighold a høy , mens l˚ane olume i mislighold ikke a sæ lig
høy . De be y a de a le e sm˚a o e ak enn no mal som mislighold e gjelden de e
˚a e . Den nye modellen ange imidle id bed e opp oppgangen i mislighold gjeld i 2023,
noe ommel inge egelen ikke gjø i sæ lig g ad.
Figu 9: Ny es ime modell o misligholdssannsynlighe , MISMO, ange bed e opp
u iklingen e e pandemien enn ommel inge egelen
Kilde : B ønnøysund egis ene, Dun & B ads ee , Finans ilsyne og No ges Bank
18Vi ha o søk ˚a legge inn ulike spesi ikasjone a l˚anes ø else som o kla ings a iabel i eg esjonen o
P(D|¯
B). Disse a iablene e imidle id ikke all id signi ikan e og de bli anskelige e ˚a olke esul a ene.
Inklude ingen a disse a iablene gi helle ikke en esen lig o skjell i gjennomsni lig gjelds ek e P(D)
sammenligne med ˚a alg e modellspesi ikasjon.
16
5 Anslag o ny mislighold gjeld og u l˚ans ap
I de e kapi ele ise i h o dan i kan b uke MISMO il ˚a ansl˚a andelen ny mislighold
gjeld og u l˚ans ap o inne æ ende og nes e ˚a .
5.1 Anslag o ny mislighold gjeld
Fø s b uke i MISMO il˚a ansl˚a andelen ny mislighold bankgjeld i˚a og nes e˚a . Vi ansl˚a
misligholdssannsynlighe e , P(D), o 2024 og 2025 base p˚a anslag o P(B) i samme ˚a .19
I kapi el 4.4 is e i a MISMO o e es ime e samle misligholdssannsynlighe n˚a i ek e
med gjelden. Vi legge de o il g unn a modellen o e es ime e ni ˚ae a mislighold gjeld
ogs˚a i 2024 og 2025, og skale e ned anslagene ed ˚a b uke o holde mellom ak isk og
es ime mislighold gjeld i 2023 som skale ings ak o .
Figu 10: F emsk i ing a MISMO indike e noe økning i ny mislighold gjeld i 2024 og
2025
Ny mislighold bankgjeld som andel a o al bankgjeld i h e næ ing
Kilde : B ønnøysund egis ene, Dun & B ads ee , Finans ilsyne og No ges Bank
19I anslagene legge i il g unn a ˚a sdummiene ha samme e ek o 2024 og 2025 som de hadde i
2023. Denne o u se ningen e usikke , og esul a ene m˚a olkes med a somhe . De e anskelig ˚a o u si
h o dan o holde mellom konku s og mislighold bli emo e , noe som gjø de anskelig ˚a si h a e ek en
a ˚a sdummiene o 2024 og 2025 bø æ e. Vi ha enn˚a ikke komple e da a o nye mislighold o 2024,
men i se a den samlede beholdningen a mislighold e l˚an o næ ingene som inng˚a i analysen ha hold
seg oppe elle øk s˚a lang i ˚a , se “Finansiell s abili e 2. hal ˚a 2024”. Konku sene ha øk li s˚a lang i
˚a , men de skal noe il ø konku sene u gjø en esen lig s ø e andel a mislighold e l˚an igjen. De o o
i a e ek en a ˚a sdummiene sannsynlig is il æ e næ me e slik de a i 2023 enn i ˚a ene ø pandemien.
Vil i ˚a me innsik i de e e e h e som i ˚a da a o de nes e ˚a ene.
17
Figu 10 ise ak isk ny mislighold gjeld som andel a samle u l˚an il h e næ ing o
pe ioden 2018 il 2023 og ˚a e anslag o 2024 og 2025. Gi ˚a e o u se ninge , indike e
anslagene a ny mislighold gjeld som andel a o ale l˚an il de sy næ ingene i analysen øke
noe, a 0,7 p osen i 2023 il henholds is 0,9 og 1 p osen i 2024 og 2025. KOSMO 2 ansl˚a
il sammenligning en økning i konku su sa gjeld a 0,2 p osen i 2023 il henholds is 0,3
og 0,4 p osen i 2024 og 2025.
Vide e ansl˚a MISMO høye e mislighold gjeld o bygg og anlegg ela i il a ehandelen
enn de KOSMO 2 ansl˚a o konku su sa gjeld. Bygg og anlegg bid a med 10 p osen a
økningen i mislighold gjeld a 2023 il 2025, il oss o a næ ingen ba e s ˚a o 3 p osen
a bankgjelden.
MISMO ansl˚a ogs˚a ela i høy mislighold i eiendomsu ikling. Næ ingen s ˚a o 10
p osen a bankgjelden, men bid a med 20 p osen a økningen i mislighold gjeld a 2023
il 2025. I KOSMO 2 e bid age p˚a kun 10 p osen .
MISMO ansl˚a kun s ak økning i ny mislighold gjeld il iske og oppd e , indus i og
næ ingseiendom. Siden næ ingseiendom s ˚a o om lag hal pa en a bankgjelden i u alge ,
bid a næ ingen like el med 20 p osen a økningen i mislighold gjeld a 2023 il 2025.
5.2 Anslag o u l˚ans ap
Vi kan ide e b uke anslagene o ny mislighold gjeld a MISMO il˚a lage o enklede anslag
o ap p˚a o e aksl˚an i bankene. Ved nye mislighold se e bankene a en andel a l˚anene
il ap, o e kal a se ningsg ad ed mislighold elle ”loss-gi en-de aul ”(LGD). Disse nye
apsa se ningene e som egel den unde liggende d i e en il u iklingen i u l˚ans ap. Pe i
dag ha ikke No ges Bank noen egen modell o ˚a ansl˚a LGD. Fo ˚a ansl˚a h a apsa se ningene
p˚a den nye mislighold e gjelden bli an a i de o en a se ningsg ad ed mislighold som
e lik gjennomsni e a a se ningsg aden i mislighold e l˚an o ø s e og and e k a al 2024
o h e næ ing.
I anslagene øke de med nye apsa se ninge som andel a o ale o e aksl˚an li i ˚a og
nes e ˚a sammenligne med i jo , se igu 11. Økningen e s ø s innen bygg og anlegg og
eiendomsu ikling, mens økningen i es e ende næ inge e beg ense .
De e be ydelig usikke he und anslagene, og bankenes aps u de inge e na u lig is
me sammensa enn de i ha a hensyn il i denne analysen. Modellanslagene e like el
god i ˚ad med o e aksanalysene i “Finansiell s abili e 2. hal ˚a 2024”, og den o e o dnede
u de ingen a apsu sik ene i bankene, og gi oss e o bed e u gangspunk o anslag a
˚a lige u l˚ans ap a mik oda a.
18
Figu 11: Modellanslagene indike e noe økning i u l˚ans apene il o e ak i 2024 og 2025
Tapsa se ninge i ny mislighold gjeld som andel a o al gjeld
Kilde : B ønnøysund egis ene, Dun & B ads ee , Finans ilsyne og No ges Bank
6 Konklusjone
I u de ingen a k edi isikoen kny e il bankenes o e aksl˚an, ha No ges Bank i lang
id beny e modelle som be egne sannsynlighe en o konku s. Konku s e imidle id ikke
de samme som mislighold elle u l˚ans ap, men ilgang p˚a slik mik oda a ha æ s æ
beg ense his o isk.
Fo bed e ilgang il mik oda a o mislighold ha gjo de mulig o oss ˚a analyse e
o holde mellom mislighold og konku s p˚a mik oni ˚a. Vi ha unne a de e en s e k
sammenheng, men a sammenhengen a ie e p˚a e s a næ inge og id. Sæ lig ha ko -
onapandemien ma ke e skille i o holde mellom mislighold og konku s. Base p˚a denne
innsik en ha i u ikle en modell o sannsynlighe en o mislighold base p˚a alle ede
es ime e konku ssannsynlighe e . Vi a gumen e e o a modellen gi bed e ilpasning il
ak iske mislighold enn en idlige e b uk ommel inge egel.
Vi b uke modellen il ˚a ansl˚a ny mislighold bankgjeld i ˚a og nes e ˚a . Med o u se nin-
ge om a se ningsg ad ed mislighold gi modellen e anslag o andelen nye apsa se ninge ,
som e den unde liggende d i e en il u iklingen a u l˚ans ap.
Modellen e e ik ig bid ag inn mo anslag o ˚a lige ap p˚a o e aksl˚an a mik o og il
inng˚a som en del a No ges Banks u de ing a k edi isikoen i de no ske banksys eme .
E e h e som da ag unnlage o mislighold e l˚an øke og i inne ny innsik , il i søke
˚a u ikle modellen o misligholdssannsynlighe ide e.
19
Re e anse
Ande sen, H., & Hjelse h, I. N. (2019). H o dan p˚a i ke IFRS 9 bankenes aps ø ing i d˚a lige
ide ? S a Memo 9/2019. No ges Bank.
Be nha dsen, E. (2001). A model o bank up cy p edic ion. Wo king Pape 10/2001. No ges
Bank.
Be nha dsen, E., & La sen, K. (2007). Modelle ing a k edi isiko i o e akssek o en - i-
de eu ikling a SEBRA-modellen. Penge og k edi 2/2007, 60–66.
Be nha dsen, E., & Sy e s en, B. D. (2009). S ess es ing he En e p ise Sec o ’s Bank
Deb : a Mic o App oach. In e na ional Jou nal o Cen al Banking,5(3), 111–136.
Blanco, R., Mu˜noz, E. F., Ga c´ıa-Posada, M., & Mayo domo, S. (2023). An Es ima ion o he
De aul P obabili ies o Spanish Non-Financial Co po a ions and Thei Applica ion
o E alua e Public Policies. Banco de Espa˜na Occasional Pape , (2319).
Finans ilsyne . (2022). Spesi ikasjon a ap p˚a u l˚an (KRT-1131). h ps://www. inans ilsyne .
no/ appo e ing/ elles appo e inge /spesi ikasjon-a - ap-pa-u lan/
Finans ilsyne . (2024). Engasjemen s appo e ing (KRT-1115). h ps://www. inans ilsyne .
no/ appo e ing/ elles appo e inge /seb a- appo e ing/
Hjelse h, I. N., Johansen, R. M., & Solheim, H. (2024). Fo e akenes oms illing il la e e
klimagassu slipp og isikoen i no ske banke . S a Memo 3/2024. No ges Bank.
Hjelse h, I. N., & Liaudinskas, K. (2024). Reco d Inc ease in Paymen Rema ks: A Red Flag
o No wegian Fi ms? S a Memo 9/2024. No ges Bank.
Hjelse h, I. N., & Rakne ud, A. (2016). A model o c edi isk in he co po a e sec o based
on bank up cy p edic ion. S a Memo 20/2016. No ges Bank.
Hjelse h, I. N., Rakne ud, A., & Va ne, B. H. (2022). A bank up cy p obabili y model o
assessing c edi isk on co po a e loans wi h au oma ed a iable selec ion. Wo king
Pape 7/2022. No ges Bank.
20
Hjelse h, I. N., Solheim, H., & Va ne, B. H. (2021). Innd i ing a u sa me e dia gi il
neppe u løse en konku sbølge. Innlegg publise p˚a Bankplassen blogg 17. juni 2021.
No ges Bank.
No ges Bank. (2024a). Finansiell s abili e 1. hal ˚a 2024. h ps://hdl.handle.ne /11250/
3130231
No ges Bank. (2024b). Finansiell s abili e 2. hal ˚a 2024. h ps://www.no ges-bank.no/
ak uel /nyhe e -og-hendelse /? ab=publica ion&news ype=66
S a is isk sen alby ˚a. (2020). Daglig s a is ikk o e konku se . h ps : / / www . ssb . no /
i ksomhe e - o e ak- og- egnskap/a ikle - og- publikasjone /uken lig- s a is ikk-
o e -konku se --418544
21
