H o dan mø e ba nehagen ba nas ulike
beho o isiko yl lek?
a
Ronja Skoglund Fjelnse
Kandida numme 730
Veilede o dypning/linje
Rune S o li
Veilede pedagogikk
Ma i Heldal
Bachelo oppga e
Na u
og
Næ miljø
T ondheim, ap il 2013
1
1.0 INNLEDNING ........................................................................................................ 3
1.1
TEMA
OG PROBLEMSTILLING
.................................................................................
3
1.2 OPPBYGGING AV OPPGAVEN
..................................................................................
4
2.0 TEORI ..................................................................................................................... 4
2.1
LEKOGRISIKOFYLTLEK
...
............
.....
..
......
.
..........................................................
4
2.2 FINNES DET ET BEHOV FOR RISIKOFYLT LEK?
........................................................
6
2.3
ER
DEN RISIKOFYLTE LEKEN VIKTIG?
....................................................................
7
2.4
HVILKE
FAKTORER PÅ VIRKER BARNS MULIGHET FOR RISIKOFYLT
LEK?
................
8
3.0 METODE ................................................................................................................ 9
3.1
HVAERMETODE?
................................................................................................
10
3.2 KVALITATIV METODE
.........................
-
.................................................................
10
3.3
INTERVJU····
······
················································································
··
················
11
3.3.1 Gjennom ø ing
og
e e a beid .................................................................... l l
3.4
OBSERVASJON
.....................................................................................................
12
3.4.1 Gjennom ø ing
og
e e a beid .................................................................... 12
3.5
METODEKRITIKK OG ERFARINGER RUNDT METODEN
...........................................
13
4.0 DATA OG DRØFTING ...................................................................................... 14
4.1 UTBYTTE AV OG BEHOV FOR RISIKOFYLT LEK
.....................................................
15
4.2 GRENSESETTING OG TOLERANSE
..........
..
....................
.
........................................
18
4.3 TILRETTELEGGING FOR RISIKOFYLT LEK
.............................................................
22
4.4 AVSLUTTENDE DRØFTING OG OPPSUMMERING
..............................
,
.....................
23
5.0 AVSLUTNING ..................................................................................................... 25
6.0 KILDER ................................................................................................................ 27
2
1.0 Innledning
Snøen ha gi opp kampen mo sola,
og
den ø s e hes eho en i e o sik ig em
mellom jo å e s b une g ess us e .
De
e u e id i ba nehagen, lu en ylles
med
høye,
yde ulle h in blande
med
b øle
a
noe som kunne æ e dens skumles e mons e .
Pe e lø e hendene uende
og
o me de som om de skulle æ klø
og
gå
med
unge sk i
mo
Lise som hyle i spenning og glede, hun e li edd
og
sam idlig
eldig nysgje ig.
De
kile i magen
og
k ible i k oppen. Lise legge
på
sp ang
med
Pe e hakk i hel. Pe e b øle , Lise hyle
og
om li ulle de kas i kas
ned
sk åninga
med
en la e som
å
en h e som hø e den il å smile.
1.1 Tema og p oblems illing
Temae o denne oppga en
e
isiko yl lek. Fø
jeg
begyn e
på
ø skolelæ e s udie
hadde
jeg
jobbe i le e ulike ba nehage , men
jeg
hadde ald i hø snakk
om
beg epe
isiko yl lek. Fo
meg
o ble de e e ukjen ema il
jeg
begyn e
på
s udiene mine, og
de a
he
in e essen o denne leken kom. Jo
me
jeg
læ e
om
de ,
jo
me
in e essan
ble de
og
me
u o s åelig a
jeg
ald i hadde hø snakk
om
de e ø . Gjennom
o elesninge om emae og ed å lese agli e a u sk e e om de ikk
jeg
kjennskap
il den isiko yl e lekens o dele , både nå de komme il u ikling, o dele he
og
nå
og o dele de
ha
o ba ne sene e i li e . Jeg
ha
lenge lu
på
om
den isiko yl e
leken e en glem lek, en o bud lek elle
en
lek å e noe om. Gjennom a beide
med
denne oppga en ønske
jeg
å
a
innblikk i de oksnes kunnskap og o s åelse a
isiko yl lek
og
å
a
e innblikk i h ilke syn de
ha
på
denne leken. Sam idlig ønske
jeg
å se
på
isiko yl lek a ba nas pe spek i , så alge a p oblems illing a ikke
enkel,
men
de al il slu
på
H o dan mø e ba nehagen ba nas ulike beho
o
isiko yl lek?
Ved å
jobbe
med denne p oblems illingen ønske
jeg
å
a
u gangspunk i en ba nehage
o å o søke og inne
u
h o dan akku a denne ba nehagen mø e ba nas beho . Slik
men e
jeg
a
jeg
kunne
a
innsik i både de oksnes kunnskap
om
og syn
på
isiko yl
lek sam idlig som
jeg
kunne se h o dan ba nehagen i sin helhe mø e ba nas beho
3
o isiko yl lek. Jeg ille å innsik i om isiko yl lek a en glem lek elle en
e dsa lek i denne ba nehagen og om de ansa e i ba nehagen a be iss e ba ns
ulike beho o isiko yl lek.
1.2 Oppbygging
a
oppga en
Jeg ha alg å bygge opp denne oppga en med ø s en eo idel h o
jeg
p esen e e
ele an eo i om isiko yl lek. De e kapi le ha
jeg
del inn i unde kapi le h o
jeg
komme inn
på
sen ale dele ed den isiko yl e leken. De e ikke o ske mye
på
isiko yl lek og
jeg
komme de o il å s ø e meg mes
på
Ellen Bea e Hansen
Sandse e s o skning på om åde . De e e sk i e
jeg
om me odene
jeg
ha b uk i
denne unde søkelsen, også inndel i unde kapi le , ø
jeg
p esen e e da a og d ø e
disse. Jeg ha alg å p esen e e da a og d ø e o løpende o å gjø e de me
lese ennlig og o e sik lig.
2.0 Teo i
I de e kapi ele il
jeg
p esen e e ele an eo i om emae isiko yl lek. Jeg il
innlede med å sk i e li gene el om lek ø
jeg
ganske ask pensle meg inn
på
isiko yl lek og de ine e de e ed hjelp a Sandse e (2011). I og med a de e
Sandse e som ha sk e e mye a den eo ien som innes om ba ns isiko yl e lek
komme ho ed ek en a den eo ien
jeg
p esen e e il å æ e sk e e a henne.
2.1 Lek og isiko yl lek
I ølge Lillemy (2001) e lek en ind emo i e ak i i e , noe som o e engasje e
ba ne slik a de glemme både id og s ed, de e al oppslukende. Gjennom lek bli
ba ne kjen med seg sel og sine omgi else , de e ba ne s må e å bli kjen og ygg i
e den på. Fo ba ne ha leken en e di i seg sel o di de syns de e gøy og holde
på, mens i oksne o e se leken som en læ ingsa ena o ba ne . De e anlig å dele
leken inn i ulike ka ego ie , som ollelek, sansemo o isk lek, be egelseslek og
egellek. I de ide e il
jeg
komme næ me e inn
på
de Sandse e (2011, 2010a,
201 0b) kalle isiko yl lek.
4
I ølge Sandse e (2011) o egå den isiko yl e leken gjeme u endø s og i de hun
kalle ba nas ie lek. Hun de ine e den isiko yl e leken som "spennende og
u o d ende lek som in ol e e en isiko o ysisk skade" (Sandse e , 2011,
s.
27). I
isiko yl lek balanse e ba na
på
kan en a de de mes e . De som gjø denne leken
så a ak i e a man ikke e om de komme il å gå
b a
elle ikke, om
man
komme
il å skade seg elle om man komme il å mes e u o d ingen og å den gode
mes ings ølelsen. Den posi i e ølelsen de opple e og jak e e e bli s e ke e
jo
s ø e isiko de e som mes es (Sandse e , 2010b) og de e skummel og mo som
på
en gang nå man balanse e mellom yk og spenning. De e e i åd med Ball (2002)
og Li le og Wy e s (2008) må e å de ine e den isiko yl e leken på: "lek som
in ol e e mulighe e o u o d inge , es ing a g ense , u o sking a g ense o
isiko, og de å læ e om isiko" (he i Sandse e & Li le, 2012,
s.
409). De handle
om å p ø e noe man ald i ha p ø d ø , o e inne a e og å ikke ha hel kon oll
(Sandse e & Li le, 2012).
Ba n e nysgje ige og u o skende, og i ølge Sandse e (2000) il ba na ed å
oppsøke isiko gjennom lek både kunne læ e a de og
ha
glede a de . Rammeplan
o ba nehagens innhold og oppga e (Kunnskapsdepa emen e 2006/2011 ), he e e
om al som RP 06/11, emhe e be ydningen a å gi ba na mulighe o
be egelsesglede, allsidig be egelsese a ing, mulighe e o mes ing og læ ing og a
a ie e ysiske ak i i e e gi e god g unnlag o god mo o isk u ikling. De s å a
man som ansa skal il e elegge o ygg
men
sam idlig u o d ende k oppslig lek,
og a man skal inspi e e ba na il å søke ysiske u o d inge (ibid.). De e ise a
ba nehagens s y ingsdokumen også e dse e den isiko yl e leken innen o ygge
amme . Den isiko yl e leken kan i inne igjen i le e and e ka ego ie o lek, men
elles o den isiko yl e leken e a den inneholde gjeme g o mo o isk be egelse og
a den gi ba na en spesiell k oppslig ølelse, de opple e sk ekkblande yd, de e
"skummel -a ig" som ba na sel kalle de (Sandse e , 2010a). Sandse e (2011) ha
del den isiko yl e leken inn i seks ulike ka ego ie . Disse ka ego iene e leke med
s o høyde, leke med s o a , leke med a lige edskape , leke næ a lige
elemen e , leke som innebæ e kamp og leke de ba na kan o s inne/gå seg bo .
5
2.2 Finnes de
e
beho o isiko yl lek?
Zucke man (1994, he i Sandse e , 2000) sie a i alle ha e g unnleggende beho
o s e k ølelsesmessig s imuli og spenningsopple else og a de e beho e o e ikke
bli il edss il i dagens sam unn h o okuse
på
sikke he , spesiel i henhold il ba n,
e s e k . De e beho e e ikke like s e k hos alle, o alle e i o skjellige og ikke
alle ba n søke like s o isiko i leken (Sandse e , 201 0a). Ba n es e
u
h a som e
yg og u yg i leken, de es e s adig omgi elsene og seg sel u i a si ege ni å
(Sandse e , 2011). Sandse e (2010c) sk i e i sin dok o g ad a de i ke som om a
ba n ha en ind e ang il å es e sine g ense , mulighe ene som ligge i miljøe , si
mo og sine ysiske e dighe e . Om i søke isiko og i h o høy g ad i gjø e de ,
a henge a pe sonlighe i ølge Zucke man (1994, he i Sandse e 2000). Zucke man
(1994, he i Sandse e 2010a) ha gjennom sine s udie unne u a g aden a beho e
og lys en o å søke isiko a henge om du ha pe sonlighe s ekk som kan de ine es
som høy spenningssøkende elle la spenningssøkende. Spenningssøkende pe sone
oppsøke si uasjone som gi dem ølelsen a sk ekkblande yd og opple e dem
som s æ posi i e mens en pe son som e la spenningssøkende il opple e den
samme si uasjonen som nega i . Slik e de også hos ba n. Ba n som i u gangspunk e
opp a e isiko som noe posi i il in ol e e seg me i isiko yl lek enn de som
opple e isiko som nega i (ibid.).
Sandse e og Kennai (2011) sk i e om h o dan isiko yl lek kan olkes u i a e
e olusjonis isk pe spek i og om h o o ba n ha e beho o isiko yl lek. De
a gumen e e o a isiko yl lek ha en an i obisk e ek , og ed a ba n oppsøke
denne ypen lek il de læ e seg a de som idlige e a a lig, o di ba ne ikke hadde
essu sene il å mes e u o d ingen, e e ening il kunne mes e de og a de da
ikke e a lig leng e. Vi ha med ød e edsle o ann, høyde og sepa asjon, og ed å
p og essi næ me oss disse som ba n o egå de en slags a læ ingsp osess slik a
man ikke å angs elle obi o disse ypene s imuli. De som hemmes a angs å
ingen elle li en e a ing med slik s imuli og gå de med glipp a en ik ig a læ ing
og il ikke bli k i denne angs en elle obien (Sandse e 2010b).
6
2.3
E
den isiko yl e leken ik ig?
I dagens sam unn e ygghe og a æ a isiko og skade en e di i s ebe e e
(B ei ik, 2001). Vi gjø al i kan o a ba nas opp eks skal æ e ygges mulig,
sam idlig som okus og o skning
på
isiko yl lek og be ydningen a den ha a en
del oppme ksomhe de sis e å ene. Boyesen (1997) sk i e a i ed å je ne
isikoelemen e a ba nas opp eks miljø sam idlig a ø e dem mulighe ene il en
op imal u ikling. Fo å læ e seg å akle isiko e de hel essensiel a man mø e
isiko (ibid.). Gjennom å mø e isiko il ba nas subjek i e opp a ning a isikoen,
al så h o s o isikoen e se gjennom ba ne s øyne, i en si uasjon bli me lik den
objek i e isikoen, som il si den ak iske isikoen, og ba ne il gjø e en
me
ealis isk u de ing. De handle om isikope sepsjon, og med de menes de ens e ne
il å opp a e, pe sipe e, isikoen i en si uasjon (Sandse e , 2010b). De a man ha
æ i en isiko yl si uasjon ø gjø a sannsynlighe en o a
man
eage e ik ig
nes e gang e s ø e ed a man ha ilegne seg de k oppslige og mo o iske
e dighe ene som engs og man e
me
om h ilke handlingsal e na i e som gi bes
mulig u all (Sandse e 2010a). De e e i åd med h a B ei ik (2001) sk i e . Han
mene a man o å u ikle seg il å kunne a a e
på
seg sel i en e den som by
på
mye, de i blan ysisk isiko,
må
man p ø e og eile. Og ed å p ø e og eile bli man
bed e us e il å mø e isiko i am iden og sikke he en øke de med au oma isk.
Nå ba n oppsøke isiko i lek gjø de
på
en p og essi må e.
De
u de e sin egen
kompe anse og a isiko som s å i o hold il den sam idlig som de inneholde en
mulighe il å opple e mes ing. Ved å mes e ny isiko opple e ba ne glede, øk
sel illi og o på seg sel , noe som igjen ø e il a ba ne o se e å søke mo
denne ypen ak i i e . Fo ba ne e de ho edsaklig den spesielle k oppslige ølelsen
som gjø a de søke mo isiko yl lek, sam a de å balanse e mellom en yk og
spenning gi gode e a inge og posi i e ølelse (Sandse e 2010a), og de oppsøke
denne leken " ... sel om, og o e o di, de e næ o bunde
med
ølelsen a yk og
spenning og mulighe en o å bli skade " (Sandse e 2011,
s.
27).
7
2.4 H ilke ak o e på i ke ba ns mulighe o isiko yl lek?
De e le e ak o e som på i ke ba nas mulighe o isiko yl lek. De ysiske
miljøe h o ba na leke e med på å o me h a slags lek som opps å . Ulike ysiske
miljøe s imule e il ulike ype lek. E og samme ysiske miljø ha ulike
a o dances, mulighe e , o h e indi id. Ba n lese og olke e u eom åde u i a
h a og h o dan de kan leke de , og denne olkningen a u gangspunk i ba ne s egne
o u se ninge (S o li, 2010). De e kan ses i sammenheng med a ba n næ me seg
isiko på en p og essi må e, så e el e e kan innby il å si e
på
o e ba n, mens
e anne ba n kanskje il balanse e o e de . Lee (1999, he i Sandse e & Li le,
2012) ha i sin o skning komme am il a na u lekeplasse
med
innslag a
lekeplassu s y lage i na u lige ma e iale innby il u o d ende og ak i lek.
Sikke he slo gi ning e nok en ak o som e med på å på i ke mulighe ene o
isiko yl lek (Sandse e & Li le, 2012). I Sandse e og Li les (ibid.) o skning
komme de am a ansa e i no ske ba nehage ek legge ans a s ølelsen de øle
nå de ha ans a o and es ba n som en ak o o sikke he s u de inge , ikke
nød endig is lo gi ninge . I u de ingen a isiko yl lek b uk e de sunn o nu som
e essno
me
enn sikke he s egle som de kunne opple e som beg ensende og
u imelige. "De e all id ik ig å u de e isiko opp mo den u iklingsmessige
be ydningen s imule ende og u o d ende lekemiljøe ha o ba n, slik a man ikke
skape e sam unn h o ba ns lekemiljøe e uspennende og li e s imule ende"
(Sandse e & Li le, 2012,
s.
417). Lo e og egle e
med
på
å bes emme h o dan
lekemiljøe ba n oppholde seg i skal u o mes. I 1996 kom "Fo sk i om sikke he
ed lekeplassu s y " som en e lede
på
h o dan o en lig ilgjengelig lekeplassu s y
skal æ e (Sandse e , 2011). Mange men e denne o sk i en a o s eng og den
ø e il a mange lekeplasse o s an o di u s y e ikke a
b a
nok. Pa adoksal nok
ise o skning blan anne a Sandse e
(201
0c) a de les e skade som opps å
på
lekeplasse e
på
g unn a a ba na b uke u s y e
på
en annen må e enn de som de
e lage o og ikke o di de e mangle ed lekeplassu s y e . Se i o hold il and e
eu opeiske land ha i i No ge o sa e ela i libe al syn
på
ba ns isiko yl e lek,
men i e i e d med å inn ø e s enge e sikke he sk a slik som and e land ha gjo
(Sandse e , 2011). H o s eng sikke he slo gi ningen håndhe es kan komme an
på
både kul u en i s o sam unne og kul u en i ba nehagen (Sandse e , 2010c).
8
En annen ak o som på i ke ba nas mulighe o isiko yl lek, e h o dan de oksne
u de e isiko (Sandse e & Li le, 2012). De e de ansa es isikope sepsjon som e
med
på
å bes emme g aden a isiko ba na å a, og de oksnes holdninge og
isiko u de inge kan både emme ba nas mulighe o isiko yl lek og de kan æ e
den s ø s e beg ensningen (Sandse e , 2010b). I sin s udie h o Sandse e og Li le
(2012) sammenligne no ske og aus alske ba nehage , komme de am il a no ske
ba nehageansa e se de som sin oppga e å il e elegge o isiko yl lek og a de så
de som en ik ig del a ba nas helhe lige u ikling, mens de ansa e i Aus alia helle
beg ense denne ypen lek o di ba na kan skade seg og de e kan ø e il saksøking a
ba nehagen. S o li (2012) sk i e a bol elek og lekeslåssing e en k oppslig og sosial
lek h o ba na e ysiske med h e and e. De e e en ype lek som o e mis o s ås a
de oksne, da de kan æ e anskelig å se o skjellen
på
nå de e
på
lek og nå de e
på al o (ibid.). De o e de oksnes holdninge og kunnskap il akku a denne ypen
lek en ik ig ak o o om ba na o lo il å u olde seg i lekeslåssing elle ikke.
Egen e dien ed denne ypen lek e a de e mo som o ba na, de gi posi i e
opple else , mens ny e e dien e al de de ak isk læ e gjennom å d i e med denne
leken (ibid.). Lyskle (2006) mene de e ik ig a de oksne ikke bli en
beg ensende ak o o ba nas u o skning og s imulisøking. Han sk i e også a i
som oksne gjennom å æ e ak i e og engasje e kan inspi e e ba na il de samme.
Vå olle som inspi a o e il lek og u o d ing e en olle i
må
a
på
al o . Den
isiko yl e leken ha lenge æ en lek med la s a us blan pedagoge il oss o a
s udie ise a ba na o e ekke denne ypen lek (Rasmussen, 1996). Om man elge
å la de nede s e g einene på æ ne æ e de elle om man sage de bo slik a ba na
ikke kan kla e i de a henge mye a de oksnes holdninge il isiko aking i
ba nehagen. Ved å hen e am egne gode opple else a ba ndommen h o man
kjen e
på
blandingen a sk ekk og yd il ole ansen o isiko yl lek kunne bli
s ø e (Lyskle , 2006).
3.0 Me ode
He i me odekapi le il
jeg
ø s sk i e li gene el om me ode, ø
jeg
p esen e e
me odene
jeg
ha alg . Jeg ha he del inn i unde kapi le slik a de bli le
9
o og kunnskap
om
isiko yl lek god am. H o dan
de
oksne u de e en
isiko yl si uasjon e en ik ig ak o som e
med
på
å på i ke ba nas mulighe o
isiko yl lek (Sandse e & Li le, 2012). I denne si uasjonen
e
de mulig den oksne
ønske å æ e o u de som kunne
ha
skjedd, nemlig a lek bli il al o og la e bli
il å e .
I in e jue snakke La s
mye
om
lekeslåssing.
Han
sie
han
hel kla se o delen
med
denne leken, a ba na gjennom å lekeslåss
læ e seg å skille mellom lek og i kelighe , a de i lek innholde isse g ense o
h a som
e
lo . I lekeslåssing
må
de læ e seg å aksep e e a noen ekke seg h is de
syns de bli o asig og læ e seg a de ha o skjellig e skel o h a de mene
e
g ei og ikke.
De
mes e å gjø e de
på
"la e som"
og
ikke
med
ek e agg esjon, a de
ikke gå inn o å skade h e and e, men ba e
ha
de a ig med leken.
La s ekke lekeslåssing og læ ingen som ligge i de , am i spø smål
om
h a han
se
på
som posi i ed isiko yl lek. I
og
med
a La s ha denne opp a ningen a
lekeslåssing
e
de sannsynlig a han il æ e en med i kende ak o il a ba na å
lo il å holde
på
med
de e i ba nehagen. Se i sammenheng
med
p aksis o elling 1
se i he kon as en mellom
de
o oksnes holdninge il denne ypen lek og også
o skjellen i de es o s åelse a den. Om den oksne a p aksis o elling 1 hadde ha
samme posi i syn
på
lekeslåssing som La s ha , e de sannsynlig a u alle a
si uasjonen ille bli en annen. Som Lyskle (2006) sie
kan
de
oksne æ e en
beg ensende ak o elle
de
kan
æ e
med
på
å emme ba ns allsidige
lek
og
u ikling. La s o elle a
han
ha s oppe lekeslåssing
nå
de u a e seg il å bli
o den lig slåssing
med
slag i ansik og
med
ek e agg esjon bak.
Han
o elle a
han
sel syns ba na kan å
lo
il å lekeslåss,
men
a de e o skjellig ole anse o de e
blan
de
ansa e i ba nehagen. De e
kan
ses i sammenheng
med
de S o li (2012) sie
om
a lekeslåssing e en
lek
de kan æ e anskelig o
de
oksne
og
o s å, og
da
spesiel o dame .
Menn
ha o e in ol e seg
me
i denne ypen
lek
sel
da
de
a
yng e
da
de e
e
en
lek som mes bli lek blan gu e (ibid.). De e kan igjen ø e il
a
menn
som
jobbe
med
ba n ha s ø e o s åelse og akhøyde o gu e s ang il
kamplek. De e
kan
ses i elasjon il
h a
Oda sie i in e jue :
Jeg se a menn åle me ha d lek enn dame . Jeg syns de
e
mo som nå i ha
menn som ha li
me
ene gi og syns de
e
kul å he je
med
ba na. Ba na syns
jo
de
e
kjempea ig! Så de ha nok i dame også li å læ e
a
de.
16
Jeg spu e i in e jue h a in e jupe sonene så
på
som posi i e og nega i e side ed
isiko yl lek. Alle e a de enige om a de a posi i a ba na a lo il å p ø e
seg som de kal e de , a de a lo il å p ø e og mes e ulike u o d inge og kjenne
på
sine egne g ense . Oda sie de slik:
Risiko yl lek ha en posi i mo o isk e ek , de bli gode il å kla e, gode il å a
u o d inge , bli ikke så edde o ing. De s y ke også de sosiale. De læ e seg å
behe ske k oppen og læ e seg og sama beide. Jeg o nok de bli me k ea i e h is
de ha en slik lek.
De e kan ses i sammenheng med de Sandse e (2000) sk i e om isiko yl lek. Hun
sie a ba na både ha glede a de og a de læ e a de . Ingen a in e jupe sonene
ne n e ba nas egen opple else a leken, egen e dien, de e ny e e dien de
ek legge . Som S o li (2012) sie e egen e dien de som e ik ig o ba ne sel ,
mens i oksne o e se
på
ny e e dien som de ik igs e. A gumen e de e gøy s å
kanskje ikke like s e k som de aglige beg unnelsene o noe, sel om de e ne opp
de e a de e gøy som e g unnen il a ba na holde
på
med en ing. Den ene
in e jupe sonen ne n e ingen nega i e side ed isiko yl lek, mens Oda og La s sie
a ba na kan slå seg, men a de gjø de
jo
elle s og. Sandse e (2011) ne ne a en o
ysisk skade som en del a sel e de inisjonen a isiko yl lek. E de ikke en iss
isiko o ysisk skade il de u i a hennes de inisjon ikke æ e isiko yl lek. I
eo ien
jeg
ha les ha
jeg
ikke unne noe nega i om isiko yl lek h is
man
se bo
i a a en o ysisk skade. De a
man
kan skade seg komme i skyggen a alle de
posi i e e ek ene isiko yl lek kan ø e il.
På spø smål om in e jupe sonene men e ba na hadde beho o isiko yl lek, s a e
de alle a de e a e beho ba na hadde. Jeg spu e ide e om de men e a de e
beho e ble mø i ba nehagen
på
en il edss illende må e og ikk e o skjellige s a .
T ine mene ba na a mø si beho i ba nehagen, mens La s mene beho e bli
mø del is. Han o elle a de o kan se es g ense o h a som bli aksep e og
ikke, a de g ipes o ask inn i isiko yl lek, spesiel i lekeslåssing, og a de e kan
æ e en ak o som e
med
på å minske ba nas mulighe o å å opp yl beho e o
isiko yl lek. Oda o ikke ba na
'a
opp yl beho e si o isiko yl lek hel i
ba nehagen, hun mene de
må
u en o ba nehagens om åde o å mø e beho e il de
ulle. Zucke man (1994, he i Sandse e , 2000) sk i e a alle
ha
i e g unnleggende
17
beho o spenningsopple else og a de e beho e o e ikke bli il edss il i e
sam unn h o okuse
på
sikke he e s e k . I ølge Zucke man (1994, he i Sandse e ,
201 0a) ha alle ba n e beho o isiko yl lek, men a beho e ikke e like s e k hos
alle og a noen ba n søke s ø e ysisk isiko i leken enn and e ba n. Se i o hold il
h a in e jupe sonene o elle kan de se
u
som om a de ba na som søke li isiko
å mø si beho i ba nehagen, mens de som e s e k spenningssøkende elle som
søke s ø e isiko i leken ikke å opp yl si beho innen o ba nehagens inngje de
om åde. De e in e essan a Oda mene de
må
u en o ba nehagens om åde o å
kunne mø e beho e il alle. Hun ise gjennom de e en o s åelse o a ba na ha
ulike beho og o a u eom åde i ba nehagen ikke il edss ille alle
på
lik linje. Så
o å kunne mø e de RP 06/11 sie om a alle ba na skal å mulighe il allsidig
be egelsese a ing og u o d ende k oppslig lek
må
ba nehagen i ølge Oda oppsøke
and e om åde . De e kan ses i sammenheng med a u eom åde il denne ba nehagen
ha li e innslag a na u , noe som i ølge Lee (1999,
he
i Sandse e & Li le, 2012) e
en ik ig ak o o u o d ende og ak i lek.
4.2 G ensese ing og ole anse
P aksis o elling 2
Den ene a delinga
på
ba nehagen e u e
på
ba nehagen
og
leke i . Jeg leke
gjemsel
med
noen a ba na
og
gjemme
meg
bak
e
li e hus. Ved siden a meg s å
disses a i e . Dissene e heng opp
på
g unn a de kalde æ e , så ma a unde e
i ilgjengelig. De e i e gu e de
på
ma a som a ange e b y eduelle mo
h e and e.
To
og
o
b y e mens de o and e se på,
ø
de by e b y epa ne e
og
kjempe en ny kamp. Noen me e
a
de s å de en oksen
med
yggen hal eis il
og
p a e
med
noen ba n sam idlig som hun holde b y e ne unde oppsik u en å blande
seg inn.
He se i en o s åelse og espek o ba nas kamplek som ikke kom il u ykk i
p aksis o elling
1.
Den oksne holde seg i næ he en og obse e e de som skje
u en å blande seg inn. De e kan i se i sammenheng
med
de RP 06/11 sk i e om å
la ba na u olde seg i a ie e ysiske ak i i e e , opple e be egelsesglede og allsidig
be egelsese a ing innen o ygge amme . Ved a den oksne e i næ he en skape
hun en ygg amme o ba nas lek, sam idlig som hun la dem u olde seg i . Som
18
I ,
I
I-
La s sie i in e jue il han all id holde seg i næ he en nå ba na d i e med noe
isiko yl slik a han kan e en uel s oppe de om de gå o e g ensen o h a som e
o s a lig. T ine ek legge i si in e ju ils ede æ else i leken og de å æ e
ilgjengelig o ba na som en eilede og g ensese e som en må e å sik e ba na
på
i
isiko yl lek. Ba n næ me seg isiko
på
en p og essi må e og de e en må e o dem
å bli kjen med omgi elsene og seg sel , es e u h a som e yg og sine ysiske
e dighe e (Sandse e , 2010c). I denne b y ekampen ikk del ake ne p ø d u sin
ysiske s y ke mo h e and e sam idlig som de a k oppslige sammen og kjen
på
sine egne og de and es g ense . U i a må en den oksne opp åd e i denne
si uasjonen ga hun dem mulighe en il de e, ed å ikke blande seg inn la hun ingen
beg ensninge
på
leken sam idlig som hun a i næ he en h is de skulle
gå
o e
g ensen il å bli ek e slåssing
..
T ine sie i si in e ju:
H is man se e seg ned og obse e e h a som o egå
e
de ikke sikke de e så
oldsom som de så u il å æ e a a s and. Man
må
også se an h ilke ba n som
e
in ol e e, noen hånd e e denne ypen lek bed e enn and e. Noen oksne b y e
dess e e leken e a u en å spø e elle obse e e, u en å
a
id il å se e seg ned og
sånn som man alle hels il. Vi ha mange gu e som like å leke k ig, og de e
jo
en
lek o de sel om de kan i ke oldsom .
He ise T ine en o s åelse o a kampleke e lek
på
lik linje med and e ype lek,
sel om de kan i ke oldsom a a s and. Hun o elle a h is man a seg id il å
se e seg ned og obse e e kan man å ak i alle leksignalene og å s ø e o s åelse o
a de som skje e lek o de in ol e e sel om de se oldsom u o en
u en o s ående. H is i se
på
Zucke mans (1994, he i Sandse e 2000, 201 0a) eo i
om spenningssøking som e pe sonlighe s ekk kan i se a h is man sel e en
spenningssøkende pe son kan man
ha
s ø e ilbøyelighe il å ole e e
spenningssøking hos and e. De kan æ e a man ed å
ha
e slik pe sonlighe s ekk
sel ha s ø e o s åelse o and es ang il å oppsøke isiko o di man kjenne de
igjen i seg sel . De e kan igjen ses i sammenheng med de S o li (2012) sie om a
lekeslåssing e en lek som o e bli mis o s å , og da gjeme a dame , og La s
ole anse o lekeslåssing.
19
Både Boyesen (1997) og B ei ik (2001) sie a man ed å mø e isiko bli linke e il
å hånd e e de e og slik øke sikke he en au oma isk. Ved å gjø e opp eks miljøe il
ba n så yg som mulig, il i a ø e dem mulighe en o en op imal u ikling
(Boyesen, 1997). La s sie i in e jue a h is man ikke mø e isiko som ba n så ø
man kanskje ikke p ø e ing sene e i li e helle . Ved å mø e isiko gjennom lek øke
ba ns e ne il å gjø e ealis iske isiko u de inge og de med øke også sjansen o å
eage e
på
en hensik smessig må e h is man skulle inne seg i en isiko yl si uasjon
(Sandse e , 2010a). Som La s sie :
Fo måle med isiko yl lek e å læ e k oppsbe iss he og k oppsbehe skelse, enke
jeg. De læ e å bedømme a s ande , de se a e som kan æ e, læ e seg å bedømme
h a som kan æ e il hinde o dem og ikke. De
e
en må e å læ e g ensene sine på.
Så gjennom å mø e isiko i leken il ba n
å
øk isikomes ing. Men h a da med de
ba na som ikke søke mo isiko yl lek i like s o g ad som and e? Zucke man (1994,
he
i
Sandse e , 2010a) sk i e a ba n som
i
u gangspunk e opple e søken e e
isiko som noe posi i in ol e e seg i isiko yl lek i s ø e g ad enn de ba na som
opple e isiko som noe nega i . Al så il e ba n som e la spenningssøkende
oppsøke isiko i mind e g ad enn e ba n som e høy spenningssøkende. Oda o elle
også de e i si in e ju, h o hun sie a ba n som åle li
me
a og spenning
e
de
som holde
på
med slik lek i ø s e omgang. Vil da de ba na som e la
spenningssøkende bli då lige e il å hånd e e isiko både i lek og sene e i li e enn de
som e høy spenningssøkende? I ølge Sandse e (2010c) e de mulig a disse ba na
il gå glipp a ik ige a læ ingsp osesse slik a de ikke il bli k i e en uell angs
elle obi.
P aksis o elling 3
Snøen ha ligge
på
bakken i noen dage nå. Alle ba na i ba nehagen e u e
og
leke .
Noen ba n ake i bakken, mens and e leke
med
and e ing. E ba n kla e opp
på
mu en som e ed bakken. Jeg
og
en annen oksen s å ed siden a
og
enke ikke
noe o e
a
han leke de . En annen oksen ope
a
ned
i bakken a han må gå ned
og
a
de ikke e lo å æ e de oppe. "De a lo i
gå !"
sie
gu en ø
han
mo illig kla e ned igjen. Jeg spø den and e oksne Jeg s å sammen
med
om de
ha en egel
på
a de ikke e lo å leke de , og
å
il s a
a
de a ie e
med
h em
a de oksne
du
spø , noen syns de e me skummel a ba na e de enn and e.
20
Voksne se e o e g ense
u
i a egen isikope sepsjon (Sandse e & Li le, 2012). Vi
ha el alle kjen
på
a i beg ense ba na i de es lek o di i enke på konsek ensene
de kan
ha
om ing ikke gå som de skal. Sel om de i Sandse e og Li les (2012)
s udie komme em a ba nehageansa e i No ge ek legge be ydningen a isiko yl
lek o ba ns helhe lig u ikling e g ensese ing e anskelig om åde. H a skal man
illa e og h a skal man o by? H o skal g ensene gå? Oda u ykke de slik:
Men
ja, skal man s oppe de elle skal man la ba na p ø e å o dne opp sel ... Nei, de
e anskelig egen lig, h o g ensa gå . Jeg o nok a i oksne ennå ha mye å læ e i
o hold il h o g ensa gå , om de
e
a lig elle ikke. De gå o a lek il e en uel
en ulykke. Jeg o nok a ba na enge ollemodelle og oksne som e de og hjelpe
dem il å se e g ense og si i a nå de begynne å bli b a og som helle ise dem
nye ing de kan gjø e.
De e som Lyskle (2006) sie a de e ik ig a den oksne ikke bli en beg ensende
ak o men a i helle o søke å inspi e e il allsidig be egelseslek. He i No ge ha
mange o sa en libe al holdning il ba ns isiko yl e lek sel om de ha komme
egle o u o ming a lekeplasse og e øk okus
på
sikke he gene el (Sandse e ,
2011
).
Skal de o sa æ e om o den isiko yl e leken i ba nehagen e de ik ig å
øke kompe ansen
på
om åde slik a de ansa e i ba nehagen kan a gumen e e o
h o o de illa e de . T ine sie i in e jue a g ensen gå nå de e snakk om a
noen skade h e and e, a de a ie e a si uasjon il si uasjon h o dan du
må
handle
men a de e kla a den oksne
må
se e g ense og amme o h a som e lo og
ikke. La s mene også g ensen gå nå de e snakk om a e o å skade en en seg sel
elle and e.
Da
bli spø småle h a
man
u de e som skade, om man skal illa e lek
h o u alle kan bli sk ubbså og i e s e all beinb udd elle om man skal unngå
de e o en h e p is. B ei ik (2001) sie de e en ba ne e
å a
noen blåme ke og
sk ubbså , mens and e igjen sage ned æ o di de med ø e en a e o a ba na kan
skade seg. De e ise som Oda sie i si in e ju a i ha alle o skjellige meninge
og pedagoge enke ulik om h a som e a lig og ikke.
I in e jue spu e
jeg
in e jupe sonene om ole ansen o isiko yl lek a lik blan
de ansa e og om de e a noe de hadde disku e og bli enige om i ellesskap. Både
Oda og T ine o elle a de oksne enke li o skjellig, men a de s o se e enige.
Oda o elle a hun øle de e ganske sams em e
på
huse om h a de god a og h ilke
egle de ha . Fo skjellige meninge kan komme a a alle e de ulike indi ide med
21
både ulik ålmodighe og ole anseni å. La s de i mo mene a ole ansen o
isiko yl lek e o skjellig a pe son il pe son og o elle a de e ikke e noe de ha
disku e i ellesskap. Han ise il e eksempel h o han ha sa en g ense som and e
ansa e o e p ø e :
Vi
ha
o skjellig e skel
på
h a
i
mene
e
g ei
og
ikke, de p a es ikke så mye
om
en
elles ole anse. Jeg
ha
s oppe akelek som
jeg
ha
u de som o isiko yl . Jeg
ha
ikke å kommen a e
på
de ,
men
and e
ha
s a e leng e opp
enn
de som
a
g ensa
og
da
ha
de
gjeme
æ pe sonale innblande i de . Og
da
sie de
jo
på
en
må e a de
he
gjø
i
allike el.
4.3 Til e elegging o isiko yl lek
H o dan kan man så jobbe o
mø e
ba nas ulike beho o isiko yl lek? De e
le e ak o e som spille inn he , både lekemiljøe , sikke he slo gi ning og de
oksnes opp a ning a isiko (S o li, 2010, Sandse e & Li le, 2012, Sandse e ,
2010b, Lyskle , 2006). T ine ekke am i in e jue a ba na ha mye id il ilek i
ba nehagen som en ak o som e med
på
å på i ke de es mulighe o isiko yl lek
sel om de ikke il e elegge o isiko yl lek di ek e. De e e i åd med de
Sandse e (2011) sie om a isiko yl lek o e o egå i ba nas ie lek. I og med a
de e e en lek som gjeme opps å i ba nas ie lek e de el kanskje meningsløs å
snakke om il e elegging i den o s and, de handle el me om il e elegging i o m
a bea beiding a u eom åde og å gi ba na id og om il å oppsøke isiko. La s
o elle a de il e elegges o aking, men a han mene den isiko yl e leken ikke
ek legges
på
samme må e som den olige leken som de gjeme il e elegges o .
De e s emme o e ens med de Rasmussen (1996) sie om a isiko yl lek lenge ha
ha en la s a us. Oda mene de il e elegge o isiko yl lek u i a de mulighe ene
de ha i ba nehagen.
In e jupe sonene komme
på
opp o d ing opp
med
le e o slag om h o dan de
kunne
ha
il e elag o isiko yl lek. T ine o al e a hun kan il e elegge me o
isiko yl lek ed å u ny e om åde de ha enda bed e og ed å dele opp ba neg uppa
me
slik a de bli bed e plass nå de e u e og a de da ikke enge å a like s o
hensyn il de som e mind e. La s sie de slik:
22
H is
jeg
skulle il e elag o isiko yl lek ille
jeg
ha sø ge o a de hadde å
u o d e seg innen o ygge omgi else . Jeg ille ha enk
på
h a som kunne skjedd
og gjo noen il ak o å unngå de e s e ulykkene.
Vi
ha
jo
ikke æ elle lekes a i
il kla ing, men i ha
en
mu he u e som hadde æ en a ig kla e egg. De e en
sånn ing man ha enk på, men de bli med anken. Jeg se kanskje o li e
mulighe e med de i ha .
He
snakke La s
om
akku a de RP 06/11 sie , nemlig a
man
skal il e elegge o
u o d ende
men
sam idlig ygg k oppslig lek.
De
e le å se seg blind
på
de
mulighe ene om åde
man
oppholde seg
på
h e
dag ak isk ha , og de
kan
æ e
anskelig å gjø e anke
om
il handling. Sandse e og Li le (2012) sie a de e
ik ig å se den u iklingsmessige be ydningen a e u o d ende lekemiljø opp i
mo
isikoen o skade . De e o å sik e a lekemiljøe ikke bli o li e s imule ende
og
--
kjedelig.
Oda
snakke
om
a
de
må
se
h a
de
kan
gjø e
u
i a de
de
ha , og a
de
kan
æ e linke e il å
d a
u en o ba nehagens om åde og
da
gje ne
på
skogs u o å gi
ba na s ø e mulighe e o isiko yl lek. De e ise a
hun
e a na u en
by
på
mange mulighe e o allsidig be egelseslek. Ba na olke miljøe
u
i a egne
o u se ninge og
kan
slik næ me seg isiko og u o d inge
på
en må e som ils a e
egne e dighe e (S o li, 2010).
4.4 A slu ende d ø ing og oppsumme ing
Jeg ha o en o p esen e de da a
jeg
ha
samle
inn
unde a beide
med
denne
oppga en og d ø e de e opp i
mo
ak uell eo i
om
emae .
He
ønske
jeg
a slu nings is å sammen a e de e i e o søk
på
å bes a e p oblems illingen
H o dan mø e ba nehagen ba nas ulike beho o isiko yl lek?
Fø s og ems , h ilke ak o e e de som på i ke ba nas mulighe e o isiko yl
lek i denne ba nehagen? In e jupe sonene akk em ba nehagens u eom åde som en
ak o .
De
o al e
om
a de ikke an es kla e æ elle lekeappa a e
ba na
kunne
kla e i og a de
a
ganske ang nå alle
ba na
i ba nehagen
a
u e slik a
de
s ø s e
o e må e
a
hensyn il
de
yngs e. De e ø e il a de elds e
ba na
må
beg ense seg i
leken. Alle e in e jupe sonene men e a
ba na
hadde
beho
o isiko yl lek,
men
o a de men e a de e beho e ikke
ble
mø il edss illende innen o ba nehagens
gje de . La s akk em de oksnes manglende o s åelse o ba nas kampleke
og
23
g ensese ing som en beg ensende ak o , mens
Oda
ek la u eom åde s beg ensinge .
På
spø smål om ole ansen blan de ansa e a lik, a de in e essan å se a de o
k innene men e a de alle a nokså samkjø e
på
de e, mens La s men e a ole ansen
a ganske ulik. De e kan
ha
sammenheng med a La s hadde opple d a g ense han
sa e hadde bli o e p ø d a and e ansa e og a han hadde s ø e ole anse og
o s åelse o lekeslåssing og kamplek enn h a han opple de and e hadde. I
p aksis o ellingene mene
jeg
de komme ydelig em a de oksne både ha
o skjellig ole anseni å, o s åelse o
og
kunnskap
om
isiko yl lek.
Alle in e jupe sonene akk em le e posi i e side ed isiko yl lek. He a
læ ingsu by e i okus mens lekens egen e di ikke ble ne n . La s og Oda snakke om
a ba na gjennom isiko yl lek læ e k oppsbehe skelse, bli gode il å a u o d inge
og isiko og a de ligge en del sosial læ ing i isiko yl lek. De enes e nega i e
de
kunne komme
på
a a en o a ba na kunne skade seg, men de kunne de
jo
elle s
også. He ise in e jupe sonene a de kjenne god o delene ed og læ ingsu by e
a å d i e med isiko yl lek.
U
i a de e il
jeg
si a de i ke posi i inns il il
denne ypen lek sel om den kanskje ikke ha så mye plass i ba nehageh e dagen.
La s og T ine a enige om a de ikke il e elegge di ek e o isiko yl lek i
ba nehagen, mens Oda mene de il e elegge o de
u
i a de mulighe ene de ha .
Ba na ha mye id il å leke i noe som kan ses
på
som en o u se ning o a
isiko yl lek kan opps å. T ine ek la sin ils ede æ else i leken som en må e å
il e elegge o
me
isiko yl lek på, mens de o and e akk em me ysisk
il e elegging a u eom åde . Ved å æ e ils ede og i næ he en kan man skape en
ygg amme o isiko yl lek, slik a man kan hjelpe ba na
med
å se e o nu ige
g ense og e en uel g ipe inn om de bli beho o de . Med il e elegging a
om åde ed o eksempel å gjø e de mulig å kla e i mu en slik La s snakke om gi
man ba na nye mulighe e il å søke spenning og u o d ing i leken. Til e elegging a
om åde e e g ep
jeg
mene e s æ hensik smessig,
men
som La s
sa
kan de æ e
lang a anke il handling
og
de k e e a man ak isk gjø de . Om man elge å
ikke gjø e noen g ep
på
u eom åde kan man som Oda o eslo b uke na u om åde
u en o ba nehagen li ig o slik gi ba na nye og le e u o d inge .
24
Al i al ha
jeg
lys il å konklude e med a ba nas ulike beho o isiko yl lek bli
mø så som så i ba nehagen. Som o a in e jupe sonene mene e ikke u eom åde
il edss illende og de
må
en en gjø e noen ysiske g ep elle oppsøke and e om åde
u en o ba nehagen o å kunne mø e ba nas beho ull u . Jeg ikk dess e e ikke
mulighe il å obse e e nå de a
på
u . Hadde
jeg
gjo de
e
de mulig a
konklusjonen ille æ noe anne ledes. Jeg ønske å ekke em a sel om beho e
o isiko yl lek kanskje ikke bli mø ull u , spesiel med anke
på
de mes
spenningssøkende ba na, e de s o om o og s o o s åelse og espek o ba nas
ie lek i ba nehagen, og de e
jo
ne opp i den ie leken a isiko yl lek opps å .
5.0 A slu ning
I denne oppga en
ha
jeg
a o meg emae isiko yl lek. Gjennom a beide med
bachelo oppga en ha
jeg
å bed e o s åelse a og
me
kunnskap om isiko yl lek
og h ilke ak o e som e med å på i ke ba nas mulighe o de e. Ved å in e jue e
ansa e på en og samme ba nehage sam gjø e obse asjone de ha
jeg
å god
innsik i h o dan akku a denne ba nehagen mø e ba nas ulike beho o isiko yl
lek. Skulle
jeg
ha å e enda me helhe lig bilde bu de
jeg
ha
gjo noen
obse asjone også
på
u e , men de e a dess e e ikke mulig. De e e en ak o
som s ekke oppga en, de o ha
jeg
u de å end e p oblems illingen il å kun
gjelde innen o ba nehagens om åde. Jeg alg e
åla
p oblems illingen s å som den
s å , o di
jeg
mene a sel om jeg ikke ikk obse e
på
u ha
jeg
gjennom den
da ainnsamlingen
jeg
ha gjo å en god nok innsik il å kunne s a e
il edss illende
på
p oblems illingen.
De e e en k ali a i oppga e h o
jeg
ha
gå i dybden a emae innen o e
beg ense om åde. I og
med
a
jeg
alg e denne o skningsme oden hadde
jeg
mulighe il å o dype
meg
i akku a denne ba nehagens må e å mø e ba nas beho o
isiko yl lek og
jeg
syns de e ha æ s æ in e essan og læ e ik . Sel om
jeg
ikke
kan gene alise e og gjø e si a de e gjelde le e ba nehage enn akku a denne, gi
de meg en iss ide om h o dan ba nehageansa e jobbe med og h a de enke om
denne o men o lek. I en e en uell ide e o skning
på
om åde ille
jeg
ha
gå
næ me e inn
på
h ilke ak o e som e
med
på
å på i ke ba ns mulighe o isiko yl
25
