MUSIKK ETTER 22. JULI
SKRIFTSERIE FRA SENTER FOR MUSIKK OG HELSE, VOL 7 NMH-PUBLIKASJONER 2014:5, SIDE 73–91
F a «en hånd ull ed»
il «den jæ el’n ok med g å kule »:
Om den emosjonelle u iklingen i de
musikalske epe oa e e e 22. juli 2011
Ma ie S and Skånland
I
de ø s e dagene og ukene e e agedien 22. juli 2011 ikk musikk og sang
en sen al olle i bea beidelsen a sjokk og so g. Noen sange ble sunge
og e e e il igjen og igjen, og ha i e e id å en egen posisjon i o hold il
22. juli. «Mi lille land», «Til ungdommen» og «Ba n a egnbuen» e sange
som ble b uk så o e a de næ mes e bli symbol på den ø s e iden e e
22. juli1. Felles o disse sangene e a de ikke okuse e på ha og he n, men
ha eks e som unde bygge håp og ed. Disse e diene ble lag sæ lig ek
på i den ø s e bea beidelsen a agedien, og b uken a sangene unde byg-
ge a de e a e die de no ske olk ønske å okuse e på og e ne om.
På e å sma ke ingen på Rådhusplassen i Oslo 22. juli 2012, ble også disse
sangene sunge elle spil . Men i illegg ble de nå em ø lå e som a
sk e e i iden e e agedien og som e e e e di ek e il den. «På ugl» a
Ka pe Diem og «Vi se de e nå» a La s Lillo-S enbe g a o a disse. De
som skille disse sangene a de epe oa e som a em edende i den
1 Se sang eks e bake s i boka.
74
ma ie s and skånland
ø s e iden e e 22. juli 2011 e a de e me di ek e og u ykke me sinne
og so g. Fo di sange som «Mi lille land» og «Til ungdommen» så ydelig
okuse e på edelige e die , ble kon as en il disse sangene spesiel
synlig.
En ekke and e sange ble også spil og sunge i iden e e agedien, på
minnese emonie , guds jenes e og ma ke inge . I denne eks en elge jeg
like el å konsen e e meg om de ne n e sangene og b uke dem som eksem-
ple på den emosjonelle u iklingen i de musikalske epe oa e som ble
b uk i den ø s e iden e e 22. juli 2011 og i musikken som ble em ø e
å e e . Sam idig il jeg se på musikkens unksjon i bea beidelse a so g, og
musikkens elasjon il ølelse og ølelses egule ing. Sang eks ene komme
il å bli ie mye plass, men jeg il sene e i a ikkelen også si noe om musik-
kens olle i opple elsen a sangene. Jeg il b uke medieoppslag med eaksjo-
ne på sangene som ble sunge og em ø o å belyse musikkens unksjon.
Teks ens eo e iske undamen e base på eo ie om musikk og ølelse .
Jeg il ø s gjø e ko g eie o h o dan musikk kan bli b uk i k ise og
so ga beid, ø jeg se næ me e på de ne n e sangene som ble em edende
i iden e e 22. juli 2011. De e e il jeg u o ske musikkens emosjonelle
unksjon ø jeg il slu il oppsumme e og a unde.
Bakg unn — musikk i k ise
De e ikke noe ny a musikk bli b uk i o bindelse med so g og k ise .
Både på nasjonal og indi iduel plan kan musikk ilby øs og s ø e nå
agedie amme . De innes en ekke eksemple på h o dan menneske
kan b uke musikk o å bea beide ulike so gopple else . He ha jeg plass
il å ba e ne ne noen å. Vis og Bonde (2013) sk i e om h o dan en k inne
b uk e musikk da ba ne hennes døde. Hun o elle h o dan hun opple de
a enkel e sange «kom il henne». Hun opple de med and e o d a musikken
mø e henne, og a den mø e henne de hun a : «In a wo ld ha seemed
meaningless, she el acknowledged by he music, which a o ded some so
o meaning o he » (Vis & Bonde, 2013, s. 150). Gjennom musikken u e
k innen å kon on e e ølelsene. Til oss o a de kunne opple es sk em-
mende, e a e k innen a musikkopple elsene lo henne åpne opp o ølel-
se «på en in må e» (2013, s. 152). Musikken ga al så om o å både kjenne
på og mes e ølelse som s o i s e k kon as il h e and e, og illo henne
75
a «en hånd ull ed» il «den jæ el'n ok med g å kule »
å ski e mellom disse ølelsene på en må e som ikke opple des a lig (2013,
s. 152). Vis og Bonde kommen e e a denne k innens his o ie bek e e
ho ed unn a and e ele an e s udie :
Music can suppo and acili a e g ie wo k by mi o ing emo ions in an
embodied, non- e bal medium, by enabling emo ional exp ession and
ca ha sis, and by e oking and s imula ing mul i-modal image y as ma e ial
o psychological explo a ion and in e p e a ion. (Vis & Bonde, 2013, s. 154)
Ruud (2013a) o elle om en annen k innes b uk a musikk i bea beidelsen
a mannens død. I en kompleks so g eaksjon som også inneba skyld ølelse,
sinne og skam, b uk e denne k innen ak i musikk o å jobbe seg gjennom
k isen. F am o å b uke musikk som en dis aksjon a ølelsene, oppsø-
k e hun be iss de som a anskelig gjennom å ly e il musikk. Gjennom
musikken ikk hun ilgang il å u o ske ølelsene sine. Musikkly ingen a
al så ikke noe som opple des behagelig, sna e e de mo sa e, siden hun
be iss b uk e musikken o å gå inn i de anskelige ølelsene. Musikken
hjalp henne med å iden i ise e og ole e e ølelsene hun hadde, og k innen
opple de sel a hun ble s e ke e ne opp ed å kon on e e de sme e-
ulle gjennom musikken. Sel om denne k innens his o ie e en annen enn
his o ien il k innen i Vis og Bondes (2013) s udie, kan i se ma kan e lik-
he s ekk i h o dan musikken synes å gi ilgang il å kjenne på de anskelige
ølelsene. I begge s udiene se i h o dan musikken gi k innene en ygg
amme o å u o ske og kjenne på de som e ond og sk emmende, og på
den må en å bea beide so gen og de ulike ølelsene som ølge med den.
Også Bossius og Lillies am (2011) sk i e om h o dan de es 42 in o man e i
p osjek e «Musik i Människo s Li » kan b uke musikk o å bea beide so g:
Musiken skapa en pla s — e klingande musikalisk um — dä de kan å
ila i so gen, dä de kan å sjunka in i den och dä musiken hjälpe dem a
han e a och bea be a den och på så sä gå ida e i li e . Den hä musiken,
som all så äcke så s a ka känslo och skaka li i de s å a och unga,
hjälpe dem också a komma nä a och kunna a ag i de , a hålla as de
och bi ö bi o ma om de ill någon ing som ä u hä dlig och han e lig ,
och som dä med bli möjlig a bä a med sig nä man lämna den s a ionen i
li e och gå ida e. (Bossius & Lillies am, 2011, s. 264)
Vi ha dessu en le e his o iske eksemple på a musikk bli b uk nå nasjo-
nale agedie inn e e . Sange sk e e som espons på slike k ise minne
oss på de e; o eksempel Band Aids «Do They Know i ’s Ch is mas?»
(S o b i annia, 1984), ame ikanske «We A e he Wo ld» (1985) og no ske
«Venn», sk e e il s ø e o o ene a sunamien i Asia (2005). Te e e på
76
ma ie s and skånland
opple elsene e e 22. juli e kanskje musikk sk e e som eaksjone på e -
o ang epene i New Yo k 11. sep embe 2001, som B uce Sp ings eens album
The Rising (2002) (se Genga o, 2009 og K al aag, denne an ologien). Felles
o disse ulike a is ene synes å æ e beho e o å bid a. Med e e anse
il Sp ings eens The Rising, påpeke Genga o a mo i asjonen bak albume
på den ene siden a hel pe sonlig; « ha o an a is who wo ks h ough
his own g ie wi h music» (2009, s. 31), og på den and e siden a base på
en opple else a ans a . Vi kan al så me ke oss h o dan a is e kan sk i e
musikk som en må e å bea beide sin egen, pe sonlige so g, og på samme
id bid a il so gbea beidelse o e hel sam unn. De å bid a kan i seg sel
også bli en del a a is enes egen bea beidelse. Fo eksempel u yk e Lei
O e Andsnes e håp om a hans bid ag il minnekonse en i Be gen dom-
ki ke e e 22. juli kunne bid a med øs og helb edelse.2 Fle e and e no ske
a is e u yk e også akknemlighe o å kunne bid a i den anskelige iden
e e 22. juli. De e kan sees i sammenheng med opple elsene e e e o an-
g epe i New Yo k 11. sep embe 2001. Genga o sk i e (2009, s. 33):
Music has always been a ehicle o a is s o deal wi h agic and oubling
e en s. […] In he wake o 9/11, he emo ions o he coun y we e aw. Music
e y quickly became he sal e. As a na ion, Ame icans u ned o music o
uni e hemsel es h ough pa io ic songs, and o soo he hemsel es wi h
pe ennial a o i es. When a is s began o w i e new music, hey we e
wo king h ough he same ange o emo ions all Ame icans el . They spoke
o he ic ims, he amilies o ic ims, he escue wo ke s, and he a e age
Ame ican who el powe less and ulne able, o e en ang y and enge ul.
Også S ein (2004) hen ise il musikkens plass i so g eaksjone i ilkny -
ning il e o en 11. sep embe 2001. Han sk i e a musikkens mes sen ale
øs ende elemen handle om dens e ne il å os e egenomso g. Musikk
kan ekke en in e nalise «annen», og kan opp a es som e esponde ende
objek , de i øle oss hold , o s å og øs e . S ein b uke mye plass på å
besk i e ypisk «sø gemusikk». Sel om han påpeke a enh e ype musikk
kan ha en audi i symbolsk unksjon, og de o i p insippe kan b ukes i
mø e med so g, innes de e s o epe oa «especially sui ed o mou ning»,
sk i e han (2004, s. 791). Om kjenne egnene ed slik sø gemusikk sk i e
han blan anne :
In gene al, mou ning music is associa ed p ima ily wi h e e en ially hushed
ones, s eady, es ained, and measu ed empi, a ela i ely uncomplica ed
2 uRL: h p://www.b .no/be genpuls/Minnekonse - o -o ene-e e -Oslo-
agedien-2543354.h ml#.UxRXQKU_6U8 (leseda o: 10.01.14).
77
a «en hånd ull ed» il «den jæ el'n ok med g å kule »
and s able me ic s uc u e, and a s aigh o wa d, e en spa e hema ic
mo i . (S ein, 2004, s. 793)
Musikken som ble b uk e e 22. juli a ikke slik «sø gemusikk», men ikk
like el en ik ig olle i denne iden, som i skal se. De e nok de o me
ik ig a musikkens e ek a henge a kon eks , id og s ed, og a den ikke
enge å ha æ sk e e som sø gemusikk o å å en slik unksjon.
På de nes e sidene il jeg se næ me e på e ek en a de musikalske epe -
oa e som ble b uk i den ø s e iden e e 22. juli 2011 og de nysk e ne
ma e iale som ble em ø e å sene e, ø jeg u o ske musikkens emo-
sjonelle unksjon.
De ø s e dagene — ønske om håp og o soning
De ø s e dagene e e e o en 22. juli 2011 a p ege a sjokk og dyp so g.
Mange a di ek e be ø e a agedien, men hele lande del ok i so gen. De
e na u lig å an a a indi ide opple de en ekke ulike ølelse ; edsel, sjokk,
sme e, o i ing, usikke he , omhe og så ide e. I e mylde a ulike ølel-
ses eaksjone og kanskje ukjen e emosjone , a de o mange anskelig å
inne o d. «Nå e nes en alle o d b uk opp», sa Kong Ha ald i sin ale ed
minnese emonien i Oslo Spek um 22. augus (se Knudsen, denne an olo-
gien). I de ø s e dagene e e agedien ikk musikk og sang en spesiell plass
i bea beidelsen a disse ølelsene, kanskje o di de kunne u ykke noe de
a anskelig å e balise e. No ges innbygge e mø es i ulike sammenhen-
ge de musikk ikk en sen al plass: i minnese emonie , minnekonse e
og osema sje .3 Menneske kom sammen og sang, noe som i seg sel kunne
opple es som u an i No ge, de so g o e anses som noe p i a , og de å
sø ge o e o egå i in ime, p i a e sammenhenge .
Felles o mye a epe oa e som ble b uk i iden e e 22. juli e a eks ene
e på no sk (med unn ak a Lalehs «Some die young» og Sp ings eens em-
ø ing a «We shall o e come» (se K al aag, denne an ologien)). De e ha
kanskje ha be ydning o den psykologiske k a en sangene kunne å i en
slik nasjonal k ise — u en a jeg elge å gå næ me e inn på de e i denne
3 De s o e a angemen ene ble o e ø ia iksk ingkas ende TV slik a alle No ges beboe e,
ikke ba e de som a ysisk ils ede på a angemen ene, kunne ølge minnese emonie ,
minnekonse e , ose og og and e samlinge . Se o e sik o e ma ke ingene he : h p://snl.
no/Ma ke ingene_e e _ e o ang epene_i_No ge_22._juli_2011 (leseda o: 10.01.14).
78
ma ie s and skånland
eks en. Sam idig e de ik ig å påpeke a ikke alle No ges innbygge e ha
no sk som mo smål. Sangene som ble b uk i den o en lige sø gep osessen
kan de o ha ha ganske ulik unksjon o ulike publikum.
Sæ lig e sange ble sunge og e e e il i mange si uasjone : «Mi lille
land», «Til ungdommen» og «Ba n a egnbuen»4. De de a anskelig å
inne o d ikk disse sangene u ykke de e diene som ble gjeldende i iden
e e 22. juli: e ønske om ed, håp og o soning, og sam idig en ek legging
a å ikke gjengjelde ond med ond . S a sminis e Jens S ol enbe g gjen ok
s adig opp o d ingen om «me demok a i, me åpenhe » og e e e e il en
ung jen es budskap; «h is én mann kan ise så mye ha , enk h o mye kjæ -
lighe i alle kan ise sammen».5 Is eden o eaksjone base på ha og he n
ble de al så opp o d e il å okuse e på demok a i, ed, håp og kjæ lighe .
Sange som «Til ungdommen» unde bygge de e budskape :
[…]
K ig e o ak o li .
F ed e å skape.
Kas dine k e e inn:
Døden skal ape!
Den som med høy e a m
Bæ e en by de,
Dy og umis elig,
Kan ikke my de.
De e e lø e å
F a b o il b o :
Vi il bli gode mo
Menneskenes jo d.
Vi il a a e på
Skjønnhe en, a men
Som om i ba e ba n
Va som på a men
(No dahl G ieg, 1936)
4 Se sang eks e bake s i boka.
5 Helle Gannes ad, medlem a auF Mø e og Romsdal, wi e opp innelig meldingen «Nå
en mann kan o å sake så mye ond — enk h o mye kjæ lighe i kan skape sammen.»
Budskape ble sene e gjengi a hennes enninne S ine Rena e Håheim, som o e le de
sky ingen på U øya, i e in e ju med cNN. Se o eksempel h p://www. g.no/nyhe e /
innen iks/22-juli/a ikkel.php?a id=10080708 (leseda o: 05.11.13) og h p://en.wikipedia.
o g/wiki/S ine_Rena e_Håheim (leseda o: 05.11.13).
79
a «en hånd ull ed» il «den jæ el'n ok med g å kule »
Både «Til ungdommen», «Mi lille land» og «Ba n a egnbuen» hadde
opp innelig e anne budskap enn de innholde som ble lag i eks ene
e e 22. juli. «Til ungdommen» ble sk e e a No dahl G ieg i 1936 som
espons på ascismens am eks i Eu opa (dik e ble sene e onesa a
O o Mo ensen), «Mi lille land» ble opp innelig sk e e a Ole Paus som e
ja-innlegg i Eu-deba en i 1994, og «Ba n a egnbuen» e Lillebjø n Nilsens
o e se else a Pe e Seege s «My ainbow ace», sk e e som s ø e o
miljøbe egelsen i 1967. E e 22. juli ble sang eks ene olke på nye må e
og ikk de med nye unksjone . Gjennom denne nye b uken a sangene ikk
de ny mening, som nå d eide seg om å a a e på h e and e og lande å
gjennom empa i og omso g o h e and e.
Kan de ha æ slik a musikken som ble b uk i den ø s e iden e e e -
o en ilbød en al e na i eali e o den no ske be olkningen? De i ke-
lighe en a u a elig agisk og ond å a inno e seg skap e disse sangene
e okus på ed, håp og nes ekjæ lighe am o ha , e o , u o sonlighe og
håpløshe . S ein (2004, s. 807) påpeke a «music in mou ning p oposes a
c ea i e solu ion o an in ole able eali y (and i s consequen a ec s).» Han
o se e :
One way, hen, in which music consoles—and wi h such sa is ac ion—is in
empo a ily elie ing o diminishing eelings o pain by p o iding an illu-
so y esponse ensconced in hy hm and sound o he dominan wish o he
be ea ed— eunion wi h he los objec .
Tape e e 22. juli a mange ase e . De a konk e e ap a ba n, ek e el-
le , enne og kjæ e. De a ap a ygghe og glede hos de be ø e og de
som o e le de e o en. Men de a også hos noen en opple else a ap a
No ges uskyld og nai i e , og sikke he en om a lande a e g unnleggende
yg og god s ed å bo. Slik kan musikk algene o s ås som e o søk på å
holde as ed o es illingen om e yg , edelig, li e land, de godhe og
nes ekjæ lighe domine e .
En kan spø e om disse sangene ble alg u a e poli isk pe spek i , med
o mål om å beholde o og ans endighe blan olk am o å piske opp
s emningen med lo nade om he n, slik i så i p esiden Bush’ e o ikk
e e e o en i New Yo k i 2001. De e like el ydelig a disse sangene også
ble om a ne a be olkningen. Teks ene ble gjengi i sosiale medie og olk
mø e opp o å synge sammen. De i ke som om de a e eel ønske om
å okuse e på de e diene som disse sangene u yk e, ikke ba e a poli isk
80
ma ie s and skånland
hold. Nå de e sag , e i a musikk kan æ e e god e k øy o å samle
menneske og koo dine e s emningsleie og ak i i e i s o e g uppe :
F om an e olu iona y pe spec i e, music has been linked o physical g oom-
ing among p ima es in ha i p o ides an oppo uni y o social bonding.
The ad an age o music o e speech, in his espec , is ha la ge g oups o
people can pa icipa e in music-making simul aneously, and all can make
a con ibu ion o he collec i e ac i i y. Fo example, music’s abili y o syn-
ch onize mood s a es in la ge numbe s o people p omo es cohe en beha -
iou , allowing coo dina ed collec i e ac ion. (Cla ke, Dibben & Pi s, 2010, s.
102)
A sange som «Mi lille land» og «Til ungdommen» ble spil og sunge
så o e i iden e e 22. juli gjo de sannsynlig is noe med s emningen som
p ege No ges innbygge e i denne ø s e pe ioden e e e o en. Om i skal
ølge Cla ke e . als esone ing, kan b uken a disse sangene ha koo dine
No ges be olkning og gi e ning il den s emningen og de holdningene som
ble gjeldende i denne iden. Ua hengig a om de e a be iss elle ikke a
poli isk hold, syn es sang eks enes innhold å ep esen e e de mange øl e
og enk e. Denne sammenhengen mellom sangene som ble sunge og de
e diene, holdningene og ølelsene som domine e, kan ha i ke o eie ; på
den ene siden kan sangene ha æ e u ykk o de ølelsene mange alle-
ede hadde, og sang eks ene kan ha hjulpe med å a ikule e disse ølelsene
nå de elle s a anskelig å inne o d. På den annen side kan sangene ha
ha en «smi ee ek » på menneske s s emningsleie, og gi e ning il de
ølelsene og ankene som ble be iss gjo hos indi ide . I e kaos a ulike
ølelse kan de ne opp ha æ de ølelsene (og ankene) som kunne gjen-
kjennes i sangene som ble ydelige og hold as ed. Be iss elle ube iss ,
kan mange ha opple d de e som de ygges e al e na i e o di and e
ølelse kan ha æ sk emmende å kjenne på. De e ikke usannsynlig a de
ha æ en o eis elasjon mellom musikken og ølelsene — a de ølelsene
mange opp innelig hadde på i ke h ilken musikk som ble domine ende, og
a musikken igjen s y ke og ga e ning il ølelsene. De a li e synlig agg e-
sjon i de o en lige om i denne iden. Sam idig opple des de nok god o
mange å s å sammen, skulde ed skulde , og synge disse sangene i en elle s
ond og ubeg ipelig id.
Nå menneske kom sammen o å synge ikk sangene og musikken al så
le e unksjone . På e ni å kunne den u ykke og se e o d på de som
a anskelig å o dlegge; sang eks ene kunne u ykke de e diene som
opple des ik ig og nød endig å e ne om. Sam idig kunne de å synge
81
a «en hånd ull ed» il «den jæ el'n ok med g å kule »
æ e u ykk o en ekke ølelse — både de p i a e ølelsene h e indi id
opple de og ølelse som handle om empa i og omso g. I illegg kan musik-
ken ha s y ke og gi e ning il ølelsene. Vide e kunne de å s å sammen
og synge både gi opple else a og u ykk o ellesskap, ilhø ighe og
samhold. De emosjonelle aspek e i allsangen og de elles musikkopple el-
sene a ydelig is sen al i bea beidelsen a agedien o mange indi ide .
E å e e — di ek e eks e og s e ke eaksjone
22. juli 2012 — e å e e e o handlingene — ble de hold en minnekon-
se på Rådhusplassen i Oslo. He ble le e a sangene som hadde å en
spesiell plass de sis e å e em ø , men de ble også sunge nysk e ne
sange a a is e som La s Lillo-S enbe g/DeLillos, Ka pe Diem og Bjø n
Eids åg. Fo ø s e gang ikk al så mange hø e sange som di ek e e e e e
il e o en e å idlige e. Innholde i le e a disse skil e seg i s e k g ad
a sange som «Mi lille land» og «Til ungdommen». Nå a u ykke me
konk e og di ek e, og de emosjonelle innholde i sangene kunne kanskje
opple es me b u al , noe som kanskje e na u lig siden sangene ne opp a
sk e e som espons på e o en. Spesiel Lillo-S enbe gs sang «Vi se de e
nå6» ak e s e ke eaksjone , de han innlednings is eksplisi besk i e e -
o is ens handlinge :
Han sp eng e en bombe
o å d a il en øy.
De skjø han ned unge
som om de a gøy.
Han sa de a g usom ,
men a han a nød .
Sel om de a b ysom
så smil e han s ø .
De kunne i ke som om de a disse o innledende e sene som ekke
s e kes eaksjone e e em ø ingen. Fle e kommen e e a de opp-
le de sangen som b u al og upassende.7 I e in e ju med Dagblade sa o
6 Se sang eks bake s i boka.
7 Se o eksempel h p://www.dagblade .no/2012/07/23/kul u /minnekonse /
delillos/musikk/22645205/; h p://www.n k.no/kul u /_-hape -ingen- ikk-
odelag -k elden-1.8254910; og h p://www.n k.no/kul u /kul u minis e en-s o e -
delillos-1.8256287 (leseda o 11. no embe 2013).
88
ma ie s and skånland
and e kommen e a de må æ e om o ulike so gu ykk og eaksjone
e e en slik hendelse. Ka pe Diem syn es å ange den e e idsånden i sin
sang «På ugl», så el som i and e lå e som «Tusen egninge »17 og «Bydue
i du », som de em ø e unde idlige e minnema ke inge , og som også
omhandle emae som i ke di ek e ele an e i kjøle anne a e o en.18
Som in oduksjon il em ø ingen a «Tusen egninge » i Oslo Domki ke, sa
Magdi Oma Y eeide Abdelmaguid ølgende:
På scenen nå så s å de en hindu, en muslim, o k is ne, en ilende og en
a eis , og i spille i en ki ke med KoRK. Jeg elske a de e e no mal . Jeg ha
ald i elske lande å som den sis e uken, ald i elske byen å som den
sis e uken. Fo e pa å siden sk e jeg en lå som handle om ole anse, om
å æ e ung og eligiøs, og ung og muslim, i de klimae som a . Den he e
«Tusen egninge », og den gå sånn he …19
Ka pe Diem syn es med disse sangene å e e en emosjonell ne e i
be olkningen, og ble i mo se ning il Lillo-S enbe g og DeLillos om a ne
a publikum.20 Kanskje kan de ulike eaksjonene på sangene komme a a
so gp osessene i be olkningen nå a på ulike s adie . Mens den ø s e iden
a p ege a ellesskap og s e k omso g o de be ø e, ble de kanskje yde-
lige e på de e idspunk e a de indi iduelle opple elsene og e a ingene
ak isk a ie e i s e k g ad. Mens enkel e i s o g ad a e dige med sin
so gp osess, s o and e emdeles mid oppi den.
Nå i snakke om sangene som ble sk e e og em ø i å e e e e o-
en, må i også huske på a denne musikalske p osessen sannsynlig is ha
unge som en del a en so gbea beidelse o a is ene sel . Som jeg ne n e
innlednings is kan a is e sk i e musikk både som en må e å bea beide
sin egen, p i a e so g, og på samme id bid a il so gbea beidelsen o e
hel sam unn. Blan anne o al e Lillo-S enbe g e e k i ikken a «Vi se
de e nå» a han opple de de som en ik ig, pe sonlig seie å sk i e lå en:
«DeLillos og jeg ha i alle disse 25 å ene i ha lage sange a ak i ing
17 Se sang eks bake s i boka.
18 Se em ø ingen a lå ene i Oslo Domki ke he : h ps://www.you ube.com/
wa ch? =0hX1l1GG- s og he : h ps://www.you ube.com/wa ch? = NUPjqwuq g (leseda o:
11.11.13).
19 URL: h ps://www.you ube.com/wa ch? = NUPjqwuq g (leseda o: 11.11.13).
20 Mye kunne sk i es om Ka pe Diems olle e e 22. juli 2011, spesiel med u gangspunk
i de es mul ikul u elle bakg unn og eks e som omhandle emae som anne ledeshe
og ole anse. De e de ikke om o innen o ammene a denne eks en. Se imidle id
Ommundsen og Knudsens kapi le i denne an ologien o me om g uppens eks e og olle
i minnema ke ingene.
89
a «en hånd ull ed» il «den jæ el'n ok med g å kule »
som skje oss i li e . H is jeg ikke skulle sa meg ned og sk e e en eks
om denne hendelsen ille de æ li eil. Da ille gje ningsmannen også
ha sei e li o e meg» (NRK.no, 23.07.2012). Sam idig se i h o dan Ka pe
Diem u o ske og u ykke sine egne, pe sonlige e a inge i «På ugl»; «og
enna mine e non-s op / Men lilleb o e på ugl på s ede de jeg oks e
opp». A ly e e kunne speile sine egne ølelse i eks en (og de musikalske
u ykke ), ise a musikken kan gi om o å u o ske og bea beide so gen
o både a is og publikum (j . Genga o, 2009). Sel om publikums eaksjo-
ne a ie e, skap e a is ene e musikalsk u ykk o le e a de ølelsene
mange hadde kjen på i iden e e e o en, ikke ba e de som handle om
ed og o soning.
A slu ning — musikkens plass i nasjonale aume
Musikken som ble spil og sunge i e e kan a e o en 22. juli 2011 a ikke
ypisk «sø gemusikk», j . S ein (2004). De d eide seg om sange som opp in-
nelig a sk e e med u gangspunk i hel and e mo i e , men som i denne
kon eks en ikk en ny unksjon og således e ny meningsinnhold.
Vi ha se h o dan musikken e e slike agedie kan å le e unksjone .
Fo mange kan den unge e som en ygg amme il å kjenne på og u o ske
de ulike ølelsene man opple e . Musikken kan både speile og gi e ning il
ølelsene, og i kan opple e a i bli mø og o s å i musikken. Sam idig
kan musikken gi innsik og kla he i de ølelsene i ha . På e anne ni å
skape ellesskapsopple elsene und musikken opple else a samhold,
empa i og omso g, og musikken kan gi en elles e ning il de ådende
s emningsleie .
Spesiel o agedie som 22. juli e a de i illegg il den indi iduelle,
p i a e so gen o egå en kollek i , nasjonal sø gep osess. Musikken som
ble b uk e e e o en skap e en ydelig amme o ne opp denne so gen.
Mens sangene som ble sunge i den ø s e iden e e agedien u yk e de
i ønske å okuse e på og e ne om, og slik se kan o s ås som en «k ea i
løsning på en u ole e ba eali e » (j . S ein, 2004, s. 807), hen is e sangene
som ble spil e å sene e konk e il e o en og opple elsene a den.
U ykke i de musikalske epe oa e i å e e e e o en hadde således
en kla u ikling som kanskje også speile en u ikling i den nasjonale so g-
bea beidelsen. Sam idig kan de ulike eaksjonene på de nysk e ne sangene
90
ma ie s and skånland
ydeliggjø e a de indi iduelle so gp osessene il enh e id e ulike og på
o skjellige s adie .
Re e anse
Bossius, T. & Lillies am, L. (2011). Musiken och jag: Rappo ån
o skningsp osjek e Musik i Människo s Li . Gö ebo g: Bo Ejeby Fo lag.
Cla ke, E., Dibben, N. & Pi s, S. (2010). Music and Mind in E e yday Li e. New
Yo k: Ox o d Uni e si y P ess.
Dagblade (2012). U øya-o e le ende k i ise e DeLillos’ minnekonse lå .
URL: h p://www.dagblade .no/2012/07/23/kul u /minnekonse /
delillos/musikk/22645205/ (Leseda o: 09.09.13).
DeNo a, T. (2000). Music in E e yday Li e. Camb idge: Camb idge Uni e si y
P ess.
Ege mann, H. & McAdams, S. (2013). Empa hy and Emo ional Con agion as a
Link Be ween Recognized and Fel Emo ions in Music Lis ening. Music
Pe cep ion. 31(2), 139–156.
Gab ielsson, A. (2001). Emo ions in S ong Expe iences wi h Music. I P. N.
Juslin & J. A. Sloboda (Red.), Music and Emo ion: Theo y and Resea ch (ss.
431–449). New Yo k: Ox o d Uni e si y P ess.
Ga ido, S. & Schube , E. (2011). Indi idual Di e ences in he Enjoymen o
Nega i e Emo ion in Music: A Li e a u e Re iew and Expe imen . Music
Pe cep ion. 28(3), 279–295.
Genga o, C. L. (2009). Requiems o a Ci y: Popula Music’s Response o 9/11.
Popula Music and Socie y, 32(1), 25–36.
Hu on, D. (2011). Why is sad music pleasu able? A possible ole o p olac in.
Musicae Scien iae, 15(2), 146–158.
Juslin, P. N. (2011). Music and emo ion: Se en ques ions, se en answe s. I I.
Deliège & J. Da idson (Red.), Music and he mind: Essays in honou o
John Sloboda, 113–135. New Yo k: Ox o d Uni e si y P ess
Juslin, P. N. & Laukka, P. (2004). Exp ession, Pe cep ion, and Induc ion o
Musical Emo ions: A Re iew and a Ques ionnai e S udy o E e yday
Lis ening. Jou nal o New Music Resea ch, 33(3), 217–238.
Juslin, P. N. & Väs jäll, D. (2008). Music and Emo ion: The Need o Conside
Unde lying Mechanisms. Beha io al and B ain Sciences, 31, 559–621.
91
a «en hånd ull ed» il «den jæ el'n ok med g å kule »
Laiho, S. (2004). The Psychological Func ions o Music in Adolescence. No dic
Jou nal o Music The apy, 13(1), 47–63.
NRK (2012). –Håpe ingen ikk ødelag sin minnema ke ing. uRL: h p://
www.n k.no/kul u /_-hape -ingen- ikk-odelag -k elden-1.8254910
(Leseda o: 05.11.13).
Ruud, E. (2011). Musikk og so g. Musikk e api, 3, 23–24.
Ruud, E. (2013a). Music, G ie and Li e C isis. I E. Ruud, L. O. Bonde, M. S.
Skånland & G. T ondalen (Red.), Musical Li e S o ies. Na a i es on Heal h
Musicking, Sk i se ie a Sen e o musikk og helse, ol. 6, 165–180. Oslo:
NMh-publikasjone 2013:5.
Ruud, E. (2013b). Musikk og iden i e . 2. u ga e. Oslo: Uni e si e s o lage .
Skånland, M. S. (2012). A echnology o well-being. A quali a i e s udy on he
use o MP3 playe s as a medium o musical sel -ca e. Saa b ücken: Lap
Lambe Academic Publishing.
Skånland, M. S. (2013). A Young Woman’s Na a i e on he Role o Mobile
Music in Coping wi h E e yday Li e. I E. Ruud, L. O. Bonde, M. S. Skånland
& G. T ondalen (Red.), Musical Li e S o ies. Na a i es on Heal h
Musicking, Sk i se ie a Sen e o musikk og helse, ol. 6, 59–74. Oslo:
NMh-publikasjone 2013:5.
Sloboda, J. A. & O’Neill, S. A. (2001). Emo ions in E e yday Lis ening o Music.
I P. N. Juslin & J. A. Sloboda (Red.), Music and Emo ion: Theo y and
Resea ch, 415–429. New Yo k: Ox o d Uni e si y P ess.
S ein, A. (2004). Music, mou ning, and consola ion. Jou nal o he Ame ican
Psychoanaly ic Associa ion, 52(3), 783–811.
Vis , T. & Bonde, L. O. (2013). «Then Ce ain Songs Came»: Music Lis ening
in he G ie ing P ocess a e Losing a Child. I E. Ruud, L. O. Bonde, M. S.
Skånland & G. T ondalen (Red.), Musical Li e S o ies. Na a i es on Heal h
Musicking, Sk i se ie a Sen e o musikk og helse, ol. 6, 139–163. Oslo:
NMh-publikasjone 2013:5.
Vuoskoski, J. K, Thomspon, W. F, McIlwain, D. & Ee ola, T. (2012). Who Enjoys
Lis ening o Sad Music and Why? Music Pe cep ion, 29(3), 311–317.
