Når kjærlighet og
profesjonalitet møtes...
Kjærli ghetens-utrykk ,- dile mma-og-utfor dringer -
i-møte - med-peda gogi sk -pr aks is .- -
-
-
Nina-L.-Frøkedal -
-
------------------ !!!!! !! !!!!!!! !! !!!!!!!!!! !
Master avhan dling -i- pedag ogikk - -
med-vek t-på-s pesial pedagog ikk -
NLA- Høgskolen ,-Bergen -
Høsten - 2017 -
-
-
-
Veileder:-Tone-Sævi -
-
-
-
-
-
2 -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Bilde- på-for side: -”Lærere n”-il lustr asjon- av-Li sa-Ai sato .- -
Hentet -f ra- - http: //www.ais ato.no/ --T rykket-med-tillate lse.- -
-
-
-
3 -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
O Og-plutse lig-en- da g , -
Kommer- no e n-inn-i-livet-
ditt -og-e t te rlate r-se g -s må -
let t e -f ot av t ry k k -ov e r -
hele-d itt -hjert e, -
og -du-v i l-a l dri -b l i- de n -
sam me - i gj en ... -
-
-
-
-
O Ukjent O-
-
4 -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
5 -
Sammendrag:- -
Kjærlighet- er-et- fenomen-vi-al le-har- et-forhol d-til -på-uli kt-vis ,- den-kommer-til- utrykk- på-ulike-måter -i-
livene -våre - på-godt-og-vondt .- K jærligh et- kan-være-konkret-gjennom-en-berøring-eller-klem,-men-er-
også-uendel ig- komplekst- og-abst rakt. -Kj ærlighet -som-f enomen-l ar- seg- gjer ne- ikke-så-le tt-be skrive-
med- ord, -i - allefal l - ikke-inne nfor-d en-a kade misk e-sjan geren .- Selv-om-den-gjerne- ikke-all tid-er -lik e-lett- å-
sette-ord-på-kjenner-vi-den,-både-nå r-den-er-d er-og-når-d en-ma ngler - (Sæ vi-&- Eilifsen, -2008) .- I-den ne-
mast eropp gav en- ønske r- jeg- å- fo kus ere- på- hvord an- kjærl ighet -kommer -ti l- utryk k-i- profe sjone ll e-
settinger.- Ut- ifr a-e n-ta nke- om-at- pedagogisk-kj ærlighet - ikke-er-g runn legge nde-a nne rledes -enn -andr e-
forme r-for-kjærlighe t,-men-a t-den- har-noen-andre- kvali teter -og-u trykk-i-møtet-m ed-pe dagog ikk .- I-den -
europeiske-konti nentale-tr adisjonen-vekt legges-den-pedagogis ke- relasjone n- mell om-bar n-og- vokse n-
som-selve-kjernen - for- pedagogisk-prak sis - (Sævi,-2015b) . - Hovedfoku set- mitt -er -der for ! hvordan-
kj ærl ighet -k ommer-t il-u tr yk k- i- den-pe dag ogi ske- rel asjo nen. - -
-
Jeg-har- valgt-å-ta-utgangspunkt-i-følgende-forskni ngsspørsmål:- Hvilk e-op plev els er- og-r efl eksj oner-
over-oppl evelse r-har- ungdom mer - med- erfa ri ng- fra- psyki sk-h el sev ern- kny tt et-t il -fen omen et- kjærl ighe t-
i-peda gogis k-pra ksis? - I-d enn e-op pga ven -har-d et-væ rt-vikt ig-for-m eg -å-løfte -frem -og-ly tte-til-b arn-o g-
unges-st emme-med-tanke- på-hvorda n-kjærl ighet- kom mer-til -syne- i-profesjonel le-s ammenhenger.-De-
sitter-på-viktig-kunnskap-om-hvord an- kjærlighet-kommer-til-ut rykk,- hvor dan-den- oppleves- og-i kke-
mi nst -hvil ken-bet ydning- den-har- hatt- i-i nformantenes -li v .-Gjenno m-å-ly tte-til-disse -ungd om me nes-
opplevels er-øns ker-j eg-å- utfor ske-noen- aspekte r-av- kj ær lighe t-i- møte- med- pedagog ik k .-D et-em piriske -
mate ri alet -e r- samlet -inn -g je nno m- en-kv alitati v-fokusgruppe - sammen-m ed-6-psykisk-helse-proffer-fra-
Forandringsfabri kkens-Sti ftelse. - Jeg-har-valgt-en-h erme n e utisk-f enomenologisk- tilnærming-som-
utgangspunkt -for -min-ut forskni ng,- der-f enomenet-k jærlighet-k omm er-t il-utrykk -gjenn om -blan t-ann et-
asp ekter-som-det- å-se-og- bli-set t-og- de- profesj onelle- voksne .-Hvo rdan -ø yeblikket-blir-vikt ig-og-hva-et-
enkelt-menneske-kan- bety - i- slike- øyebli kk. - Fenomenet-kj ærlighet- sees-også- i-ly s-av-nærli ggende-
fenom en-so m-oms org- og- godhet ,-fo r-å- fo rs øke -å-s e- hvo rdan- kj ærlig het-k an-f ors tås- ped ago gi sk .-
Kjærlighet- møter-fler e-ulike- dilemma-og-utf ordringer- i-møtet-med-pr ofesjonell- pedagogisk- praksis.-
Jeg-drøfter-n oen-av-d em - i-lys-av-in form ant enes -opp levelse r-og-g jenno m-b ruk-a v-fenome no log isk-
litteratu r. !
-
-
-
-
-
-
-
-
6 -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
7 -
Forord:- -
Kjærlighet- er-gj erne-et-or d-som-gir- oss-best emte-assosiasj oner-når- vi-hører- det?-For- meg-har-dette-
siste-året-handlet-mye-om-kjærlighet,-både-gjenn om-min-utforsking -av-pedagogisk-kjærlighet-som -
fenom en,-m en-også -privat-gjenn om -å-gifte-meg -med-m in-kjæ reste- og-samboer-gjennom-16- år.-Som-
mamma- til- to-k an- jeg- beskr iv e-mors kjærl ighet -i- møte -me d-egn e- bar n,-l ike- st er k- ov enf or-de m-begg e-
selv-om-den-får-noe-ulike-utrykk-ovenfor-en-tenåring-og -en-skolegutt-på-8-år.-Gjennom-ove r-10-års-
praksis -som-pedag ogisk- leder- i-b arnehage-har-jeg -møtt-mange-herli ge-barn-og- foreldre. -Jeg- kan-med-
hånden-på-hj ertet -si -at- jeg- har-bl itt- oppriktig-gl ad-i -dem,-s elv- om-jeg- har-vi sst- at-det -kommer-en- dag-
der-de- går- ut-barne hageporten- for- sist e-gang. -Sammen-har- vi- opplevd-bå de-gode- og-vonde- øyeblikk-
og-tr avle- hverdager. -Det- har-og så-vært -stunde r-der- jeg-har-føl t-us ikker het-og- kjent- på-at-oppgaven-
som-peda gog-kan-være-van skelig-og-kompleks,-men-også -enormt-viktig.- -
-
Sammen-med-oss-som-jobber-i- pedagogiske-i nstitusj oner-til bringer- barn-og-unge- faktisk-store-deler-
av-barndommen-sin.-De-som-kj enner-meg-vet- at-det- å-omtale-mennesker-s om-jobber-i- barnehage-
som-barneh age-”tante”-eller-”onkel”-resulterer-i-en-lengre-prat-om-hvorfor-det- ikke - heter-det. -Tros s-
at-ordet- gjerne-er -forbundet-med-gode- assosiasjoner-handl er-det-f or-meg-om-en-holdni ng-om-at-det-
å-jobbe-i- barnehage-er- jo-noe-”al le”-kan- klare.- Det-er- det-ikke, -og-det -bør-det- heller- ikke-være. -Som-
voksne-i-møte-med-barn-kan-vi-i-ti llegg-ti l-foreldre-el ler-foresatte- være-noen-av-de-viktigste-
person ene-i -betydningsful le-år- av-deres- liv.- Det-å-st arte-ar beidsdagen-med-å-åpne-døren- og-bli- møtt-
med- spont an- jubel -og- kl em- fo rd i- du- kom-p å- jo bb- er-f ant asti sk ,- men-de t- ikke- en-s el vf øl ge- elle r-noe -
man- skal -t a- le tt -p å. -J eg-an se r- det-s om-en- enorm- till itse rk lær ing - jeg-må -ta-var e-på.-D e-sist e-åren e-jeg-
jobbe t-som -pe dago gisk-le der-h ar-jeg-k jent-p å-en-ø kend e-frus trasjo n-for-ra mm en e-rund t-hve rdag en-
samm en-med-barn a.-Økte-krav-om-doku mentasjon ,-flere-barn-per-voksen,-krav-om-effektivisering-og-
kartlegging.-Det-f antes-da ger-der-jeg- var-så-sl iten-at-j eg-nærmest-var-på-gråten,- det-er-ikke- en-god-
følelse-å-gå-fra -jobb-når-m an-op plevde -at-man -ikke-stakk-he lt-til.-Jeg-skulle-fått-gitt-den -klemm en,-
eller- tatt-den- praten.-En- mer-og-mer-fr emtredende-følelse- av-at- jeg-hadde-noe- ug jo rt-kom -sn ikend e.-
Det-s kul le- vis e-s eg-a t-de nne- føl else n-r esul tert e-i-en- m aster avha ndli ng-o m-kj ærli ghet- og-pedagog ikk .- -
-
Tusen-takk- til- sviger foreldre- som -har-lånt -vekk-hyt ten-når- jeg-har- trengt- skriv ero,-og- snill e-Aashil d-
som-har-lest-korrektur-på-alle-disse-sidene-som-skulle-bli-til- oppgave!-Jeg-er-takknem lig-for-at-min-
kjære-sa-”kom-igjen!”-og-gjorde- det-mulig-å-bli- heltidsstudent-tross-f ylte-30.-Takk-t il-mine-to-fi ne,-som-
har-l evd-med-en- mamma-som-har-hat t-hodet- et-annet-st ed-den-s iste- tiden.-Elsk er-der e! -
-
-
8 -
Denne- pros essen -har -vær t-l æ reri k-o g-sp ennend e,- men-og så-n oe-a v-de t-mes t-k reve nde- jeg- har-gjo rt-
på-lenge .-Ti l-mast erminds-Bi rger, -Trond-og-Kri stin:-Takk- for-gode-stunde r,- delt- frust rasjon, -la tter, -og-
lærer ike-disk usjo ner!-D ere-er -den-h erligst e-stu diegje ngen - man- kan -h a! - -
-
Jeg-vil-også-rette -en-stor-takk -til-Tone,-min -veileder.-D u-har-klart-å-få-m eg-vide re-når-jeg-ikke-h elt-har--
sett-veien-selv.-Med-en-tekst,-et-spørsmål-eller-dine-kloke-refleksjoner-har-du-delt-av-din-innsikt-og-
kunnskap-og-fått-meg-til-å- se- mul ig het er-n år -j eg-ha r- stang et -h ode t- i- vegge n- av -f ru st ra sj on. -Takk -for -
gode-prater,-for- at-du-har-utfordret -meg-til- å-tenke-om-igjen,- støttet-meg-og-tål modig-svart-på-all e-
spørsmål-og-tanker-un derveis.-Takk-for-at-du-ville-være-veilederen-min!-- -
-
Sist-men- IKKE-min st-kje nne r-jeg-p å-en-d yp-re spe kt-og -takkn em lighet -over for-de -nyd elige-
ungdommene-jeg-har -bli tt- kjent- m ed-det-s iste- året- gjennom-Forandringsf abrikk en.-For tell ingene-
deres-om- vikti gheten- av-åpenhet ,-medbest emmelse,-y dmykhet-og- ikke- minst- KJÆRLIGHET- e r-så-
viktige-for- alle-oss-som-jobber-for- og-med-barn-og-unge!-Behovet-for-å-bli- sett-og-elsket- for-den-en-er-
kjenner-vel-forså-vi dt-ingen-aldersbegrensning?-Derfor-har- mitt-store-ønske-vært-å-l a-denne-
mast eropp gav en- handl e- om-net to pp- det,- fort elli nger- om-k jærlig het-i-m øte -med -ped agog ikk.-En -
spesiell-TAKK-til-de-kloke-og-fine-i nformanten e-mine-som-de lte-refleksjoner-og-opplevelser-fra-levd-
liv.-Ute n-dere -had de-d et-ikke -blitt-no en-m ast eropp gave !-Dikt et-inn lednin gsvis -er-til-de re.-Jeg-e r-så-
stolt-og-rørt-over- å-kj enne-dere.- Dere-gjør- verden-ti l-et- bedre-sted, -hver- dag. -
-
-
-
-
Bergen,- Oktober- 2017- - -- ----------------- - - Nina- L.- Frøk edal -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Kontaktinformasjon: -nfrkedal @gmail.com -
-
-
9 -
Innholdsf ortegnelse -
!
Sammendrag: ! ................................................................................................ ............... ! 5 -
Forord:! ......................................................................................................................... ! 7 -
Innholdsfortegnelse ! ...................................................................................................... ! 9 -
1.!Bakgrunn!for!valg!av!forskningsspørsmål! ................................................................ ! 11 -
Et-eksempel- på-verdi en-av-kj ærlighet- i-møte- med-barn - ............................................................. - 12 -
Aktuali seri ng-og- formål- m ed-avhandl ingen - ................................................................................ - 12 -
Hvorf or- skr ive- om-kjærli ghet ? - .................................................................................................... - 14 -
Kjærlighet- som-etisk- verdigrunnlag -i-pedagogi sk-vir ksomhet - .................................................... - 19 -
Mit t-møt e-me d- Fo ra ndr ings fa brik ken - ........................................................................................ - 21 -
Du-se r-d et-i kke-før -du- tror-de t - .................................................................................................... - 21 -
Om-kj ærli ghet-i -de n-pe dagog is ke- rel asj onen - .............................................................................. - 22 -
Oppbygg ing -av -oppg ave n - ........................................................................................................... - 23 -
2.!Forståelser!av!kjærlighet!–!fortolket!utvalg!av!tidligere!forskning! ........................... ! 25 -
Innle dnin g - ................................................................................................................................... - 25 -
Avgrensni nger - ............................................................................................................................. - 25 -
Hva-b etyr -or det- kjær li ghet? - –- Etymologi-og-mer - ........................................................................ - 27 -
Hist ori sk-t il bakeb lik k-p å-kj æ rli ghet -i- m øte- med-ped agogi kk - ...................................................... - 28 -
Kan-kjærlig het-måles? - ................................................................................................................. - 30 -
Er-kjæ rlighet-omsorg ? - ................................................................................................................. - 32 -
Er-kjærl ighet- godhet? - ................................................................................................................. - 34 -
Handle r-k jærl igh et- om--” Dont- worry -be- happy”? - ....................................................................... - 36 -
Er-kjærl ighet- en-måte-å-møte- verden- på? - .................................................................................. - 37 -
En-eksist ensiel l-ti lnærming-ti l-kj ærlighet - .................................................................................... - 39 -
Er-kjærl ighet- støtte- til- det-pågående- prosjektet -den-andre- er? - ................................................. - 40 -
Den-pe dagogi sk e-relasjonen,- en-relasj on-annerledes-enn- andre-relasj oner - .............................. - 43 -
Den-pe dagogi ske-rel asj onen, -om- å-møt es-i -et-øye bli kk. - ............................................................. - 44 -
Den-pe dagogi ske-rel asj onen, -hv a-v il- det-si- å- se - barn-og-unge- pedagogisk ? - ............................... - 46 -
Når-p rofe sjona lit et- og-k jærl ighe t-møt es,- om -An O- svar,-makt-og-muligheter - .............................. - 48 -
Den-pe dagogi ske-rel asj onen- lar -de n-and re- bli -ti l - ........................................................................ - 49 -
3.!Fra!idespire!til!masteroppgave,!og!om!veien!dit!–!Metodekapittel! .......................... ! 51 -
Innle dnin g - ................................................................................................................................... - 51 -
Kvalitati v-metode - ........................................................................................................................ - 52 -
Litteratur O review - ......................................................................................................................... - 53 -
Fenomenologi - ............................................................................................................................. - 54 -
Hermeneu tik k - ............................................................................................................................. - 57 -
Mit t-møt e-me d- he rme ne ut is k- feno men ol ogi - ............................................................................. - 58 -
Om-å- spør re- den- det-gj elde r - ....................................................................................................... - 59 -
Å-fi nne-i nformanter - .................................................................................................................... - 60 -
Etiske- d ilemm ae r-og-m øte t-me d-info rman ten es-sårb arhe t - ....................................................... - 61 -
Fokusgruppeintervj u - ................................................................................................................... - 62 -
Samtalen - ................................ ..................................................................................................... - 63 -
Fra-opplevels er-ti l-ord - ................................................................................................................. - 65 -
Forskningseti kk - ........................................................................................................................... - 66 -
-
-
-
16 -
u tv ikling-e r-lærin gsas pekt et - gjort-om-til- kval itetsindikator.- Der-pedagogiske-inst itu sjoner-som-
barnehage- og-skol e-tr adisj onelt- har-hat t - et-f ormål-om - å-fremme-demokrati-og- felleskap ,-og - møte -
hvert- enkelt- barn-med-respekt- og-aner kjennel se-av- barndommens-egen verdi-kommer- disse-
kvalitetene-ofte-i -dag- i-bakgru nnen -for di-fokuset- er-på- å-oppdage-avvi k-og-f å-flest -mulig-bar n-til- å-
passe-i nn-i- en -bestemt-standard .-”Denne -kunn skap en- [om -barn et]- er-ikke-bare- u nødvendig,-den-kan-
være-direkte-skadelig” - (Pettersvold-& -Østrem ,-2014,-s.-24) .- Fra- faglig-ho ld- blant-pedag ogene-
etterlyses - polit isk- vil je-t il- å-for bedre-f aktorer -som-ant all- voksne- per-bar n,-s ikre- god-gr unnbemanning-
og-pedagogi sk-k ompetanse-som- vikti ge-i ndikator er-f or-kva lite t-(Pe t tersvold-&-Østre m,-2014 ;-Vik-
2016 ). --
-
Biesta- (2007) - problematis erer - en- overdreven-t ro-på-evi densbasert-for skning-som-retni ngsg iver- for-
pedagogisk -praks is,- blant-annet-f ordi -s elve-ideen- om-evidensbasert-f orskning ,- egentlig- har -et-
medi sinsk -utga ngspun kt .- Ønske t- er - å-f inne-frem-t il-pres is- og- nøyakti g-kunnsk ap-og-man- bygger- på-det-
man- tidl ig er e- ka lt e- en- pos itivis tisk-fo rsknin gsfor ståels e.-Den ne-fo rskn ingsfo rståe lsen-h ar-som -sin -
rettmes sige-plass-inn enfor-na turvitensk apene - er-ikke-nødvendigvis- like-akt uell-og - riktig-for-
menn esk evit ens ka pen e, -n oe- også- Skjer vhei m-a rg umen ter te-f or-s å- ti dl ig -s om-på- 50 O 60-tallet -
(Skjervhe im,-1996 ) .- G jenn om -bruk- av-skjema-og- målbare-metoder-søkes- det- svar-på-pedagogiske-
utfordr inger. - En-( ensidi g )-evidens basert-fors tåelse -av-k valit et, - kan ,- dersom-det-implemente res-på -et-
fag-som -pedag ogikk-ko mm e-til-å-innskren ke-og-be grense -pedag ogens -muligh et-for-hand ling-siden -det-
ikke-er-t ilstrekk elig-ro m-fo r-enke ltpers onen s-pe dago giske -skjøn n-i-det -k onkrete-møtet -med-ba rn-og-
unge- (Biesta,-2007) .-V ik- (2016)- problemati serer - videre-på- at-denne-måten-å- dokumentere-barns-
utvikl ing- på-i- til legg- redusere r - barns - rett-til-medv irkning,-og- også-deres- rett-til-personve rn-som -
påvirkes -gj ennom-omfattend e- bruk-av- kartlegging. -
-
I-Ram me plan -for-b arne hage n-ve ktlegg es-de t-at-b arne ts-føle lsesm ess ig e-utrykk -skal- bli-t att-på- alvor.-
Det te- foru tsetter-ob servante -voksne -som-to lker-og-tar-utg angsp unkt-i-barn ets-uttrykks måter-
(Ram mep lan-for-barn ehage n,-2006,-s.-9). - Det-s lår -meg - i-arbeidet-m ed -denn e-m aste ropp gaven -hvo r-
ulike- forst åelser - som-fremkom mer-fra-dokum ent-som- S torting smeld ing-16-og- svar-som -bygger-på-
kunnskap-fra- fra-barn-og-u nge - selv.- Forandringsfabrikken ,-der-min e-u nge-i nfor ma nter -har-s in-
tilknytning, - gjenn om førte- i-20 15-en- undersøkel se-med-sv ar-f ra-3000 -elev er-om-hvor dan-nors k-skol e-
opplevdes. - På-gr unnlag-av-For andringsfabri kkens-begrunnelse- o g-barn-og- unges- egne- erfaringer -
ønske r-en- at-morgendagens-sk ole-kan-bl ir-et -sted-der -det-kj ennes-bedre-og- være - for-b arn-og-unge .-En-
” proff ”- (ungdom-som-er-tilknyttet-forandringsfabrikken)- - beskriver- det-sl ik: - -
-
-
17 -
”Mange-av-oss-strever-med-å-finne-mening-med-livet.-Dette- er-rar t,-i-et-av-verdens-rikeste -land.-
Barn-og- unge-ka n-vel- ikke- få-ansvaret- for- at-det -har- blit t-sånn .- Alle -voksne- m å-ta-a nsvaret -
samm en,-også-skolen . ”- (Forand ringsfab rikken,-201 5,-s.-60) -
-
Uttal els en-s ier -gj erne- noe-om-hvord an-e t-ensidig-fokus -på- effektivi tet,- resultater ,-målbarhet - og- ”what-
works ” - i-fo rhold -til-ped agog isk- ten kning - kan-sette-andre-viktige- pedagogi ske- og-eksi stensi elle -
spørsmål-i-bakgrunn en.-Et-viktig-spørsmål-er-for- eksempel- hvem-skal- ” det ”- virke-FOR-og-hvem-avgjør-
OM-det -vi rker?- Ikk e-mi nst -er -de t- et- eti sk-og- moral sk- aspekt- knyt tet -t il -HVOR FOR-di mensjonen- av - hva-
som-er-pedago gisk- ønskver dig? - (Biesta,-2007,-2015 ). - Med- de tt e-si k t er-Biesta-t il- at- pedagogikk-i kke-
bør-for stås- som-en-s amling- med-ulike -oppskri fter-man-bør- følge, - ettersom-man-ikke-har-med-roboter ,-
men- med-men nes ke r- og -g jør e.-B ie sta- le gge r- t il-at- dersom-pedagogikk- blir - forstått-som-læ ring,-
redus eres - sam tidig-muligheten-til-å-still e- viktige- spørsmål-med-hensikt-og-mål- med- ped ago gi sk -
praksis ,-f ordi- pedagogikk -for stått -som-utda nning - mer - flytter-fokus et-over-på - selve-prosessen-det-er-å-
lære- (B iesta,-2013 ) .-
-
Skjervheim - (1996)- skiller-mellom-den-tekniske-og- den-prakti ske- ( mor al ske)- forn uft en,- og- peker -på - at-
prakti ske-handl inger- m å-tufte s - på-moral ske-s tandarder -fordi -den- skjer - i-mellom m enn eske lige-
relasjone r - (-Vik,-2014;-Skjerv heim ,-1996) . - I-lys-a v-kritik ken-o m- økt-bruk-av- kartlegging- og-kr a v-om-
dokumentasjon- i-pedag ogiske- in stitu sjone r - reiser-det-seg -et-mer-gru nnlegge nde-spø rsmå l:-hva-er - god-
pedagogisk -praks is ?-Bi esta-besvar er- dett e- spørsmålet-ved-å- redegjør e-for-tre-gr unnleggende-
gjennom-tre - grunnleggende-og-nødvendige-aspekter-ved-pedagog isk-virkso mhe t,- k valifisering-
s osiali seri ng-og- subjektivering .- Alle- diss e-må-være -ti lste de-som-gr unnlag- for- god- helhet lig- pedagogisk-
virksomhet - og-utvik ling- av-hel e-mennesk et ,-hvor- k valifiseri ngsaspektet-kommer-synlig-frem-i-form-av-
fokuset-p å- standardiserte- læ ringsm ål-o g-kom pe tanse krav-i- pedagogiske- institusjo ner . - Gjennom-
kunnskap-lærer-barnet-og-den-unge-det-som-er-viktig- å-kunne-i-samfunnet-vårt,-og- blir-etterhvert -
kvalifisert- til-å- delta-i-et- fremtidig-yrkesli v.- Sosial iseri ngsaspektet-k an-sies- å-handle-om-proses sen-det-
er-å-bl i-del- av-et- sosialt- fellesskap,- og- tilegne-seg -norme r ,- verdier- og-regl er-ut -if ra-en- gitt - kultur-eller -
kontekst.-Subjektivering-deri mot, - er-ifø lge-Biesta- (2013)- det - mots at te -a v- sos iali seri ng, -el le r- det -å-
tilpasse-seg-til-situasjon en,-nem lig-det- som -skiller-oss- fra-alle-andre - i-den -enk elte-sit uasjo nen.-
Subjektiveri ng-er- altså-i kke-forstått- som-en-forhåndsbestemt-e genskap- eller-evne- ved-det-å- være- et-
menn esk e,-me n- s lik-Levinas -bes kriver- har-det- å - gjøre-med-det-som-ennå-ikke-er - Utfor dri ngen- dire kte-
til-meg-fra-en-an nen-eller-no e-ann et-enn-jeg-selv,-m itt-møte-m ed-no e-som-u tfordrer - det-i-meg- som-
enda - ikke-e r -O- i-det- kom mer-vår-unikhet-til-syne- (Biesta,-2013) .- Berit-Bae- (2016)-knytt er-bar ns-
muli ghet- til -å -o ppl eve-s eg-se lv-s om- su bje kt-s om- vi kt ig -f oreby gge nde-f ak tor -i- fo rho ld -t il- utv ikli ng-av -
psykisk e-vansk er .-Hun-skriv er ;- -
-
18 -
-
Konst rukti v !u tvikl i ng! som!fø rer!t il!t ry gghet ! og! god! sel v fø l els e, !s kap es! i! rel asj o ner !hvo r! det !
ette rstrebes!l i k ev erdighet ! mell om!delta g erne.! Til sv aren d e!pek es! det ! i!d e!samme!kil d ene!p å!at!
feilutvikling,!m entale !fo rsty rrelser!og !psykiske!lide lser!også!kan !forståes!i!lys!av!at !i n d ividers!
subjekt i vi tet!ikke ! ha r! bl it t!f or st åt t, !bl itt! fe i lt ol ket ,! def i ner t! ut! fr a! vok sn es! beh ov!e ll er! dir ekt e!
misbrukt.!R el asjonsmønster! hvor!barn!møte s!primært!som!objek t!og!med!manglende! respekt!fo r!
de res ! oppl eve l ser! og! pers pekt iv, !før er !til !uli ke! var i ante r! a v!ps y ki ske! for s ty rr el s er, !kontakt l øshe t!og!
svekket !selvf ølel se . ! (Ba e,- 2016,-s.-2) !
-
-
Baes-si tat- vektl egger- viktigheten-av- øyebl ikk- der-v i-oppl ever-os s-set t ,-forstått-o g-ve rdifu ll-som -
ut gangspunkt-for-vår-utvi kling-som-menneske, -u ten-å-m åtte-preste re-noe,- at-jeg - er-t il ,- er-i- seg- selv-
nok.- På- samme-måte-sees - man g elen- på- disse- opplevelsene- i-samme nhe ng-m ed- utvikling- av-psy kiske-
lidelse r-og-feilu tviklin g-ho s-barn .- Med- andre -ord - bl ir -det -vi kt ig- med - et-jeg O du- forhold,-hvor -den-
voksne-og-barnet-er-likeverdi ge- men- fors kj el li ge,- deltag ere - i-relasjone n - (Sæ vi,-2007) .- Den-v oksne -må-
imidle rtid-an stren ge-se g-for-å -løfte-fr em-b arne ts-ste mm e - for-å- opprettholde - denne- likev erdighet en .-
Når-d et- kommer-t il -kv ali tet , -h vilke-svar-hadde-vi-fått -dersom-vi-hadde-spurt- hva- kv al itet- er- for-et-lite-
barn? - Til legger- vi- et- barn-den - samme-forståelsen-som -en-voksen- av-hva- kvalitet- er?- Biest a,-pe ker-på-
viktigheten-av-barnets-bidrag- og-mulighet-til- å-bli-et- selvstendig-individ- på- et-mer-eksist ensielt-
grunnlag,-g jennom -sim pelth en-å-v ære - menne sk e, -i kke- bar e-fo r- å-unn gå- å-bl i- syk - eller- for-å- lære.-
S ubjekti vering saspektet - knyttes- altså-av -Biesta - opp- mot- Levinas-tenkning-om-unikhet.-Levi nas-forstår-
I kke-først-og-f remst-unikhet-til- det- h va-som-gjør-hvert-menneske-forskjelli g,-men - til-situasjo ner-der- vi-
blir- ansvar liggj ort- gjennom-det -umiddelbar e-møtet -med-den- andre.- -Vår- unikhet - kommer- til-syn e-i-
den-aktuel le- situas jonen-ak kurat- nå r- det- er- bet ydningsf ullt -at- jeg- er-net topp-meg- og-ing en-andre-
(Levinas-1 985 - i-B iesta,-2 013,-s.-2 1) . - I-diss e-øye blikke ne - blir-DUet- vikti g.- D ersom-opplevelsen-av-
kjærlighet-skal-kj ennes-ekte-kan-den-ikke-fr emstå-som-rutinepreget-eller-sette- betingelser-til -den-
andre.-Barnet s-behov-for-hjelp-gir- på-en-underlig-måte-barnet-en-slags-m akt-over-den-voksne-
gjen nom-sin- avhengighe t-og-sårbarh et - (Sæv i, - 2007) .--
-
Dersom- kvalifiseri ng,-sosiali sering-og-subjektiveri ng-ansees-som-likeverdige-elementer-i- god-
pedagogisk -praks is-s er-en- det-problematiser e-i- et-ensidig- fokus- på-læri ng-og- kvali fis eringsa spektet -
som-kom mer-til - utrykk- i-for-eks empel-Stor tings melding-1 6.- De tte- er-et- vik tig -pol iti sk-dokument ,-som -
legge r-føring er-for-h vord an-pe dag oger-i-m øt e-me d-ba rn-og-u nge -skal-fo rstå-o g-arbe ide- med-
forebyg ging-og- tidlig!inns ats .- For - standardiseringsverktøye ne-er-gjerne-målet-å-skape-like-muligheter-
for-alle,-eller-en-felles-fo rståelse-å-arb eide-ut - ifra.- Dette-f jer ner- ikke-beh ovet - for-visse-føringer-for-hva -
-
19 -
det-pedagog iske- ansvaret -innebære r ,-men -det-k an-o fte-le tt-for stås- som -en-oppsk rift .- I-fø lge-Bie sta-er -
farlig-å-stole-på -forhånd sbeste mte-ram me r-og-norm er-for-pe dagog isk-praksis,-og - risiko- ikk e-ba re-en-
nødvendig, -men- vidunderlig-del- av-pedagogikken. - Hva-s om-er -god -peda gogi sk- vir ksomhet -ka n-
besvares- ulikt-ut- i-f ra-ul ike- kontekst er - og-den- voksnes- m øte-med-det- enkelt e-barn- i-øy eblikk et.- Dette-
krever-en-forståelse- av-pedagogikk-som-må-gi-rom-for-mulig hetene-s om-ligg er-i -det- usikr e - (Biesta,-
2013) .--
Kjærlighet-som-etisk-verdigrunnlag-i-pedagogisk-virksomhet-
Barns-f ørste- m øte-med-pedagogi ske- inst itu sjoner-starter-gjerne-i-barnehagen.- I-kapitte l-1.3-i -
Rammeplan-for- barnehagen - nev nes- kjærli ghet- so m-e t- vi kt ig -v erdi gru nnlag - ;-“I-barne hag en-er -det-a v-
stor-betydning-at-barna-f år-oppleve-var me-og-kjærlig het - “-(Kunnskapsdepartementet,-2006,-s.12).- I-
oktober- 2016-bl e-for slag- til -ny-r ammeplan-for- barnehagen-lagt- ut,- med-en-hør ingsf rist -satt -ti l-j anuar-
2017.-Planen- er-tenkt- gjeldene- fra-høsten- 2017.-I -høringsf orslaget- heter-det- blant-annet- at-fl ere-av-
grunnprins ippen e- som - europeisk-bar nehag etradi sjon-by gger- på-skal - videreføres,-s om- for-ekse mpe l-
synet-på-barn-og-barnd om,-et-helhetlig-læringsbegrep-og-barn ehagen-som -arena- for-omso rg,-lek-og-
danning.- I-de t-ti lknyt tede-hør ingsbr evet 2 - blir -det - imidlertid-o gså-la gt-til - at:- -
-
Samfunnsutviklingen- og-ny-kunnskap- om-barn-og-barnehager- tilsi er-samtidi g-at- den-nye-
ramm eplan en-bø r-skille-seg-fra-ram mep lan-fra-2006 -på-noen -områ der.-Selv-om -det-be ste-i-norsk-
barnehagetr adisj on-vider eføres ,-s kal-r ammeplanen-være- oppdatert- og-fors kningsbasert,- relevant-
for-dagen s-barne hages ektor-og-m øte-frem tiden s-beho v.- -
-
B ehovet-for- en-konkreti sering-og- tydeliggjør ing-av- hva-barnehagens-innhold- og-oppgaver - er-vektlagt. -
Ordet - ”bør”-er-erstatt et-med-”skal”.- Hø rin gsutk aste t - utløs te-s tort- engasje ment - fra-
barnehageprof esjonen. -Under- en-gr uppe-som-k al te-seg- barnehageopprøret-2016 3 - ble -m ange-
høringss var- sendt-inn-som-omhand let - profes jonens- bekymring- for-r etten- til -m etodefri het-i- møte-med-
barna,- vektlegging-av-barndommens-egenverdi-og-lekens-rolle-kontra-barnehagen-som-
skoleforberedend e-aktivitet.- -
-
---------------------------------------- -------------------- -
2 - https:/ /www.regjeri ngen.no/conte ntassets/ aba61253bea04517a2 7dc78838626ae4/hor ingsnota t O forskrift O
om O ramm eplan O fo r O barnehagens O innhol d O og O oppgaver. pdf -
-
3 - http:// barnehage.no/pol iti kk/2017/04/ O ingen O nyskapende O rammepla n/ --
-- se-også:- https: //www.facebook.com/bhg oppror2016/ - -
-
20 -
I-den -nye - ram m eplan-fo r-barneh agen- (201 7)-er-ikke-kjæ rlighet-ytterlige re-konkre tisert,-men -tvert-
imot -fjerne t-som -ege t-beg rep.-I-ste det-s tår-de t-nå-e n - mer- gener el l- beste mmelse- i-f or hol d- ti l-hv a-
verdigrunnlaget-for-arbeidet-i -barnehagen-skal-inneholde:- -
-
Barnehagen- skal- bygge-på -grunnl eggende-v erdier -i- kris ten-og- humanisti sk-ar v-og- tradi sjon,- slik-
som-respekt-for-men neskeverdet-og-naturen ,- åndsfri het ,-n estekjærlighet, -til givelse, -lik everd-og-
solidaritet.-Dette-er-verdier-som-kommer-til-uttrykk-i-ulike-reli gioner-og-livssyn,-og-som-er-
forankre t-i-menne skerettigh etene . ”- (Kunns kapsd epartem ente t,-2017,-s.-3) -
-
Videre -henvi ses- det-ti l- verdier -for ankret- i-FN- sin- barnekonvens jon.- Her-bli r-ba rns-r ett- til- kjærlighet-
omtalt-s lik: -”barn-bør-v okse-opp- i-et -famil iemilj ø,- i-en- atmosfære- av-gl ede,- kjærli ghet-og -fors tåels e-
for-å-sikre-full-og-h armo nisk-utvikling -av-deres-p ersonligh et»-(FN s - konve nsjon-om-barnets-rettigheter,-
1989,-s. -1-). -Til- tross- for-FNs- tydelige- budskap-om-at-al le-barn- har-ret t-til -å-voks e-opp-i- et-hjem-med-
kjærlighet-vet-vi -at-vi rkeligheten-i- v elferds ON orge-ikke- er-slik- for- alle- barn.- Hvor-s kal-da -diss e-barna-
oppleve-k jæ rlighet?-I-møte -med-virk eligheten -ute-i-skoler-og-b arneha ger-prege s-hverda gen-av-m ange-
barn-per -voksen, -krav-om-eff ektivi tet- og-st ramme-budsjet ter, -ti l-t ross- for-a t-der- også-er-mange-
voksne-som-gjør-sitt-beste- for-å-ivar eta-barna-(Aslanian,-2016).- Kjærligh et-som-del-av- et-offentlig-
omsorgsti lbud-gi r-s tore-ut fordr inger. -Også- det-å- elsk e-egne- barn,- som-ofte -bli r-ta tt-s om-en-sel vfølg e-
at-vi- gjør,- kan-være-en- pedagogisk-utf ordring,- og-vi- vet-at -virkel igheten-f or-mange-barn-er -at-de- ikke-
opplever- seg- elsket .-Spø rsmålet-er-om-kjæ rlighet-i-det-h ele-tatt-lar-seg-pro fesjonalise re.-Hvord an-kan-
vi-i-så- fall-t enke-om-kjærlighet-når-det-gjelder- institusjonell- omsorg-for-barn?-Å-løfte-kj ærlighet-frem-
som-et-aktuelt-tema-i-pedago gikken-har-konsekven ser-for-pedagogisk-praks is-der-v oksn e-og-b arn-e ller-
unge-møtes. -Hvordan- skal- man-spørr e-barn- og-vok sne-om-pedag ogisk- kjærli ghet, -og- hvem-skal- m an-
spørre?--Sagt-med-and re-ord:-Hvor-bør-vi-søke-svar-når-det-komm er-til-et-tema-som-kjærlighet-i-
pedagogisk -sammenheng?-Dett e-var -et- dil emma-for-meg-i-dett e-arbeidet. -Jeg-best emte-meg-for-å-
snakke-med -ungdom -som-ikke-tar-kjærlighet,-omtanke,-respekt-og-venn lighet-fra-voksne-som-en-
selvfølge.-- -
-
-
-
-
-
-
-
-
21 -
Mitt-møte-med-Forandringsfabrikken-
Forandringsfabri kken-er- en-stif telse-med-et -ideelt -formål-som-j obber-for- å-fremme-barn-og- unge-sin-
kunnskap-og-erfaring-gjennom-foredrag,-råd-og-kurs. -Stiftel sen,-ble-start et-i-2004-av-Marit- Sanner-og-
Eva-Dønnestad.-For andringsfabr ikken-samarbei der-med-org ani sasjoner, -helsefor etak-og-pol itiker e-for-
å-bedre-muligheter -til -å-f orandre-li vet-for- barn-og-unge, -og-bar na-og-ungdommene-selv- i-stor-g rad-
formid ler- sine-erfaringer-og-kunnskap.-- Gjennom-m in-deltidsst illing-so m-p roffva rmer 4 - i-
Forandringsfab rikken,-har-j eg-møtt-mange-kloke- og-modige-unge-mennesker.- Noen-av-dem-har-hatt -
lignen de-s merteu tr ykk- da- de-va r-små -s om- gut ten-j eg-b esk rev- in nl edn in gsv is .- Ungdommene -h ar-
erfaring- fra-psyki sk-helsever n, -barnevern - eller -skole .- De - er - « proff er »- i-ege t-liv-og -bruke r-sine -eg ne-
e rfaringer-til-å-gi-råd-for-å-u tvikle-og-forb edre-hjelp esystem ene-slik-at-d e-kan-gi-hjelp -som-fak tisk-
nytter .- (Forand ringsfab rikken,-201 5) .- Psykisk-hel seproffene- har-bl ant-anne t-et terly st-behov et-f or-
tverrfaglig- foreb yggen de-arbe id-blant-ba rn-og-ung e-i-forhold- til- psykisk-hel se,- og- de-har- bidrat t-t il- at-
det- foreligger-politisk-flertall-for - ny-opptr appingspl an-for -psyki sk-hel se.- I-innstillin gen - nevnes-
imidle rtid-ikk e- barnehagen- som - aktuell- aktør-i -dette-ar beidet,- men-det-sies - noe- om-utbredel sen-av-
psy kiske-plager- bla nt-nors ke-bar n-og-ung e:-” Hvert- femte - barn- og-hver -femte- ungdom-har- nedsatt-
funksjon -på-grun n-av-psyk iske-plage r-som-an gst,-depre sjoner-elle r-atferdspro blem er - (Innst.-346-S ,-
2015 O 12016,-s. -1) .-Det-er-gan ske-m ang e-barn !-Det-b etyr-at -i-hver-kl asse,-hver-avdel ing-fi nnes-et-l ite-
barn-som-s trever .-Se r-vi -dem?-Og- hvordan-møter -vi -dem?- -
Du-ser-det-ikke-før-du-tror-det--
Gjennom- samtal e-med-en-a v-pr off ene-bl e-jeg- tips et- om-boke n- Du! ser !det !i kke! før !du! tror!de t !–! en!
kampskrift!for!barns!rett igheter! (Thorkildsen ,-2015) . - Tittelen-på- boka-sier -mye.-Den -p roblem atisere r-
hvordan-bar n-utr ykker- seg-i -mange-s pråk,- og - at-barn-som-roper-om-å-bl i-set t,-el sket-og- forstått -ofte-
blir- møtt-med- konsekvenser ,-s traf f-og- adferds - regulerende - programmer.- Men -a dferd- er-og så-et -
språk.- G utten- i-eksem pe let-innle dnin gsvis - ”snakket”- gjennom- de-negati ve-handl ingene- sine .-Han-
forsøkte - på-fl ere-ul ike- måter - å-si -fra- om-at-han-i kke-hadde-det- bra.-Det te -e r-en-viktig-in nsikt-for-
voksne-i - møt e- med- barn. - - Å- se! i-peda gogis k-sa mmenhen g- vi l- også- legge -f ørin ger -for -h vi lk e-han dl in ger -
vi-som-voksne-i-neste-omgang-ser-som-mulige-i-møte-med-barnet.-”Relasjonen-er-kanalen-f or-det-
potensiel t-muli ge”,- sier -- Sævi-(2015,- s.83). -- Ser -vi- barn et - som- er - vanskelig,- el ler- bar n et-som- har - det -
vanskelig? - Boken ! løfter-frem -vo ksne s- kjærlighet-i-møte-med-barn.- Thorkil dsen-skri ver:- ”i-en-tid- der-
det-sat ses- mer-enn-noen- gang-på-ytre- m etoder-som- skal- virke -på-bar ns-adf erd,- på-læri ngstr ykk-og- på-
---------------------------------------- -------------------- -
4 - Proffvarmer-vi l-si- å-arrangere- sosiale- treff-og- være-til gjengelig- kontaktperson-for -ungdomme r- i-lokalre gionen .- -
-
22 -
resultater-tren gs-det-også -mer-en n-noen -gang-at-no en-stiller- de-helt- grunnleg gende-spør smålene.-
Som-hvor-kjærli gh eten-ble-av -oppi-all -metodikken” -( 2015,-s.-15) .- Et-av-rådene-s om-går-igj en-hos-
proffene- er- nettopp- betydninge n-av-k jærligh et-i-m øtet-m ed -de-p rofesjo nelle -voks ne.-Ale xand er,-
tidligere-Barne vernsp roff-i-For andringsfabrikken- benyttet- anledning en-på-barnekonvensjonens- 25-
års dag-t il- å-for midle-f ølgende- ord:- -”Nå- må-det-f aen-meg-v ære-nok-di skusjon.-Kjærl ighet -er-
livsnø dven dig!-A lle-vi-un gdo mm ene -treng er-kjæ rlighe t,-det-e r-det -viktige ste-fra-v i-er-fød t.-Me n-de t-e r-
så-sinnsykt-mange-som -aldri-har-fått-det-”- (Thorkildsen,-2015 ,-s.-179) .-U ngdo mm en e-er-m er-op ptatt-
av-å-spørr e-de-voksne- i-hvil ken-grad- de-opprikti g-tør- å-bry-s eg-om-og-tr o-på-barna-de- jobber-med,-enn -
hvilke- skjema-eller- m etoder-de- bruker- (Th orkildse n,-2015) .- -
Om-kjærlighet-i-den-pedagogiske-relasjonen -
Hvorda n-ka n-vi -så-kny tte- fenomenet- kjærl ighet-t il -peda gogi kk- på-e n-r elev ant- og-a ktue ll- m åte?-
Langeveld-(1975)-peker-på-betyd ning en-av- den-voksne s-int ensjon- om-simpelt hen-å-hj elpe- barn-å-
vokse-opp.-Dette-har-gjennom-århundrer-vært-sentralt-i nnenfor-kontinental-tradisjon.-Pedagogisk-
omtanke,-k jærli ghet-og -støt te-komme-t il- utrykk- gjennom-de-fakti ske-møtene- i-relasjone n-og-k an-ikk e -
fullt-ut-gripes-gje nnom -forhån dsde finerte-plan er-eller-progra m.-M ollenh auers-bo k- Glemte!
samm enhenger - in nlede s-m ed-et -utdra g-av-F ranz-K afkas -60-sid ers-lan ge-br ev-til-sin -far,-hvo r-han -
forsøker-å -beskrive-hv orfor-han -er-så-redd -for-han:- -
--
Kjære-far, -du-spu rte-meg-en-gang -hvorfor-jeg-h evdet-at-jeg -var-redd-for-d eg.- -
Jeg-visste-so m-van lig-ikke-hva-jeg -skulle-svare-d eg,-delvis-av-fryk t-for-deg-og -delvis-fordi-de t-til-
begrunnels en-hører -ti l-begr unnelsen- av-f rykten- er-k nyttet -for- m ange-enkelt heter- til -at- jeg- kunne-
holde-dem-hal vveis -sammen-i- muntlig- tale.-Og-når -jeg -er- her-f orsøker -jeg- å-svare-deg- skri ftli g,- så-
blir- det- bare-meget- ufullstendig, -for-også- når-j eg-sk river ,-bl ir- jeg- hemmet-av-fr ykten- og-de- følgene-
den-har- for- mitt-f orhold- til -deg, -og-f ordi- stoff ets- o mfa ng- går- la ngt -ut- ov er- min-h uk ommel se-og -
forstand .-(Mollen haue r,-Glemte -samm enh enger,-19 96,-s.-13) -
-
Mol le nh aue r-er -opp ta tt -av -h vo rd an- dett e-br evet - ut gj ør - en- anne rl edes- til nærmi ng- til -bes kr ivel ser- om-
oppdragels e-og- pedagog ikk.-I-stede t-for-o ppsk rifter-og -t ekster-som-er-f erdige-i deer-om- ”how-to-do-it”-
finner-vi-en-b eretning -som-tilkjen negir-kom plek siteten-og -utfordring ene-kny ttet-til-pedago gikken s-
oppgave.- Pedagogis k-prak sis- er-s å-kompleks- at-vi-al dri-v il- kunne-gj engi- akkura t- slik-det-var.-Kafkas-
brev-vi ser, -i- lik het-med-andr e-sel vbiogr afisk e-teks ter, -at- barns- og-unges- oppdragelse-og- danning-i kke-
er-result at-av- enkle-planl agte-ell er-teoret iske-prosess er,-men-er- noe-som-er-dypt -forankret -i-gode- og-
vanskelige-relasjoner-mellom-voksne-og-barn.-Mollenhauer-skriver: --- -
-
23 -
-
[Barns -dann else-e r]-ikke-ba re-noe -vi-kan-ta kke-d e-vok sne-fo r,-men -også-n oe-vi-ka n-be breide -dem -
for:-Enhve r-danne lsespro sess-er-en -utvidelse-o g-en-berike lse,-men -også-inn snevring -og-utarm ing-
av-det-som-kunne- vært-mul ig.-Vok sne-e r-ikke-b are-fø dsels hjelpe re-ved -utvik lingen -av-d en-
barnlig e-ånd, -men-også- mektige- sensorer-som-set ter- grenser -for -det- barnet- dannes-t il. -
(Mollen haue r,-1996,-s.-14) -
-
Sitatet- tilkj ennegir-at -gjennom-den-voksnes- definisj onsmakt-vil- d et-også-v ære-muligheter-s om-
glipper,-som-kunne-vært,-men-som-aldri- ble-noe-av.- Ved-å-velge-noe-velger -vi-også-noe-annet-bort-
(Sævi,-201 5) .- Likevel-skriver-Spra ng er-i - arti kkelen- The! role! of!love !in!e ducation :! - “Genuine-education-
can-only-subsist-in-the-element-of-love”- (Spranger,-1958 -s.-536).- Uansett- komp l eksitet -og-god-el ler-
mind re -g ode -peda gog is ke -r elasj oner- mello m-v oksne- og-ba rn,- og-mi dt- I-de t- Molle nha uer -
kar aktereiser er-som-den-pedagogi ske-apori- –- altså-det- at-voksne- både-hjelper -og-ikk e-hjelper, -er- gode-
og-ikk e-gode- –- skal-kjærlighet-til-barna-ha-plass-dersom -den-pedago gikken-vi-bedriver-skal-kalles-
virkelig-pedagogikk.- --
Oppbygging-av-oppgaven-
Til-nå- har-j e g-forsøkt-å- aktualiser e-inngangen-t il-mit t-fokus- på-at-kj ærlighet- er-nødvendig- og-vikti g- for-
barnet - i-pedago gisk-p raksis .-P å-de-k omm en de-sid ene-(i-k apitte l-2)-vil-jeg-n yanse re-no en-ulik e-
forståelse r-av-kjærligh et.-I-denne -mastero ppga ven-er-de n-peda gogiske - relasjo nen-forstå tt-som-de n-
ramm en-de r-kjærlighe ten-kan-ko mm e-uttrykk-fo rdi-det-er-i-relasjon en-at-ba rn-og-voksn e-mø tes.-Jeg-
redegjør-d erfor-for-hva -som-kje nneteg ner-en-pe dagog isk-relasjon-og -hva-det-vil-si-å-se-ba rn-og-un ge-
pedagogisk .-I -kapi ttel- 3-presen terer-og-drøfte r-jeg-hvorda n-jeg-har-job bet-me todolog isk-og-meto disk-
med- oppgav en, -og- hvord an- jeg- har -ref lekt er t- og- vurde rt-u nde rv ei s- i- prose ssen- fra- pr osj ektpl an,- til-
møte t- med-f eno meno lo gi .- Jeg- re deg jø r- for- in te rv ju et- med-i nf or mant ene -og- vei en-f ra -o ppl ev elser-til-
ord-i- transkriberi ngsprose ssen.- Avslut ningsvi s-i -dett e-kapi tlet- drøft er-j eg-noen- spesif ikke-
forskning setiske-sp ørsm ål-jeg-opp levd-und erveis-kny ttet-til-å-forske-på-kjæ rlighe t.-I-kapittel-4-
presenter er-j eg-et -sammendrag-a v-samtal ematerial et-f ra-f o kusgruppeintervjuet-med-psykisk-
helseprof fer- fra- Forandri ngsfabri kken.- O pplevels ene-er- syste matisert -og- delt- inn-et ter- tema,-bl ant-
annet-i-f orhold-ti l-det- å-bli- sett, -eller -ikke- og-betydningen- av-og-hvordan- fenomenet-kjærlighet -kom-til -
utrykk- i- insti tusjon ene- der-de-unge- har-vært.- - -
-
I-Kapit tel-5-lø fter-je g-frem -no en-re lativt-få -av-un gdo mm en es-o pple velser -og-se r-dem -i-fo rhold -til-
dilemma-og- utfordr inger- som-kjærl ighet -aktual iser er-i -møtet- med-pedagogis k-pra ksis. -Diss e-
-
24 -
opplevels ene-vi ser-hv ordan-kj ærlig het-k an-komme-til-ut rykk-i- den-pedagogiske- relasj onen.-
Betydningen- av-pedagogisk- kjærli ghet-bl ir-synlig -gjennom- disse- opplevel sene,- også-nå r-den- ikke- er-
tilstede.-Noe n-aspekt-a v-ungdo mm enes-o pplevelse r-er-så-tydelige-at-de -de-taler-sitt-eget-språ k,-uten-
videre- innblan ding -fra-m in-side .-Jeg-fo rsøke r-å-yte -de-un ges-o pple velse r-rettfer dighe t-og-fo rsøk er-å-gi-
dem-ytter liger e-pedagog isk- mening-gj ennom-å-se- dem -i-l ys-av -li ttera turen-j eg-har-lest -som-omhandler -
pedagogikk- og-kjærlighet .-Kans kje- kan-dett e-gi -nye- måter-å- fo rstå-kjærlig het-ped agogisk .-I-kapittel-6-
forsøker-jeg -å-samm en fatte-min e-refleksjon er-og-inns ikter-ved-veis-e nde.--M asterop pgave n-må-
nødvendigvi s-ha- en-avsl utning, -men-håpet-er- at-den- kan-være -begynnel sen-på- nye-t anker,- økt-
bevisst het-og -vil je-t il- videre - utfors kning- av-hva- kjærlighet-be tyr- i-møte- med-pedagogik k.- -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
25 -
2.- Forståelser -av-kjærlig het -–- fortolket-utvalg-av-tid ligere-forskning- -
Innledning-
I-kapitt el-1-h ar-jeg-p ekt-p å-hv orfo r-kjær lighe t-er-et-a ktue lt-tem a-i-m øte-m ed -ped ago gikk.-I-dette -
kapitlet,-l itteratur O reviewet,-vil-jeg-først-forsøk e-å-dann e-et-grunn lag-for-min -forståelse-av -fenom enet-
kjærlighet,-deretter- for-hva-en-pedagogisk-rel asjon-e r.-Et-litteratur O review -har,-ifølge-Eise nhart-(199 8)-
til-formål-å-plasse re-et-forskning sprosjekt-i-en -samfun nsme ssig-og-forskn ingsme ssig-større-
samm enheng-gjenno m-å-se-den-i-lys-av-tidligere-forskning.-Hva-er-skrevet-om-temaet-før?-Hvilke-
forståelse r-har-t idlige re-blitt -drøfte t,-og-a v-hve m?-H vilke t-grun nlag-k an-d enne -ma sterop pga ven-b ygge -
på-for- kanskje-å-kunne -bring e-inn- noe-som-i kke-t idli gere- er-bel yst- på-akkur at-denne -måten?-Et -
litteratu r O review -kan-sees -på-som -intensjon en-om -å-skape -en-”vegg” -av-kunn skap - og-innsikt -om-
temae t-en-har-foku s-på- (Eisen hart,-1998 ,-s.-396) .-Ku nnsk apen ,-i-form -av-ulik-litt eratur -og-ulike -
forståelse r,-kan-sees-so m-stein er-som -danne r-denne -veggen .--Noen-fo rsknings bidrag-da nner-
grunnmuren-i-veggen-me ns-andre- bidrar -med-på- å-tet te-hul l-el ler- fungere- som -støt te-f or-eks ister ende-
forskning -som-fin nes-på-fe ltet.-Litteratur O reviewe t-sin-oppg ave-blir-å-plasse re-seg-selv-bla nt-de-
eksisterende- steinene-i -muren,-med-en-argumentasjon- for-hvorf or-det- passer-akkur at-der.- Det-gode-
fortolken de-review et,-forstyrrer-elle r-røsker-imid lertid-litt-i-den-eksiste rende -forståelsen .-Som -de-
steinene-som-kansk je-ikke-passer-helt-inn-på-en-bestemt-plass-i-veggen,-men-likevel-kan-bidra-til-
viktige-forst åelser-og-nye-perspektiv- ti l-tema et-eller-f enom en et-de n-fors øker-å -belys e - (Eisen hart,-
1998) .- -
Avgrensninger -
I-arbe idet-m ed -dette -kap itlet-ha r-det -blitt-m ang e-tim er-m ed-le sing-a v-artik ler-og -bøk er.-Jeg -har-
reflektert-og-to lket-det-jeg-ha r-lest-ved-å-skrive-re sponse r-til-tekstene-og-b ygget-op p-en-forståe lse-på-
den-måten.- Så-har -jeg- skrevet-igj en-og-igjen- i-f orsøke t-på-å-sette-m eg-dype re-inn-i-hva-kjæ rlighet-er-
og-hva- kjærli ghet- betyr- i-møte- med-pedagogi kk.- Gjennom-mine-va lg-av -forf atter e-og- litt eratur -
plasser er-j eg-min- studie- innenfor-en-eur opeisk- pedagogis k-tr adisj on,-særl ig- slik -den-bes kriv es-
gjennom-Gert-Biesta, - Ot to- F.- Boll now,-Kl aus- M oll enhaue r, -Ton e-S ævi, -og -Max- van-Manen. -For-å -
forsøke-å -skildre-kjærlig het-i-mø te-med -pedag ogikk-har-te kster-av-Ed uard- Spranger,-Knud - E.- Løgstrup-
og-Will iam-Lui jpen-vært -sent rale. -Her- har-vei leder- væ rt-uvur derli g-med-s in-kl okskap- og-kunnskap-om-
hvilke- tekster-som-ha r-kunnet -bidr a-ti l-å- utfor ske-kj ærlig het-pedagog isk. -Jeg- ser- også-t il- hennes-t ekst-
om-pedagogisk -godhet- for-å-kunne-be lyse- aspekter -av- hva-pedagog isk- kjærli ghet- er ,- og-ikk e-er- (Sæ vi-
&-Ei lifse n-2 008) .-Sli k-Gadamer - (1979) - skildrer,-vil-vår-forståelse- av-noe-henge-sam men-m ed-
-
32 -
Er-kjærlighet-omsorg?-
Ved-å- søke - på-inter nett- på-orde ne- ‘ pedagogi kk ’- og- ‘ kj ærlighet ’- fors tår-e n-at-kjærlighe t- i-peda gogis k-
samm enheng-ikke-har-hatt-det-største-fokuset.- Kanskje-har- det-å-g jøre-med-at- kjæ rlighet-har-bli tt-
forbun det-me d-andre -arenae r-enn-offen tlig-oms org,-og-ikke-så -lett-lar-seg-”fang e”-innen for-
vitenskapelig e-rammer.- Et- mer-brukt- begrep-er -omsorg .-Omso rg- gir-adskilli g- flere-treff-og-
litteratu rforsla g .-Om sor g- er-kanskje- mest-kjent-gj ennom-Nel-Noddings-sit t- care O begrep- brukt- av-bl ant-
annet-Jools- Page- (2010)- som- i-sin-tur - nettopp-begrepe t-orde ne-«prof esjonel l-kj ærlig het » - om -små-
barn-re tt-t il- å-bli -elsket-av -sine- m idlert idige- omsorgspers oner-i -barneha gen.- Begge- gir- viktig e-
intern asjon al e - bidrag-t il- forst åelsen- av-den- profes jonell e-kjærl igheten-i-ba rnehagen- (Noddin gs-1984 - i-
Aslani an,-20 16,-s .-39) .- Noddings -br uker- u trykket- reell ! omsorg - når-hun- hevder- at-kj ærlig het-og- omsorg-
e r-nært-bes lektet.-Begge -krever- nærhet-og- følelsesmess ig-involverin g-for-at-om sorgsg iveren-ska l-
kunne-gi-ekte-omsorg.-Vi-utøver-omsorg-på-ulike- måter.-I-våre- relasjoner-til -egne-barn-eller-t il-
menn esk er-s om- st år- oss- nær -t enk er-v i- gjer ne- ikke -a ll tid- like -my e- på- hvor dan -o g- hvo rf or -v i- vise r-
omsorg.-Det -kj ennes-nat urlig - å-bry-s eg-om-de-man-er- glad-i- (Noddings,-201 2) .-
Men- når- Page - (2010) - bruker- begrepet-«profes jonell -kjær lighet» -er-po enge t-at-b arn-ha r-rett-p å-
kjærlighet-fra-s ine-omsorgspersoner-i-barnehagen.-Her-kan-vi-gjer ne-mer-snakke-om-en-etisk-omsorg,-
som-får-frem-den-m oralske-forpliktelsen-vi-har-til- å-utøve-omsorg-i-møte-m ed-barn-og-ung e.-I-
offentl ig- omsorg-v el ger-v i-ikke-hvem -vi-ha r-ans var - for,-og -gjenno m-å-forsø ket-på-å- generalisere-
omsorg O- og-kjærli ghetsbeg repet- risi kerer- m an-samtidi g-å-mis te-den- andre-av-syne. -Omsorgen- må-
forstås-som -en-tos idig-prose ss,-siden-d en-ikke-ba re-har-en-om sorg sgiver,-m en-også -en-mo ttake r.-
Omsorge n-må -der for -s ees- og-for stås -de r- den- kommer- til- syne ,- nemli g-i-r el asj onen. -Tr oss -al le-vår e-
gode-intensjoner-må-vårt-ønske-om-å-gi -omsorg-ovenfor-den-andre-også-oppleves-sl ik-for- å-være-reell-
omsorg.-Noddi ngs- ( 2012)- belys er-hvor dan-omsorgs begrepet- består-av-f ire- ulike -komponenter. -
Gjennom- genui n-omsor g-vi ser- vi- at-vi-bryr- oss-om-barnet-og- mode ll erer - samtidig-ovenfor-barnet-vår-
forståelse -av-oms org.-Sagt-m ed-an dre-ord:-V i-både-de mon strerer-og- er! på-sett -og- vis- omsorg-
gjennom-våre-handlinger.-Det-å-s kape-en- dial og - blir -en-ve sentli g-fa ktor- og-en- bevisst gjøri ng-av-
hvorfor- vi- gjør- som-vi- gjør,-samti dig-s om-det-ka n-sik re-at -vi- får- en-sl ags-f eedback- på-omsorgen- vi- gir-
gjennom-barnets-respons - (Nodd ings,-2012 ) .-
N oddings- - (2012)- skildrer-hvordan- den-g ode-omsorgsg ive ren-må-ha-ev nen-til-en-he lt-spesiell-form -for-
tilstedevære lse ,-elle r-opp m erkso mh et.-E n-op pm erk som he t-som -iva retar -og-sk ape r-et-fe lles-fo kus -
samm en-med- barnet.-Her- viser-hun-t il- Weil- (1977)-som-bes kriver-hvo rdan-de nne-form en-for-
oppmerksomheten-bl ir- som-et- implisi tt- spørsmål- vi- stil ler- til -den-andr e:- ”W hat!are!you!going!
-
33 -
th rough?” -- (Nodd ings,-2012 ,-s.-72) .- Våre-egne -pros je kter- blir-satt- på-pause,- og-v årt-f okus-dr eier- seg-
om - å-forsøke-å- forst å- den-andre - uten- å-legge-egne- tanker- eller-for ståels esmønster- til -grunn .- Utfra-
denne-oppmerksomheten- opplever -vi- en-fordring- om-å-besv are-den- andres- respons- (N oddin gs,-2012,-
ss.-71,72) . -- Nodding s-v iser - hvor dan-denne- til nærmingen-gj ør-oss -bedre- i-stand-ti l-å- utøve-omsorg-
ovenfor- den-andre, -men-også-at- den-bidr ar-t il- at-den- andre-ut vikl er-s eg-som-mennesk e.- Omsorg -
krever- med -a ndre-or d-øvels e-i- praksi s,- sli k-Noddings -beskr iver- det:- ”Children!need!to!partici pate!in!
caring!with!adult!models!who!show !them!how!to!care,!talk!with!them!about!the!difficulti es!and!
reward s!of!such!w ork,!and !demo nstrate!in!th eir!own!w ork!that!ca ring!is!im portant” - (Nodding s,-2012,-
s.-239) .-
Ved- at- den-voksne-vi s er-omsorg-ovenfor- barnet,- blir- barne t-et terhver t-i -stand- til -å- samarbeide, -dele-
og-vis e-omsorg- ovenfor- andre.- Omsorg -bl ir-gj erne -omt alt -s om- kjærlighet- i-praksis- gjennom-at-den-
komm er-til- syne- i-de n-daglig e- omsorg en-i- barnehage-og-skol e- (Aslanian,-20 16) .-D er-om sorgs begre pet -
er-mer-konkret -og-en- kan-skil le - me llom-fysis k-og-p sykisk -oms org,-lar -ikke-kjæ rligh et-seg -på-sa mm e-
måte -f orenk le -og- sys temati sere .- Slik -s et t- rommer- kjærl ighe t-me r-og- kan- see s-fr a- en-mer -e ks is te nsi ell-
og-eti sk-s ide.- En-kan-si -at- omsorg-kan-fors tås-som-en- dim ensjon-av- kjærlighetsbegrepet ,-men - å-gi-
omsorg-er- ik ke-nø dven digv is-det-s am me-s om -å-gi-kjæ rligh et-i-ped ago gisk-sa mm en heng . -A ll-om sorg-e r-
heller -ikk e-nødvendig vis- god-omsorg. -Ord- som-omsorgss vikt- elle r-omsorgs overtag else- vitner -om-at-
begrepet- i-s eg-sel v-kan- ha-mange-ulike- betydninge r.- Når-v i-skal-forsøke -å-bely se-hv a-kjæ rlighe t-er-i-
forhold-til-om sorg-b eskriver-Lu ijpen-(196 0)-hvord an-vi-kan-de kke-den -andres -materie lle-behov -for-
søvn,-mat-og-klær-me n-likevel-risikere- at-den-andre-sitter-igjen-med-en-følelse-av-ikke-å-ha-få tt-det-
hun-ell er-han - trenger.- Forskj ellen,- ligger- ifølge- Luijpen-i -vår- væremåte-idet-vi -går- inn-i- situasj onen-og-
hvordan-den- andre- oppfatter -vår -int ensjon.- Legger-vi- hjertet -vår t-i -det- aktuell e-møtet- m ed-den-
andre?-Eller -oppleves- møtet-med-den-an dre-mest- som-en-f orsty rrels e-o g-et -krav ?- Selv-det-å- ikke-
tilfredsstille-den-an dres-aktue lle-behov -kan-noe n-gange r-være-et-utry kk-for-kjærlighe t - (Luijpen,-19 60,-
s.-216) .-Slik-jeg-fo r står-Luijpen-er-han-opptatt-av- hvordan-j eg-som- voksen-må- ha-en-e kteføl t-godhet-
ovenfor- den-andre, -og-at-kj ærlighet -i- pedagogis k-sammenheng-må- dreie- seg-om- noe-mer-enn- fokuset -
på-å-s kulle- dekke-materiell e-behov- som-søvn- og-mat.- Løgstrup-(2010)-beskriver-forholdet-mellom-
kjærlighet-og-omsorg,-og-peker-på-at -grunnen-til-at- vi-g ir- omsorg,- er-f ordi- den-andre -har- behov-f or-
det,- mens-kjærl ighet- kan-sees-på-s om-en-umiddel bar-gl ede-over -den- andres- blotte- eksi stens. -
(L øgstrup ,-2010 ;- Aslanian, -2016 ) .-Slik-sett-tilfører-fen om ene t-kjærlig het-et-” mer -enn” -til-
omsorgsbegrepe t.- -
-
-
34 -
Er- kjærlighet-godhet?--
Min -u tf orsk ning- av- kj ærli gh et - som- feno men-i -ped ag ogi sk- sa mmen hen g- føre r- meg- -s tadi g-ti lbak e-ti l-
spørsmålet-hva- er! kjærlighet-i-møtet-med-pedagogikk?-Etterhvert-har-j eg-innsett-at- det-er-et-f or-stort-
spørsmål-til-å-kunne-besvares-fullste ndig-i --denne- m asteroppgaven. -Dersom-jeg-t ror-j eg-s kal-k la re-å-
«fange»-hva- kjærl ighet-e r- risikerer-jeg-samtidig-å -redusere -og-fjerne-aktu elle-og-viktige -forståelser-for-
hva-kj ærlighet -kan- være.-J eg-f orsøker- likevel-- å-utf orske- og-for søke- å-si- noe-om-hvordan-vi -kan- forst å-
kjærlighet-pedagogisk.-Da-kan-det-være-nytti g-å-se-kj ærlighet-i-forhold- til-- nærliggende-fenomen,-slik-
som-om sorg-som-jeg-drøftet-over.- Sævi-og-Eil ertsen-( 2008)- har- skreve t-en- tekst -der- de-peker -på-
sentrale-aspekter-ved-fenom enet-godhet .-De - begynner-med-å -peker- på-at-godhet- ikke- kan-holde s-fas t-
eller- defineres:- ”Somehow !we!know!the!good,!and!yet!we!know!it!not” - (- Sævi-og -Eilifsen ,-2008, - s.-1) .-
Godhet, -på- samme-måte-so m-venns kap- og-k jærl ighet , - er-tilst ede- i-det-øye blikke t- det-oppstår -mellom-
oss.- Det-kan- ikke- planle gges-e ller- forutsees,- men-krever -en- stadig- sensitivit et-ove nfor-muli ghetene-
som-ligger-i-det-enkelte-møtet. - Godhet- trenger-ikke-alltid-utryk kes-gjenn om-ord ,-men-ka n-være -et-
blikk, -en- gest, -en-be rørin g. -I-pedagogiske- sammenhen ger-må - barnets- beste- være-en-forutsetning,-
uten-at -v i-alltid-vet-sik kert-h va-de t-er .--D en-pedagogiske-relasjonen- vil - aldri -være- et- likestilt - fo rhold-
mel lo m-v oks en-og -b ar n ,-selv-o m- en-etterstreber-at - den-voks ne-og- barnet- er-l ikever dig-i -rel asjonen. -
Det-b etyr -at - vi - som-voksne-kan-ikke- kreve! omtanke- og-godh et- til bake-fra- barnet,-den- må- gi - det-gode-
ubetinget -og- fri- for- forvent ninger- om-å-f å-noe-i gjen - (Sævi,-2015) .- I-sin-kje nte-b ok- the !courage!to !
teach - beskriver- Palmer-( 1998)- innledni ngs vis- hvordan- han-mener-de- gode-l ærerne-de ler- en-fel les-
egenskap:- -
...good -teach ers-sh are-on e-trait:-a-st rong-se nse-o f-perso nal-id entity-in fuses -their-w ork.- “dr.-A-is-
really- there - when-sh e-t eaches” ,- a- stu dent -t el ls- me,-or -“ Mr.B -ha s- such -en thus iasm-f or- his-s u bject ”,-
or-“You- can-t ell- th at-t his-i s-reall y-Prof. C`s-l ife . ”- (Palmer,-1998 ,-s.-10) -
-
Handle r-k jærl igh et- i-p edagog isk e-sa mmenheng- da-k un-o m-den- voks nes- evne- til-å- utrykke- godhet,-
omtanke-ell er- tils tedeværels e?-Tr oss-både- entusiasme-og-god- vil je-ka n-ikke -kjærl ighet- fremtvinges,-
men - den- blir -til - gjenno m-opplevelsen-av-samhørighet-i-øyebli kket .- Sli k-sett- krever- også-sli ke-øyeblik k-
at-ikke- bare-lærer ens-intensj on-er-god, -men-også-at- barnet-el ler-den- unge-oppfatter- det-som-godt, -
slik-Bollnow-(1989)-beskriver-hvordan-de n-pedagogiske-atm osfæren-krever-et-dob belt-perspektiv.-
Sævi-og-Eil ifsen- (2008)- trekker-frem- hvordan-student en- Oda -oppl ever-l æ rer ens- sitt- bl ikk: - -
-
-
35 -
When - my- answe r- is- wrong ,- I- know-it-immediately-because-Per- [ the-teach er ]- lo oks-a t-me -with-t his-
partic ular- humorous-gl ance-and- says, -aft er-j ust-a- just-a-l ittl e-pause: -“Yes…?”-Then-I -unders tand-
that-he-w ants-me -to-give-the-qu estion-a-th ought.-H e-just-leans-ba ck-com fortably-an d-waits. -
That’s-why-I -li ke-him-s o-much.-I- feel-relaxed-an d-sm art-with-him .- (Sæ vi-&-Eilifsen,-20 08,-s.-1) -
-
Her- beskr ive r-Od a-hv or dan-l æ reren-i-dette -øyeblikke t- får-henne -til-å-føle-seg-avslap pet-og-sm art-ved -
måte n- han -s er-p å- hen ne- på.- Had de- lærer en- beskr evet- dett e- øye bl ik ket- på- samme-må te? - Odas-
fortelling-sier-os s-også- noe-om-at-mye-av- godheten- kommer-til -utr ykk-i -det- som - ikke - sies-i-
situasjonen.-Læreren-trenger-ikke-eksplisitt-fortelle-Oda-at-hun-bør-tenke-igjennom -spørsmålet-en-
gang-til.- Hun-forstår-det-l ikevel.- Kan skje-bli r-dett e-også-en- diskre-måte- for-l æreren-å-iv areta-Oda-på, -
gjennom-det-som-ikke-sies?- (Sævi-&-Eilifsen,-200 8) .-Når -vi-tenke r-på-go dhe t-som -kvalite t-blir-det-
gjerne-assosiert -med-positive,- gode-følelser- og-oppmuntrende-ord.-Kan-det-være-slik-at- kjærlighet-og-
godhet-også-kommer-til-uttrykk- i-sit uasjoner-der-det-i kke-er-åpenbart-a t-den-voksn e-hand ler-kjærlig-
ovenfor- barnet, -men-det -barnet -li kevel- oppfatt er-den- voksn es-handling-som-noe-godt?- I-samme -
artikkel -er-det -tatt- med-et-li te-utdrag- fra-boken- Jonas ! (Bjørnebo e-1959 ).--I-denne-histo rien-mø ter-vi-
Jonas,-en -8-år-gamm el-gu tt-som-st rever-m ed-lese-og -skrivevansk er-og-blir-plage t-av-de-and re-
mede le ven e. -Jona s- triv es -d år li g-og- rømmer- tit t- og- ofte -f ra -s kolen .- Denne- dagen- blir -han- imidl erti d-
tatt-på-fersken -av-rektore n-(Jochu msen )-idet-han-er-i-ferd-m ed-å-forla te-skolegård en: -
-
When - he- cam e- up-to-him, -Jochumsen- seized- him - and-tickled-him-between-the- two-thin- si news - of-
his-nec k.-T he-boy-be nt-his -head- back-and- smiled- a-broad- sm ile- full- of-love.- “W hy-don’t- we-have-
you?”-he-said.- The-headmaster- took-the- boy`s-ear -between-hi s-fi ngers-and-r olled- it-back -and-
forth.- He-pull ed-him-al ong-toward- the-gate .- “We-want-you!”-the-boy-said- again.-” Wh y- can’ t- we-
have-you?”- “Because-I-am- so-old- and-vi cious”- the-headmaster-sa id.- Nobody-could- see-them,-and-
the-boy-n eeded -comfo rt-now .-He-gripped -the-boy’s-h air-trou gh-his-cap.- -
“- I-a m-so -fierce -that -boys -from -the -seco nd-g rade -go-a nd-h ide-in -the-c him ney -whe n-I-co me -into-
the-room ,”-he-con tinued -and-the-b oy-held-his-h and -while-l aughing-breathl essly .- (Bjørne boe-19 59,-
s.-101-i-Sævi-&-Eilifsen,-2008,-s.- 7-) -
-
Hvorda n-sk al- v i-forstå-d ette-ø yeblik ket?-K an-vi-k alle-de tte-pe dag ogisk -kjærlig het? -Slik-jeg -ser-de t-gir-
nyansene-i -his torie n-rom-for -uli ke-t olkning er.- Til- tross -for- rektorens-noe- barske- håndteri ng-og- ord-
virker-det-som-Jonas-opplever-dette- møtet-med-rektor-som-noe - god t- og-t rygt .-Handle r-det- om -til lit-
fra-Jonas-sid e?-Vet-ha n- at-Jochumsen-ønsker-han-godt- selv- om-han-bringer- han-tilbake- til-
klasserommet-han-ikke-ønsker-å-være?-Kanskje-ligger- det-i-det-uuttal te-budskapet-i-møtet-mellom-
dem- O- det-ordene- ikke- kan-for midle,- men - som-kjennes-likevel.-Rektoren-gir-jo-noe-tvetydige-og-
-
36 -
mots tr idend e- bud ska p-i- det-h an- formi dler -t il -Jon as, -og- han-b esk rive r- seg-s elv- som- en-
”fryktinngytende-fyr”,- noe-Jonas-ler-høyt-av.- Tross-rektorens-resol utte-handling-med-fysisk-å-dra- med-
seg-gutten-til bake,- virker-det- som -han-‘ senser’ -at-Jonas- har-et -behov- for-t røst- i-s ituasj onen.-Artikkel en-
belyser -at- selv- når-g odheten - ikke- åpenbart- er-t ilstede- kan- den- skape-noen-viktige-erfaringer-vi-t ar-
med- oss-v ider e- i- live t - (-Sævi-&-Eilifsen,-20 08). - Men - barns- opplevel ser-av -pedagogi sk-ha ndling- kan-
også-oppl eves-s om-det-mots atte- av-godhet ,-f or-eks empel- l ær eren- som- ikke -s å, -e ll er-f or st od. -Va n-
Mane n- besk ri ver- et- mø te-med-en -ung-ma nn-som -forteller - at-da-han-i-9- klasse-tok-en-besl utning-om-å-
bli- lærer, -bunnet - det te-i -en- tilbakeven dende - opplevels e-av- å-føl e-seg -usynl ig-i -møte- med-sin-
barneskol elærer. - Gutt en-h adde-e n-er kjennels e-av- hva-som-k unne-ha-v ært,- og-utv iklet - et- ønske-om -
selv- å- bli -en- god-lærer - ved- å- være-og- handle- mots at t- av -h vor dan-h an- selv - hadde- blitt - møt t-so m-l iten-
gutt - (Van-M anen ,-1982,-i-Sævi-o g-Eilifse n-2008) .- Slik-tekstene- til -Weil-(1990 )-og-Sæv i-(2007)-besk river,-
kan-ikke-kjærlighet-el ler-godhet-i- pedagogisk-praksis-til legges- ett! bes temt-menings innhold. -I- stedet -
kan-g odhet-gi -mening- til -barns- liv. - I-lys-av-de tte-sit ter-jeg -igjen-m ed -en-fo rstå else-av -at-kjæ rligh et-og -
godhet-på-mange-måter-ligner-hverandre,-men-samtidig- er-det-fort satt-et-spørsmål-om-godhet-alene-
kanskje-kan-komme-til-kort-i- møte-med-de-vanskelige-følelsene?-- Når -bar n-bl ir- sin te, -le i - seg,- trosser -
oss-el ler- på-andre -måte r- utrykker -at- de-har -det- vanskelig-kan-det-være-utfordrende - som-voksen-å-vite-
hvordan-en- best- kan-møte- også-di sse- følel sene.- Barn-ut rykke r- seg-på-ulik-måte,-der-noen- barn-vi ser-
sinne - handlet-det -gje rne-om-at -de-e gentli g - var-lei -seg - eller -utrygg ,-andre- barn- vil-gjerne-bare- trekke-
seg-unna-og-væ re-alene - og-ik ke-kunne- sette -ord- på-hva- de-føl er .-I-landskap et-me llom -sint-og -glad-
finn es-med-andre-ord-et - stort-føl el sesregister-å - bli- kjent-med-både-f or-bar net-og- den-voksne.- -
-
Handler-kjærlighet-om--”Dont-worry-be-happy”?--
Van-Manen- beskr iver -i- sin-art ikkel -” Care O as O worr y,- or-"Do nt- W orr y,- Be-Happ y" -( 1999) ,- hvordan-vår-
omsorg - og- - kjærli ghet- for-b arn-ikke-bar e-er-knyt tet-t il- posi tive- følel ser. -Det- å-ha-omsor g-for -noen-
henger-ul øse lig-samm en -med -en-b ekym ring .-Uten -å-ha -opple vd-o mso rg-og -beky mrin g-fra-en -mo r,-far,-
en-lærer-el ler-andre- mennesker-som-i-l øpet-av-ens- liv- har-spil t-en-st øttende-og-f ormativ-rol le-vil le-vi -
simpelthen-ikke-blitt-den-vi-er,-eller- i-det-hele-tatt-overlevd-som- me nnesk er - (Van-Ma nen,-199 9) .- Hva-
er-det-s om-gjør-at- en-mor-eller -far- opplever-denne-uu t talte-fordringen -om-om tank e-f or - barnet?- V an -
Mane n- trek ker- frem -d e- konkr ete- erf ar in ge ne- der- barn et -nær mes t- tvi nge r-os s-ti l-o mta nke. -D et -all er-
første-m øtet-der-en -får-det-nyfø dte-barn et-lagt-i-arme ne-sine,-op plevelse n-av-barn ets-første-sm il,-
eller- når-det-f aller- og-slår- seg-og-t renger-tr øst.-Van- Ma nen-beskriver- denne-st adige- bekymringen- som -
en- slags- etisk -smerte.-Den- kan-varier e-i-s tyrke-og- hyppighet,- men-vil-al ltid- ligge-der- u lmende-og-klar-
til-nye-utbrud d.- Jo-me r-vi-bryr-oss,-jo-me r-bekym rer-vi-oss.- Pedagogikk en-innenfor -den-kontinent ale-
-
37 -
tradisjon en - er-forbundet-med-den-umiddelbare-respons- til- barnets-natur lige-sår barhet- (Van-M ane n,-
1999,-2015) .-Han-bruke r-ut t rykke t-”in-loco-pa rentis”-som -kan-ov ersettes-som -foreld r es-stedfortreder-
eller- i-forel drenes-sted ,- når-han- beskri ver- den-prof esjonel les-r olle - i-møte -me d-den ne-b ekym ring en - fo r-
barnet .- Han -sk riv er- i- boken- Pedagogical!tact ! –! knowing!wha t!to!do!when!you!don ’ t!know!w hat!to!do :-
”H ow-does-one- find-t he-ri ght- tone,- the-r ight- words-f or-eac h-chil d?- That- is-s urely-t he-questi on-at-the-
heart- of-our- pedagogic - lives”- (v an-M anen,-20 15,-s.-30) . - Er-det-sl ik-at- noen - barn-er -mer-” lovable” -enn-
andre?- Hva- da- med-de- barna-som- ikk e-er -så-le tt- å-v ære-g lad- i?- Ordene -”j eg-er- gla d-i -deg”- er- gje rne -
noe-vi- førs t-og- fremst- bruker- i-priv atli vet .- Ofte- sier- vi- det-i kke- høyt ,- men- viser-det-gj ennom-kjærlige-
handlinger .-I -eks empelet - jeg-nevn er-inn lednin gsvis - kaster - gutten-togskinne r- i-frustr asjon .-I-gutte ns-
handling- lig ger-en- ordløs -fordr ing- til- m eg-som-voks en.-Li ker- du-meg-sel v-når-jeg- handle r-galt-og- gjør-
vondt-mot-andre?-I- nettopp- dette- øyeblik ket- opplevde- jeg-at -han- trengt e - å-høre-at- jeg-var-glad-i - han, -
uansett- hvor- mange-togsk inner- han-kast et.- Jeg- tror- noe-av- grunnen- til- at-jeg-huske r-dett e-gl imtet- så-
godt-er-at-j eg-satt-i gjen-med-en-opple velse-av-at - han- fikk-meg-til-å-forstå-noe -viktig- denne-dagen.-J eg-
forsto-no e-om-b etydnin gen-av-kjæ rlighet-i-m øte-m ed-de-van skelige-fø lelsene.-D enne-fo rståelsen -
gjorde-også-at-min-væremåte-ovenfor-gutten-endret- seg,-og-et terhvert-ble- det-lettere- for-han-å-s ette-
ord-på- også-de- vonde-følelsene, -og- møte-ver den-med-for nyet-t ill it- og-tr o-på- seg-se lv.- -
-
Er-kjærlighet-en-måte-å-møte-verden-på?--
Handle r-k jærl igh et- i- pedagogis k-sammenheng- om-en-måte- å-møte-ve rden-på?- Hannah-Aren t-
beskriv er-pedag ogikk - i-seg-selv-so m-kjæ rligh et-til-ve rden ;- -
-
Education-i s-the- point-at- w h ich-w e-dec ide-w heth er- we-lov e- the -wor ld- enough- to- assume-
respon sibility-for-it-and-by-th e-sam e-token-sa ve-it-from-tha t-ruin-w h ich , - expect-for- renewal,-
except-for- the-coming-of- the-new-and- young,-would-be-inevitable.- And-education,-too,-is-where-
we-d eci de- whet her- we-lov e-o ur- childr en- enou gh- not -t o-e xpel -them- fro m-our -world -an d-l eave-
them-to -their-one-de vices,-nor-strike-fro m-their-ha nds-the-ch ance-o f-underta king-som ething-n ew,-
something-un fo reseen -by-us,-but-to-pre pare-the m-in-ad vance-fo r-the-task-of-ren ewing -a-comm on-
worl d .- (Aren dt,-1977/2 006,-s.-193) -
-
Slik-j eg-fors tår-si tatet-s till er-Arendt- meg - overfor- et-val g .-Hvorda n-mø ter-jeg - verden?-E lsker-je g-verd en -
og-barna- i- den ?- I-møte -med -bar net-e ller-de n-un ge-b lir-det -viktig-h vord an-je g-m øte r-mitt-ansva r-som-
voksen.- Arendt- beskri ver- i-de nne-tek sten- en-bekymri ng-for-at- mennesket- blir-gle mt-i- iver en-et ter- å-
effektivi se re-og-kontrolle re-pedag ogikken - (Arend t,-1977/20 06) .-- Jeg-so m-vo ksen-m å-ta-stilling-til-den-
-
38 -
pedagogisk e-oppgaven- jeg- har-i -møte-med- barnet. -Men-stå r-je g-egent lig- fri tt-t il- å-gj øre-det te?-I -møte-
med- rammepl aner, -for målspa ra gr af er -o g- komp et ans emål -tvi nges- jeg- in n- i- beste mte - forståelser-av -
hva-dett e-ansv aret- bør-handl e-om-og- hva-som-er -”god- pedagogik k”.- Det-kan- virk e-parad oksalt -i-
denne-sammenheng,- men-v an-Manen - (1982) ,-peker-p å-at -ped ago gikke n-al lered e-er -fullko mm en .-
Gjennom- det- Aris tote li ske - ut rykket - Phronesis - som- viser-til- hvordan-den- pedagogiske-akti vit eten-i -seg-
selv-har-et-formål,- og- bunner-i -en-moral sk-v isdom-om - hva-s om-er-g odt,- og-ret t - i-møte-m ed -barn -(v an-
Mane n, -198 2) -er- den- pedag og is ke-i nten sj on en- en-i nten sj on-o m-å -gj ør e- det- go de- for -b ar net- og-g i-
dette- barnet- av-si n-o mt ank e- og- kjær li ghet. - -
-
I-boke n- Vita!Act iva - (1996 )-er-Arend t-opptatt-av -skillet-mello m-det-p rivate-og-de t-offentlige-o g-av-
nødvendighet- og-frihet. -Arendt -reager er-på -tanken- om -at-menneske r-sees -på-s om-formbare- ut-f ra-
forhån dsbestemte- mål,-og -er- samtidi g- sk eptis k-til -at-k jærlighet- har-noe-i- o ffentlighet ens-lys- og-gjøre. -
Hun-sk ri ver: - ”På!grunn!av!kjærlighetens!iboende!verdensfjerne!vesen!virker! derfor!alle! forsøk!på!å!
forand re!verden !ved!hjelp !av!kjærligh et!som !en!håp løs!illusjon” ! (Arent,-199 6,-s.-66) .! Hva-mener- hun-
med- dette ?- Ar end t- bes kriv er -v er den s- fjer nhe t-som- det- å- bl i- fremme d- ove nf or -v er den ,- og-hi ndre-
i ndividet s-muli ghet-t il- frihe t.- Tross-Are ndt-sin- bekymring-over -skil let- mellom-det-pr ivate- og-det-
offentl ige- er-bar ns-hv er dag-i-pedagogis ke-insti tusjoner-en- realit et-i- 2017,-og- barn-t ilbringe r-store -
deler- av-dagen- nettopp-her.- Hvilken- betydning-kan-det -da- ha-når- kjærli ghet-fjernes -fra- viktige-
politi ske- dokument?- Der som-v i- ser- tilbake -på- kunns kap sveggen-Eisenhart-(1998 ,- s.-2 1 )-beskrive r,-
hvilken- plass-har-k jærli ghet-i -dagens -”kunnska pssamfunn”,- i-en-tid- der-nor ske-myndi gheter- ser- ut-ti l--
å-forstå- kunnskap-fors tått-s om-læring--s om-den-nye-oljen- og-behovet-f or-kompetansekrav- stadig-
øker?- Spr anger-(1958)- løfter -frem-at- pedagogik ken-har-sitt -eget-uavhengige-formål,-uansett-
økonomiske-oppg angs O- eller-nedgangsti der,-event uelle-begått e-synder- eller- mental-til stand.-”There-
must -b e- so meth in g- mor e- th an- a-con ce rn- for- publi c-wel fare ”- (Spranger,-195 8,-s.-545) .-U t-over -den-
offis iell e-rol len-s om-pedagog-k reves- en-genui n-li denskap-og -engasj ement-som-g jør- en-ekte- relasjon-ti l-
barnet- mulig.- -
-
Carl- A.-Säf ström-har -skr evet- en-teks t-( Säfstr öm-2014), -som-bel yser- hvilk en-rol le-l idenskap- kan-ha-i-en-
pedagogisk -sammenheng .-Teksten -ble-op prinn elig-skre vet-so m-en -(forsva rs)-tale-fo r-sven ske-læ rere-i-
møte -me d- det -ste rk e- pol iti ske -t rykk et- om-lær erens -ansv ar-f or - « å-fi kse » -- skolen-i-etterkant-av-valget-i-
2006,-en-i deologisk- endring-som-før te-ti l-fl ere-nye-l over-og- retningsli njer - i-d en-s vens ke-sko len.-T il-
tross-for-at-and re-land-na turlig-nok-vil-ha-ulikh eter-i-kulturelle,-historiske -og-sosiale-ba kgrunn er-
belyser -li kevel- Säfstr öm-et- univers elt- fenomen-gj ennom-fokuset -på-l idenskap-og-kj ærlighet -i- m øte-
med- pedago gi kk .- Han-s kri ver-føl gende:-”to-change-the-educati onal-system-from-kindergarten-to-
universi ty, -the n ,-is-to-chan ge - part-of-whic h-we-cal l-r ealit y” - (Säfström,-201 4,-s.-338) . - Säfstrøm-trekker-
-
39 -
frem-at-de t-politiske-sp råket-kun -gir-rom-for-å-sn akke - om-skolen-i -”kri se”- og-hvi lke-pol iti ske-g rep-som-
trengs-for-å-”fikse ”-problem et,-og-ofte -at-læreren -blir-skyteskiven- for-hv a-som -burde-h a-skjedd -
istede t .- Säfström-forsl ag-er- å-fremme-et-spr åk-der-det -heller- snakkes-om-”the-passion-of- teaching”-
hvor-han- be skriver-denne-lidenskapen-som -en-kraft-som-bringer-med-seg-et-”mer-enn ”-i-situasjonen.-
Lidenskapen-gir-mulighet-for-ny-i nnsikt-og-mulige-forst åelser.-Ikke- minst-åpner-det-for-en-mulighet-t il-
å-frig jøre-både-s eg-selv, -men-også-andre- gjennom-«å-avkoble- seg»- fra-en-forhå ndsde finert-og-n øytral-
rolle-som -”lærer”.-Sä fström-tre kker-frem -et-eksem pel-der-en -lærer-bes kriver-hvord an-han -forsøker-å -
få-en-beste mt-elev -som-stre ver-me d-mate matikk -tilbak e-i-klasserommet.-I- stedet-f or- simpelthen-å-
fokusere -på-kravet-o m-at-e leven -skal-ko mm e-tilb ake-t il-klasse rom me t-beg ynne r-lære ren-i-st edet-å -
prate- med-eleven- hver- dag.-Det -vis er-s eg-ett erhvert -at- fraværet-ikk e-nødvendi gvis- handler- om-
elevens-uvil je-mot-å- være-til stede-i- matematikktimen.-I- samtalene-mellom-dem-fremkommer-det-a t-
eleven-opplever- ikke-bar e-faget, -men-hele-kl asse roms ituasjone n-som -utrygg.-Når- læ rere n-så-s kal-
forsøke-å -beskrive-hv ordan -han-hån dterer-sitas jonen,-be skriver-han -en-opp levelse-av -at-han-m å-”gå-
ut-av”- rollen-som-l ærer-for -å- kunne-møte- denne-elev en-der- hun - ell er-han-er- (Säfström ,-2014) .-E r-
dette- en-beskr ivels e-av- hvordan- oppfatning en-av- det-å- skull e-være- en-”pr ofesjonel l”- samtidig --l egger-
begrensni nger-i -vår t-møte- med-eleven, -den- andre?-Er -det- sli k-at- dersom-vi-har- for- mange-
for håndsdefinert e-tank er-kl arer- vi- ikke- å-gri pe-hva- det-er-den-andr e-egent lig- forsøker-å- si-os s?-Tr oss-
kjærlighetens-mange-utfordringer-og-Arendts-utsagn-om-at-kj ærlighet-ikke-hører-hj emme -i-
offentl ighete n,-kj enner-j eg-likevel- at-kjærlighe t- bør! ha ! en-vi ktig- p lass-i-m øte t-me d-ped ago gikk-o g-
politi kk.- For-der som-det- er-s lik, -at- jeg,-gjennom-min- væremåte-k an-påvi rke-v erden-og- dermed-bar ns-
virkelighet,- slik-Säfst røm-beskriver,-har-ikke- da-pedagogisk-kjærlighet-et- viktig-bidrag- til-en-al ternativ-
forståelse -av-pedag o gikk-som-noe-kontrollerbart-som-kan-måles-og-vei es - nettopp- fordi-den-i kke-l ar-
seg-føye-inn-i-våre-system?-Det-ser-u t-som-om -kjærlighet-m å-få-finne - sin-egen-form-i-møtet-mellom -
oss.- Den-har- uttry kk - som-i kke-kan-tvinges-inn-i - bestemte- forst åelser ,-men- sprenger-grensene-for-hva-
som-lar-seg-måle-og-veie.-Likefullt-er-den-livsnødvendig-og-verdifull-i-møtet-mellom-unike-men nesker.- -
En-eksistensiell-tilnærming-til-kjærlighet--
Gjennom- te ksten-”Phenomenology-of-love”- gir- William-A.-Luij pen-( i-Luijpen - 1960)-et- bi drag-t il - en-
eksistensiel l-og - me r- kompleks-for ståelse-av-kjærlighet-som-fenomen . - Luijpen- nyanser e r- forstå elsen-
av-kjærli ghet- ved- å-s e-på-hva-den- ikke - er-gj ennom-å-belyse-dens-motsetni ng,-hat. - Han- trekker-inn-
Sa rtres-illustrering- av-hat-gjennom-“det-st irre nde-bl ikket” ,-men -er-kr itisk-ti l-Sartr es-be skriv else r-
ettersom-en-sl ik-fors tåelse - ikke-gir-en -reell-erk jenn else-av -den -andre -som -likev erdig-m en nesk e .-Sa rtre-
e r-mer- opptatt-av - vår - respon s - til-den-andre -og-hvord an-blikket-fo rstås-kun-so m-noe -negativt.- Luijpe n-
skriver :- ”The!other`s!stare! makes!me!lose!my!selfness ”- (Luijpen,-1960,-s.-198) .- Å-hate- ka n- dermed- sies-
-
40 -
å-nekte-å- se-den-andres - subjektivitet,-og-reduserer-den-andre-til-et-objekt.-Vilkårene-som-gjør-genuin-
kjærlighet- mul ig-b li r-ta tt -bort .-Lu ij pen-e r- opptat t-av -a t- en - “loving-encounter”-vil- være-fylt -med-
innlev else- O og-omtanke-for- den-andre s-vel være.-E n- mer - likegy ldig - fors tåelse-av-“v i O et”-vil -også-endre-
betydningen- av-ordet-møte.- Hvilken- forståel se-lig ger- bak- møtet -vår t - med-de n- and re ?- Lui jpen- gir- et-
godt-eksempel-gjennom-et-lite- innblikk-i - en-bill ettør-si n- hverdag- m ed-reis ende-togpas sasje rer.-
Dersom- en- hadde- spur t-d enne- bil let tøre n-hv or- mange - menn esk er-ha n-møtt e-i- løpet -av- en- dag, -
hvilket -sva r-vi lle- en-da- fått?- D et-som-k an-beskri ves-som-en-l ikegyldi g,-men-mulig- forståels e-av-
møte beg repet ,- vil -i nnbefa tter -a ll e-de- 756-p er son ene -s om-har -k jøpt- en-bi llet t-i- løpe t- av -de n-akt uell e-
dagen.-K anskje- uten-å- se-møtet-med-bil lett øren-som-a nnet-enn- ren-ut veksl ing-av -ønsket -desti nasjon, -
og-bil lett -og-e ventuell e-veks lepenger -i- retur. -- Hva-ski ller -så- denne-mannen-f ra-å- være-en- ren-
bille ttautomat?- D e-to- kundene-som-f aktis k-henvender -seg -dire kte-t il- bill ettøre n,-har -bli kk O kontakt-
med- ham-og -h øfl ig- ber -om-e n-e nveis bill et t- til- New-Yo rk ?- Sv ar et- bill ettør en-har- på-spør smålet- gir-
samtidig-en-klargjøring-av-hva-man nen-legger-i-begrepet-et-møte. - Eksempelet-kunne- handlet-om - to-
menn esk er-s om- ti lf eldi g- bump er -i nn-i -hv erand re -p å- t- ba nen,- gutten- som -følg er-den- blinde - ma nnen-
over-ga ten-el ler- soldaten-som- d eler-vannet-si tt-med-fangen- han-har-ansvar- for .- I-de t-øye blikke t-det te-
andre-mennesket-vi- møter-går- fra-å- være-en-fremmed-til -å-bl i-”you-f or-whom- I- care” , -- ligger-k ilden -til-
genuin-kjærlighet-i følge-Luij pen- (Luijpen,-19 60,-s.- 224) .- Men-d et -kre ver- en-t iln ærmi ng-t il- møtet -som-
ikke-lar-s eg-be gren se-av -forhå ndsb estem te -egen skap er-eller-o ppfa tning er-av-h va-d en-an dre-e r-og-
ikke-er- (L uijpen,-19 60) .- -
-
Er-kjærlighet-støtte-til-det-pågående-prosjektet-den-andre-er?-
Slik-Lui jpen-(1960) -beskriver -appellen- fra-den- andre-er-den- ikke-al ltid- tydelig- eller- kravstor. -Selv- når-
appellen-oppfatt es,-kan- den-ikke- alltid- omformes-til- tydelige- o rd.-Sli k-vil -den-føl gelig- også-lett -kunne-
glippe-i- sin-sårbarhet.- Tenk-deg - eksempelvis-et- lite- barn-uten- mye-verbalspråk- sine-forsøk-på- skape-
kontakt-i-en-travel -barnehagehverdag-fylt-med-mange-andre-barn-og-gjøremål.- Eller- å-se-den- stil le-
eleven-som-har-det -vanskeli g.- Å-se -og-f ange-opp-barnets -sig nal-k rever- her-oppmerksomme-vok sne.- Å-
virkelig-se- krever-mer-enn-bare-øyne,-og-kan-sees- me r- som- en-væremåte-eller - en-hol dning-i- møte-
med- barn- (Luijpen,-196 0,-s.-215) .-N ettop p-de rfor-ko mm er-kjæ rlighe ten - til-syne-o g-blir-særlig-
“avslørbar”-i-den-pedagogi ske-relasjonen ,-e ttersom-re lasjonen- alltid-innebærer-el ementer-av-
a sym m etri-gjennom-den-voksnes- makt - (Sæ vi ,-2015) .- Slik- en-kan-si- at-man- er - mor - i- kraft-av- sine- barn, -
blir- barnet- eller-elev en - til - gjennom-relasjonen-ti l-læreren .- Barnet- kunne-j o-simpelt hen- føyd-seg-og-
gjort-som-det-f år -beskjed- om-ut-ifr a-en-tanke -o m-at -d en- voksn e- bes temmer .- Men - det -er- tvert-imot-
slik-at-det-er- bar nets- opplevel se-og- aksept- av-den- voksnes-ønske-om-å -gi- kjærl ighet- som-nett opp-
-
41 -
skaper-det-fruktbare - som-ligger-i-relasjonen - (Luijpe n,-1960) .- Kjærligheten-kan-i midlertid- også-kreve-
og-ha-be stemte-f orventni nger- til- den-andre,-og- dermed-for holder- seg-t il- moralske- og-etiske-a spekter. -
Den-ge nuin e-kj æ rli ghet en-k an-s ies- å-ha-en- Empowerment-funksjon - ut-i fra- sitt -ønske -om-å-muli ggjør e-
den-andres -fri het.- Det-er -en- ansvarsf ull- fri het-r ikti gnok,- der-budsk apet-ka n-fors tås- som-”love- your-
duties. ”-Også- pedagogen-”foredles ”-i- m øtet-med-den- genuine-kjærli gheten.- Spranger-(1958) -løft er-
kjærlighetens-rolle-i -møte-med-pedagogikken-til-et-høyere-universelt, -men-også-et-mer-komplekst-
nivå.- Kjærli gh et-i -pedagogikken-k an-sees-som-en-st adig-vandring- med-et-sti lle-og- varig-håp- om-å-
kunne-være-til-hjelp-for- den-andre,-som-en-pilegrimsreise-uten-et -endelig-mål- (Spranger,-19 58) . -
Denne- måten- å-f orst å-kjærl ighet -på-bel yser -ogs å- forskjellen-me llom-m akt-og-au toritet-i-mø tet-med -
barn.- Barnet- gir - den- voksne- autoritet- gjennom- (ofte-ordløs ) - aksept-og-t illi t-ti l-at- vi-handler -ansvarli g-i-
møte t- med-de m- (Løgstrup ,-2010) .- Løgstrups-teorier- er-brukt-blant- annet-i-barneverns-kontekst-
gjennom-Hilde-Marie-Thrana-sin-studie- av - kjærlighet-i -sosialt-ar beid- (Thrana ,-2015). - Den-eti ske-
fordringe n-synliggjø r-den-vo ksne-sitt-ans var-i-forhold -til-barnets-app ell:-”Den -e nkelte-har- aldri g-med-
et-andet-menneske-å- gøre-uten- at-han-holder- noget-af- dets-li v-i- sin-hånd”- (Løgstrup - , 2010,-s.- 25) .-
Løgstrup-belyser-vikti gheten-av- tillit! i-relasjon en-m ello m-de n-vo ksne -og-ba rnet.-G jenn om -von de-
erfaringer- eller -skuffel ser-har- en-som-voksen-ett erhvert-l ært-at- noe-bør-møtes-med-en-f orbeholden-
tillit,- og-som-voksen- er-v i-i - stand-til-å- innta-en-a v ventende-holdning-til-om-den-andre-er-verdig-vår-
tillit.-Dette-blir-en-måte-å -beskytte-seg -for-stadig-nye -svik-eller-skuffelser.-Ba rn,-i-motsetn ing-til-
voksne-har-enda-ikke-gjort- seg-slike-er faringer-og-blir -sårbare-gjennom-sin-uforbehold n e-till it-t il-den-
voksne .-Løgs trup-sk river - ”Næ re-tilli d-kan-det-kun - uden-f orbehold. -Når- det-vi ser- til lid, -pris giver -det- seg-
selv.-Barnet-er- –- udenfor,-k onventionen O- i-alternat ivets-v old.-M ød er-det -ikke-kæ rligh ed,-tilin tetgjø res-
deres-l ivsmuli gheder. ..”- ( 2010,-s.-30) .- Tilli ten-er-med-andre-ord-av hengig-av- en-voksen-s om-ser - og-
ivareta r-barn ets-o fte-uu t talte-fordring .- -
Luijpen- (1960)- bes krive r-hvor dan-pedagogi sk-k jærli ghet-ka n-repr esentere- et-spørsmål:- « Kan-jeg-lene-
meg- litt -på- deg -e t- øyebl ik k? »-Dette-sk al-i kke-forstå s- som-at-vi-fullstendig-overtar-ansvaret-og-viljen-til-
den- andre,- men-vi-ti lbyr-en- støttende- skulder-i -det-øyebl ikket-det -trengs. -Gjennom-relasj onen-vil-
kraften-av-lærerens-kjærli ghet-gi-b arnet- muligheten-ti l-å-oppl eve- frihet-og- muli ghe t- til-å-rea lisere-seg-
selv-og-stadig-mestre-nye-situasjoner,-noe-som-ikke-had de - vært-mulig-for-barnet-å-oppnå-alene. -
Kjærligheten- er-på-en- måte-en-kraf t-som-ikke- m å-forstås- som-en-lysbr yter-som-kan- dimmes-opp-og-
ned-alt -ett er-behov, -men-som-en-«svak»- kraft -som-oppst år-i -møtet- mellom-oss .-Denne- k raften-som-
ligger-i-re lasjon en-fo rutse t ter-me d-andre -ord-et-“vi”.-Ikke-et-hv ilket-som-he lst-vi, - for - i-mø tet-op pstå r-
kjærligheten-mellom-meg-og-deg.-”Duet- ”- er-ikk e-hvemsomhelst,-det- kan-ikke- erstatt es-med-en-
-
48 -
til-det-unike-barn et,-tar-hensy n-til-kontekst-i-den -enkelte-situa sjon-og-ikke -minst-til-verdier,-
egenskaper-og-for utsetninger- den-voksne-bri nger-med-seg-i nn-i-dett e-møtet- (v an-Manen,-2015). -
Når-profesjonalitet-og-kjærlighet-møtes,- om-An O-svar,-makt-og-muligheter-
Hva-v il -det -si -å-være- en-a nsva rli g-v okse n-i -møte- m ed-ba rn- og-un ge?- Er- det- å-v ære-de n-s om-al ltid-har-
svaret?-Sævi-skriver:- ”Termen- ansvar - bety r-boks taveli g-ta lt-å -gi- gjensv ar-på- noe”- (Sævi,-2007,s.-126-).-
Ansvar- kan-al tså-f orstå s-- som-det- gje ns varet- eller -an O svaret-vi- gir-i-møtet-med-barn-og-unge-i-
pedagogisk -praks is.- Et-a n O svar-er-knyttet-til-det-konkrete-«spørsmålet»-som-situasjonen -eller-den-
andre-stil te.- Hva-var-det?- Jeg-tr or-vi- alle- har-vært- i-en-si tuasjon-der -vi- i-ett ertid-har -tenkt- hva- var-det-
som-gjorde-at-jeg-reagerte-slik?-Hva-fikk-frem-denne-følelsen-i-meg?-Som-vo ksne-møter-vi-det-
pedagogisk e-ansvar et-og -handler -på-ul ike- måter,- etter som-pedagogi sk-pr aksis -all tid- vil- være-
alternati v-praksi s.-Foruts etningen-for -om-handlingen-- er-pedago gisk-vil- imidlerti d-være-at-den-er-
rettet-mo t-barnets-b este.-Den -voksne -tar-ansvar-for-eg et-ansvar-o g-møte r-barnet-o fte-uutalte-« rop»-
om-hjelp- (Sævi, -2007). -Løgs trup- beskriv er-gj ennom-den-et iske- fordr ingen-hv ordan-ans var-gi r-oss-
makt ,-i kke -bare -gje nno m-f or håndsbestemte-r egler- eller-lover ,- men-i-det -umiddelbar e-møtet- m ed-den-
andre:-- -
-
Hvert -menne ske- er- et- sel vstænd igt- og-ansvar ligt-i ndivid- –- og-at- vi-uung åelig t-og- i-v id-uts trekni ng-
er-henviste- til -hinanden,så-v ore-inbyrdes- forhold-på- den-mest-umiddelbare-vi s - er-magtforhold,-
hvad-enten- det-nu-er-den- andres-stemning- eller -skæbne,- der-er-i- vår- magt.-( Løgstr up-,- 2010,- s.-
39)- -
-
Hvorda n-vi -bruker -vår -makt-og- besv arer -f ordr inge n-vi l-kunne- ha- stor -bet ydni ng-f or-barne t.- Løgs trup -
legge r-til-at-de tte-an svare t-for-d en-an dre-ik ke-best år-i -å-ov erta- den-andres -ansva r-for -seg- selv,-men-å-
ta-inn-over-o ss-at-vi-”holder-n oget-av-de n-and re s-liv-i-vår-hånd”-(Lø gstrup ,-2 010 -s.-39) .-Vår e-val g-i-
møte t- med-de n- and re -f år-k ons ek ven se r, -både -i -for m-a v- hva-v i- gjør -o g- hva -vi- unnla te r- og -g j øre.--
Innle dnin gsvis -i-den ne-o ppg aven -bru ker-jeg -utryk ket-d e-pro fesjo nelle-v oksn e,-m en-je g-kun ne-o gså-h a-
skrevet-de-ansvarlige-voksne.-Dette-er-voksne-som -ser,-eller-i kke-ser,-som-på-godt-og-vondt-får-
betydning- i- våre-l iv.- -
-
Den-ge nuin e,- ubeti ngede-kj ærli ghet en-s om-kan -opps tå- i-d en-pe dagog iske -r elas jone n-er -et -øns ke-o m-
å-være-noe-for -den-andre, -samtidig- som-vi-sel v-også-bl ir-t il-og- utvikl er-oss- gjennom-dette-møtet.- Slik-
sett-kan-verken-kjærlighet-eller-den-pedagogiske-relasjon en-aldri-f orstås-f ullt-ut ,-men-utvi kles-
gjennom-stadig-nye-erfari nger.--“A-f eeling-grows-between-us”-si er-Luijpen-- (Luijpen,-196 0,-s.-213) .-E n-
-
49 -
gest,-en-i nvitasjon-ell er-et-kal l-fra- den-andre-gir-oss- en-mulighet-til -for-et- øyeblikk-å-f orlate-fokuset- på-
oss-se lv,- men-kreve r- samtidig-også-at-i-forsøket-på- vi rkelig-å- se-den-andre-klarer-jeg- å-tre-utenfor- en-
forhånd s-define rt-forståels e-av-min-egen-ro lle.-Som -læ rer- eller-student- er-vi -i-møte- med-den-andre-
noe-mer-enn- kun-r ollen- vi- besitt er.- Sævi-( 2013)- belyser -hvordan- rollen-som-den- ansvarl ige- voksne-i -
relasjone n-også-pro dusere r-uløselige-d ilemm a.-Som -del-av-et-sam funn ssystem -er-lærerro llen-både -en-
pro fesjonell-og-en -sosial-rolle-so m-ha r-ulike-funksjo ner-og-o ppgav er.-Disse-op pgave ne-er-båd e-synlige -
og-usynl ige- og-gi r-uli ke-handlingsal ternati v-som- den-enkel te-l ærer-st år-ov enfor.- Rollealternat iver-
imidle rtid-fo rtolke s-på-s tadig-n ye-m åter -ut-fra-d en-e nkelt e-situasjon.-Hun-viser -videre- til- Sløks-
fortolknin g-av-Kierkeg aard-i-forho ld-til-hva-en-ro lle-er:-”En-sosia l-rolle-var-der-før-jeg -tar-eller-får-den-,-
og-rol len-er -dermed- allti d-ufullstendi g-i- forhold-til -måten- jeg-be kler- den-på. -Roll en-er- alts å-delvi s-
for håndsbestemt-og- snevrer-dermed-i nn-mine- handlings alter nativ- som-rol leutøver ”- (Sløk-1983-i-Sævi,-
2015 b,- s.- 82 ).-Når-jeg-gjen nom -teksten -bruker-be grepet-rolle -tillegges-den -derfor-et-”m er-enn ”-i-
forhold-til-hva -som-ka n-define res-som -utifra-et-ferdig -utfyllt- skjem a.- -
-
Den-pedagogiske-relasjonen-lar-den-andre-bli-til-
Utfr a-f orst åels en-a v-at -båd e-l æreren -og- barne t-”b lir -t il” -i -rel asjonen - kan-kj ærlighet-knyttes-ti l-evnen-
til-å-ivareta-subjekte t-i-slike-enkeltmø ter.- I-mø te-m ed-b arn-s tarter -gjern e-kjæ rlighe ten-s om - en-ensidi g-
aktivit et.-Gjennom-en-gr yende-økende-beviss thet-og- forståels e-fremmes-potensial et-og-
utvikl ingsmuli ghetene- i-bar net-s om-opplever- seg-elsket. -Det- mulige- er-vi ktig ere-enn- hvilk e-fak tiske-
ferdighe ter-barnet-b esitter-i-utgan gspun ktet.-En-ka n-ikke-ga nske-enkelt -fr emelske- noen-av- barnets-
sider,-for-en-kjenner-ennå-ikke-barnet-(Luijpen,1960;-Sævi,-2007).-Den-genu ine-kjærligheten-er-derfor-
ubetinget .- Bi esta- trekke r-inn- subjektiveri ngsaspekt et-og -belys er-det -i- forhol d-ti l-Hannah- Arendts-
tanker-om -hvord an- hvert-enkel t-menneske-kan-s ees-på- som-en-ny -begynnel se.- Både-gj ennom-vår-
blotte- eksi stens- fra- fødselen- av,-men-også-dag lig- gjennom-vå re-or d-og-handl inger -bri nger-vi -inn-slik e-
nye-begynnel ser. -Bies ta-se r-subj ektiv itet -som-en- vikti g-kv alit et-i -våre- relasjone r,-som-ikke-kan-eller-
bør-tas -som-en- selvf ølge. -- I- eks istensiel l-fors tåelse-av- kjærlighet -umuliggjøres- tanken-på - “kontroll”-
over-den- andre, -og-s lik- se tt-kan-ikke-denne-kjærlighet-sees-på-som-en-kon stant-kvalitet.-I-møtet-med-
den-andre- fordrer-dette-m ulighe ten-for-de t-uforutse tte,- og- tross-våre-be skrivelser-av-de n-andre , - vil-
beskriv elsene - al dri-hel t-være-dekken de- og-“r omme”-alt- den-andre- er- (Luijpen,-19 60) .--Kjæ rlighe ten-
blir- stadi g-sat t-på- prøve- og-kommer-t i l-syne-ba re-glim tvis-i-p edag ogisk e-øye blikk-s om -tidliger e-
beskrevet .- I- forordet - i-b oken - The!Beautiful !ri sk!of! education - (Biesta-2013),- siterer-Biesta-Jacques-
Derri da,-som- skri ver:- -
-
-
50 -
One-h as- to- acc ept- that-" it” [ça ]- (t he-o ther ,- or- whate ver -“i t”-may- be) -i s- st ronger-tha n-I-am,-for-
something-to-hap pen.-I-have-to-lack-a-certain-strength,-I-have-to-lack-it -enough,-for-something -to-
happen.-I f-I -were- strong er-t han-the- other, -or- stonger -than- what-happens ,-not hing-would- happen.-
There-has-t o-be-weaknes s.-( Derrida ,- 2001 - i- Biest a, - 2013 )-
-
Sitatet- synliggj ør- forståelsen-av-p edago gikk-som -en-krea tiv-virksom het,-ikke-som -en-pro duksjo n-av-
noe,-men-e n-mer-åpen- og-spontan-”feel -good”- holdning,-if ølge- Biesta .-Bi esta- sammen ligner-denne-
måte n- å- fo rs tå -p eda gog ik kbegr epe t- på-med -b ar net s-ib oen de- krea ti ve -v ære måte -- (Biesta,-20 13,-s.-
11) .-Svakhe ten-i-m an gelen-på-en-entydig-forståelse- av-hva- kreati vitet-er, -blir-s amtidig-dens-styrke .-
Mang el-på- entydig-defi nisjon- ivaretar-rom -for-d en-a ndre -og-pla ss-til-n ye-pe rspek tiv.-De nne-
tilnærm ingen-til-peda gogikk-utfo rdrer-dag ens-praks is-i-pedagogisk e-settinger-de r-etterrettelighe t,-
kontroll-og-målbare-resultat- er-idealer-f or-evaluering-av-den-enkelte. - Luij pen-stil ler-spørsm ål-om -vi-
tingliggjør- barna-og-r eduserer -dem-ti l-”f ill ed-out- forms” - (Luijpen,-1960,-s.-209) .-Luijpe ns-tek st-gir-
innblik k-i-kom ple ksitete n-so m-ligg er-i-kjæ rlighe t-i-mø tet-m ed-p rofe sjona litet.-D en-pe da gogiske-
betydningen- av-kjærlighet -er- lik evel- helt- klar: -”wit hout-l ove-the- w orld-i s-hel l-f or-man” - (Luijpen,-19 60,-
s.-230) .- På-bakgrunn-av- de- forst åelsene- og - perspe ktivene- je g-har-d røfte t-i-mø te-m ed-tid ligere -
forskning -inne nfor-kjærli ghet- og-pedagogi kk,- og-den-pedagogisk e-rel asjonen- formulere r-j eg- fø lgende-
f orskning sspørsmål: - Hvilke! oppl evels er! og!r efl eksjo ner! over! oppl evels er! har! unge! voksn e!med!
erfaring !fra! psykisk! helsevern! knyttet !ti l!fenomenet! kjærlig het!i! pedagogisk! pr aks is? !
Jeg-har-form ulert-følg ende-u nderspørsmål: !!
!
Hvordan!kan!vi!forstå!fenomenet!kjærlighet?!
Hva!er!den!pedagogiske!relasjonen!og!hvorfor!er!den!viktig!når!det!gjelder!kjærlighet!til!
barn?!
Hvordan!kommer!kjærlighet!til!utrykk!i!den!pedagogiske!relasjonen?!!
-
-
-
-
-
-
-
51 -
3. - Fra-idespire - til- ma sterop pgave, - og-om-veien- dit -–- Metodekapittel -
-
Innledning-
Da - jeg-sku lle-start e-på-d ette-k apitle t-tok-je g-m eg-selv -i-å-ten ke,-hvo rdan -skal-je g ,- slik-jeg- oppfattet -det -
kunne-skrive-et-helt- kapittel-om-en-metode-som-ikke-er-en-metode? - Når-va n-Manen- skildre r - det- å-
forske-m ed-en-h erme n e utisk-f enomenologisk -int ensjon- beskri ver-han- det-slik :-” For-
phenomenological -work, -writ ing-i s-cl osely- fused-into-t he-res earch - ac tivit y-and-refl ection-i tself” - (van-
Mane n, -201 6, -s. -3 64) .- Nettopp- det- å!skrive - har- blit t-et -vikt ig- stikk ord-f or-meg.- Je g-har-skrev et-for-å-
prøve- å- forstå,-finne-ny e-perspe ktiv-og- utforske- lag - i-forståe lsen-m in .-U nde r veis-har-jeg - opple vd-at-
det-oft e-i kke-har -vært- ved-sk rivebor det-ny- innsikt-el ler- tanker- har-opps tått, -men-på-vei-t il- butikk en,-
idet-jeg -har-la gt-ho det-p å-pu ten-fo r-å-sov e-eller-m idt -i-en-film . - Andre-dager -har - skri vingen-stoppet-
helt- opp ,-og-jeg -har -tatt-m e g-selv-i-å-bare- stirre- tomt- på-skjermen.- Både-gj ennom-å-l ese-andr es-
tekster,-me n-også-m in-egen - om -og-om-i gjen, -har- jeg-fått-in nsikte r-som -gjø r-at-jeg-i-e ttertid -har-
skrevet-tekster-på-nytt .-O m-og -o m-i gjen- har-jeg-s krevet- etterhvert-som-min-forståel se-har- e ndret-seg . -
I-tillegg-t il- at-jeg- i-litteratu r O review et - (kap.-2) - plasserer-meg- innenfor -en-k ontinenta l-f orståel se-når -det-
komm er-til- fenomenet-kjærlighet-i-forhold-ti l- hvil ke-tekster- jeg- har-va lgt- ut - for-å-forstå-kjærligh et ,-vil-
jeg-i-m etod ekap itlet-si-n oe-o m- hvordan! jeg-ha r-tenkt -i-forho ld-til-m etod olog iske-a spekt er-og -
utfordr inger- undervei s-i- oppgaven,-og-drøf te - konkrete-metodiske - fremgan gsm åter-og-dilem m a.-Jeg-
vil-redegjøre-f or-transkriberingsprosessen-og- hvordan-jeg-har- forholdt-m eg-i-utvelg elsen-av-d e-
eksemplene-fra-f okusgruppesamt alene-som-jeg-t rekker- frem-for-å- belyse-fenomenet-kj ærlighet- i-
møte -me d- ped ag ogi kk.- Je g- pr es ent er er -o g- dr øft er-h vi lk e- prakt is ke-og -f orsk nin gs et is ke- hensy n- og-
dilemma-jeg -har- støtt -på-under veis. - I-m itt-p rosje kt-ha r-jeg-et -kvalita tivt-m etod olo gisk-u tgan gspu nkt-
gjennom-bruk-av-en-fenomenologisk-hermeneutisk-tilnærming.- Jeg-har-i-arbeidet-hatt-en -trygghet-i-
en-veileder- som-har-hjul pet-meg-med-å-se- veien - videre-og-finne-svar-på- utfordringer-som-har-d ukket-
opp.-Noen- ganger- kom-svare t-gj ennom-kloke- og-gr undige- tilba kemeldinger ,-andr e-gange r-gj ennom-
tekster-som -har-gitt-me g-nye-pers pektiver,-eller-spø rsmål-som -har-«tvu nget»-m eg-til-å-tenke-
igjenn om -ting-p å-nyt t.-Dett e-kjen ner-jeg -at-jeg -er-utro lig-tak kne mlig- for! -For -å -s et te- oppga ven -mi n-in n-
i-en-for sknin gsm essig -ramm e-v il-jeg-inn ledn ingsvis -relativ t-kort-r edeg jøre-fo r-mitt -utgan gsp unkt - som-
er-kvali tativ- forskningsmetode-og- hermeneutisk-fenomenologisk- metode.- -
-
-
-
-
-
-
52 -
Kvalitativ-metode-
Selve-ordet- kvalit iati v- gir-assosiasj o ner-ti l-kv alit et 15 ,-at-noe -er-br a-elle r-har -god e-ege nsk ape r -( Store-
norske- leksi kon - 2017 ). - I-kjernen -av-kv alitativ -forsk ning strad isjon -ligger-ø nsk et-om -dy bde forstå else-a v-
noe,-i -motset ning-t il- kvanti tativ e-metoder- der-t allf esting -og- data-som- ka n-sammen lignes-og-
generalise res-er-det-ønskelig-re sultatet - (De nzin-& -Lincoln,-201 1) -. - Denzin- og-L inco ln- defi nerer-
kvaltitativ- forskning-som :--
-
A-s ituated-a ctivity-t ha t- situates-the-observer-in-the-world.-Qualitative-research-consists-of-a-set-of-
interp retive,-m ate rial-pra ctices -that-m ake -the-w orld -visible …Q ualita tive-re search -invo lves-an -
interp retive,-n atur alistic,-ap proa ch-to -the-w orld .-This-m ea ns-tha t-qu alitative -rese achers-study-
things-in-their-na tural-settings,-attem pting -to-make -sence-of-or-inte rpret-phe nom ena-in-term s-of-
th e-meanings-people-bring- to-them - (Denzin -&-Lincoln ,-2011,-s.-3) . -
-
Inne nfor-e n-kv alitativ-f orskn ings tradis jon - finn es-et-stort-utva lg-av-mu lige- veier-og-metodiske-
tilnærm inger .-Hv ilken-v ei-som -blir-de n-rette -påvirk es-av-fo rsknin gs O spørsmå let-og-konteksten-det-
forskes-i.--Bak-d enne-fo rståelsen -ligger-en-erkje nnelse-a v-at-ren-obje ktiv-virkelighet-ikk e-kan-”grip es”-i -
direkt e-ell er-ov erført -betydni ng.- Denzin-og -Linc oln-( 2011)-t rekker -fre m-fem-kjenne tegn-når -det-
komm er-til- kvalitativ- forskning.-Kvalti ativ-forskning-f anger-individuelle-og-unike- synspunkt,-utforsker-
hverdagsl ige- fenomener-og- er-opptatt-a v-enkel thendels er-he ller -enn-s annsynli ghetsber egninger -og-
oppsamling- av-mange- funn.-Det -str ebes-e tter- rike -beskr ivels er-gj ennom-uli ke-innf alls vinkle r-som-
observasj on-el ler- interv ju.- Kvalti tati v-for skning- forteller- en-hi stori e-om-uli ke-sos iale- settinger-i -
samfunn et--hvor- en - hist orie- ikke- nødvendigvi s-er -bedre- enn-den- andre,- bare- annerledes .- (Denzin -&-
Lincoln, - 2011, -- s.- 9 ) .- S elve-ordet- ‘ meto de ’- beskr ives- slik -av- Johann esen,-Tu fte,-&-Christo ffersen:-« Å-
bruke-en- metode,- av-det -gres ke- me th odos ,-b etyr -å-fø lg e-en-b este mt-v ei-mo t-et-m ål»- (20 11,-s.-29) . -
Både-i- forhol d- til- mi tt-v al g- om- en- fenome nol ogis k- ti lnærmi ng- og- et-ut gangspunkt-i-egen- opplevelse-
av-prosessen ,- har-i midlert id-i kke-denne- veien- vært-g itt- på-forhånd,-s lik- sita tet- over- kan-forstås-som, -
s elv-om- d et-å- følge-en- fastlagt - vei - kanskje-kunne-gjort-ti ng-enklere.- Jeg-har-fulgt-en-be stemt-retn ing ,-
men- veien -h ar - hatt -fl ere-a vstik kere-og -vært- lengr e-enn-j eg-hadde- trodd-på-forhånd. -Noen-ganger-har -
den-fåt t-uvent ede-utf all- og-i nnspill , - og-underveis -har- jeg- fle re-ganger- tre ngt-bekre ftelse-fra-veileder-
om-jeg-i -det -hele- tatt -var- « i-rik tig-sko g » .-D ersom -en- overs etter -dir ekte- det-oppri nnelige-ordet-
meto de; - meta !h odo s - kan-det-b eskr ives-som-søken-et ter-vei en 16 .- - Slik-f øles-det .-Jeg-har- søk t- etter-de-
nære-og-pr esise -beskr ivels ene,- de- tekstene-som -har-gitt-meg -ny-innsikt-og-fo rståelse-i-forhold -til-
---------------------------------------- -------------------- -
15 - https:/ /snl.no/. search?utf 8= ✓ &quer y=kv ali tet -
16 - (http://ww w.etym online.co m/,-u.d.) -
-
53 -
fenom enet-kjæ rlighet ,- og-mitt-øns ke-har- væ rt- å- ivareta- det-tr anskriberte- materialet- og- de -
opplevels ene-je g-har- «lånt»- av- inform ant enes -på-be st-m ulig-m åte .- Støtte-f or - en-slik -til nærming - finne r-
jeg- hos-v an-Manen-i-art ikkelen- Wr iti ng!Q ua li tat iv ley, !or !th e ! demands!of! w riting -( 2006) .-Ha n - skriver:-
”Phenomen ological-method,-in-particular, -is-chall enging,-because-it- can-be-argued-that-its- method-of-
inquir y-con stant ly-has -to-b e-invented-anew-and-cannot-be-r educed-to-a- general-set -of-st rategies- or-
research -strategies”- (s .- 720).- Den -fe nomenol ogis ke- t ilnærm ing en-h ar-imid lertid -hatt-p ositive -
aspekter- for-meg,-ved- at-jeg-ikke- har-vært- låst-t il- en-bestemt-fors tåelse, -og-har- kunnet-en dre-og-
tilpasse-und erveis ,-m en-m e d- et- kontinuerlig-behov-for-sel vrefleksjon-og-presis e-beskrivelser-av- veien-
jeg-ha r-gått.- -
LitteraturO review- -
Et-li tterat urstudium-kan-være- en- egen-f orskningsmetode,-men-kan- ogs å-være- start gropen-f or-å-
tilegne-seg-inn sikt-i - et-bestemt-t ema-eller- fagområde.- Hammersl ey- (2004)- defi nerer- et-l itte ratur O
review - slik:-“A-literature-review-is-a-summary-of-wha t-is-currently-known-about-som e-issue-or-field-on-
the-basis-of-res earch-evid ence,-an d/or-of-w hat-lines-of-argu men t-there-are-in - relatio n-to-that-issue -or-
field” - (Ha mm ersley-20 04,-s.-577).- For- å- kunne- plassere- fo rskning sprosje kt et-mitt - både-
samfunn smessig-og-forskningsm essig-kreve s- det-en-vis s-over sikt -over- hv ilk en-for sknin g-og-te nkn ing-
som-fantes-fra-før - i-form -av-ulik e-pu blikasjo ner,-o g-hvilk et-form ål-je g-ten ker-m itt-bid rag-sk al-gi. --
Utval get- av-fors kning -som- er- gjor t-på -fe lte t- vil-alltid-være-et- utvalg-og-det-vi l-bli- fortolket-inn-i -den-
samm enhengen -forskeren-bruker-det-for-å-få-innsikt-i-( Hamm ersley-20 04).- Ei senhart-( 1998)-peker -på-
ulike - må te r- å-te nke -o m-e t- lit teratu r O review - på.- Hun- er-oppta tt- av- om- utval get-a v-teks ter- bør-byg ge-
stein-på-steinku nnskap-der -ikke O fullstendig e,- men- like ve l- presi se-f or st åel ser- av -« sak en»-u nde rs tøt ter-
hverandre- og-et terhver t-danner -en- solid- ”vegg”. -Et- annet-alternat iv-e r - å-tenke- at-de- ulike-st udiene-
fører-til-at-eksistere nde-kun nskap -settes-på -prøve-gjen nom -bidrag-so m-kan skje-ikke-he lt-passer-inn ,-
men- som-ka n-gi -v er di ful l-i nns ikt. -S lik- jeg- fo rs tå r- hen ne- er-d et -i kke- all tid-tek s t ene-i-seg- selv- som-
fremb ringer - ny-kunnskap,- men-empirien- og-det-nye-i -inf ormantenes- opplevel ser-i -møte- med-
tekstene s-tanker-og-u tfordringe r.--Samlet-sett- kan-de-gi-utvidede-muligheter-og-perspektiv-når-det-
komm er-til- tanke-og-praksis-i -pedagogiske-setting er.- Et-godt- fortolke nde-lit teratur O review- i-følge-
Eisenhart- (1998),- konfronterer-oss-med-det-vi- til-nå-kanskje-i kke-har-tenkt-el ler-lagt- merke-til:-
”Reviews--that-offer-s u r prisi ng-and- enrichi ng-per specti ves-on- meanings- and-cir cumstances- w ould-
have-to- shake - thing s- up,-break- down-boundarie s,- and-cause- things-(or- thinki ng)- to-expand” -
(Eisenh art,-1998,-s.-394) .- Hun-anbe fal er- alt så- å-ta -ta k-i -p erspektiv-som-røsker- litt -i- oss-og-får -oss-ti l-å-
se-nye-sider-ved-et-tema-eller-et-fenomen.- -
-
-
54 -
Gadamer- (197 9)-p eker- på-at-bå de-i -se tti ngen- som-f orsk er- og-menne ske, -bære r-j eg- med-meg-
holdninger ,-mening er-og- antagel ser- gjennom-min- måte-å-v ære-ti lstede -i- verden- på-og-i-mit t-le vde-li v.-
Min -f ørst e-ti tte l- på-p rosj ek te t-v ar -” kjær li ghet -s om-t id li g-i nns ats? ”- Gjen nom- mange -t imer s- le sning-av-
tekster-om - den-pedagogi ske-r elasj on-og- om-fenomenet-kj æ rlighet -har- jeg- begynt- å-ane-
kompleksiteten-i-begge,-og-ser- tittelens- selv mots igel se, -ti l- tros s- fo r- min e- god e- inten sj one r.-I -lys -av-
forståelse n-av-den -pedag ogiske-rela sjon-som -kjerne-fo r-pedag ogisk-pra ksis-må-kjæ rlighet-fo rstås-som -
en-væremåte-som-er-verdi full- i-seg- selv- (Sævi,-2015) .-K jærligh et- er-en-evne-ell er-en-l ivsholdning, -slik -
blant- annet-Er ic-F romm-(2003)- beskri ver-de t.- Kjærli ghet-k an-ikk e-brukes -som-et -middel- for- å-nå- et-
annet-mål,-og- fortsat t-være-kj ærlighet.- D et-ble-et terhvert- klart- for-meg-at -det-var -kjærli ghet-i- møte-
med- pedago gi kk -j e g-ville-fokusere-på.- Gjennom-et-fortolkende-li tteraturreview-har- jeg-har-
gjennomgått-nyere-og-eldre-teks ter-jeg- mener - ha r-relevans -for-mitt-prosje kt.- Arbeide t-j eg-har- gjort-er-
fortolken de-blant-a nnet-gjen nom -min-av grensn ing-av-litteratu r-innenfo r-den-kon ti nentale-
utdanning stradisjonen-og-ved-at-jeg-har- fokus-på-den-pe dagog iske-relasjo n-som -utgang spunk t-for-
pedagogisk -praks is.- Flere -teks ter- som-rent- umiddelbart -har- sett-ut-t il- å-handle -om-kjærl ighet -er-
underveis -lagt -ti l-s ide-t il- fordel -for- andre, -som-i kke-d er -og-da- stod-frem-som-vesentl ig,- men-som-jeg-
etterhvert- har-set t-i- et-nytt- lys.-Det-fortol kende-utvalget- i-l itterat ur O rev iewet-er-gjo rt-både-for-å -
belyse- kompleksi teten- i-fe nomenet-kjærl ighet ,-og- for-å-kunne-ut forsk e-de-ut rykkene -kjærl ighet- kan-
ha,-og- som - også-kommer-t il- syne-i -inf ormantenes- opplevel ser- i-fok usgruppesa mtalen.- -
Fenomenologi -
Ordet -f enomen- kommer-oppr inne li g- fra -de t-l atinsk e-or det - phænomenon 17 - og-kan- overset tes- som-
”det-som-viser-seg”-ell er-kommer-til-syne.- Et-f enomen-kan-være-et- øyeblikks -for nemmelse- eller -
opplevels e.- I-vårt - forsøk-på-å-grip e-disse-um idde lbare-op plevelse ne-gjenk aller-vi-dem -retrospe ktivt-og-
fors øker-å-g i-dem-et -meningsi nnhold - (Sævi-&-Eikelan d,-2017) .-F enomenologi-er-en-fi losofisk- retning-
og-en-f orskni ngsmetode-s om-har-ut spring -i- og-er- knyttet-ti l-en- rekke- ulik e-tr adisjone r-og-retninger -
(Levering -&-van-M anen ,-2002) .-L evering- &- van- M anen- (2002) -pe ker -på -e t- skill e-mellom-fenom enologi-
forstått-som -filosofisk-re tning - og-fenomenologi-s om-forskni ngsmetodis k-ti lnærming.- Van-Manen-
(1997-og -2014)-ha r-system atisert,-vite nskapeliggjort -og- revit alis ert- den-fenomenolog iske- metodiske-
tradisjonen -fra-den-såk alte-Utrech tskolen-fø rst-under-n avnet-«H erme neutic-Ph enom enolo gy»-(van-
M anen-1997)-og- siden-som-«Phenomenology-of-pr actice»-( van-Manen-2014). - 18 -- Han-ka rakt eri serer-
---------------------------------------- -------------------- -
17 - http:// www.etymonline.com/i ndex.php?ter m=phenomenon&allowed_in_fr ame=0(20/9/2017) -
-
18 - Phenomenology-of-Practic e-oppstod-som - en-retning- i-kjølvannet- av-Utrechtskolen.- Navnet-ble-endret- i-2013-
for-å-mark ere-et-skille-i-forho ld-til-flere-andre -retninger-in ne n for-herm eneutisk -fenom enologi.-Ph enom enolo gy-
-
55 -
begrepet- «Lived- experi ence»-som-de t-sent rale- fenomenologiske-omdreini ngspunkte t-og- skil ler- det-
fra-«opp levelse» -og-«erfarin g»-slik-disse -begrepe ne-er-bru kt-i-kvalit ativ-forskning- (van-Manen-2003) ,-
«Lived-e xperienc e»-er- til- forskj ell- fra-en-narrat iv-( som-beskri ver-e n-opplevel se-el ler- erfar ing)-e n-
gjennomlevd-opplevelse-med-de-kvaliteter -dette-innebærer-av-konkrethe t- og-fokus-(va n-Ma nen-
2003).- Gj ennomle vde- opplev els er- formi dles- feks-i -fe nomenolog isk e-i nter vju- og-har-da -oft e-f orm-a v-
fortellinger-elle r-beskrivelse r,-som-va n-Man en-kaller-“a nekdo ter”-(v an-M anen-19 89).- Van-Manen-
begrunner- bruken- av-anekdot er-el ler- gjennomlevde- opplevelser-- sli k- i- en- senere-artikkel:- -
-
W hat-makes- the-s torie s-so- effect ive- is- that-t hey-eac h-seem-t o-tel l-s omething-i mportant- about-
teaching ,-about-the -failures,-prom ises, - disappoint ments, - and-poss ibili ties-of -our-pedagogic- living-
with -c hil dre n - …The y- can- explai n-thi ngs- that- r esis t-str aightforward-expl anation-or-
conceptualization.- (Van-M anen ,-2015,-s.-27)- -
-
I-anek dote r- kan-en--beskrive-en-opplevelse-ell er-situasjon-som-ellers -vanskelig- lar-seg-ord sette s,for-
eksempel- o m- følelsen-av-å-bli-sett,-selv-uten -ord,-eller-om - øyeblikkene - der -ti lli t-ble -brutt ,- men- også-
der-håp- oppstod- og-kjærl ighet -kom-ti l-s yne. --
-
Gjennom- et- fenom enolo gisk-persp ektiv-og-en -fenom enolo gisk-orien tert-skrive O- og-tenkemåte,- ønsket -
jeg-å-få -en-stø rre-fo rståels e- av- og-inns ikt- i-ung e-voksnes - livsverden - knyttet-opp-mot- opplevelser -av-
hva-kj ærlighet -er- og-hvor dan-kj ærlighet -utt rykker- seg-i-pedagogi sk-s ammenheng-i-møtet -mellom- barn-
og-ungdom,- og-voks ne.-I -den- lil le - arti kkelen”-Li ved-experience”- (v an-Manen- 2003),- t rekker-han-frem -
den-menneskeli ge-oppl evelse - som-epistemologisk-basis-for-all-kvalitativ-forskning.-Ordet-
« experience »,- slik -det-f orstås- på- engelsk -tar- ikke-høy de-f or-den- ”levde”-delen- av-oppl evelsen - ifølge-
Van-Manen. - Men - d ersom-man-går-t il-det -tyske- ordet-for- oppl evelse -« Erl ebnis »- finn er-man -at-dette-
ordet al lerede-inne hold er-ord et-’leb en’-s om-betyr- liv, -eller-å- leve. -Verbet - « Erl ebe n»-bet yr-”å- leve-
igjenn om -noe ”.-På-d enne -må ten-la ger-va n-M ane n-et-vik tig-skille -me llom-e n-op pleve lse - slik-den-
vanligvis-forst ås-i--kval tiativ-fors kning-- og-e n-fenomenologi sk-be tydning- av-beg repet- (v an-Manen-
2003) .- I-en -feno me nolo gisk-fo rståe lse-av -«op pleve lsen »-er-alt så-op plev elsen -gjen nom levd ,-no e-som -
er-en-nødvendig- kvalitet -for- at-opplevels en-som-beskrives- skal-ha- det-vi- kaller --prer eflektiv e-kvaltet er, -
altså-handle- om-det-som-er- og-var, -og-ikk e-det-vi -tenker- om-det-som-er- og-var.- - Van-Manen - skriver:- -
-
---------------------------------------- -------------------- -
of-pract ice-r etter- seg-mot- profesj oner-og- profesj onelle- praksise r,-men-s er-for tsatt -fenomenologi -som-
grunnleggende-hermeneutisk-virksomhet.-(se-også- www.phe nomenol ogyonlin e.c om) --
-
-
56 -
Phenomenology-is-ori ented-to-t he-lif eworld-as-we-i mmediatley-experi ence-it O prereflect ivil ey-
rather-than -as-we-co nceptu alize,-theorize ,catergorize ,-or-refl ect-on-i t.- It-i s-the-st udy-of-l ived-or-
expieriental -meaning-and-att empts-to-descri be-and-inter pret-t hese-meanings-in-t he-ways-that-
they-em erge-and -are-shap et-by-con sciousne ss,langua ge,our-cog nitive-and -nonco gnitive-
sensibilities,-the-ontics-of- meaning,and - our-per sonal, social -and-c ultural -pre O understandi ngs”-( Van-
Mane n, 2015, -s. -40- ) -
-
I- artikkel en- "Heartful-or-"Heartless"-teachers?-Or-should-w e-look-for-the-Good-Som ewh ere-Else? ”-
( Sævi-og-Eil ifsen - 2008) ,-pekes - de t- på-noen-sent rale- aspekter-ved- fenomenet - godhet,-og- hvordan-
godhet - komm er-til-utt rykk- i-peda g og isk -praks is- nettopp- gjennom-gjennomlevde-opplevelser - fra- barn-
og-unge. --Det -er- opplevels er-av - godhet - som - er- og-i kke-er - tilstede .-Et-ekse mp el-er- Oda ,-som - beskriver -
hvordan-l æreren-he nnes-med- si n-væremå te - får-henn e-til-å-føle-s eg-avslappet-og-smart. -Gjennom-e n-
nærmest-taus ,-men- oppmuntrende - oppfordr ing- fra- lære ren- sin,- finner-h un-m ot-til-å- reflektere -over-
og-besvar e-spør smålet- som-i- første -omgang-gj erne-ikke-ble-helt -rikt ig. - Skildr ingene-Sævi-og- Eili fse n-
( 2008)-gir -av-de- ulike-eks emplene-og-beskri velser- av-godhet-skaper -en-nærhet-i -tekst en .-Det-er -
nesten-s om-man-opplever -å- sitt e-på-pul ten-v ed-si den-av- Oda-og-t a-del -i- blikk veksli ngen-mell om-
henne-og- læreren. -På-s amme-måte-bli r-det -vik tig- for- meg-å-f orsøke- å- gri pe-hva-kjærlighet- kan-være-i-
møte -me d- ped ag ogi sk-praksis, - gjennom-mine-informanters- opple velser -og- refleksjone r.- Sævi-og-
Eilif sen-omtaler -godhet-sl ik:- ”Somehow !we!know!the!good,!and!yet!we!know!it!not” - (Sævi-og-Eilifse n -
2008,- - s.-1) .- God het-tren ger-ikk e - alltid-ut rykkes-gj ennom-ord,-men-kan-være- et-bli kk,-en- gest,- en-
berøring -ell er-andr e-utt rykk- som-utveks les- mellom-mennesker ,-ka nskje- forst ått- som-pedagogis k-
takt 19 ,-slik-V an -Ma nen -(199 1)-b eskri ver-d et.-L ike vel-ka n-vi- vel- si-noe-om-hva- pedagogisk- godhet-er, - for-
eksempel- i-lys-av-O d as-beskrivels e-av-si tuasjonen-med-lærer en-sin?-Gj ennom-e n-fenomenologisk-
tilnærm ing-er-det-netto pp-slike-gjen nom levde - opplevelser - so m-gir-oss-muligheten-til-å-utforske-hva-
et-fenomen-som- godhet-kan-være. --
-
Pedagogikk-og- fenomenologi-har-det -til -fell es-at- de-retter -fokus- mot-de-situas jonsbetingete, -
konkrete,-særegne-menneskelige-opplevelsene-(van-Manen-1997).-Menn eskelige-opplevelser-av-
kjærlighet,-som-er-aktuell e-for-mitt-f ormål,-skjer-i -en-relasjonell- og-mo ralsk-kon tekst.-Form ålet-m ed-
denne-ti lnærmingen- er-i kke-å- løse- pedagogis ke-probl em,-men-å- få- mer-innsi kt- i-hva- et-f enomen-som-
kjærlighet-betyr-for- barn-og-unge-i-en-pedagogisk-set ting.- -
-
---------------------------------------- -------------------- -
19 - Van-Manen- beskri ver-pe dagogis k- takt-som-en-ikke-fysisk- påvirkning-eller-eff ekt-fra-ett-menneske-til- et-annet.-
(Van-M anen,-20 15,-s.-101)-De n-etymo logiske-bety dningen -av-ordet-fra -det-latinske-ord et- tactus! kan-beskrives-
som-berøring-eller-effekt.-(www.etymon line.com) !
-
57 -
Hermeneutikk-
Van-Manen- (1997 )-bes kri ver- hvorda n-fe nomenologi -og- herme ne utikk-he nger-ul øseli g-sammen - og-
dermed-hvorf or-vi -som-menneske r-al ltid- på-en-eller- annen-måte-tolker -de-s ituasj onen-vi -møter. -Han-
skriver :-”Phe nom en olog y-des cribe s-ho w-o ne-o rients -to-live d-ex perie nce,-h erm en e utics- descri bes-
how-one- interprets -the-”t exts” - of-li fe” - (van-Manen ,-1997,-s.-4) . -F ortolkni ng-av- beskri velse ne-og-
opplevels ene-kan- refer eres- til- det-hermeneutiske- teori grunnlag et-av- fenomenologien,-og- forbi ndes-
ofte-med- den-hermeneuti ske- sirkel ,-der-del- og-hel het- opptrer -i- et-gj ensidi g-påvi rkbart -for hold-t il-
hverandre. -Gadamer- (1979), - kjent-som-en-av-hermeneutikkens-fremste-representanter ,- tar-et-
oppgjør- med-forsk eren-s om-objekti v-obser vatør. -Han-be lyser- dette-gjennom-for holdet- mellom-
meni ngshel het- og- mening sd el er - i-en-tekst .-Han -legge r-vekt-p å-at-v i-alltid-er -påvirk et-av-v år-
forhånd skunn skap-id et-vi-går-inn-i-den ne-tolknin gspros essen - (Ga dam er-1979;-Sh errat-201 4-) .- Med-
utgangspunkt -i- søken- etter- m ening,- kan-man-gj ennom-å-st udere-e t-fenomens- deler ,- oppnå-ny-innsi kt-
d et-helhetl ige-bil det-fenomenet-opptrer -i ,-men -m ed-det-f orbehold-a t-under søkelsen- ikke- resultere r- i-
en-sann-mening-ell er-et- uangripelig- fundament-som-videre-ut gangspunkt- (Gada m er-1979;-v an-Manen-
&-Ada ms- 2010 ;-Noddin gs,-20 12) . - Denne-a nal ysepros essen- og-hvord an- den-utføres- er-et- vikti g-
kvalitetskr iterium-i-kv alitativ -forskn ing- (C reswell,-201 4) .- - Inn enfo r-fen om eno logisk -me todo logi,-
venter-man-gjerne-ikke-på-den-sist e-«punsjline»,-eller- samler-de-gode-rådene-eller-oppsummeringen-
tilslutt.-Gjennom -språke t-kan-vi-gjenka lle-og-finne-un derliggend e-men inger-i-opp levelsene -vi-møter,-
og-måten-t eksten- skri ves-på-er-i- seg-selv-beskrivel se-og-analyse.-Temaer-som-trekker-fr em-
grunnleggende-spørsmål-som-syn-på-livet, -syn-på-kunnskap-og-selve- det-prosjektet-det - er-å-leve,- gir-
grunnlag-for-å-f orsøke-å-gripe-meningen- i- det -fenomenet -som-er- i-fokus.- Et - sentralt-spø rsmål-i-
fenom enolo gi-er-hvord an-vi-kan-sk ille-et-fenom en-fra-et-an net-(se-«e idetisk-red uksjon» -van-M anen -
2014,-s- 228-og-vi dere).-Min- utfordring- er-å- forsøke-å- skill e-fenomenet-kjærl ighet-i -pedagogiske-
samm enhenger-fra-andre-form er-for-kjærlighet,-noe-jeg-h ar- arbeidet-med-i -kapittel -2- (Se-side- 21 O 38) .-
-
Fortolkingen- av-opplevels ene-handler-om-et- forsøk-på- å-vis e,-beskri ve-og-s øke-en-fors tåelse- gjennom-
et-skif tende-fokus- på-tekst- og-kontekst- og-kanskje- også-på-tekst ens-”mer-enn”.- Hva-kan-beskri velsen-
av-situas jonen-der-f enom en et-utt rykker -seg-p å-en-e ller-ann en-m åte ,-fortelle -oss-u t-ove r-de-fa ktiske-
ordene ?- (v an-Man en ,-1997) .- - Enkelte- fenomen-lar- seg- lettere-be skriv e-gjennom-estetiske-utryk k-som-
musi kk-o g- poe si -e nn- det- ra mmene -i nnenf or- fors kni nge n-til later -ut- ifra -et- metodisk- utgangspunkt.-
Van-Manen- trek ker- fakt isk -fr em-kj ærlig het- som-et -eks empel-p å - nettopp-denne- forsk jell en.-Han-
skriver: - ”While-behavioral-science-has-gr eat-difficulty- giving-a-s atisfactory-account-of-t he-exp e ri ence-
of-lov e,-t his- subject -is- portrayed-in- a-cel ebrated- manner-i n-the- language - of-poet ry,- m usic-and- fine-
arts”- (van-Manen ,-1997,-ss.-113 ,114) .- Hvilke t-s pråk- vi-har -ti l- rådi ghet-gjø r-o gså- noe- me d- hva -v i-ka n-
-
64 -
En-fenomenologisk- tekst- forsøke r-ikke-å-genera lisere ,-me n-som -van -M an en-utrykker- så-fi nt:-”The-
paradoxica l-t hing-about -anecdot al-nar rati ve-is -that -it -tel ls- something- partic ular- while-r eall y-adres sing-
the-gene ral-or-the-unive rsal-”- (v an-Mane n, - 1997,-s.- 120) .-Konkrete -enke ltopp levels er--gir-en-fo rm-fo r-
gjenkjennelse,-den-kan- treffe-oss- og-fortell e-oss-noe-gjennom-tekstens-”mer-enn”,- noe-som-nettopp-
er-vikt ig-når- det-gjel der-et- forsknin gsmessig-vanskelig-ti lgjengelig - tema-som-kjæ rlighet.-- -
-
Oppri nnel ig- hadde-j eg- sju -i nfor mante r- som-h adde- vi st- int eresse- fo r-deltage lse-i-studien-m in.-En-av -
inform ant ene-g av-im idlert id-bes kjed-k velde n-før-in tervju et-om -at-h un-d esver re-ikke-k om -til-å-rek ke-å-
være-med-på-grunn-av-en-uforutsett-hendelse.-F okus gruppeintervjuet- ble-dermed-gjennomført--med-
seks-«psykisk-helseproff er»-fra-For andringsfabrik ken-Stif telse.- Fokuset-for- intervj uet-var- opplevelser-
og-ref leksj oner-ove r-opple velser -knytt et-t il -k jæ rlighe t-i-m øte-m ed-d e-pro fesjo nelle-v oksn e.-No en-av -
inform ant ene-k jente -jeg--litt-fra -tidlige re-og - je g-var -spen t-på-h vorda n-de t-ville-p åvirke -
intervju settin gen .-Ville-d e-prat e-me r,-eller-ka nskje -min dre? -Ville-de -væ re-red d-for-å -si-noe -galt?-I-
forkant-av -intervjuet-og -underv eis-i-prosess en-var-jeg-litt-bek ymret-fo r-at-jeg-skulle-få-sva r-utifra-hva-
de-trodde -at- jeg- ønsket- å-høre, -ell e r-at-tem aet-b le--vanskelig-å-fo rholde-se g-til.-Ut-ifra-spørsm ålene-p å-
temalisten -fantes-de t-jo-ikke-noen -svar-som -var-mer-rett-en n-andre .-Jeg-kan-jo-selvsa gt-ikke-
årsaksforkl are-sammenhengen,-men-jeg- ble-positi vt-overr asket-over -at-i nformantene-virk et-så-
a vslappet-i-intervj usettingen.-Alle- bidro-med-innspill-og-opplevelser-gj ennom-samtalen.-De-var-
engasjerte-og- stil te-oppklarende- spørsmål-og-inni mellom-irettesat te-de-meg-der- d e-opplevde-jeg-
hadde-misfor ståt t-noe. -Det-t olker -jeg- som -et- tegn-på- at-r elasj onen- faktisk-var-trygg-nok-til-å-gjøre-
nettopp-di sse- tingene. - -
-
Jeg-fikk-låne-et-p asse-stort-ko nferan serom - i-reg i-av- kulturlokaler-gjennom - Bergen-kommune 23 .-
Rommet- var-greit- både-med-tanke-på-akustikk-og-som-gav-en-rolig-og- hyggelig-atmosfære-for-
intervju et.-M øt ested-og-klokkeslett -ble-avt alt-i ndividuelt- med-gruppedeltagere- i-ti legg-ti l-av- de-fikk-
inform asjo nsb revet-t ilsend t-i-forka nt-til-gje nno mle sning .-Tem aliste n-inn ehold t-no en-ge nere lle-tem a-
og-noen-å pne-spørs mål-jeg -ønsket -å-k omme-inn-på- gjennom-samtal en.-J eg - viss te-at-formulering-av -
spørsmålene -min e- vil-være-av-avgjørende-betydning-for- hvor-detaljerte-og-gode-beskri velser-jeg- vil-
kunne-få.- Dett e-f ordr et - godt-forar beid .- Jeg-fo rsøkte-gjen nom -hele-sam talen-å -be-inform anten e-om -å-
beskriv e-spes ifik ke-epis oder-el le r- øyeblikk--de r-de-had de-opp levelser-kny ttet-til-de-ulike-tem aene .- -
-
---------------------------------------- -------------------- -
23 - https:/ /www.bergen.kommune.no/tj enesteti lbud/kult ur O idrett O og O fritid/kultur/k ulturbygg /kulturloka ler OiO
bydelene -
-
65 -
Innle dnin gsvis --i-foku sgrup pein terv juet-b le-de t-prat et-litt-o m-lø st-og -fast-o g-det -ble-se rvert -brus -og-
lettere -snac ks.-Vi-tu llet-litt-m ed -om -jeg-ha dde -klart-å-iv areta -inform an tens-p refera nser-i nnenfor-
smågod tverden,-noe-jeg-heldigvis-hadde.-Informan tene-var--gjort-kjent-med-frivilli g-informert-
samtykke-og-hva -deltagelse-i-studien-innebar-gjennom-inform asjonsbrev-i-forkant-av-intervjuet,-men-
dette- ble-r epetert --i nnlednings vis- i-f okusgruppei ntervjuet.- Det-bl e-også- nevnt-at-inf ormantene-og -
eventuelle-t redjeparter -som-kom-frem-i- intervj uet-vil le-bli -anonymisert-i -transkr ipsjon-og- publikasjon.-
Der- det- var- aktuelt- og-natur lig -st il te- jeg- oppfølgi ngssp ørsmål -i -fo rhol d-t il -kl argj øring-og -ut dypi ng-av -
inform ant enes -opp levelse r.--I-ette rpåklo kska pens -lys-ser-je g-ste der-d er-jeg--i-s tørre-g rad-ku nne -fulgt-
opp-infor mantenes-e gne-inns pill -ist edetfor -å-f ølge- temalis ten.- Kanskje- hadde-det -git t-andr e-spennede-
perspekti v,- eller -fåt t-f rem-andre- opplevel ser.- -
-
En - mer- prak ti sk -u tf or dri ng-s om- opp sto d, -var -a t- je g-sl et -me d- aku tt -b ro nki tt-d age ne-f ør- og-un der -
intervju et.-Så -jeg-va r-litt-spe nt-på -hvo rdan-s tem me n-m in-ville-tå le-set tingen .-Ette rsom -det--i-h ove dsak -
var-informantene-som-delte-sine-opplevelser-hadde-dette-hel dig vis- ikke- så-st or-i nnvirk ning-på-
opptaket- sett- bort-fra-enk elte- hosteutbr udd-jeg -måtte- lytt e-ut- noen-gang er-eks tra- for-å -få- tak-i -hva-
inform ant ene-s a.--Lyd kvalite ten-p å-opptaket-generel t-var- -god.- - I-interv juet-v ar-jeg-g ans ke-be krefte ne-
ovenfor- den-enkel te-underve is,-både-gjen nom -støtteord-so m-«m mm »-og-«ja»-o g-det-å-si-«takk» -til-
dem-når-de- delte -opplevel ser- knytte t-ti l-de -uli ke-temaene. -Der- og-da- føltes -det- rikt ig- og-vi ktig- -å- vise-
en-form-for- bekreftel se-og-støt te-etter som-informantene-delte- personlige- opplev elser- på-godt -og-
vondt.-Stort-sett- fikk-informantene-snakke-frit t-ut-if ra - de-temaene-j eg-hadde- satt,-men - noen-
inform ant er-ha dde-n aturlig vis-m er-på -hjerte t-enn -and re.-Ette rsom -jeg-h add e-et-ø nske-o m - at-alle-
skulle-komme-til-orde- med- si ne- beskr ivel se r- v ar- det-også-noen- steder-der- jeg-t ok-runden-og- spurte-
hver-enk elt- om-de-hadde- opplevels er-el ler- -eksempler-knyt tet- til- tematikken-i- fokus. -Samlet- sett-
hadde-fokus gruppesamtal en-en- varighet -på- en-ti me-og-t retti åtte- minutter . -
Fra-opplevelser-til-ord--
Kvale-og-Br inkmann-(2009)-bes kriver- transkri psjon-som-”en-k onkret-omdanning-av- en-muntlig-
samtale-til-en-skriftli g-tekst”- (Kvale-&-Brink man n,-2009,-s.-192 ) .-På -sam me-m åte -som -et-kart-vis er-en-
forenklet-u tgave-av-lan dskap e t-det-illustrere r - vil-en-i- en-transkripsjon--i kke-klare-å-bevare- alle- sider-
ved-opplevelsen-nøyaktig-slik- den-fremstod - i-sam tale øyeb likket .-Til-tross-ih erdig-in nsats -og-en -
grundig-transkripsjon-må-den-sees- på--som-en-oversettel se-fra-tal e-til -skrift språk,- med- fort ol ken de-
elementer ,-slik-Kv ale-o g-Brin km ann -(20 09)-s ier.- -
-
-
66 -
Etter-endt- fokusgruppeinter vju-ble- hele-samtalen- transkriber t-og- - jeg-satt- med- 43- sider-- materiale-fra-
samtalen- m ed- pro ffene.- Førsteutgaven- av- transkripsjonen - ble- gjort- grund ig- ord- for- ord,- slik- sam talen-
forløp.- Alle- ekstraord- og- gjentag elser- som- «eh» ,- «på - en- måte»- og- «liksom»- var- med.- N onverbale-
utrykk, - som- min - hoste,- infor mantenes- sukk- ell er- latte r- ble- beskreve t- i- parentes- ett er- utsagnet .- Der-
inform ant ene-la- e kstra-vekt- på-et- ord - ble-dette- marke rt-ved- u nder strekin g-av- ord et.-Der- in form ante ne-
stoppet- opp- p å- leting- etter- det- rette- ordet- eller- tok- en- pause,- ble- d ette- markert- med- tre- punktum- etter-
hverandre. - -
-
En-utfordri ng-ett er-endt- transkri psjon-var- å-velg e-de-pers pektivene- som-best-r ammet-inn-mitt-
prosjekt -og- ga-et -godt- grunnlag -for- videre-arbei d-med-master oppgaven.- Van-Manen- skriver- at:-
”Themes-are-the-stars-that-make-up-the-univer se-of-meaning-we-live-trou gh”-(v an-Manen,-1997,- s.-
90) .- Jeg-kjen te- i-tillegg -til-det -å-velge -ut-de -«rett e»-te mae ne,-o gså- - et-stort- ansvar-for- å-ivar eta- den-
tilliten-ungdom me ne-had de-vist-me g- i-sam talen ,-ved- å-behandle-materialet-på-en- skikkel ig-og- etisk-
måte .- Først-fikk-j eg-nesten- vondt-i-magen-av-tanken-på-å-skulle-f orandre-og-ta-bort-noe-av-det-
inform ant ene-h add e-sag t-i-frykt-fo r-å-en dre-e ller-fjern e-noe -viktig.--E tterh vert-så -jeg-im idlert id-at-
gjennom-å-ta-bort-«liks om»-,-«på-en-måte»-og-andre-ekstraord-tr ådte-meningene-og-opplev elsene-
tydeligere-frem .-Der-de t-ikke-var-me ningsbæ rend e- for-teksten-e ller-utsagne t-ble- non-verbale- element-
tatt-bort.-Så-forsø kte-jeg--å-sam le-utsagn ene-i-forho ld-til-tema,-og-jeg-skrev-fre m- en-mulig-vei-vi dere-
for-å-kunn e-se-på--kjæ rligheten s-utrykk,-dile mma-o g- kon se kve nser- i-møt e- med- pedag ogi ske- set ting er -
på-en-s å-åpen, -konst ruktiv -og- analyti sk-måte- som -mulig. - -
Forskningsetikk-
Til- all e- forskni ngsprosjekt er- finnes - rammer- og- etiske- ret ningsli njer- en- må- forholde- s eg- til .- Den-
nasjonale -forskningseti ske-komité - for- samfu nnsvite nskap- og- hu man iora- (- NESH ,- 2015 ) - har-utarbeidet -
spesifikke- retningslinj er- som- kan- sam men fattes- i- tre - typer- he nsyn- forske ren- må - ta :- 1 .- In forman ten- skal-
signere- et- informert- og- skrift lig- samtykke - til- å- delta- i- undersøkelsen .- Vider e- sk al- vedkommende- når-
som- helst- kun ne- trekke- seg- fra- unde rsøkelsen- uten- no en- form- for- ub ehag- eller- negative- konsekv enser.-
2.- Forskeren- har- plikt- til - å- ivareta- informantens- rett- ti l- privatli v.- Informanten- velger- sel v- hvor - mye-
han/hun- ønsker- å- dele- av- opplysning er.-Forskeren- må- sørge-for- at- opplysning er- forblir - konfidensie lle-
og-ikke-kan-spores-til bake-til-den-enkelte .-3.-Forskeren-har-et-ansvar -for-å-unngå-skade.-Særlig-gjel der-
dette- innenfor - medisinsk- forskni ng,- men- også- knyttes- opp- mot- sårbare- og- utsatte- grupper- innenfor-
samfunn svitenskapelig- forskning- ( Johanne nsen ,- Tufte ,- &- Ch risto ffers en- 20 11;- N ESH - 201 5; - Creswell, -
2014) .- E tikk- i- forskningssa mm enhen g- er- ikke- b are- en- m etod e- for- å- sikre - økt- validitet- i- et-
forskning sprosje k t,-men-m å-sees-på-so m-en-gru nnlegge nde-ho ldning-hos -forskeren- (Cre swell,-201 4,-s.-
-
67 -
37).- Spesielt- viktig- blir- dette- i- forhold- til- fenomenologi,- hvor- det- kreves- en- sensitiv- inntoning- både- til-
egenrefleksjon- og- ti l - det- f enomenet- som- er- i- fokus- (v an- M anen ,- 20 06 ) .- Fra- det- gryende-
tematikk arbeid et-og-videre ,-gje nno m- hele -pro ses sen- me d-fo rm uler ing- av-p rob lem stillin g,-m eto der- og-
frem- til- sluttpro duktet- av- fors kningsa rbeidet - er- det- nød vendig- med- forsk ningsetiske- vurderinger- av-
dilemma-og- alter native- handlemåter. --
-
Validi tet- - knytt es- til - om- en- undersøkelse - er- gyldig- eller- at- metoden- u ndersøker- det- problemstillingen-
tilsier- a t- den- skal.- Deskript iv- validi tet- knyt tes- til- ana lysedelen - av- d et- transkriberte - materialet- og- i-
hvilken-grad-beskrivelser - av- adferd-og- infor mant ut sagn- b lir-ivareta tt- slik- at- d e- stemm er- overens- med -
det-informantene- faktis k- uttryk ker- (Cres well,- 2 014) .- I- kv alitativ - fo rsknin g- han dler- det - ikk e- så - m ye- om -
å- formulere- ytterst- presise- mål,- ettersom- utgangspunk tet- ofte- er- indivi du elle- og-s ubjektive- erfaringer.-
Relabil itet - sikres- i- større- grad- gjennom- en- «transparent»- forskning sprosess - og- en- bevisst- tilnærming-
til- forskerrollen,- vår- forforståe lse- og- metod evalg- (Cresw ell,- 2014) . - Inne nfo r- mitt- p rosje kt- som - har- et -
utgangspunkt -i- en- fenomenologisk -intensjon,-blir-det-naturlig-å- se-til-van- Manen- for- å-knytte-validitet-
opp-til -hvor dan-jeg -har- tenkt- og-ar beidet- metodisk- og-metodol ogisk: -
-
The-term-val idity -derives -etymologic ally- from-th e-l atin- validius ,-mea nin g-stro ng.-T he-c riteri on-o f-
strength-can-indeed-be-used -to-assess-the-phenom enological-acceptability-and-convincibility-of-a-
study .-Fo r-ex amp le,-the-phen om enolog ical- met hod -o f- th e- ei det ic-r educt io n- is -c ommon ly -
accompanied-by-the-epoc é,- w hich-involves- suspending-one`s- presuppositions,- b iases,- and-taken O
for O granted-assumptions-regarding-the-phenomenon-that-one-is-researching.- And-so,-a-
phenomenological -study -may-be- assess ed-on-t he-cri teria-of- its- suspensi on-of- personal -or-
systematic-bias,-its- ori ginal ity- of-i nsight, -and-its- scholar ly-t reatment- of-sour ces .- (van-Manen ,-
2016,-s. -347) -
-
Fenomenologisk- forskning- kan- m ed- andre- ord- ikke- bedømm es- ut- ifra- validitet skriter ier- som- tilhører- en-
kvantitativ- forskningstra disjon- som - for- eks emp el- utva lg sstørrelse- og- g eneraliserbarhet,- me n- det- b lir-
viktig- å-forsøke- og-ha- en-åpen-ti lnærmi ng-t il- fenomenet- i- fokus-ut en- å- til l egge- det- forhåndsan tagelse r. -
For- meg- var- det- viktig-å- ivareta-informantenes- opplevelser- på- b est- mulig- måte- både- under- intervjuet-
og- i- etterkant-gjennom- transkr iberi ngsproses sen- og- overgangen- fra- det- muntlige- til-det- skrif tli ge.-Jeg-
hadde- nærmest- en- ærefry kt- i- møte- med- opplev elsene- og- r efleks jonene- over - opplevels ene-
inform ant ene-delte- m ed-meg- o g- h ar- forsøkt- ette- b este- evne- både- å- ivareta- forskningsetiske- hensyn- og-
kravet-om-reliabilit et-og-validit et-i-prosjektet . -
-
-
-
68 -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
69 -
4.- - Presentasjon-av-samtalematerialet -
-
Innledning-
De-f ørst e-ga ngene- jeg-sa tt-og-lyttet-til- lydbånd et- med- ung domme nes -s temmer- tok- je g- faktisk- meg-
selv-i-å-begynne-å-gråte. - Noe- av-de t-i nformantene- hadde- opple vd-bl e-ganske- sterkt - og -ta- inn.- Selv- om-
situasjonene- gjerne-skildres- med-et-snev-av-galgenhumor-eller- en-kort- latter -viser- de-også-t ydelig-
alvoret - og- h va-ett-enkelt- blikk-eller- forståelsen-fra- et-men neske-kan- bety, - p å-godt- o g-vondt .-I- dette-
kapitlet- pres entere s- deler- av-det -tr anskri berte- material et-f ra-f okusgruppe- inter vjuet- mitt- sammen-
med- Amali e, -B ir te ,- Camil la ,- Dyvek e, -Eva- og-Fr ida. -M, -for -moder ator- e r-meg.-Bå de-inform ante ne-og-
eventuelle-3- parter- har-all e-fått- fiktive-navn-av- hensyn-til- p ersonvern.-De- seks-infor mantene-er-i-
alderen-16 O- 24-år-og- har-all e-erfari ng-fra- psykisk- helsevern, -i-ul ik-gr ad.-Her-er -det-i midlertid- vikti g-å-
legge -til-at-info rma nte ne-er-valgt -ut- på-bakg runn-av - en- tanke-om-at- de-har-vi ktige-r efleksjoner -i-
forhold-til-fen ome net-kjæ rlighet-og-de t-å-bli-sett.-Ikke-fordi-d e-nødve ndigvis-h ar-vært-elle r-er-syk-eller-
har-en- diagnose, -men-som-mennesker-med-vi ktig e-ref leksj oner-og- opplevelser - som-kan-ha-betydning-
for-peda gogisk-pra ksis.-Gjen nom -intervjuet-o g-i-mastera vhand lingen -er-hoved -fokuset-på -de-
profesj onelle- voksne- barn-og- unge-møter-i- ulike- sett inger, -som-bar nehage,- skole, -og-andre-
institu sjone r - der-barn- og-unge- ferdes .- -
-
Mat er ia let- fr a-i ntervjuet- i-si n-helhet- gjennomgås-ikke- både-av-hensyn-t il-s ensitive- deler-og- omfanget-
av-materialet -sett- i-f orhold-til -oppgavens-s tørrelse- og-ti d-til- rådighet. -Ved-behov-vi l-sensor -ha-ti lgang-
til-hele-det-transkrib erte-ma terialet.-Gjenn om-hv ilke-tema-je g-gir-fokus-har-jeg- foretatt-noen-valg, -
hvor-noe- fremheves- og-noe-utelate s.-Di sse-v algene- er-bas ert- på-fokus området-i -denne-
mast eravh and li ngen. -U t- ov er -de tte- er -ma te ri al et -g je ngi tt-s å-or dre tt-s om- mul ig ,- uten- vider e-
fortolknin ger.-Der-info rman tene-legg er-ek stra-trykk-på-et-ord-er-det-marke rt-med-understreking.-
Korte-pauser- eller- der-inf ormantene-stoppet-opp-et -øyeblik k-er-marker t-med-tre- punktum-etter-
hverandre. -Sukk, -avbr ytels er,- host-e ller -andre- non-ver bale-el ement-med-bet ydning- for-f orstå else- av-
teksten-e r-m arkert-i-pare ntes.- -
-
Innle dnin gsvis -i-interv juet-s tartet -jeg-m ed-å -be-in form ant ene-b eskr ive-et-m øt e-me d-en -voks en-so m-
har-bet ydd-noe- spesiel t-f or-dem.- Etter som-den-pedag ogiske- relas jonen-bl ir- selve- ramm en-der-både -
nærvær-og- fravær- av-kj ærlighet -kommer-t il-utrykk-fø lte-jeg -det-b le-na turlig-å -starte -her.-Je g-har-
forsøkt-å-sa mle-info rman tenes-refle ksjoner-o g-opplev elser-i-følgen de-pun kt:- -
-
70 -
Den-pedagogiske-relasjonen-
-
Å-bli-sett-i-møtet-med-den-voksne-
M:- Kan!du!huske!en!eller !fle re!voksne! som!har!betydd!noe! s pes ielt! for! deg? !
!
Amalie: -Ja, -j eg-kommer- på-noen.. eh.. En-lære r-j eg-hadde- på-bar neskole n,-ogs å-er- jo-det-fol k-f ra-
institu sjone n - likso m-je g-kom m er-på . -
-
M:! Mm..Hv a!va r! det! med!h un!l ærere n! fra! barn es kol en?! !
-
Amalie: -Hun-bar e- så - meg ,-jeg-hu sker -ikke-e gen tlig-h va-so m-v ar-b ra-m ed-h enn e-je g-bar e-hu sker -at-
hun-var- veldi g-gre i?-J eg-huske r-jo- en-fra-barnehag en-og, -hun-va r-li ksom-vel dig- sånn... -je g-tr or-hun-
skjønte-at-ting-foregikk-da.- Selv- om-hun-ikke-s a-det-så- tror-jeg-hun-skj ønte-d et-for - hun- behandlet-
meg- so m-om-hu n-skjønte-det-da.-Hun...-Nei-jeg-vet-ikke,-jeg-husker-ikke-så-mye-fra-det...- Også-var-
det-vel -egent lig- det-s amme-med-hun-fr a-barnehag en-og. -Hun-var -vel dig-s ånn... -Hvis- jeg-skrek-
fordi-ma mm a-gikk-liksom -så-var-d et-hun-jeg -gikk-ti l-(ko rt-latte r).-Hun -var-b are-så nn-try gg-og -rolig-
person.. .og- jeg-k unne-sit te-på -fanget -hennes- kjempeleng e-og. ..hun-tro dde -på-m eg.- Det-var -ve ldi g-
mang e- som- bare. . Ja, - hun - griner-bare-for-i ngenting-liks om-men-hun-liksom-trøstet-meg-og...-al le-
de-ti ngene-der . ..-Jeg-har-sn akket -med -henn e-i-ette rkant-o g-faktis k.-Og-d et-er-litt-rart -for-hun -bare -
tilfeldigvis-bare-la-me g-til-på-Faceb ook,-så-spu rte-hun-h vordan -det-gikk?- Også-s a-j eg-li ksom- sånn -
der-at -ja- nei,- det-går-sånn- og-så nn...- Ja-fordi- når-du- gikk- i-bar nehagen - var-j eg-litt -bekymret-for-
hvordan-det -kom-t il- å-gå.. .-For-jeg- m erket-l iksom-f orskj ellsbe handlingen- m ellom-moren,- broren-
søsteren-din-og-deg-da.-Mo ren-din-var-veldig-avvisende-ovenfor-deg...eh . ..så-jeg -tenkte -liksom -
det-var -noe- der.- Og-da -vi sste- ikk e-hu n-( fra-barneh agen)-at-jeg -bodde -på- in stitus jon - på-det-
tidspunk tet-hun-ko ntaktet-m eg.-Så-hu n-visste-ingen ting-liksom ...-Så-sa-hun-de t-på-forhå nd...-Jeg-
bare-j a-det- er-j o-li tt-morsomt-for- nå-si tter -jeg- på-barnevernsi nstit usjon - i-........-Og-hun -bare...-J a,-så-
d a-hadde-hun-dårli g-samvitt ighet-f or-at-hun- ikke-hadde-meldt- det-da.. .Men-så-hadde-du- jo-de-
”fantastisk-fl otte”-foreldrene-mine,-så- det-var-jo-l itt-vanskelig- å-skjønne-at-ti ng-var-galt.. . -
-
Her- trek ker -Amali e-frem- et-e ksempe l-h un-hu sker -hel t-til bake- fr a-bar n ehagen.-En-opplevelse- av-og-bli -
sett-og-av-en-voksen,-men-sam tidig-et-viktig-perspektiv-i- forhold-til-når-du-som-voksen-kjenner-på-en -
følelse-av-at-d et-”er-noe” -hva-gjør-du -da?- -
-
-
71 -
Birte: -Det- var- en-lærer -på- skolen- som...- Jeg-vet-l iksom-i kke-hel t,- det-v ar-på- en- måt e. . .han - sp urte-
meg- om-hvo rd an- det- gi kk? -Også -s nak ke t- vi -ett er -t ime n- og- sånn. ..- Om-t ing- som- var- va nsk elig -o g. .. -
Jeg-hadd e-jo-en-de l-fravær-og -sånn-op p-igjenn om-tide ne-på-u ng domsskolen.- Det-er -veldi g-
vanskelig-å-forklar e-det,-men-jeg-følt e-på-en-måte-at-han-brydde-seg-og..- Jeg-skjønte-ikke- heller-
helt- hvorfor- egentlig.- Også-er- det-jo-psyk iatere n - min ,- for- je g- har-j o-hat t-en -d el -b eha ndl ere- og-
sånn,-men-hu n-har-brukt-veldig-mye.. .-Tid-på -meg -på-en -måte .-Som -at-hu n-bru kte-tid-p å-det -
utenfor- jobbti den-og- sånn.- -
-
Camilla: -Jeg -møtte- en-lærer ,-k ontaktl æren-min.. .- Eller- h an-var-i kke-egentl ig- kontaktlærer, -men-
det-var -to- kontakt lærere- i-kl assen- da.-N år -jeg- gikk-midt- i-10- klasse, -for-da- byt tet- jeg- skole. -Han-va r-
veldig-sånn,-alts å-han-kunne-ta-meg-ut-av-norsk-ti men-eller-en-time-han-egentlig-i kke-hadde-og-
bare-spør re-om- jeg-v ille -gå- en-tur . .. - Også- hadde-de- også-et -sånt- for bud- mot-a t- man-k unne- ik ke-
være-inne-i-friminuttene. ..- Så-laget-han- et-sånt- kort-som-gjor de-at-j eg-fikk -lov-t il-å- sitte- inne... -
fordi-at-jeg-øn sket-ikke-å-væ re-ute-m ed-an dre.- Så-han-gjorde-veldig- mye-sånn...- Regler- som-jeg-
fikk-lov-til-å-unng å-viss-jeg-følte-at--de t-var-bedre -da.-Og-de t-hjalp-veldig -mye-de r-og-da.-O gså-var -
det-og- hun-psyk iatere n - min ,- hun-j eg-gå r- til -i -dag. -Hun- har -vært ... - g jort-veldig -mye ,-stått -veldig -
mye- i-t ing ...- Tatt -h ar de- kamper -mo t- et-v el di g- har dt-sy stem- som- ikke -h ar -f unket ,- men-ha r- like ve l-
stått-i-det-for-å-hjel pe.- -
-
Her- ble- jeg - nysgj erri g - og-s purte-Ca milla- om-læreren- da-hadde- spurt- henne-om-hva-hun-tr engte-i -disse-
situasjonene-det-ble-vanskelig-for-henne.-Det-had de-han-ikke,-men-han -hadde-på-et-vis-skjønt-når-det-
ble-mye- for-he nne-og-t ilpas set- reglene- etter-hva-han- visste-kunne- være-vans kelig .-Det te- aspektet-er -
noe-som-går -ig jen-i -fl ere-av -eksemplene- ungdom mene-fortel ler- om-møtet-med- de-voks ne-som-har -
betydd-noe- spesi elt. -At- ungdommene-selv- ikke- allt id-har -for talt- m ed-ord-hva -de-t renger, -og- læreren-
kanskje-heller-ikke- spurt-direkte.- Likevel - sitter- de- igjen-m ed -en-op plev else-a v-å-føle -seg-iva retat t-av-
den-voksne. -Fl ere-f ortell er-om-den-voksne- som- turte - og-utf ordre- de-fas tsatt e-reg lene,- slike-som-”s tår-
i-det”-s om -Cam illa-sier .- -
-
Dyveke :- Jeg- har.. - Den - læreren -jeg-ha r-nå-s om -jeg-be gynt e-på-videregående.-Hu n-er- ekstremt-gr ei,-
og - i-mots etnin g-til- barneskolelære rne - mi ne- og-s ånn -s å- på- en-måt e-fø lt e- jeg- at- hun-S Å-meg- veldi g-
på-en-måte- som -ingen- andre- gjorde . ..Det-var-liksom ...-Vi-h adde -sånn e-sam taler -på-be gynn elsen -
av-året- for-og- se-li tt-hvordan- det-gikk- og-sånn ,-så-sa -da-h un-li ksom -m ed-e n-ga ng-a t-hu n-ku nne -se-
at-jeg- ikke-var -veldig -lykkel ig-og- sånn-og-at- hun-på-en-måte-v ille- hjelpe-meg-og- at-hun-vi lle-meg-
vel...-Og-det- var-liksom-veldig- overraskende-når-hun-sa-det-og-det-var- det-på-en-måte-det-jeg-
-
72 -
prøvde-at -ing en-skul le-s e-på-e n-måte.. .Så-de t-var -fakt isk- lit t-f int- å-høre- at-hun- fakti sk-kunne-se-
det.- At-hun- brydde-s eg-li ksom. . .- -
-
Eva:-Ja . ..-Når-jeg -bodd e-på -sånn- barnevernsinsti tusjon ,-så-be gyn te-de t-å-jo bbe -en-s ånn -dam e-d er-
da... -ett er-sånn- et-halvt-å r... -Hun-hadd e ,-veldig-m ang e-ha dde - sånn . .. - Når - de-kom-på- jobb-s å-var-
de-på-j obb,- og-det- var- de-sånn- 3 O 4-døgn-da.- Og-når-de- kom-hjem-så-var -de-hjemme.-Hun-var -mye-
mer- pers onl ig,- hun-v ar -i kke- så- redd- for- å-li ksom-t a-meg -me d- hje m-til -hun- elle r. ..- Hun- hadde -
mass e- sånne- val per- da.-For-hunden-ha dde-fåt t-val per,- så-fikk-j eg-l ov-ti l-å -være-med- dit- og-kl appe-
de-og-g å-på- tur-og ...J a . ..-Det-var-v eldig...-Je g-tror-de t-hjalp -at-hun -var-m er-pe rsonlig ,-at-hun -ikke-
hadde-sånn- skarpt -ski lle. -Også- hørte- hun-vel dig-mye- etter -på-hva - jeg - sa !-Det-er-eg entlig-de t-jeg-
tror-hjalp. -
-
Frida:- Ja,-j eg-hadde-en-l ærer-på-ungdomsskolen-s om...-Hun-var -helt- fantastis k!-Hun-var- den-først e-
som-så-at-ting-ikke-var-så-greit...- Og-fra-den-dagen-så-har-hu n-bare-vært-der-alltid...-Og-hun-tok-
seg-liksom-tid,-selv - om-hun-i kke-ha dde-ti d,-og- satt-allt id-opp- samtaler -så- vi- kunne-ha.. .- Så-vi- kunne-
sitte-bare-på-k ontoret -hennes- og-hun- bare-hol dt - rundt-meg -liksom.. .- Det-var -i kke. .. -Tr engte -i kke- å-
si-noe-eller-gjøre-noe- ell er . .. - Hun - var- ja . .. - Hun - har- liksom-aldri -git t-meg- opp . .. - Hun - har- vært-i -li vet-
mit t- i-7- år. .. - Så - det-har- vært-ve ldig- fint !- -
-
Amalie: -Jeg -kom-f aktis k-på- en-ti l.. .-Når -je g-le ste- det-her ... -(L er-og- ser-ned-på-i nformasjonsskri vet) - -
-
-
Her- fort ell er-Amali e-om- en-be stemt -hend els e-f ra- en - periode- hun-var- under-en-innleg gelse. -I- denne-
spesifikke-situasjonen-blir-en-av-de-voksne-betydningsfull-gjen nom-hvordan-hun- møter-henne- i-et -
sårbar t-øyeblikk . -
-
...Jeg-ble -sett-på-s om -en-”far lig”-ung dom -da . ..-S å-skulle -de-ta-fra -me g-en-ligh ter...-Og så-nek tet-jeg-
at-de-skul le-ta- den-fra- meg,-for- da-hadde-de-mobil- laderen-min-og- alt-muli g...Så- det-var- det-
eneste-jeg- hadde-igjen- da...Så- det-var- liksom-mer-sånn-pr insippsa k,-j eg- trengte-j o-ikke- lighteren. ..-
Men- jeg- vil le-l iks om- ha-NO E- da.. .- Også -kommer -det-s ånn - der e... -Da-t enkte-j eg-j a-nå- blir- det-kaos,-
nå-bli r-det -belt eseng-og -t vangsmedisinering-og-alt -mulig. ..- Også -ko mmer-d et- li ksom- sånn-tol v-
stykker-da,-for-de-trykker-på-den-alarmen-for-jeg-klikker.-Og-da-komm er-det-folk-fra-voksen-psyk-
og-alt -mulig -da,- som-s kal- ta-meg-i-belter- da...-Så-kommer-det-en...-St udent-faktisk...- Og-bare-sier.. .-
”Nei,-bare-la-meg-prøve-l iksom”-For-da-stod-jeg-i -hjørnet-og-var- jeg-var-li vredd-liksom...-og- de-
kom-mot-me g...- Sakt e...- Og-jeg-bl e-helt- dyr-i- bur... -
-
73 -
Etterhvert -klar er-denne-s tudenten-å-få-ove rtalt-de-andre -i-personale t-til-å-få-prate-med -Amalie-p å-
toman nshån d.-Hvo r-hun-setter-se g-ned-ved -siden-av-h enne,-tar-hå nden -henne s-og-forteller-Am alie-at-
hun-ikke -tror -Amalie - er - sli k,-og-viser-at-hun-forstår-at-ting-bli r-vanskelig-og-at-A ma li e-re age re r- på-de n-
måte n- i- en-pr esset -sit uasjo n. -S li k-bl ir -de- si tt ende- og- prate -en- st und. -Amal ie -b es kr iv er -mø te t- sl ik ;- -
!
...-med -en-ga ng-hu n-m øtte-m eg-så -følte-jeg -ikke-len gre-at-jeg-trengte-å- være-syk-da,- -
fordi-at-hun -skjøn te -at-jeg-hadd e-det-von dt ...
-
-
Her- beskr ive r-A malie -hvo rdan- den-voksn e-se r-b akenf or- adfe rd en-og-gjennom-hvordan-hun-møter-
Amalie- i-s ituasj onen-får-henne- til -å- føle- at-hun-ikke- trenger-å-væ re-syk.-Ford i-noen- forstå r-at-det-
faktisk-han dler-om -at-hun-h ar-det-von dt.-Felles-for-be skrivel sene-av-en-voksen -som-har-betydd-no e-
spesielt-er-at-alle- informantene -knytter-dette-til-opplevelsen-av-å-føle-seg- sett ! av-den-voks ne.-Sli k-
Dyveke -si er,-en- voksen-so m-ser -på- en-måte-a ndre- voksne-gj erne-ik ke- gjør .- Hva- lig ger- bak-det- bli kket -
som-gjør-at-man-f øler-seg- sett?-Hva-ser -den- ene-lærer en-som-de n-andre- ikke- ser?- For-Dyv eke-kom-
ikke-de nne -opp levelse n-av-å -bli-set t-før-hu n-m øtte -lære ren-sin -da-h un-st artet-p å-vide regåe nde .-Frida -
opplever- et-s pesiel t-møte- med-en-l ærer-på- ungdomsskolen- som-bli r-den- først e-s om-ser- at-hun- ikke-
har-det -så- bra.- Tid - bli r-et- viktig-st ikkor d.-En- lærer- som- tar - seg-tid,-sel v-om-hun-gjerne-ikke-har-det.-Tid-
til-å-prate,-eller-bare-væ re,-gi-en-klem .-Selv-om-d et-forme lle-ansvaret-læ reren-ha r-opphø rer-da-Frida -
begynner- på-vide regående, -b eholder- de-to-kontakt en-videre. -Eva-og- Birte-t rekker-også- frem-det-å-bli-
tatt-på-alvor-og -bli-lyttet-til-som-en-del-av -oppleve lsen-av-hva -som-hjalp .-Et-pedago gisk-blikk,-som -
inneb ære r-me r-enn -bare-e n-ren -fysisk-e vne -til-å-se.- -
”Jeg-visste-jo-at-det-var-noe ...” -
Flere-av- informantene-kommer-inn-på- voksnes-usi kkerhet-og- opplevelsen-av- at-l ite-bl e-gjort- i-f rykt-av-
å-gjøre- noe-galt- eller- gjøre-noe- annerledes-enn- kollegaene-si ne.-Fl ere-voksne-s om-i-etter tid-utt alte :-
”jeg-visste- jo- at- de t-var -noe”- og-delt e- sin- et terpåklokskap. - -
-
-
Camilla: -Ja, -og- det.. - Alts å - sånn.. - Jeg - kan-tenke-på-meg-selv-s å-..- Det-var- jo-lenge- før.. . ,-bare -det-
med- den-b oke n. -H vi s- noe n- had de- kommet- bort -o g- bar e- turt - å-spørre-da,-s å-hadde-jeg- turt - og-
svart-og.-Men-ingen-tenkte.. . inge n- turte - å-se-noe.-Altså- lærere-har- snakket-med-f oreldrene-mine,-
eller- fosterforel drene-mine-i- samtaler-og- sånt,- og-de-har-hat t-mistanker- og- så nt .-Men -nei,-de t-er-
vel-sikkert- bare-litt- sånn-det- er.. - Hu n - er-vel- kanskje - bare-v eldig- sånn.. ”under”- han?-Fordi -at -pappa-
var-veldig- sånn.. - Best emte - over- mamma-da.-Det-e r-vel -kansk je-bar e- sånn.. - Me n - de- turte - likso m-
-
80 -
M:- At- du- på-e n-måt e-bl e-mer -pro bleme t- da-e ller ?- -
-
Camilla: -Ja, -det- var-jo-jeg -som.. .-Al tså-j eg-kj ente- jo-f ort-a t-”J a-da-v ar-det -jo- bare-j eg-s om-var-r ar”-
jeg-kjen te-jo-a t-de-o g-ba re-ten kte-at -hun-e r-rar...-Sæ r...-D et-var-ik ke...-D et- var-aldri-noen-som-
tenkte-at-de t-lå-noe-ann et-bak-fo r-jeg-var-jo-stille,-og-snill-og-god-på -skolen-og . ..-ja -det-va r-
egentlig-bar e-veldig- dårlig- at-jeg- satt-å-leste,- og-at- jeg-var- så-dårli g-å-sk rive . ..-Det-sk jønte-d e-he ller-
ikke...-de t-var-e gent lig-bare -jeg - som -var-probleme t-da. ..-
Om-voksnes-ansvar-og-bruk-av-makt.--
I-løpe t-av-pr aten -om -situa sjon er-som -h add e-væ rt-van skelig -forte ller-un gdo mm en e-om -flere -
situasjoner-der-voksne-kunn e-ha-sett,-eller-spurt.-Utgangspunktet-har-ofte-vært-et-ønske-om-å-bli-
sett,-men - tiden-gå r-og-utrykken e-og-”språ ket”-de-b ruker-for-å-vise-a t-de-har-det-vo ndt-blir-sterke re-og-
mer- drama ti sk .- For-h ver- vok se n- bl ir -d et -l itt- vansk el ig er e- å- åpne- opp -o g- ha- till it- ti l- at-d et- de-f or te ll er-
blir- tatt -imot. -En-av -inf ormantene-bes krive r-det- slik;- -
-
Birte: -Je g-tenke r-på- det-å- vil le-ha- oppmerksomhet-og -sånn. ..- Jeg-f øler- på-en- måte-at- når-du- har-
det-vans kelig -så- er-det -jo. ..- Man-vil -på-en- måte-at -noen-s kal- se - deg. -
-
Et-sted- på-veien- har-dett e-ønsket- imidlert id-bli tt-s nudd-til- en-negati v-opplevel se-av- e t-upa ssend e-
behov-for -oppmerksomhet. -
-
Camilla: -Men-de- gjør- liks om-det-at ... -Det- at-du- oppsøker- oppmerksomhet-e r-en- negativ -ti ng,-s ånn-
at-jeg- har-aldr i-turd- og-spørre- om-hjelp-på- grunn-av... -alt så-alt- det-jeg -har-opplevd. -Jeg- kommer-
aldri-t il- å-tørre- å-si- a t-nå-har-jeg-lyst-å-ta-livet-m itt-liksom,-jeg-kom mer-a ldri-til-å-tørre-og-si-det,-
fordi-at-du-h ar-fått-den-be hand lingen.-O g-de-sier-likso m-sån n:-”-ja,-hvis-du-virke lig-vil-ta-livet-ditt-
så-kan-ikke-vi-stoppe-deg”-Og...-Hvis-du-virkelig-vil-t a-livet-ditt-så - snakker-du-ikke-om-det-liksom...-
Da-har -de-si ttet -i -en- ti me-og- prøv e-og -få -meg- ti l-å -fo rtel le,-og -så- får-du- det- bare-bru kt- mot-de g.. .-
Også- blir- du-s kre vet -ut ... -Du-få r-l iksom-i kke ..( sukker) -De -gå r-l iksom-i mot- deg, -de-br uker -al t-mot-
deg-som-du- sier -og.. .-Du- føler -mer-på- den-håpl øsheten- du-kom-med.- Det-er -li ksom-ikk e-noe-s ånn-
moti vasj on. ..- Du- bl ir -enda -me r- redd- og-nå -h ar -j eg- hvert- fall - prøvd-al t.. .-Nå- er-de t-i kke-mer. - -
-
Frida:- Det-var-v eldig-sånn- at... -Jeg- følte- hver t-f all - at -de-hele- tiden-t rodde-at-de- visst e-best ?-De-
voksne-skulle-allti d-liksom-vite-best. -De-skulle-fort elle-meg-hva-jeg-skull e-gjøre-for- å-bli-bedre,-
men- det-v ar-i ngen- som- spurt e-meg- hva- tr eng er -d u- ege ntli g?- Du-sk al-g jø re -s om- vi -s ier- li ksom, -f or-
-
81 -
det-er -det- som-hjel per.. .-O gså-hj alp-ikke-det- for - meg - da ,-nei -da- er-du- håpløs. ..- I-ba rne - og-
ungdomspsykiat rien ...-Jeg-fikk-helt-sjo kk-når-je g-kom -inn-i- voksenp sykiatrien .-Jeg-bare-s ånn...-S kal-
ikke-de re-stra ffe-m eg-vis s-jeg-g jør-no e-galt-lik som ?-Fo r-det-v ar-det -jeg-ha dde -opple vd-i-alle -de-
årene-der.. .-Vi ss-j eg-ikke-gjorde-noe,-så-fikk-det-konsekvenser.-Det-var-jo-ja...-Men-nå-blir-jeg-møtt-
med- omsorg ,- og-de t- går- bed re -n est e-gan g- li ksom. -De t-er -s å- SYKT- når -jeg -t enk er-t il bake- på-de t. - -
-
Hvorda n-de -vok sne- møtte- ansvaret- sitt-o venf or- ungdommen, -el ler -i kke- i-si tuasjone n - blir-t ydeli g-
gjennom-disse-opplevelsene .-Frida-be skriver-h vord an-hu n-op plevd e-at-hu n-ette rhve rt-ble-et-p roble m-
istede n - for-å-ha -et-problem -gjenn om -de-voksn es-definis jonsm akt.-Ung dom men e-hadd e-også -en-
opplevels e-av- maktløshet -i- situa sjonen-s lik- Ca mill a- beskr iv er-de t;- -
-
-
De-er -ve ldi g-f li nk-å -si -at . . .”-Jeg-føler-ikk e-at-du -trenge r-å-væ re-her ,-men -jeg-er-n ødt-til-å-g jøre-de t,-
på-grunn- av-at -det- ser- galt- ut-ut e,- for-v iss- ikke- jeg- legger -deg-i nn-nå . ..”-Alt så,-du-sie r-at-ikke -du-vil,-
men- de-ba re -s ie r- at- de- syns-i kke-du- trenger-det- fordi -at- du-bare- er-ut e-et ter-oppmerk somhet-
liksom ,-me n-jeg -er-nød t-til-å-g jøre-de t.-For-h vis-d et-fakt isk-skje r-noe-m ed -deg -så-er-d et-jeg-s om -får-
ansvaret.. .-Alt så...- Du-vil- jo-ik ke-høre-det- da.-Du-f øler-ik ke-kjærli ghet-da-akk urat.- -
-
Amalie- beskri ver- en-li gnende-episode- knyttet -ti l- ansvar, -der- hun-har -bli tt- frata tt-e t-ta u-under-
innleg gelse ;- -
-
Det-v ar- en- sit uasj on-hv or- jeg- hadde-hat t-med- tau... -Der -je g-v ar- innl agt. ..-Også -hadd e-de -ta tt- det-
fra-meg .-Også-fikk-jeg -det-tilbake-igje n- da...- Når-j eg-skul le- ut... -Også- sa-j eg-l iksom-s ånn-der. . .” Åj a-
takk-for-den !-Da-vet-jeg-hva -jeg-skal-gjøre-i-dag” -Sant-liksom ,-for-da-hadd e-de-skrev et-meg-u t-når-
jeg-eg entlig...-E ller-jeg -sa-ikke -at-jeg -ikke-ku nne -gå-ut ,-men -jeg-h adde -jo-likso m-v ært-b evisstlø s-og -
havnet-på- sykehuset-bare- noen-ti mer-før ... Også-sa -hun-l iksom-s ånn:-” Jaja, -men-da- er-du- hvert-fall -
ikke-m itt-an svar-le ngre..-” -Og-d a-sto d-det -et-pe rsona l-ved-s iden -av,-og -jeg-ten kte...-N å-stå r-det-e t-
personal- ved-s iden-av -når- hun-si er-det ,-s å-nå-s kal- jeg-t a-det- videre...- Også-pr øver-j eg-og- ta-det-
videre,-så-si tter-personalet-der- og-bare-nekter-for-at -d et-har-sk jedd..-Hadde-i kke-hørt- noe...- Og-
jeg-ba re-sån n-de rre. . .-Hv a-i-helv ete-er-ga le-likso m?- -
-
Frida:- Det-synes-j eg-på-en- måte-er-det- verste. ..-For- d et-finnes- sånne-mennesker-over- alt.. .-Al le-de-
som-sitter-rundt,-og-vet-og-ser-og-hører-men-ikke-gjør-en-d ritt.. .- Det- er- det- som-er-de t-v erst e.- Jeg-
føler-jeg-blir-m er-sviktet-av-de -egentlig... -
-
-
82 -
Som-mor-eller-f ar-opplever -man-gjerne-et -voksende-ansvar -all erede-fra- barnet-er- bare-en-g ryende-
spire-i-magen.-Hva-når-det-kom mer-til-de-profesjonelle-voksne?-Når-får-de-ansvaret?-Blir-det-gitt?-
Eller- overlat t?-Og-hvor- ender-det?- Hvordan-kjennes- det-å- være - noens-ans var?-Og- kan-man-fraskri ve-
seg-det?-Når-du-som -voksen,-vet-ser-og-hører-slik-Amalie-beskriver-men-velger-å-ikke-handle-på-
bakgrunn-a v-inf ormasjonen. -Min-i ntensjon- er-i kke-å-krit isere -de-pr ofesjone lle- voksne, -men-å-be lyse-
dilemmaet-i -for hold-t il- pedagogi sk-ansv ar.- -
Når-de-voksne-blir-så-profesjonell-
Flere-av- informantene-tr ekker-fr em-betydningen-av-j eg- –- du-forholde t,- at-de- opplever -at- de-bli r-møtt -
som-unike-individ,-ikke-som-diagno ser-eller-som-”en-av-hundre-sånn e-jenter”-Men-også-at-i-dette-
møte t- er-det-viktig- at-det- opplever-at -de-profesj onelle-som-møter- dem-også-kan-være-seg- selv,- et-
menn esk e-i- møte-me d-et- annet .- At-de tt e-ska per- ti ll it-o g- respe kt -o g- gi r- en-fø lels e- av -a t- den -v oksne-
viser-at-de-bryr -seg.-Fler e-av-informantene-trakk-faktisk- frem-at- de-oppl evde-at -de-v oksne-bl e-for -
profesj onelle. -Her- måtte-j eg-spør re-l itt -vider e.- Hva-er- d et- som-gjør-at- disse - voksne-blir- så-
profesj onell? -
Amalie: -(kor t-l atter )-At -ik ke-de- gjør- m er-enn- det-s om-står- i-boken.. O-
-
Birte: -At- det- for-ekse mpe l - bare - er-j obben-de res.-På-en-m åte,-når-d u-ser-at-de-liksom -legger-litt-
mye- inn- i- det, -o g- at- ikke -d e- er -f or-pr ofes jon ell- og-så nn. ..De t- er - hvert -fal l - noe-j eg-s ynes-er -vel dig-
viktig-da,- for-jeg-kl arer-ikke... å-få-til lit-t il-de-og-sånn-hvis -de-bare-er... Hvis-de-bare-følger- boke n-og-
sånn.- -
-
Eva:-Men-jeg -tror- fakti sk-de-er -redd-f or-og.. .For-de- vet-i kke-hva-de- skal- gjøre.. .- sant. ..-Viss-de-tar-
iniativ-t il-å- for-eksem pel - sp ørre:-”Hvordan-ha r-du-det-egentlig?”-Så-er-de-redd-for-hvilket-svar-de-
får.. - For - de-vet- ikke- hva-de-skal- gjøre- hvis-de... får- ett- eller -annet- sånn-veldig- brutalt -ærli g-sv ar. . .- -
-
Amalie: -Jeg -tror -mye-ha ndler- utdannel se,- hva-man-l ærer- i-ut danningen- lik som.-Det -er- vikt ig- å-
være-profesjonell-og-holde-dine-følel sene-tilbake-og,- ikke-levere-av-s eg-selv-og-så- hører-du-de-d er-
skrekk-historiene-om-folk-som-har-m øtt-opp-på-huset-ditt.- -
-
Eva:-Ja! -(Kort -latt er)- -
-
Amalie: -Det- skje r-sånn- der-få-ti ng-da, -som-øde legger -for -all e.- -
-
83 -
-
Eva:- MMM .. -
-
Frida:- Jeg-tr or-kanskje- også-at- det-kan-v ære-at-det- er-fl ere-som-har- lyst- til- å-være..- Litt- mer-PÅ-på-
en-måte,-men-så-t ør-de-kansk je-ikke- for-hva- vil- lederen-tr o-viss- jeg... -Om-de-visst e-at-j eg-gjorde-
dette- eller -jeg- skal-jo-være -profe sjonell -li ksom..- Frid a:-det- er-litt-sånn- der-.. .-Viss -du-søker- opp-på-
nettet, -ul ike-y rker. -Så-k ommer-det-j o-opp-s ånn-hvi lken-pe rsonli ghet-du- burde-ha-og-
kvalifikasjoner-og- sånn?-Så-står-det-j o-alltid-sånn-der- omsorgsfull-og-bla-bla-bla. ..-Og-når-du-
komm er-inn-i-yr ket-så-skal- d u-slå- det-he lt- av-li ksom?- -
-
-
Amalie: -Også- får- de-j o-kje ft- og!-Det -har- jeg- hørt-fra- kj empe-man ge !-At-de-sier-liks om-a t...-Sånn-
som-hun ,-når-jeg-var-med-hun-hjem-og-satt-i-stuen-hennes,-og-når-jeg-og-en-ann en-jeg-bodde-
med- var- med- hjem- og- vi-s att- der -li ks om, -f or -h un- skul le -e tt -e ll er-a nne t, -og- da- fikk -h un- kjemp e- mye-
kjeft-av-l ederen-at-hun-hadde-gjort- det- liks om.-Ehm-at- hun-hadde- tatt -oss- med-hjem.- Det-var -
heldigvi s-en- ganske-gammel-leder -som-fi kk-s parken-g anske-f ort- da.-( kort- latt er)- De-er- liks om-redd-
for-å-gjøre-sån ne-ting-fo rdi-det-er-liksom -feil...-De-der-led erne-er-o fte-sånne -gamle -folk-som -har-
vær t-i-barneve rnet-i-hund re-år-liksom ,-som-gjør-at...-Det-e r-mange -dårlige-van er-i-barneve rnet-
som-de-sikkert-vil-fortsette-og-gjøre-enkelte...- Så-det-blir-mye-sånn-der-at-man-læ rer-jo-ikke-
akkurat-at- det-er- det-man-skal -gjøre- på-utdanningen.. .-Man-lærer- jo-i kke-at-det-er- viktig-at -du-sier-
hvem-du-er- og-ehm...-gi r-av- deg-selv-og- sli pper-ungdommen-- inn.. .-Man-l ærer-j o-det- sti kk-
mots at te .. .-Så -d a- tr or -j eg-f ol k- bl ir -li tt -f or vi rr et.. .-Fo r- je g- tr or-l ik som-i nge n- st ar te r- i- barne ve rne t-
fordi-de-ha r-lyst-til-å-være-sån n...-J eg-tr or-de- star ter- fordi- de-te nker-at -det- er-noe -de-s om-person-
kan-bidra-med-for-å-endre-livene-t il-andre.-Så- det-er-jo-dumt-at-det- blir-ødelagt-da.. .-Jeg-hører- jo-
forskjellig-fra-utd anning -til-utdann ing-liksom ,-det-er-jo- noen - so m-lærer-viktigheten-a v-en-relasjon-
og-for -all -del, -men-det -er- veldi g-ti lfel dig.. .-Det -kommer-hel t- an - på-hvil ken-f oredrags holder- og-sånn-
de-får . -
-
Innle dnin gsvis -knytt er- både- Amalie - og-Bi rte- profesj onalitet-sammen-med-det -å- følge- boken,- og-
indike rer-at-fo r-å-væ re-en -god -profe sjo nell-kreves -noe-mer- enn-det.- Bir te-e r-opptat t-av -ti llit ,- og-at- hun-
ikke-kla rer-å-få -tillit-til-vok sne-s om -bare-fø lger-b oken .- Samtidig-trekker -flere- av-de-andre-
inform ant ene-f rem-v oksn es-us ikkerh et,-at-v oksn e-kan -la-væ re-å-sp ørre-e ller-bry -seg-fo rdi-de -ikke -
alltid- vet-hvordan- de-skal- håndtere-svar et-de-f år-ell er-de-er -redd-for -å-gj øre-feil .-Fl ere-av-
inform ant ene-b eskriv er-og så-vok sne-s om -har-væ rt- fo r - profesjone lle?- Amalie- og-Fri da-peker -på-a t-de-
opplever- at-noe n-voksne- nærmest-s krur- av-var men?-Noe-fl ere- av-d e- andre-infor mantene-også-
-
84 -
bekreft er.- Slik- fler e-besk river -det, -sta rter- man-yrkes reis en-med-et- ønske- om-å-bety -en-f orskj ell- i-
andres-li v-som-menneske,-men-på-vei en-mot-lært- profesjonali tet-vi rker-det -som-mennesket-
forsvinne r,-eller-ikke-blir-like-viktig?-Sa mtid ig -f in nes -det- vel- en-gr ense- for- hvo r- mye-ma n- kan -d el e- fø r-
det-går -over -i- å-være- privat ?-Dett e-er- et-s pennende-per spektiv !-Hvor -mye-av- seg-s elv- er-det -plas s-ti l-i -
profesj onalit etsbegr epet?- -
Fenomenet-kjærlighet-
-
Å-sette-ord-på-kjærligheten-
I-forho ld-til - det-å-skul le-s nakke-om-f enomenet-kj ærlighe t,- var-i nformantene- i-s tarte n-gjer ne-li tt-
usikker -på-hv ordan-de- skull e-set te-or d-på-hv a-nøyakt ig-k jærli gheten-ha dde-vært. -Ett erhvert -kom-vi -
inn-på - at-det-kunne-være- ul ike- opplevel ser - av- kjærlighet ,-og- at-den-gj ern e-ikke-al ltid- ble-uttr ykt-
direkt e-gje nnom-ord-men-ogs å-kunne- ha-andre -former?- D ette- gjorde- det- mer kba rt - lette re - i-forh old-til-
hvordan-i nformantene- forhol dt-seg -ti l-spør smålene .-Amalie-kn yttet-en -slik-op pleve lse- av-hvordan-
kjærlighet-kom-til-utr ykk-opp- til- læreren -sin-på -barn esko len:- -
-
Amalie: -Ja. ..- for- det-v ar-l iksom- bare-s ånne-små- t ing-hun -gjord e-he le-veie n ...-At-h un-sn akket -med -
meg- i-f ri min ut tet , - jeg-h adde -jo-ikke -venn er .-Så -jeg-gikk -mye -alene -og-da-k om -hun-b ort-og -snakk et-
med- meg-og -h un- var- på- en-må te. ..- Jeg-tror-grunnen-til-at-jeg-h usker-he nne-er-at-hu n-var-så-
anne rledes-en n-fra-de-an dre-lære rne ...-For-d e-and re-læ rerne-s nud de-seg -rund t...snud de-ryg gen-
til-og-på-en-m åte- reagerte -ikke-på-ting-o g-de-kun ne-gå-ut-av-situ asjoner-d er-det-var-åp enba rt-at-
jeg-ble -mo bbet -og-ba nket -liksom ...ogs å-ba re-gikk-d e-ut-ig jen...O g-late t-som -de -ikke-ha dde -sett-
det,- men-hun-gi kk-l iksom-i nn-i- det-da. .. og-snakk et-med-meg- etter på . ..- Brukte- tid-p å-meg.
-
Tanker-om-kjærlighet-og-omsorg-
Mål et - i- denne - opp ga ve n- å- kunne - si - noe - om- hv a- kjær li ghet -e r-og -kan sk je -ik ke -e r. -Da- kan- det- være- en-
ide-å-p røve-å -se-kjæ rligh et-i-forh old-t il-nær liggen de-b egrep .-Tidlig ere-ha r-jeg-e rfart-at-f lere-av -
proffene- skil ler- me llom-o mso rg - og-kjærli ghet.- Uten-at -ungdommene - dermed-har - en- felles-forståelse-
av-hva-omsorg-er -og-hva- kjærlighet- er.- Dette-aspektet -gjorde- meg-nysgjerri g-og-j eg-ønsket- å-løft e-
spørsmålet-inn-i-fokusgrupp e-intervjuet.-Er-kjærlighet-og-omsorg-det-samm e?- -
!
-
85 -
Am alie:-Al tså... -Det-handler -jo-om-at- omsorg-er-de- utenpå-tingene- man-trenger.. .-eh.. .-Vet- ikke-
hvordan-j eg-sk al-f orklar e-det. . -
-
-
M:! Bare !p rø v! du.. . !
-
Amalie: -Det- handler -om-sånn- derre- m at-og- hus-og. ..j eg-har -hatt -SYKT- mye-omsorg- i-mi n-
oppvekst. ..- Jeg-ha r-jo- hatt-klær-s å-det- synger -ette r-og- jeg- har-hat t.. .-al t-dyr t-og- gått-til -fri søren- og-
jeg-ha r-hatt-m at -og-jeg -har-h att-drik ke-og -jeg-ha r-hatt -sunn -ma t-o g-jeg-har-hatt-s pesiell- type-mat,-
og-jeg -har- fått- alt-jeg-t renger -på-den- siden...-Men- det-har -jo- ikke- vært-noe -form-f or-kj æ rlighet -i-
hjemmet-mitt. ..- D et-har- ikke-vært-noe- sånn.. .-Hvor dan-har- dagen-din-vært, -si tte- i-ar mkroken-og-
se-film-sammen-om -kvelden,-e h...- Det-har- på-en-måte-aldr i-vært -noe-s ånn... -Jeg -har- aldri -sett -at-
mamma- har- hat t- et-s ånt -var mt- bl ik k-som- gjør -a t- jeg- har -vil let- være- i- nærhet en-av -ma mma. -Det-
har-al lti d-bare- vært-s ånn-derr e-sl itent -bli kk,- eller -sånn- kom-deg-v ekk-bl ikk, -jeg- vil-ikke- ha-n oe-med-
deg-å- gjøre . .. - Og - det- er-på -en-måte. ..- Man-kan-i kke-l eve-hel e-l ivet- sitt -ful lt- av-omsorg -uten-
kjærlighet...- Det-er-ikke-noe-poeng.-Greit- nok-at-man...-sikker t-klarer-s eg-på-noen-måter,-men-jeg-
tror-liksom-at-d et-er-man gel-på-kjæ rlighet-som -gjorde-at-jeg-tok-m in-første-ov er dose-og-hol dt-på-
og-dø-l iksom. . .-Det-var-jo-de t-som -gjorde -vond t.- Greit -nok- m ed-mobbi ngen- og-al t-det-a ndre- som-
skjedde-men-det-at-m amm a...-ikke-viste-at- hun-var-glad-i-meg,-eh-bortsett-fra-det-var-liksom-når-
jeg-fikk-e n-sek ser-p å-en-p røve-s å-sa-h un-lik som - ”jeg-er-glad-i -deg”...ehm ...-Men-d et-var-lik som -
aldri-s kikkeli g-ment-at- hun-var-gl ad-i-meg-f or-den-jeg -var,- det-var- bare-for -de-prest asjonene-jeg-
klarte...det- var-jo-det-hun-var- glad-i,- fordi-det-var- bra-for-fasaden . ..- Så-det-handl er-mer-om-på-en-
måte -a t-m an-får- den-der.. .-at- man-får-en-v erdi-ut- ifra- at-fol k- viser - at-man-fakt isk-bet yr-noe . ..-At-
man- kan-u tg jø re -e n- for skje ll -i- and re -s in e- li v-og- da. . .-At-det-er -andre -som -blir-lei-seg -når-m an-h ar-
det-vondt ,-at -det- er.. .-J a.-Ba re-l iksom-vi se.- At-de- sier -at- de-er - glad-i-oss. ..Sånne-ting.. .-For-vis s-man-
ikke-får -kjærlig het-s å-lær er-ma n-ikke -å-gi-kjæ rligh et-til-se g-selv-h eller..- -
-
Ama li e-skiller-gansk e-tydeli g-på-hva-hun- har-opplevd-som-omsorg-og- kjærlighet- i-si n-oppvekst.- At-
omsorg-for -henne- har-handl et-om-mer- ytre - faktorer-o g-fysiske-be hov-som -ma t,-tak-over-ho det-og-
klær,-og-at-gode-ord-har- blitt-gi tt-helst- når-hun-har-prestert- f.eks. - i-skole-s amm en heng .-Hu n-skild rer-
også-hvor dan-kj ærlighet en-har- flere-sider ,-a t-det -handler -både- om-å-gi, -men-også-å-mott a.-For -å-
kun ne-bli- glad- i-s eg-sel v-tr enger- man-først -at- andre- formidler -en- ubetinget -kjærl ighet ,-gj ennom-ord-
men- kansk je -v el -s å-vi kt ig -g je nno m- kjærlige- handling er.- -Opplevel sen-av -manglende- kjærli ghet- i-
Amalie- sin- oppvekst- ble- etter hvert- såpass-alvor lig- at- det-bl e-et - spørsmål-om-liv-og-død.- -
-
-
86 -
Camilla: -Det- er-det -samme-som-at ..- Det-er -mange-s om-ikke- har-f oreldre ne-si ne-på-s ånn-
fotballtren ing-og-fotb allkam p-og...sån ne-aktivitete r.-Og-da-kjen ner-du-ve ldig-på-de n-skuffels en-
og... -Forel dre-t enker- kanskje - ikke-ov er-det ,-men - det-er- veldi g-sår ende-når- du-li ksom-har -gjor t... -
Lagt-veldig-mye-i- noe-også-er-det-ingen-som-kommer-og-ser- for-eksempe l ...-Jeg-hu sker-alltid -
pappa-betal te-meg- for- å-sl ippe-å- være-med-på -korps et... -(K ort-l atter )-Sånne- konserter... -Så- jeg-
tjente-me g-ganske -r ik-da...-Fo r-å-slip pe-å-h a-han ...- Ja. ..- Så - da-blir- du-vel dig- sånn.. - Du - føler-deg-
veldig-lite- verdt-og-sånne-ting.- Så-det-er-sånne-små-ting- og-som...-er-li te-for-de-voksne-kanskj e-
men- veldi g-st or t- fo r- barn. ..- At- noen- har -lys t-å- br uke -t id-p å- hva -d u- er -o ppt at t-av. -
-
-
Frida:- Jeg-føl er-li ksom-at-vis s-det-i kke-er- kjærlighet -i-omsorgen- så-betyr- den-ingenti ng...- Viss-du-
har-det -som-al ler- verst, -så-tar- mamma-veldig-a vstand- på-en-måte ... -Hun-kan- gi- meg-den-
klemmen,-men -den-betyr-ingenting... -For-jeg-vet- at-i- det-øyebl ikket-s å-vil-hu n-ege ntlig-ik ke-gjø re-
det... -Og- at-j a. ..-
!
!
M:! At! du! kjen ner! de t! på!e n! måte? ! !
-
Frida:- Ja . .. -
-
M:! Klar er!d u!og! på! en! måte. .!J eg!v et !at! det! kans kj e!er !ik ke !e r! så! le tt !å! se tt e!or d!på !d et te !nødv endi gv is , !
men! hva!h and le r! det!o m!da?! !
-
Frida:- Vet-ikke, -kanskje- at-hun-bl ir-f rustrert -og... -orker- egentlig- ikke- me g- i- den-s it uasjo nen . .. - Ikke-
enda-en-gang,- altså-det -skjer- gang-på-gang-også- b lir- hun-sliten- a v-det . ..-Me n-så-ve t-hun - at-hun-har-
en-plikt- til -å-være-der- for-meg. ..- Så-jeg-vet- at-hun- er- glad-i- meg,-men-akkurat- i-de-s ituasjonene-så-
vet-jeg-at- hun-helst-skulle-bare- gå-derfra.- Så-da- føler- jeg-det- blir- feil- viss- hun-skal-j a. . .-Det-blir-ba re-
feil-den-om sorge n... -
-
-
Birte: -Je g-skul le-på- en-måte-ønske-at -fore ldrene- mine-hadde- lyst - til-å-gjøre-ting-for-å-gjø re-meg-
glad-liksom,- istedet - for-at-jeg-er-nø dt-til-å-mas e-på-de.-Elle r,-bli-sint-og-sånt-for-å -få-det-sånn -som-
jeg-vil.-H vis- for-eks emp el - jeg-h ar-lyst-t il-å-finne -på-n oe-m ed-m am m a-da,-d et-er-lik som -veldig -
sjeldent-at-hun-på-en-måte-ehm . . .-har - lys t-til-å-gjø re-no e-for-å -gjøre-m eg -glad.-H vis-vi- fo r-
eksempel - går - på-sta rbucks- eller -noe-s ånt-da ,-s å-er- det-j o-for di-at -det- er-noe- jeg-hadde-lys t-t il. -så-
er-det-på- en-måte-sånn-j eg-vet- ikke . .. - det - er-på- en-måte-lit t-sånn- kipt - å- vite-at -ikke- på-en-måte-
h un-har- lyst.. - Eller - jeg-skulle -på-en -må te-øn ske-a t-hun -had de-lyst - til-å-gjøre-ting-for-me g ?-Eller- viss-
-
87 -
hun-ser- at- jeg-l iksom-har -en- dårli g-dag- eller . ..-e r-litt-ned for-eller -noe...-S å-had de-de t-hjulp et-viss-
på-en-måte- at-de-prøvde- i-st edet-f or-at -jeg -all tid - må -prøv e-å- di st ra her e-meg- selv . ..-
-
-
M:- Handl er-d et-o m-å- ta -i nit ia ti v?- -
!
-
Birte: -Ja ,-j eg-føl er-l iks om-i kke-a t-de- de-gj ør-det ?-Og-jeg- vet-at -foreldr ene-mine-er-v eldig-gl ad-i-
meg, -men- sa mti di g- så -f øl es -d et- på-en -måte- ikke -h el t- sånn. -D et- er-me r-så nn, -at- de-på -e n- måt e- gj ør-
ting-de- må - gjøre-liks om...- Det- er-meninge n- at- de-skal- gjøre - men ,- lik eve l- føle r- jeg- p å-en-måte-
ikke...-jeg -vet-ikk e-hvo rdan -jeg-sk al-forkla re-de t,-for-de -har-jo -alltid-væ rt-p å-en-m åte ,-me n - like vel-
så-føler-jeg-ikke-at-de. ..jeg-vet-ikke,-prø ver-å-p å-en-m åte -hjelpe -viss-de-s er-at- jeg-h ar-de t-
vanskelig ?-Skull e-på-en-måte-ønsk e-at-de- viste - det- bedre-l iksom. -
-
Eksemplene - blir -utry kk-for -at- informantene-har- lit t-uli ke-oppl evelse r-av- hva-s om-er-kj ærlig het-og- hva-
som-er-omso rg.-Amalie-knytter-omsorgsb egrepet-mer-til-utenpåliggende-ting-og-fysiske-behov-som -
mat, -søv n- og- klær- Mens-F rida -me r- opp le ve r- vikt ig het en-av -a t- omsorg en- må- inn ehold e- kj ærl ighet -for -
å-kunne-kall es-god-omsorg.- Kjærlighet -blir -noe-mer-enn-en- plikt- slik- Birte- trekker- frem,-og- er-noe-en-
gjør-for-å- glede-den-andre.-En-ver dsettelse-og-ønske-om-å-bruke- tid-på-den-andre-som-menneske.-
Amalie- trakk- også-frem-oppl evel sen-av-hvordan-det-kjentes-å-bli-møtt-med-ulike-blikk,-det-varme-
blikket -som-g jør-a t-en- får- lyst- til-å-være -i- nærheten-av -noen.- At-det -gj ør-vondt -å-bl i-s ett- på-med-et-
slitent-kom-deg-vekk-blikk.-Hvilke-blikk-møter-vi-barna-i-livene-våre-med?-Og-hvordan -bli r-de-
oppfattet ?- -
Hvordan-kan-voksne-vise-kjærlighet?---
Flere-av- informantene-kom-ti lbake-ti l-at- kjærlighet -ikke- nødvendigvis-bl e-formidlet -kun-via- ord,-men-
at-de-hadde- kjent - det -uanset t.- Opplevels ene-av- kjærl ighet- ble-de rfor- vikti g,-og-fors øke-å- fange- dem-
gjennom-eksempler.-Et-naturlig- oppfølgings-spørsmål-ble- derfor;- -
-
M:! Hvordan!k an!de !pr ofes jonel le!voks ne!v ise! kjærlig het?! !
-
Amalie: -Jeg -tror -de- kan-vi se-de t-ved- å-være-seg-s elv- på-j obb... -At- de-li ksom. . .- Jeg -husker-jo-d et-at-
de-jeg- fikk-kontakt -med-en- gang - var-de-som-slengte- beina-på-bordet-på-institusjonen-og-de-s om-
på-en-måt e. ..gik k-rundt-og- var-på- snapscha t-og-klagd e-på-at-de-ikke -ville-ha-fisk-til-middag-o g...-
(kort-latter)-altså..- hva-var-spørs målet-i gjen?- (kort -lat ter) -
-
-
88 -
M:- Hvor dan -v oksn e- ka n- vise - kj ær lighet?- -
-
Amalie: -Jaa, -det-er-s å-mye-l iksom.. . det-er . ..Det-er-ik ke-alltid -en-klem -er-n ødve ndig,-så nn-so m-h un-
lærer en-på -barn esko len-og -sånn e-ting . .. - de-har-j o-aldr i-gi tt- meg-en-k lem-men-jeg -har- på-en- måte-
kjent-det-uansett... Så-jeg-hadde-jo-noen-på-insti tu sjonen-som -tok-meg-med-hjem -til-de,-så-satt-j eg-
i-sofae n-m ed-hu nde n-de res,-så-p å-sån n-de r-3-D-t v-hus ker-jeg ,-de t-var-d rit gøy.-Ehm.. - Også - det-at -
de-fort alte- om-seg-selv, -det-v ar - sånn.. - Jeg - merke t- så-s ykt -for skjel l-på -de- i- perso nal grupp en- som-
var-veldig-sånn.. .- hel t-pr ivat- m ed-alt. - Jeg-visste-ikke-etterna vnet-dere s-en-gan g,-og-jeg-ha dde-
bodd-der- et-et t-og- et-ha lvt- år!- O gså - var-det-de-der-s om-jeg-visste-hva-barna-het,- jeg-hadde-
kans k je-m øtt-d e,-jeg-gikk- på-tur-med-hunden-sammen-med-barna-alene. .-Alt så...- Det-var- så...- Det-
var-jo-nesten-satt- litt- på-spissen...- Man-trenger-jo-ikke-gjøre- det-så-langt,- men-bare-det-der-at-
man- bryr -s eg- lit t- om- dem, - vet-hva-de-liker,-man-vet-hvor-de-bor-også,- sånne- ting-da.-Som -bare-
gjør-at-man-føler- at-det-er- et-menneske-man-møter-da,-og-ikk e-bare-et- system...-eller - et-
menn esk e-i- et-s yst em.- Ma n- får- ikk e- resp ekt -fo r- menne sk et -d a, -vi ss - man- ikk e- får- bli -k jent - med-
det.- Jeg-hadde -ikke -hatt- noen-som-helst- problemer- med-å- si -stygge-ting-til- en-som-jeg-ikke-følte-
var-et-menneske. -
-
Frida:- jeg-har- hvert- fall - i-det-sist e-erfart -at-de t-er-veld ig-fint -når. . .(su kker)-A ltså,-der-je g-er-inn lagt-
nå-de-s om-jeg- har.. .- De-ho vedkon takt ene- jeg -har -so m-oft est- nå.. .- De-er -ve ldi g-f li nk-t il -å - gi- av-seg-
selv,-og-føler-at-de-kjenner-li ksom-me g-og-meg-og-primæ rkontakten-ha r-en-sånn-lek-der-jeg-kan-si-
”Når-du-var-20-år . ..”-også-skal-h un-fo rtelle-alt-h un-gjo rde-n år-hu n-var-20 -år-til-m eg-san t...-Så-da -
føler-jeg-at-jeg-kjen ner-hen ne-og .-Og-det-at-de - bare-sier -hvis -vi- har-hatt-en- samtale- der-v i-har -
snakket-om-no e-som-er-veldig-tungt,-at-de-etterpå-sier-takk-for-at-du-fortalte-det!- For-det-er-så-
viktig,- for-det-er-i kke-en-selvfølge-at -jeg-bretter- ut-om-det-som-er-verst-på-en- måte.-Og-det-at-de-
setter-pr is-på-at-je g-fakt isk-er-æ rlig-o m-d et.-Og -ja...-Ba re-sån ne-sm å-tin g-ege ntlig,-s om-e r-veld ig-
viktig.- -
-
Dyveke :- Mm...- Jeg-tr or- det- vik tig ste- er- på- en-måt e-at -de-fak tis k- ser - deg?- For-det -var -på-det -som-
liksom -gjen nom -he le-barn dom m en-m in...-D et-var-d et-so m-g jor de-mest-vondt- at-j eg-al dri- ble-på-
en-måte-ble-set t?-For- det-var- liksom... -Enten-så- var-fol k-slemme-eller -så-bare- ignorerte- de-meg.-
Og-da -va r- det- på-en-må te, -hv is- en-voks en-h adde- på-en-måt e- set t-det,-hvis-de-ha dde-på -en-må te-
trådt-inn-og-gjo rt-noe-så-ku nne- jo-t ing-fak tisk-ha -foran dret-s eg?-M en -det-v ar-det -på-en -må te-ald ri-
noen-som-gj orde.. .-Så- det-var-vel dig.. .-j a... -- -
-
!
-
89 -
Her- spurt e-j eg-Dyveke -om-d et-v ar- sånn- at-det- ikk e-ba re- handl et- om-å- ha-ø yne, -men- at- de-v oksne -
mått e-se -me d-l itt -me r- enn -ø yn ene ?- Noe -h un- og- flere-av-de-an dre-inform anten e-svarte-b ekreften de-
på.- -
Betydningen-av-å-bli-møtt-med-kjærlighet-
Avslutni ngsvis-snakk et-vi -l itt- om -tanker -i- forhol d-ti l-be tydninge n-av- å-bli -møtt- m ed-kjærl ighet .- -
Her- fre mkommer-de t-t anke r-og -opp leve lse r-a v-hv a-de t-ha r- betyd d-f or-d en-e nkel te- å-bl i- møtt- med-
kjærlighet-og-konsekvenser-dette-har- hatt-i-ett ertid.- -
-
-
Amalie: -Jeg -husker -det- var-en-som... -Når- jeg-mistet -tante n-min- da,-og- tante-var- syk.- Så-sat te-hun-
seg-ned - med-me g-li ksom-s å-fo rt al te -h un- det-a t- hun-f or-no en- år-s iden- hadde- miste t- datte re n- si n. -
Eh. - .Også - satt-vi-der-,og-hun-fortalte-bare-om -det-og-begge-to-satt-og-gråt,-det-var-så-sykt-fint.. .-
Og-de t- gjor de-at- jeg .. .- Alt så- den- si tuas jone n-de r- gjor de-at- jeg -kl a rte-å-ov erleve-de t-at-jeg-hadd e-
mis te t- ta nte -p å- en- måte. -S å- det-e r- kansk je -syk t- å- si -a t-det -at- noen- and re -ha r-mis tet- noe n- gj or de-
det,- men-det-a t-hun- bare-br ettet- ut-om-sitt- liv- og-sa-at-” Det-er- helt-jævlig ,-og- det-kommer-til- å-
være-jævlig-kjempelenge...-De t-komme r-sikkert-til-å-være-jæ vlig-resten-av-livet,-me n-man -lærer-
seg-å-leve-med-det.”-Hun-var-veldig-sånn-...-Så-sykt-nær-da.-Jeg-husker-liksom-alle-detaljene-i-
løpet -av-de n-sam tale n-der .-Og-d et-var-lik som -litt-så nn,- shit.. - Noen - har-t ill it- nok-ti l-meg, -no en-br yr-
seg-nok-om-m eg-til-å-faktisk- fortelle-om-sitt-liv. - Og- det- også ,-hun -send te-m eg -me lding -nå. ..fo r-en-
liten-st und-s iden ...-Ogs å-sa-h un-at -;-”i-dag -skulle -Line-væ rt- ell e ve - år,-så- dette-er- en-skik kelig-t ung-
dag.”- Og-de t- at- hun- sendt e-meg-mel ding-f or- å- få-trøst... - Hun- var -hov edkont akte n-min -på-
institu sjone n - i-ett -og-et-h alvt-å r,-og-h un-se ndte -meg -en-m eld ing...-Fo r-å-få-st øtte-fr a-me g . ..-Det-
var-sånn...-Med-en-gang-jeg-f ikk-den-meldingen-så-begynte-jeg-å- grine,-for- jeg-tenkte- shit.. - Den ne -
damen-her-al tså. ..Jeg-er-så-g lad-i-he nne-lik som !-Og-h un-da me n...-Hu n-har-jo - kanskje - ikke-væ rt-så -
flink-på-det-d er-profesjo nelle.-Hu n-har-jo-skjelt-m eg-ut-og -alt-mulig,-m en-det-va r-jo-en-form -for-
kjærlighet-det-og,- at-hun-kunne-kjefte-på-meg-når-hun-var-si nt-på-meg-også-or dnet-vi -opp-i -det. -
For-jeg- hadde-ingen-erf aringer- med-å-ordne-opp-i- ting-i-etterk ant-av-kr angler.- Viss-j eg-krangl et-
med- mamma-så -gik k- det -li ks om-k jempel enge. ..- Vi- snakk et-i kk e- om- det . ..-Og-det-var-så nn-ka ld-
stemning-i-huset,-og-man-visste-aldri-om-det-m an- gjorde-var-gal t-eller -ikke.-Ehm,-og- hun-var-
veldig-sånn...- Hun-kunne-skjelle-meg-ut-og-få-meg-til -å-føle-meg-som-en-dritt. -Også-satt-hun-seg-
ned-og-f orkla rte-de t-ett erpå- og-snakk et-om-det -og- ordnet- opp-li ksom-sånn- at-j eg-skj ønte-hva-det-
gikk-i- da.-For-hver - gang-det- skjedde.-Så-begynte-j eg-og-lære-mer-og-mer-hvil ke-folk- jeg-vil le-ha-i-
livet-m itt-da ...-Og-v iktighe ten-a v-å-væ re-æ rlig-og ... kjærlig.. .- mot - andre-mennesker.-Så-det-på- en-
måte -e r-jo -d et -s om- har -red det -me g-tr or -j eg.. .- Å-få- opple ve-kj ærli ghe t. ..- Je g- h ar-liks om-hatt-mange-
-
96 -
å-forstå- den-andre-må-vi -tre- ut-av-r ollen-vi -vanli gvis-er -i-og- assosier er-oss- med.-Rollen-s o m-l ærer, -
pedagog,- mor-ell er-f ar-gi r-ofte-før inger- for-hvordan-vi -reag erer, -og- forhåndsbes temte-måter -å-handl e-
på.-I -møtet- med-barnet- eller-den-ung e-kan- den-andres -appell -ti l-os s-for t-g lippe- om-vi-i kke-er-klar -over -
at-roll en-begrenser- oss-og- gjør-at- vi-ikke - alltid-kan- se-det- som-ligger- utenfor-r ollen-(Sl øk-1962). -
Utfor drin ger- som-ped agog- er- å- lage-ro m-til-d en-a ndre ,-og-la-d en-an dre-le ne-se g-på-o ss-de rsom -den -
andre-trenger- det.- Dette-er- et-av-kj ærlighetens- uttrykk- (Luijpen,-1960) . -- Van-Manen- (2015)-pe ker-på-
at-det-å- se - barn-pedag ogisk- handler- om -å- møt es -« being!to!being » - (van-Manen ,-2015,-s.-80) .- D en-
voksne-vet- ikke-alltid -vet-hv a-som -er-g alt,-m en-an er-at-b arne t-ikke-h ar-de t-bra ,-o g-ka n-m øte-b ar net-
som-et-seende-m enneske-som -er-villig- til-å-involvere-seg-ved-å-se-sl ik-barnet-trenger-å-bli-sett.- -
-
Van-Manen- peker -på- betydni ngen-av-i kke- bare- å-f ormidl e-kunns kap- og-f erdig heter -i- m øte-med- barn-
og-unge. -Han-sk river : - ”More-importantly,-perhaps,-we-teach-them-to-recognize- who-they-are-and-
what- they- are. - We- te ac h- th em- about -th ems el ves, -to- ref le ct-o n-th ei r-ow n- se lves , -a nd -h ow- we-r egar d-
them ” - (v an-M anen,-2015,- s.-117) .- I-episo den -und er-b eskriv er-Am alie--h vor dan -hun -blir-s ett-på-som-en-
”farlig”-ungdom-av-de-voksne-rundt-seg.- Situasjonen-er-en-innleggelse- i-psykiatris k-institusjon-der- det-
er-tydeli g-hvordan-«den- andres»-blikk- får-av gjørende-betydning- for-henne:- -
-
...Jeg-ble -sett-på-s om -en-”far lig”-ung dom -da..-S å-skulle -de-ta - fra -meg-en -lighter...-Også -nektet-jeg-
at-de-skul le-ta- den-fra- meg,-for- da-hadde-de-mobill aderen-min-og-al t-mulig. ..Så-det- var-det -eneste-
jeg-ha dde-ig jen-d a...Så-d et-va r-liksom -m er-sån n-prin sipps ak,-Jeg -treng te-jo-ik ke-ligh teren ...-Men -
jeg-ville-lik som -ha- NOE-da... -Også -kommer -det -sån n-der re. ..- Da-t enkt e-j eg-j a-nå-bli r-det-k aos, -nå-
blir- det- belteseng -og-t vangsmedis inering -og- alt- mulig.. .eeh.. -Også- kommer-det- liks om-sånn-t olv-
stykker-da,-for-de-trykker-på-den-alarmen-for-jeg-klikker.-Og-da-komm er-det-folk-fr a-voksen- psyk-
og-alt -mulig -da,- som-skal -ta- meg-i- belter -da.. .- Så-kommer-det -en.. .-St udent-f aktis k... -Og-ba re-si er.. .-
”Nei,-bare-la-meg-prøve... ”-For-da-stod-jeg-i-hjørn et- og-var- jeg-var- livr edd ...-og-d e-kom -m ot-me g...-
Sakte... -Og-jeg- ble-helt -dyr-i -bur.. . -
-
Kansje-er- lighter en-i-denne- situasjonen- et-symbol-på- hvordan-Amalie-desper at-fors øker-å-beholde- et-
glimt-av-verdighet- i-møtet-med-de-voksne.-Hun-beskri ver-hvor-redd-hun-er-og- at-hun-får-en-f ølelse-av-
å-være- et!dyr! i!bur. - Me n-så -s nur- situ asjo nen .-- En - stude nt- klarer-i-denne-sit uasjonen- å-overtal e- de-
andre-i-per sonalet-t il-å- få-prat e-med-Amalie-på-t omannshånd.-Hun-setter- seg-ned-ved- siden-av-
jenten ,-t ar-hånden-hennes-og-f orteller -at-hun- ikke-tr or-Amalie- er - sli k .-H un- viser-at-hun- forstår-at-ting-
blir- vanskel ig - og- at-Amal ie-r eagerer- på-den-måten-i- en-pres set-s ituasj on.-Slik-bl ir- de-si ttende- og-pr ate-
en-stund.-Amalie- beskriver -møtet-sli k :--
!
-
97 -
...-med -en-ga ng-hu n-m øtte-m eg-så -følte-jeg -ikke-len gre-at-je g-treng te-å-på -en-m åte-væ re-sy k-da,-
fordi-at-hun -skjøn te -at-jeg- hadde-det- vondt ...
-
Situasjonen-ender- med-at-Amalie- gir-f ra-seg- lighter en.-Sli k-hun-selv -sier- trengte- hun-den-jo-i kke.-
Løgstrup-(2010)-belyser-hvordan-vår-defi nisjonsmakt-som-voksen-kan-få-for-stor- betydning-i-møtet-
med- barn- og-un ge, -noe- Amail es -op pl ev el se- vise r. -Løgs trup- skr iver:- -
-
Med- vår- blot te- hol dnin g- til -h inand en-e r- vi- med -t il- at- gi ve -h inand ens- ve rd en -d en s- sk ikke ls e.-
Hvil ken- vid de-og -fa rve- den-andre s-v erden -få r-f or-han-s elv -er -je g-med- til-at -be stemme- med-min -
holdning- til -ham.-J eg-er -med-ti l-at -gøre -den-vi d-el ler- snæver,l ys-eller-mørk,-mangfoldig-eller-
kedelig- –- og-ikke- minst-er -je g-med-ti l-at -gør e-den-t ruende-e ller- tryg.-Ik k e-ved- teorier- eller-
anskuelser.M en-ved-min- blotte-hol dning.- (Løgstrup,20 10,-s.-28) -
-
På-et-øyebl ikk-går -Amalie-- fra-og- være-en- farlig! ungdom-s om- er - van skelig-til- å-være-Amaile-som - har!
det-vans kelig .-Den- unge-st udenten-t ill egger- den-vansk elige -sit uasjonen- en-ny- og-anner ledes-
betydning. -Hun-f orstår -Amalies -reak sjon,- m en-ser- ikke- reaksj onen-som-noe- som -define rer- henne-som-
menn ske .-Hen nes -kjær lige -p eda gog isk e-bli kk-endrer- både-situasj onen-og-Amalies-opplevel se-av-s eg-
selv. - I-ethve rt-forh old -mello m-m en nesk er-fin nes-m akt ,-slik-Løg stru p-be skrive r:- -
-
Den-en kel te-h ar- aldr ig- m ed-et -ann et- mennesk e-at -gør e-uden-at -ha n-hol det- noget-af -det s-l iv-i- sin-
hånd.-Det- kan-være - mege t- li dt,- en-f orb ig åe nde -s te mni ng- ,en- opp la gt hed ,- man-f år -t il -å-v isne, -ell er-
som-ma n-vækker,en-lede-ma n-uddyper-eller-hever.-Men-de t-kan-også-være-forfærden de-
mege t, så-de t- simpl et hen -s tå r- til- den-e nk el te- om-de n-a ndre- lykk es- elle r- ei.- (Løgstrup ,-2010,-s. - 25) -
-
Det-e tis ke- i-f ordringe n-i -si tuas jone n - som-Am alie-beskriver-ligger-i- å-klare-å-bruke-sin-makt-til-den-
andres-beste- i-si tuasjonen.-Det- å-tvi nge-igj ennom-sin-egen-vi lje-vi l-som-reg el-ikk e-være-forenel ig-med-
å-se-den-den- andre-og-hans- eller- hennes-opplev else-av- situasjonen. --Amalie-l egger-vekt -på-hvordan-
hun-i- denne-si tausjone n-opplevde- at-den-voksne- skjønt e-det- som-for- henne-var-en-v ikti g-for skjel l:- det-
handlet- kanskje -ikke -førs t-og- fremst- om -at-hun- var- syk,- m en-at-hun- hadde-det -vansk elig. -Løgst rup -
(2010)-p eker-på-at-tillit-me llom-m enne sker-ikke-er-e n-selvfølge -eller-noe-vi-kan -ta-for-gitt.-Tillit-er-en-
tilstedevæ rende-o g-forutsatt-h oldning-i-m øtet-me d-den-an dre.-Gjen nom -en-så-enke l-og-vanlig-
handling- som-å-s pørre- en-annen- om-veien, -gir -vi -oss- på-en- måte- til- den-and re-og-foru tsetter-en-
naturli g-og- iboende- till it.-Til lit- trenger-ikk e-å-r ettf erdiggj øres- på-samme-måte- som-misti lli t-gj øre-det ,--
ettersom-mistil lit- oppstår-som-føl ge-av-at- tillit-bli r-misbrukt- eller-ikke-i varetatt- av-den-andre-
(Løgstrup ,-2010,-s. - 17).- Løgstrup-trekker-frem-vikt igheten-av-å-møte-barnets-til lit-med-kjærlighet, -og-
-
98 -
sier:-”Møder-det-[barnet]-ikke-kjærlighet,-tilintetgøres-dets-li vsmuligheter,-og-på-hvor-langt-sigt-det-til-
sider-skjer,-har-som-allererede-nævnt-videnskab en-avsløret-” - (Lø gstrup,-2010,-s.- 30) .-Her-sikter-
Løgstrup-til-hvordan-den-fenomenologiske-tilnærmingen-støtter-seg- på-psykologien-og-psykriatri en-
og-vis er-at -”et -barns- liv-for- al-f remtid- kan-best emmes-af-de n-voksnes -adfærd- ovenfor- det.. .” -
(Løgstrup -,-2010,-s.-24) .- -
-
Birte - si er-at-det-er-vanskelig-å-få-ti llit-når-de-profesjonelle-”bare-følger-boken.”--Dyveke-forteller-at--
da-hun-s att- alene-i -hver t-fr iminutt -på-bar neskolen- ble-hun-rikt ignok- spurt- fler e-dager -på-r ad-av- de-
samm e-lærerene-om-det-gikk-bra.-Hun -lurer-på-om-det-ha dde-vært- anneledes- om-de-hadde- spurt- om -
noe-annet. -Hadde-de t-vært -annerl edes-om-de- hadde-spurt-«Hvordan- har-du-det?»-E ller- «hva-er-det-
som-gjør-at-du-sitter-her-alene?»-Handlet-det-kanskje-om -at-hun-ikke-var-trygg-til-å-snakke-sant-der-og-
da-hun-bl e-spur t, - sli k-Camilla-beskriver?-At-det-ikke-kjentes-trygt-nok-ute-i-skolegården-til-og-fortell e-
hva-som-gj orde- at-hun- satt- der-a lene-hve r-dag?- D yveke-oppl evde-i -dis se-si tuasj onene-at- de-voks ne-
spurte-mest-av-plikt-og-ikke-fordi-de-genuint-brydde-seg-om -hvordan-hu n-hadde-det. -Hun-oppl ever- at-
det-handl et-mer- om-at-da -hadde-de- ”ryggen-fri ”-ders om-det-s enere-s kulle -vis e-seg- «å-være- noe».- Da-
hadde-de-hv ertfa ll- spurt. -Dyveke- sin- beskri velse- viser -også- en-annen-ting, -nemlig -at- barnet- kan-vel ge-
å- ik ke-fort elle,-selv -når-v i- spø r.-Luijpen-(1960)-viser-flere-uli ke-aspekt-av-kjærlighet,-men-er-opptatt-av-
at-den-ik ke-må-forveksl es-med- ut trykk-som-kan-ligne ,-for-eksem pel-øm het,-heng ivenhet-o g-
overbærenhet. - Kjærli ghet- skil ler-seg-fra-disse- ved-at-en-kjærlig-handling- ønsker-de ltagel se- i-den -
andres-subjekt ivitet -og-ønsker- den-andre-subjekti ve-opplevels e- velkommen .-H an-sk river :- -
-
Love-wants-the-other`s-subjectivi ty,-his- free-self O re alization, - but-this- implies - that-love-refu se s ,-
precise ly-bec ause-i t-i s-lov e, - wha t- eve r- cou ld-imped e-or-de stroy -the-o ther`s -poss ibility-o f-self O
realization....the -other`s-sub jectivity-m eans-a-sea rching-for,-an d-a-partial-find ing-of-his-wa y-in-the-
worl d,- and-to -t he- ext ent -t hat -he -f inds -his- way,-he -r eal iz es- himself …The -ot her -ex is ts ;- he- is -bo dil y-
i n-the- world;- as-an- em bodied-I O in O the O worl d-he-a ccomp li shes -his- bei ng O human.- I-a m-ca lled-t o-love -
him-as- such-and-not-as-anyth ing-else.- - (Luijpen,-1960,-s.-219) --
-
Den-an dre- er- en- slag s-s tadi g-k il de-t il -meni ng-og -re tni ng-f or - den-s om-viser -kjærl ighet. -For -kjærl igheten-
er-den-andres- frihet- målet.-Den-andr e-er-i kke-hvem-som-helst, -og-kan- dermed-ikke-f orklares- fullt- ut,-
men- opple ves -som- en- fri- og-s el vs ten di g- per son- som- jeg- ka n- vær e- gl ad- i,- men- ikke -k ont roll er e- el ler-
forutsi.--Det - betyr-i-s ituasj onen-med-l æreren-ove r-som-s pør-om-bar net-har -det- bra-a t-der som-læreren-
spør-ut-fra-pedagogisk-kjærlighet,-så-må-hun -eller-han-være-forberedt-på-å-at-barnets-subjektive-
opplevels e-kan- kreve- noe,-v ære-vansk elig, -utfordrende,- tidkrevende- og-kansk je-f or-st or-f or-l æreren --
(Luijpen,-19 60;-Sæ vi,-2015 b ). -
-
99 -
-
Kjærlighet- åpner-alt så-ikke- allti d-for- noe-som-er-l ett-å- møte ,- eller- noe -som-er- positivt-og -giv ende-for -
den-andre. -På- tross- av-dette-er- kjærlighet- noe-vi- voksne-bør-gi -som-en- « selvfølge »-ti l- bar n-og- unge .-
Særlig-sel vfølgeli g-når- det-gjel der-forel dre-og-andre- nære-voks ne.-Men-hva -når- det-i kke-er -sl ik?- Og-
hva-med-de- voksne- som-har- såkalt -profe sjonell e-re lasjoner -ti l-bar n?- Vil- barn- aut omatisk- på-ul ike-
måte r -« be-om »- kjærlighet-når-de-trenger-det?- Det- e r-ikke-a lltid-tilfelle.- Ungdommene- for tell er-om-et-
behov-for -å-bl i- sett - av-den-voksne, -men-at-dett e-ønsket- om-oppmerksomhet-på-et-tids punkt-ble-
snudd-til-å-være-noe-negativt.-Birte-setter-ord-på-hvordan-hu n-ønsket-at-noen-skulle-se-at-hun-had de-
det-vans kel ig .-Hun- treng te-hjelp-til-å-finne-ut-av -hva-hun -slet-med,-m en-hu n-ble-mø tt - av-voksne - som-
”en-med-et-stort-behov-for-oppmerksomhet”.-Er-det-å-be-om-oppmerksomhet-noe-negativt ,- spør-
Sævi- (2005 ,-s-66 ) ?-Hun-skriver: - --
-
Seeing-then,- is- possibly-more- a-question-of -how-and-who-is- seeing,- than-of- where-and-what-one-
sees.-The-person-I-am-in-the-lifeworld-shapes-the-way -I-see,-more-than-what-I-see-and-where-the-
seeing-takes-place.-The-way-I-interpret-what-I-see-may-be-of-more- inte rest-th an-w hat -the-o bject-
truly-is.-In-this-case,-wha t-is-seen-is-interprete d-from -how-it-is-und erstood ,-not-from-w hat-it-really-
is.- (Sæv i,-2005,-s.-66) - -
-
Det-f ysiske- aspektet- av- det- å- se- blir-ik ke-dekkende -nok-f or-å- beskri ve-det -pedagogi ske- blikket .-Vår e-
egne-opplevelser- og-erfar inger,- og-vår-måte- å-være-i- verden-på,- -former-v år-måte-å-s e-og-dermed-
forstå-på.-D et-viktigeste-b lir-heller- hvem - vi-er-og- hvordan! vi -ser,-enn- hva! vi-ser. -Ser-vi- m ed-et-åpent-og--
undrende-bl ikk- eller -har- vi- en-agenda- som-er- bestemt- på-for hånd?-Er- vi- vill ige- til- å-la-det-v i-s er-sk ape-
en-ny-og-annerl edes-forst åelse-i- møtet-med-den-andre?-Camil la-fi kk-høre-av- en -profesjonel l-voksen:- -
”...Ja ,- vi-får- hundre-sånne-jenter- som-du-i-løpet-av-en-uke.”-Hvordan -oppleves-det-å-bli-sett-slik?-
Hvorda n-kj ennes-det -å- bli -r eduser t-til -”en -av- hundre-j enter ”?- -Det -er -en- form-for -obj ekt ivi ser ing- av-
deg-når- du-er -på-di tt- mest-sår bare.- Van-Manen-( 2015)-v iser- en-annen- og-t i lsynela tend e-par a doksal-
måte -å -se- på. -Han- sier -a t- det-n et to pp- er -b ar net s-så rba rhet- som-g jør -oss -i -sta nd - til-å-”se”-det-enkelte-
barnet: - -
-
The-faci nathing-thi ng-is- that-my-poss ibil ity-of -the-e xperience- of-the- otherness- of-the- other-
origi nates- in-my-ex perience- of-the-vulner ab ility-of-the-o ther.-It -is-wh en-i-se e-tha t-the-o ther-is -a-
person-who- can-exper ience- hurt, -dist ress, pain,sufferi ng,angui sh,weaknes s,gr ief, -or- dispair -that -i-
may- be-op end -t o-the -s ingul arit y, -the- alte ri ty-o f- the-o th er .- (van-Ma nen,-2015, -s.- 201) -
-
-
100 -
Det-å -se -hve r-e nkel t-s om-uni k-h andl er- om-mer- enn- aner k jenn else-a v-den -enke lte.- Kanskje-kan-det-
best-bes kriv es-sl ik-v an-Manen-(2 0 1 5)-gj ør:- at -hvert- enkel t-barn- får-si n-egen-unike - farge-og-betyd ning-i-
møte t- mello m-o ss. - Camilla- opplevde- ”å-bl i-s ett-med- kjærli ghet”. -Kanskj e-er -det- slik -at- det-å- se-med-
kjærlighet-fargelegger- blikket-og-får -den-som-blir-sett- slik-ti l-å-føle- det-godt?-- -
I-landskapet-mellom-det-pedagog iske-og-profesjonelle-blikket -
I-interv juet-tr ekke r-flere-a v-un gdo mm ene -frem -neg ative-o pp levels er- de-har- hatt- ved - at-de-voksne-
som-skulle-hjelpe-dem- har-vært- « for-profesjonelle » .-A mali e-bes kr iver -d ett e - som !” At!i kke!de! gjør ! mer!
enn!det!som!står!i !boken...”! Slik-j eg-fors tår-Amalie- her-fi n nes-det- nemlig- også-g ode-prof esjonel le,-
men- noen- vok sn e- opp le ves -kal de- og-i ns tr umen te ll e-i- sin- ti ln ærmi ng.- Poe nge t-mit t-er -i kke- «å- ta»- noe n-
eller- fremstill e-de-profesj onelle-voks ne-i-et -dårli g-lys, -men-de-unges-opplevel ser-synl iggjør- likevel-
viktige-ulikhe ter-mellom-opp levelsen-av -et-pedag ogisk-blikk-og-an dre-”blikk” -vi-kan-møte -barn-og-
unge-med.- Sævi-viser -hvordan-det- pedagogiske-bl ikket-s killer -seg-ut -og-oppleves- ivaretak ende-av-den-
unge.-Hun- skri ver:- ”Å-bl i-s ett-pe dagogisk -er- å-bli -gj enkjent- av-den- voksn e, -både-som-de n- en-er-og-de n-
en-kan-bli ”- (Sævi,-2007 ,-s.-119).-I-motse tning-til-det-pe dago giske-blikke t ,- er-et-vur derende-og-kanskje-
til-og-med-dia gnostisere nde-blikk et, - der-fokuset -li gger- på-hurt ig-å- forsøke-å-bedømme-hva -som-kan-
føre-til-rask - bedring-ell er-helbredelse. - Det- å-v ære-p rof esjo nell -be høver -i kke- bety -at -en- utel ukkende-
ser-barnet-vurderende-og -er-på-jakt-etter-resultater.- I-p eda gogis ke-sa mm enh eng er-be høv er-ikke -
lærer ens-o ppg ave-i-fø rste-re kke-væ re-å -vurde re-elle r-diagn ostis ere,-m en-d et-kan -væ re-slik-o gså.-B arn-
opplever- blik ket-på- sin- egen-måte, -og- det-er -ik ke-al ltid- at- lærerens- «intens jon»-med-bl ikket -opplev es-
slik-av-barnet.-Barn-og-unge-opplever-at-noen -lærere-ser-dem-og-har-kontakt-m ed-dem.-M ens-andre-
lærer e-de-fo rteller -om-s er-rett -igjenn om -eller-se r-uten -å-se.-F rida-b eskrive r-det -som -en-o pplev else-a v-
at-noen-voksne- nærmest-skrur- av-varmen:- -
-
...- Hv is-du-sø ker-op p-på -nette t,-ulike -yrker.-S å-kom m er-det -jo-op p-sån n-hvilk en-pe rson lighet -du-
burde-ha- og-kva lifi kasjoner -og- sånn?-Så- står-det-j o-al ltid - sånn-der-omso rgsfull-og-bla-bla-bla...- Og-
når-du- kommer-inn- i-yr ket-s å-skal -du- slå- det-hel t-av- liksom?- -
-
Frida-indi kerer-at -et-s ted-på-vei en-mot-det-å- bli-pr ofesjonell- kan-det- for-noen-vi rke-som-om-
menn esk et-i - den-prof esjonel le-f orsvi nner.- Kanskje-l igger- det-en- viktig-f orskjel l-nettopp-i -inte nsjonen-
vi-som-profesjonelle-ser- med.-Ser-vi-ut-fr a-et-ønske-om-å-forstå-den-andre-el ler-vil- vi-forklar e-den-
andres-atfer d-eller -problemer?-Mange-av- ungdommen e-sitt er-igj en-med-o pplevelser -av- krenkelser-og-
makt esløs het -i- møte- med- voksne -i-” systemet ,”-som -de -sier.- Når-vi- snak ker- om-hvor dan-de-vok sne- kan-
vise-kjærlighet-t rekker-Amalie-frem-at-”de-må-være-seg-selv- på-jobb”.--Her-tenker- antakelig-ikke-
-
101 -
Amalie- at-noen- voksne-går-ut -døren- om-morgenen- og-l egger- igj en-en- del- av- seg-selv-hjemme,-men-
kanskje-mer-når-det-gjelder- hvilke-kvalitet er-i-seg- selv-de-viser- frem-i-møte-med-ungdom mene.- -
Eva-lurer -på-om-noen-voks ne-kanskje- er-usi k re - på-hvi lke-k onsekvenser -det- kan-f å-ders om-de-er- åpne-
og-int eresser te-i -li vet- til- de-unge-de-møt er. -Hun-sier: - -
-
Men- jeg- tro r- fakt isk- de- er -r edd- fo r- og.. . - For-de-vet-i kke-hva-de- skal-gj øre … sant..- Hv is-de-tar-
ini ti ativ-ti l- for-eksemp el-å - spørre:-”Hvorda n-har-du-det-egentlig?”-Så-er-de-redd-for-hvilket-svar-de-
får.. - For-de-vet- ikke-hva- de-skal- gjøre-hvi s-de...får-ett-el ler-annet-sånn-veldig-brutalt-ærlig-svar..- -
-
Kanskje-er- det-«å-f ølge-boken» ,- slik-noen-av-informantene-beskriver,-en-måte-vi-voksne-sikrer-oss-selv-
når-vi -ik ke-helt -vet -hva- vi-s kal-g jøre- eller -hvordan- vi-best-møter -utfor dringen- vi-har-for an-os s.- Som-
voksen-kjenner-jeg-meg-igjen.-J eg-er-også-noen-ganger-redd-for- følelsen-av-dette- store-ansvaret-som-
ligger-fo ran-m eg ,-både -som -nyb akt-for elder-o g-ny utda nnet -lære r.-Me n-ogs å-i-situa sjon er-i-dag -føler-
jeg-m eg-us ikker.-Je g-kan -tenk e-«ka n-jeg-d ette ? »-eller -«Hva-har -jeg- lært- om-dette?»-S amtidig-e rfarer -
jeg-sta dig-at -det-n aturlig vis-ikke -finne s-en-fa sit,-og-o m-d et-sku lle-finn es ,- har-j eg-ik ke-ti d-ell er-muli ghet-
til-å-sjekke-den.-O fte-må-veie n-bare-bli-til-men s-jeg-går-på-de n.-Kanskj e-er-det-sli k-som-v an - Man en-
sier,-at-med-erfaring-og-en-større-trygghet-på-hvem-jeg-er-som-leder,-mam ma-og-me nneske-kan-det-
bli- noe-let tere. -Men-samti dig-k an-en-«f orhåndsbest emt»-rol le-og -profe sjonali tet- noen-gange r-gi -en-
”blindhet”-for-andre-perspektiver- og-forståelser.- Profe sjonalitet-i -seg-selv-trenger-ikke-nødvendigvis-å-
være-negativt-ladet.- Van -Manen- ( 2015)- gir- oss-en-positiv- vinkling- på-hva- profes jonali tet- egentli g-
betyr .- Han-s kri ver :-- -
-
New-par ents- and-beginni ng-teacher s-tend-t o-be- amateurish- in-thei r-t hink ing- and-a cti ng .- When -
confronted-with-a-significant-moment,-they-tend-to-think-fir st,-”What-would-the-book-say?-And-
when- the y- then -ac t, -the- sig ni fic ant -momen t- is -of ten-go ne.- A-professi onal,-in- contras t,- takes- the-
momen t- fi rst, -and- then- think s- about- it. - A-pr ofessi onal-can - act-fi rst- because-his- or-her-body- has-
been-readi ed-by- thoughtf ulness. -Or- to-say -it -dif ferentl y:- educators -can- act-peda gogical ly-a t-
significant-moments-beca use-they-are-already-animated -by-the-spirit-of-pedagogy-formed-by-pa st-
caring-reflections.- (van-Manen ,-2015,-ss.-85,86 ) --
-
Den-er faringe n-og- trygghet en-e n-få r- som-pr ofes jone ll- kan-være- en-p osit iv- bakenforl iggende-
forståelse -av-situasjon en-som -påvirke r-pedag ogisk-pra ksis-positivt.-D enne-e rfaringen -er-et-godt-
grunnlag-når-en-i- øyeblikket-må-handle-før- en-rekker-og-ta- en-veloverv ei d-for O- eller- imot-avgjørel se-
eller- lese-manualen.- -
-
-
102 -
”Jeg-ser-at-du-har-det-vondt-nå”--
Overs kri ften-e r-h ente t- fra -Ca mill as-uts agn- om-hv orda n-hun -te nker -de -vo ksne -bed re- kan- m øte- de-
ulike- ”språk ene”-ungdommene-utrykker-seg- i.- Det -je g-t ror -hun - forsøker-å-bes krive - med-d is se -or dene-
er-at- det-ikke- allti d-trengs- en-oppskrift -eller -at- den-voksne-vet- hva-en-skal -gjøre, -men-at-det -blir- vikti g-
å-tørre- å-være-en- voksen-som-bryr- seg:- -
-
Det-e r- ikke -så -vi kti g-h vil ket- symptom,-el ler-hv a-man- li ksom- gjør ,- men-vi te-at- hvis - en-ungdom-er-
utagerende- ell er-st ill e-så. ..- Du-tre nger-i kke-f ortel le-om-det -ell er-l egge-skjul- på-li ksom,- være-så-
mye- oppta tt -a v- det .-Men -d u- kan -h el le r- si-a t: -”Je g- ser -at- du-ha r- det-v ondt. -N å- ser -jeg -a t-du- har- det -
vondt.-Det-spiller- ikke-så-mye-rolle- hvordan - du-utrykker -det, -men-j eg-ser -at- du-har- det-vondt-
liksom .-Å-tø rre-å-ta -den .. .--
-
Flere-av- Psykisk- helse-prof fene-gjør -det-kl art-at -verktøyene- og-handlingsal ternativene- innenfor-en-
instru men tell-tiln ærm ing- ofte- komme r-til- kort-i-møter-mellom-ekte-mennesker.- Bare- det-s ynlig e-
”språket”-får-oppmerksomhet,-kanskje-fordi-det-bl ir-det-l etteste-å-få- øye-på-sett-fra- den-voksnes-side. -
Camilla- - sier-at-det-sjel den-handler - om-at-det-v ar-f or-li te-s kjema-el ler- kartl egging -knytt et-t il-
situasjonen-henne s,-men- at-hun-savnet- en-voksen-som-turte- å-spørre, -tur t e-og- bry-seg- eller- handle-ut-
ifra-den -infor mas jone n-de-fa ktisk-h add e - i-situ asjo nen . - Hadde-noe n-tu rt- å- spø rre-”Hvorfor-leser-du-
bok-hvert -fr iminutt- Cam illa?” - så-kunne-det-kanskje-gjort-at-hun-hadd e-turt- å- svare-med-ord , - og-stol e-
på-at- ordene-bl e-ta tt-på- alvor.-Det- kunne-kans kje- også-bl itt- slik-at- hun-ikk e-måtte- ty-t il- stadi g-mer-
alvorlig e-handlinger- for-at -de-voksen- skulle- skjønne-at- noe-var-gal t.-Noen-g anger-har- man-ikke-ord,-
eller- tør-ik ke-beskrive- hva-som-er- vanskelig ,-men -tren ger-a t-den -vok sne - likevel! ser-og-tør-utrykke-at-
hun-ell er-han- forst år-at -en- har-det -vondt, -både- gjennom-or d-og-handl ing. -- Sævi-skil drer-hvo rdan-det-
pedagogisk e-bli kket- også-ka n-gi - os s-for utset ninger- for- handling :- -
-
En-taktful l-pedagogi sk-handli ng - er-å- gi-et- pedagogisk-an O svar-til- det-konktete-og-det-personlige-
spørsmålet-i-situasjonen,-hele-tiden-med-den -andres-frihet-som-formål.-Et-pedago gisk-an O svar-til-
et-konkret- spørsmål-har- allti d-samtidig-kar akter-av -ubestemthet-og-pot ensialit et-fordi -det-er - nytt-
og-konkr et-i -hvert -møte-med- en-unik- og-uerstattel ig-elev-i -en-s ituas jon-som-a llti d-er- ny.- (Sævi,-
2015,-s. -77) -
-
-
Etymologisk- betyr-t ermen- ansvar - egentl ig-skyl dighet-ti l-å- svare-i gjen-ell er-det- å-gi-et -an O svar-tilb ake-
(Sævi,-201 5,-s.-87) .-Jeg -tenke r-at-Sæ vi-sin-te kst-her -form idler-en -viktig-fo rståelse -av-hv ordan -vi-som -
voksne-ikke-bare-har-et- formelt-ansvar-ovenfor-det-enkelte-barn, -men-også-at-vi-må-ta-ansvar- for-
-
103 -
hvilke- an O svar - og-gjensvar- vi- gir- på-de- ofte- tause-s pørsmålene- barn-møter -oss- m ed.- Hva -med- de-
gangene-vi-som-voksen-ikke-vet- hva-vi-skal -gjøre-el ler-si ?-Er-det-her- den-voksnes-usikkerhet-oppstår?-
Når-v i- ikk e-er -si kker-på- hva-som-er -re tt- er- det- let tere -å- bare- trekke- seg- unna-i-redsel -for- å-gjøre-noe-
feil?-Hvor-m ye-tåler-de -voksne -å-høre?-E ller-hva-om -man -som-vo ksen-b lir-avist-i-sitt-forsøk-på-å-
tilnærm e-seg?-Nå r-ungdo mm ene-forte ller-om-von de-og-fine-ting -de-forbind er-med -voksne ,-blir-det-
tydelig-hvord an-dette -ofte-han dler - om-hvordan-de- voksne- forst år-og- utryk ker-ans var.- Noen-voks ne-
virker-som-de-har-tenkt-ansvar- som-noe-veldig-konkret,-som- noe- en-i -det-ene- øyeblikket -har-og- i-det-
neste-i kke- har,- slik -Amalie- opplever -i- situa sjonen- der-hun- først -bli r-fr atatt -et- tau-unde r-inn le ggels e.-
Idet-h un-b lir-uts kreve t-blir-d et-syn lig-hv ord an-h un-få r-taue t,-og-d erm ed-a nsva ret-tilb ake. - (se-side-74)-
Andre-vok sne,- sli k-som-Fr ida- sin- lærer- holder- kontakten-og-oppl ever-kans k je-et-ansv ar-selv-f lere-år-
etter-hennes- formelle-pedagogis ke-ansvar-s om-lærer-er-over .-Vår- fysiske- tilst edeværelse-som-lærer, -
forelder-eller-vo ksen-i-m øte-m ed-barn -og-unge -krever-at-vi-utø ver-det-ans varet- oppgaven- gir-oss, -til -
tross-for-at-vi--ikke-har-en - fasit , -- men- bar e-må- gj ør e- så -g odt -v i-ka n. -K ans kj e-bl ir -d et te -a nsv ar et-spesi elt-
synlig-og-utfordrende - i-m øte-m ed -ungd om me ne-so m- strever.- Flere-a v- i nfor mantene - er-opptat t-av-
hvordan-de- voksne- kunne-ha- grepet- inn,-blant- annet-Dyv eke-som- trekker -fr em-at-mye- kunne- vært-
endret-dersom-de-voks ne-hadde-sett- og-forst ått-hva- som-egentlig-f oregikk.- Camill a-tr ekker- frem-
behovet-f or-de- modige-vok sne:- -
-
jeg-tro r-man ge-v oksn e-må -stole - mer - på ...Sine-eg ne-tin g,-sin-ege n-m agefø lelse-d a.- Jeg-snak ket-
med- en-l ære r, - som-jeg-har-h att-før. - De-h ar- jo- vært- litt- sånn. .. Men-de- har-ikk e-t urd, -for-de t-a t-
”Hvis-ikke,-j eg-vet-ikke- helt-og-hva-skjer- hvis...Men-heller-s i,-alt så-send-en-bekymringsmelding-
eller- snakk-med-en... en-gang-for- mye-heller- enn-lit t-for- lite. ..Engasjer -deg-li tt-f or-mye- heller- enn-
litt-for-lite ...(-Se-Sid e-70 )- -
-
Amalie- sier -hun-har -vært- en-av-dem-som-i kke-har -tur t- å- be-om-kjærl ighet, -men-kans kje- heller - har - vist -
det-motsat te .- Slik-hun-ut rykker-det :! ! Jeg!har!væ rt!en!av!d em!so m!ha r!sagt!pell!de g!til!helvete!ut,!m en!
så!har!je g!egentl ig!ment! kom!inn!pl eace.. .! Hu n - tenker-at-de t-er-viktig-at-de-voksn e-prøve r,-heller-en-
gang-for-mye-enn-en-gang-for- lite.- Camilla-bruker-ordene-å-t ørre-og-se,- og-kanskje-er- dette-et-vi ktig-
stikkord.-At-det-handler-om-å-få-øye-på-også-de t-som-ikke-umi ddlebart -er- synli g,-s lik- Sæ vi-besk river : -
” Å-ta- ansvar- kan-da- handle- om-å-sv are-på- det-utrykket -i- sit uasjonen- som-kans kje- er-det -svak este, -men-
fordi-det-er-ek sistensielt,-er-utry kk-for-hvem -den -andre- er - og-ikke- bare-hva-den-andr e-gj ør-og- ikke-
gjør ”- (Sæ vi,-2015,-s.-90) .- In form an tene - i-denn e-stud ien- hadde- alle- uli ke-”s pråk”-f or-å- utrykke-at- noe-
var-galt.- Dy veke -bl e-s til le, -og-ti lbak etr ukket .- Amali e-hu sker -ti lbake-t il- opplevel sen- av-u try gghet -og- at-
hun-gråt -vel dig-m ye-all erede-i-barnehagen.- Frida- strevde-på- skolen,- Birte- opplevde-seg-s elv-som-
annerledes-enn-de- andre-og-f ikk-ett erhvert- mye-fravær.- Eva-si n -situas jon-gjor de-etter hvert-at -hun-
-
104 -
ikke-ku nne -bo-h jemm e-m er,-de t-ble-v ansk elig-å-h a-tillit-til-vo ksne .- F elles-for- alle- opplevelsene-er -
imidle rtid-at -de- unge-hadde-det- vondt-på- ulike-måter.- D e-unges- -« språk » - ble-imidl ertid- m øtt-gans ke-
ulikt -av- de-voksne. -Camil la-bes kriver -at- hun-følte-at -det- var-hun- som -var- ”rar” ,-vans keli g-og- ikke-
passet- inn-når -hun-i kke-v ill e-lek e-med-de- andre-barna,-s om-mobbet-henne. -Fri da-opplev de-at- hun-
etterhvert- følte- at-hun-i kke-hadde-et- problem,-men-at- hun-var-sel ve-problemet-når -hun-ikke- fikk- hjelp-
i-de-vo ksne s-løsn inger-e ller-fok us.-D e-spu rte-ikke -om -hva-h un-tr engt e,-for-de -visste -jo-be st .- Fø rst-da-
hun-kom-over -i- voksenpsyk iatri en-ble-hun-møtt- med-omsorg-i -stedet-for -str aff- og-bel ønning.-
Gjennom- Camil las- histori e-bl ir- det-tyde lig -hvor dan- hun- forsøkte-å- s kap e-sin-egen-verden- gjennom-å-
lese-b øker,-slik -at-hu n-ku nne-få -slipp e-å-væ re-i-d enne - vansk elige-verden ,-om-så - bare- for-en-liten-
stund .- -
-
”Jeg-tror-kjærlighet-kan-være-vendepunktet-for-mange.-Det-kan-være-alt,-bety-alt.”- -
Slik- or dlegger - Frida-s eg-når-vi -snakker- om-hvilken-bet ydning-det-å- b li-møtt- med-kjærlighet- kan-ha.-
Samtidig-bli r-u trykk-for-kjærlighet--av-un gdom men e-ofte-be skrevet-som -non -verbale-ha ndlinger,- som -
kanskje-ikke-er-s å-lett-å- få-øye-på,-ell er- som-vi- kanskje- ikke-forbin der-m ed -typisk e-tegn -på - kjæ rlighet.-
Ungdommene-f ort ell er- om- små-episoder-der- d en-voksne- tok-seg-tid-til- å-sett e-seg-ned- ved- siden-av. -
En-ordløs- klem,-et - varmt- blik k,- en-gest .- Nå r-j eg- ber- Fri da-de le- en-k onkre t-oppl evelse- knyt tet- til-en-
betydnings full -voksen, -tr ekker- hun-fr em-ungdomsskolel æreren- sin.- Denne-lære ren-sk al-komme-t il- å-
bli- den-før ste-s om-ser- at-Fr ida-i kke-ha r-det- så-bra,-og- selv-mange - år - etter- den-pedagogiske-r e lasjon en-
i-form ell-forst and -opph ører-h olde r-de-to -forts att-ko ntakt en. ---
-
... Og-f ra- den-dage n-så -ha r- hun-b are- vært-de r-a ll ti d.. .- Og-hu n-t ok- seg- liksom- ti d,- sel v-om-hun- ik ke-
hadde-ti d,-og -satt - all tid-opp-samtal er-så- vi-kunne-ha. ..-Så- vi-kunne- sitte- bare-på-k ontoret -hennes-
og-hun-bar e-hol dt - rundt-me g-liksom .. .- Det- var -ik ke. ..- Trengte- ikk e-å- si-noe- ell er- gjø re- noe-e ll er. . .-
Hun-va r- ja. . .- Hun- har- li ksom- aldr i- git t-meg -opp. . .- Hun-har- vært- i-liv et- mit t- i-7- år .. .- Så-det-har-vært-
veldig-fint!- -
-
Sævi-setter -ord-på- hvordan-slik e-møter-noen-ganger- b lir: -”... life- affecti ng-and-important- for-both, -but-
crucial-for-the-chi ld-and-young-person”- (Sæ vi,-2015 a ,-s.-70) .- Frida-beskr iver-den ne-en e - læ reren - som-
fantas tisk-og -en-som -har-betyd d-mye -for-henn e. - Gjennom- ek semplet-komme r-det-frem-at-hun - ikke-
nødvendigvi s- gjør- eller- sier-så-mye - med- ord,- men- hun-er - likevel- tilstedevæ rend e-og-tilgjengelig.-Ta r-
seg-tid-til-å- bare-være,-gi-en-klem.- Ofte st- er-det -di sse -be skri vels e ne- som-kommer-fre m,- at- utrykkene-
for-kjærligh et-er-de-ord løse-m en-likevel-næ re-øye blikkene -av-å-bli-sett-og-fors tått-i-relasjone n- med-
-
105 -
den-vo ks ne.- I-lys-av-un gdo mm en es-op plev elser-a v-kjæ rligh et-blir-d et-sy nlig-at -det-ik ke-alltid -er-de -
store-erklæringene-som - tre ngs,-et-varm t-smil,-en-klem ,-eller-bare-at-un gdom men -selv-oppfa tter-
lærer ens-væ rem åte -som -viser -at-”jeg -er-he r-for-de g.”-Sa mtid ig,-blir-d et-tyd elig-hv a-det-h ar-be tydd -å-
møte -o ft e- bare- den- ene - som-fikk-ting-til -å-snu,-eller-gi- en-tilbake-troen-på-seg-se lv.-For-bla nt-an net-
Camilla- og- Amal i e- ble-opplevel sen-av-å- bli-møtt- med-kjærlighet, -ell er-mangelen-på-det- så-alvorlig-at-
det- ett erhvert- bl e-et- spørsmål-om-liv- og-død .-Cam illa-b eskrive r-det-slik :- -
-
Jeg-vet-veldig -godt-at-i-dag ..- Så- h vis-ikke- jeg-hadde- opplevd- de-kj ærlighet s-ti ngene-s om-jeg- har-
opplevd-s å-hadde- jeg-i kke. ..- væ rt-her.. .- Altså, -je g-var -vel dig-t ydeli g-på- da-j eg-var -sek sten-a t-j eg-
hadde-inge n-planer -om-å- leve-l iksom.. - men- så-mø ter -jeg -den- psyki atere n-som- pluts elig .. - får-alle-
muli ge-s te in er -t i l-å-bevege -seg-o g-den -lære ren-o g..-Ja ,- greit. ..- Da - lev er-jeg-e n-da g-til-da .-Da-
fortsetter-jeg,- greit, - tar - en-til.. .-Og-sånn- fortsett er-det- liksom.-Og-her -sitt er-jeg- tre-år -senere.- Og-
det. ..- Det - har-v eldig- m ye-og-s i. . .-Det-er-ingen -mira kelku r,-men -det-e ndre r...-Altså-en -dag-er- mye.. -
Var - mye -i -mit t- hod e- li ksom. - Var -mye- som-hj alp.- -
-
Camilla- forte ller - hvordan- kjærli ghet-i kke-e r-en- mirakelk ur,- men-hennes-oppl evels e-av- kjærli ghet-
gjorde-at--hun-orket- e n-dag-til .-Som-et terhver t-bl e-ti l-f lere- dager- og-år. --Kanskje- livet-tros s-alt-ka nskje -
var-verdt-å-l eve?-Kjærlighet-som-krav-eller -rettighet-er -gjerne-vanskelig- å-forholde-seg-til -ettersom-
kjærligheten-sprenger-rammer-for-det-målbare-og-dokumenterbare.-Men-har-vi-råd-til- å-la-være-å-
prøve?-- Det-er -vel -egentl ig-det-det - pedagogikk -fors tått- oppdragelse-og- danning-i -bunn- og-grunn-
handler- om?-Å-bli -et- helt-menneske?- Fl ere-av- informantene- besk river -hvordan- de t-å-bli-møtt-med -
kjærlighet-har-blit t-et-vendepunkt-for-dem .- Jeg-tenker-at-in forma ntenes -oppleve lser-forteller-os s-noe -
viktig,- om-behovet-for-et-språk-og-en-forst åelse-som-er-større-enn-det- som - kan-sies-kun-ved-hjelp-av-
ord.- Sævi- (2015a)- belyser-hvor dan-re lasjonen-g jør-det -mu lig-å-be skrive - det-som-i kke-e llers -kan-
snakkes-om:-”The -pedagogical-relation-is-vital-to-children- to-allow-the m-to-spe ak-of-that-w itch-can-
only-par tly- be-spok en-of, -but- stil l-be longs- to-human-( and-chil dhood)-l ife- and-exi stence ”- (Sæ vi ,-201 5 a ,-
s.-349 ). - Ba rn- og-unges- liv -og-oppl evels er-sk jer- her-og- nå-er-full -av- paradokser -og-k an-ik ke-gri pes-el ler-
forstås - bare-glimtvi s.- Det-eks istens iell e-spr åket-g ir- i-st ørre- grad-pl ass-for-å- romme-disse -erf aringene. -
Ø yeblikkene - ungdommene-fortel ler- om- krever-en-t ilnærming-som-også-romm er-de-non-verbale,-
udefinerba re-ut rykkene. -Hadde-j eg-val gt- ut-en- bestemt- defini sjon-av -k jærlighet,-elle r-forho ldt-m eg-t il-
forhånd sbeste mte-krite rier-av-hva-jeg-så -etter-hadd e-nok-m ange -av-disse-u trykkene -glippet-m ellom-
hendene-mine.- Skjøre,-vans kelig e-å-g ripe ,- men -l ikev el -så-st erke-og-bet ydingsfull e.-De-for teller- noe-om-
hvordan-et t- enkel t- men neske- kan-bety -så- uendelig- m ye.- -
!
-
112 -
det-for stås- som -en-dyd- eller- takt 27 .-Innle dnin gsvis-i-ka pittel-to ,-trakk-jeg -frem -begre pet-tak t-slik-van -
Mane n- (201 5) - fo rs tå r- det, -so m-e n-ik ke-f ysis k-be røri ng-a v- et- ann et -menn es ke .- (Et ymol ogis k-be ty r-t ak t-
berøring -ell er-ef fekt, -se- s.- 52)-- Pedagogisk-takt -inne bærer-en- kompleks- og- sammensatt-evne-til-både-
refleksjon-o g-hand ling-i-møte -med-b arn-og-un ge: !
-
- ...teach ing-as-a -peda gogic al-intera ction -with-c hildre n-requ ires-no t-only -child O sense-but-also-a-
complex-knowlegd e-base,-an-improvisational-ability, -a-virtue O like-norm ativ ity,-and -a- active-
pedagogical -thoug htfull ness-t hat-di ffer s-fr om-the-r eflec tive- wisdom-(phr onesis) -of- other-
practi tioners :-t his- is-pe dagogical -tac t. (van-Mane n,-2015,-s.-78) -
-
Takt-handler- om-en-evne- til- å-forsøke -å-se- og-fors tå-bar net s-i ndre-l iv,- gjennom-en- følel sesmessi g-og-
sensitiv-tilnærming-som-krever-noe-m er-enn-en-reflektiv-kunnskap-(phron esis).-Takt-blir-som-en-
stadig-utforsking-og-nys g jerrigh et-i-forh old-til-h va-so m-lig ger-b ak-ba rn et s-mang e-ulike-utrykk-som-
sinne,-blyghet,-t ilbaketre kking -eller-ut agerin g.- Noe-fle re- av- infor mantene -ogs å-er -oppt att -av- å-
formid le.-At-det-er-viktig-å-p røve-å-forstå -hva-som -ligger-ba k-adferde n.- I-ly s-av-in form ant ene s-
fortellinger-ka n-vi-som -voksen -undre-o ss-over-hvo rfor-Cam illa-hver-da g-trakk-seg - bort-fra- fell eskapet-
for-å-lese-bo k .- Eller-la-os s-fasi nere-over -hvordan-Dyveke- sin-l ærer-int uitivt -kunne-”se” -at-hun- ikke-var -
lykkelig ,-uten -at-hu n-had de-s agt-et -ord.-Fa ktisk-u trykk er-Dyv eke-d et-se lv-som :-”De t-var-v eldig-
overrask ende-når- hun-sa-det-og- var- på-en- måte-det- jeg- prøvde-a t-ing en-skul le-s e... ”-(s e-s. -66). -
Samtidig-legg er-hun-ti l-at- det-var- fint- at-noen-endeli g- så - at-hun-hadde- det-vondt.- Opplevelsene-gj ør-
det-ogs å-tydel ig- hvordan-øy eblikk et- kan-være - avgjør ende.-Van-Manen-(2015)- trekker- frem-den-
greske-guden-Kairo-som-en-il lustrasjon-på-øyebli kkets-mulighet.- Kairos-er-vi msete,-rebelsk- og-kreativ,-
de-to- vingene- han-har- på-ryggen-il lust rerer- det-flytende- øyebli kket.- I-Kairos- hånd-ski mtes-en- vektsk ål-
som - balanserer- på-eggen- av-en- kniv, -en- ill ustr as jon - av-øyeblik kets-fl yktighet - (van-Manen ,-2015,-s.-81) .-
Kairos-bl ir-et -bilde- på-hvordan-vi- i-pedagogi sk-vir ksomhet-ofte-bl ir-s tilt- ovenfor-sl ike-øyebl ikk.- Vi-kan-
velge-å-ikk e- handle,-men-også-det -er-j o-et-v alg.-Og-i det-øyebli kket-er- over-er- det-for -sent- (van-M anen ,-
2015) .-H vordan-den-voksne-handlet-i-noen-av-disse - øyebli kkene-har -også- blitt - viktige- opplevelser-av-
kjærlighet-for-ungdommene-jeg-h ar-snakket-med.- Som-voks ne - i-møt e-me d-ba rn-m å-vi-væ re-kla r-over -
at-vi- på-sett- og-vis -definerer -hvordan-barnet- opplever-både- seg-sel v-og-omverden.- Sævi-(2014)- er-
opptatt- av-hvor dan-pedagog isk- praksi s-all tid-vil- være-en- alter nativ- praksi s:- -
-
Som-voksne-har-v i-alternative -være -og-h and lemå ter,-og -barn s-opp veks t-kunn e-ha -blitt-an nerle des-
enn-den-ble-og- kontinuerli g-blir ,-om-vi- hadde-valgt- andre-alt ernativer. - Barn-k an-bare- realisere-
---------------------------------------- -------------------- -
27 - www.ord nett .no - ( 23.09.2017) -
-
113 -
sine-livsprosjekt er-i nnefor-den-rammen-som-de-vo ks ne-i-samfunn et- gir-dem.. .- (Sævi,-2014b ,-s.-
254) -
-
Her- vis er- hun-v ider e-t il -Moll enhauer-( 1996) -so m-besk riv er- hvor dan- ”enhver-pedagogisk-virksomhet-er-
knyttet-til- samfunn s system et-som-helhet-og-har-en-åpen -eller-skjult-polit isk-gehalt”- (Mollenha uer,-
1996,-s. -21) .- Gehalt 28 ,-kan -bety - kvalitet-eller -verdi - og- synlig gjør- hvordan- d et-li gger-en-makt- i- hvil ke-
verdier-som-løftes-fr em,-mens-andre-utelates.-I-kapitt el- 2- trakk-jeg-fre m-hvo rdan- dokument-som-
f.eks .- Stortingsmelding- 16 ,- som-om handler-tidlig-innsats-ser-ut-for- - å- fokusere-mer-på- læring -og-
lærin gsutb ytte- enn - på - omsorg-og- kjærli ghet.-Læring- nevnes-1 091-gange r,- omsorg-20- og-kj ærlighe t-
forekom me r-ikke- ( se-s.-11) .- Utfordri ngen- li gger- naturli gvis -i -at -det - er- vanskelig- å-definer e-kjærli ghet.-
Tross-mitt -utgangspunkt- i-et -ønske-om-å- forstå- kjærlig het-pedagogis k-vil -en-i kke-- aut omatisk-kunne-
lovfes te-rett-t il-kjær lighet-i-o ffent lig-om sorg -uten -å-risike re--sam tidig - å- gjøre-den-om-ti l-noe-
instru men telt-o g-må lbart .-K jærligh et-som -fen om en-er-ik ke-en -konsta nt-kva litet-som -kan - fremtvin ges-
og-måles, - me n-k ommer- gl imt vi s-ti l-sy ne- i-øy ebli kk- mello m-den- voksn e- og- barne t. - Den- er- som-L uij pen-
sier-«grace»,-som-også-kan-bety-nåd e.-Nåde-betyr-igjen-noe-som-er-gitt-gratis-og-ube tinget 29 .- Likefullt-
er-kjærli ghet-fakt isk-en- menneskerettighet - å-oppleve - (FN-konvens jonen,-19 89).- Luijpen-beskriver-
hvordan-vi -kan- tenke- om-kjærli ghet-som-retti ghet :- -
-
Wit hout- laws - th er e- would -b e-no -o ri enta ti on-i n-t he- innu mer ably -m any -act ions -wic h- take - place-
with in- a-soci ety.- If -t he-ori ent ati on-in- whi ch- the- actio ns- ough t- to- be-perf ormed-i s- not- to-be-
against-t he-minimum-of-humanization-r eached-in-a- given-soci ety,- the-direct ion-to- be-taken-must-
be-indi cated- by-dir ective s,i. e,- laws .- (Luijpen,-196 0,-ss.-249,250 ) -
-
-
Luipen-beskriver-hvordan-lover-kan - hj elpe- oss-å- gi-en-ori entering-i- forhold-til -hva-som-skal-være-vi ktig -
i-sam funn et-vår t.- Lujipen- trekker- videre- frem-hvo rdan-d irektiver-og-lov verk-kan-fo rtelle-noe-o m-
hvilken- retning-pedagogi sk-pr aksis -bør- ta.- Samtidig- fin ner- han-det-vans kelig -å-def inere- elle r-tilegge-
kjærlighet-målbare-eg en sk ape r-uten - en-risiko-for- at-det- ikke-l enger-er-k jærlighet. -Kjærlighet -kan-i kke-
forstås-som -et-krav,-eller-en -plikt-uten-å -samtidig -miste-sin-”a uthen tical”-form - (Lu ijpen,-196 0,-s.-253) .-
Han-t rekk er- frem-hvo rdan-d et - bør-handle - om-et -mins tekrav-om-å-kun ne-gi-kjærlighe t,-og-hvord an-det-
trengs- mennes ker, -i kke- bar e-ju ri ster ,- for-å-kunn e-si-noe-om -hvord an-kjæ rlighet-som -rettighe t-kan- og-
bør- se-ut.- Når-j eg-skri ver -om-at - pedagogisk-k jærli ghet-gi s-som-”nåde” - er-det- ut - ifra-en-ta nke-o m-a t-
---------------------------------------- -------------------- -
28 - www. store-norske-leksikon -
-
29 - www.et ymonli ne.com-g race - -
-
114 -
kjærlighet-skal-være-en-s el v følge-for-barn -å-opple ve,-uten-at-d e-skal-gjøre- seg-fort jent-t il-det .-
Parakoksalt- nok-havner-kj ærlighet- her-i- et-dil lemma,- fordi- kjærlighet-s om-kvalitet- i-pedago gisk-
samm enheng- fort- kan- bli-så-s kjør- at-den- forsvinner-o m-i k ke-den-løftes-frem-som-en-”hovedpulsåre”-
for-peda gogisk-virks omh et-sl ik-Sp rang er - (1958) - forstår-de n.- Kjærligheten-tr enger-et -
rettighetsn ettverk-i-form -av - blant-annet -mennesker ettig hetene - for-å-kunne-væ re-en-reell-m ulighe t-
(og-um ulighet)-i-de -unike-m øtene -mellom -den-vo ksne- og-barnet - el ler-den- unge .- Lujipen- (1960)- ser-
kjærlighet-som-noe-kreativt-som-finner- sted - mell om-meg -o g- deg -( subje kt -t il-s ubjek t) ,- og-som-må-sees -
som-en-evigvarend e-oppdagelsesreise-i-form-av-at-kjær lighe t-stad ig-finn er-nye -form er - (Lu ijpen,-
1960) .- Så-kanskj e- blir -dett e-para dokset- en-utfordrende, - me n-nødv endig -d el -a v- det-å - forstå-kjæ rlighet-
pedagogisk -på.- Kjærlighet -må-med-andre-ord- `operasjonali seres`- i-møter- mellom-mennesker.- Ders om-
kjærlighet-skal-f å-sin-rett messige-plass-som-en-viktig -v erdi-i- møtet-med-barn-og-unge-t renger-den-
likevel-d rahje lp-i-form -av-å -væ re - en-normert-retningsgi ver-for- pedagogisk-praks is.- -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
115 -
6.- Hva-nå ?-Noen- refleksjoner-ved-prosjektets-s iste-kapittel.- -
-
-
-
It-goe s-one -at-a-t ime, -
It-starts -wh en-yo u- care -
To-act,- it- starts- when-you-do -
it-again -after-t hey-s aid-no , -
it-starts -whe n-yo u-say-W e -
and-know-who-you-mean,-and-each -
day-you- mean-one-more. -
-
Mar ge -P ie rcy, -”l ow- road 30 ”-
-
-
Innledning-
Kjærlighet- er-et- stort- og-omfattende-t ema .-S elv-gjennom-all e-d e- tim ene- jeg -har-b rukt-fo r-å-fors øke-å -
sette-meg-dypere-inn-i-kjærlighet-i-møte-med-ped ag ogikk ,- vet-jeg-at-j eg-kun-berører - overf laten- av - hva-
jeg-ku nne-fo rdyp et-m eg-i-o g-skrev et-m er-om .- Kjærlighet-som-fenomen-bli r - gjer ne-ikke-først -og-fremst-
forbun det-me d- offentli g-omsorg, -men-der for- er-net topp-det te-ønsk et-mi tt- me d-den ne-
mast er oppgaven .- Jeg-ønsker-å- sette-kjærlighet- på-den-pedagogi sk e- dagsorden,- inn-i-en -ann en-
kontekst,-gi-den-ny- betydning-og-rom-for-andre-forståelser - enn-det- som-finnes-f ra-før. - Jeg-ønske r-i k ke-
å- - gjøre-den - om-ti l-noe- målbar t,- men- vil- s ynl iggjøre-hva-sli ke-øyeblikk-kan-bety,- gjennom-
inform ant enes -opp levelse r-av-kjæ rligh et.- Vet-vi- nok-o m-hvorda n-dage ns- økende- grad- av- mål sty ring-
og-sta ndardiser ing- i-pedagog iske- institus joner - oppleves- for- barn-og- unge ?- Hv or- mye-of rer -vi - av-
menn esk elig het ,-kj ærli ghe t- og -omt anke- for- bar na- på-vei en-mot-å- kunne-kartlegge ,-måle- og-hevde-oss-
samm enligne-med-and re-land?-Hva-med -de-som-ikke-passer-inn-i-de-stadig-krympend e- A 4boksene-
samfunn et-skaper-gjennom-en -sli k-t enkemå te? - Abrahamsen-pr oblemati serte - allerede- i-1997- hvor d an-
barnehagen- i-økende -grad- ble - sett-på-som-skolens-lill esøster - (Abrah ams en,-1997) .- Nesten-20- år-
senere-belyser- V ik-(201 6)- hvordan - jaget-e tter- kontroll-og-med-kvalitet- forstått- som-læring , - som -
skjold ,- - fort- kan-føre-til-at- barn-og -unges- medvirkni ng-og- barndommens-egenver di-bl i-of ret- på-vei en.- -
-
---------------------------------------- -------------------- -
30 - Hentet -fra -boken- ”The- courage-to-teach”-se-referanseliste - for-fullstendig-refera nse. -
-
116 -
”Kjærlighet-trenger-virkelighet”-
Wei l- (199 0)- si er-i- - et- essay- om-kj ærlighe t,- at-kj ærlig het-t renger- virk elighet -og- mennesker- for-å -
eksiste re - (Weil,-1990,-s.-14) .- Kjærlighet- kommer-til- utrykk- - i-men nesk emø tene - i- pedagogisk-prak sis ,-
men- kreve r-en- spesi ell- ty pe-opp merkso mh et-fo r-at-kjærlighe t-blir - muli g - i-det te-m øtet .-K jærligh et-kan -
ikke-red use res-til-en - teori-eller - metode ,-da -mi ster -d en- mange- av - si ne-muligheter-og-nyan ser - (Luijpen,-
1960) .- Etter- å-ha-brukt -fl ere-måneder-med-å- forsøke- å- skildre- fenomene t- kjærlighet- sit ter-jeg-igjen-
med- at-for-å-klar e-å-si -noe-om-hva-kj ærlighet-e r-i-møte-med -profesjon alitet ,- tren gs- det- men nes ker-
som-har- opplevd-den,- på-godt-og-vondt - til-å-hjelpe-meg .- Je g-trengte -m ennesker-som-gjennom-sine-
refleksjone r- k unne- - gi- stadig-nye-innblikk-i-og-forståelser-av-kjærlighet-i- profesjonelle-pedagogiske-
samm enhe nger ,-og-d et-ha r-jeg -hatt,-n em lig-d e-un ge-je g-ha r-sam talt -me d .- Van-Manen-beskr iver -at :- -”-
By-naming- and-renaming -exp e rienc e,-we-bri ng-it- to-awareness, -we - (re)-interpre t-it,-and-com e-to-
partic ular - unde rstandings-or-misu ndersta ndings ”-( van- Mane n, -201 5, -s. - 64) .- Vår- fors tåel se-a v-
p edagogikk- og- kjærli ghet- komm er-til- syne-i-enkeltmøter-mellom--voksne-og-barn,-gj ennom-den-
peda gogiske-rel asjonen - som-er- den- ramm en-enk eltmø tene-finn er-sted-i .-Slik-sett-tr enge r-
pedagogikke n - en-stadig- evne-til -å - fornye-seg.- Gjennom-e n-i boende-for utsetni ng-om-å- væ re-ti l-bar nets-
beste-må- den-også- væ re-bere dt-ti l-å -fors vare- eller -gjens kape-i -nye- former-de -verdi er-og -verdi mønstre-
som-synes-nød vendige-for-barns-opp vekst - (van-Ma nen,-201 5) .- Mit t- pros je kt- ka n- s ees-på- som - et-
ønske-om-å- belys e-hvordan- pedagogis k-kj ærlighet -er- blitt-e n- glemt,-men- nødvendig- kvali tet- - i-møte -
med- barn. - Mitt -øns ke - er -a t- pedagogis k-kj ærlighet - - snakkes-om,- og- reflekteres-over.-Hv a-betyr-det-fo r-
deg?-For- m eg?- -
-
Slik-Langev eld-(1975)- sier- det,- så-handl er-peda gogikk- grunnle ggende-s ett-om- å-hjel pe-barn- og-unge-å-
vokse-opp.-Til-tr oss-for-at- pedagogikk-trenger-innsikt-f ra-psykologi,-sosi ologi-og-andre-vikti ge-
hjelpedi sipli ner,- kan-og-bør-i kke-pedag ogikken- reduser es-ti l- en-av- disse- disi plinene- ( Biesta-2013; - Van-
Mane n, -201 5) .-Derso m-pe dago gikk-re duse res-til-utv ikling-av -poten siale,-tilp asnin g-til-sam fun net,-
lærin g,-det-m ålb are-o g-kon trollerb are,-er -det-ikk e-rom -for-e ksiste nsielle -kvalite ter-so m-kjæ rligh et,-
omtanke,-pe rsonli g-ansv ar,- frihe t-og- autoritet .-Da-r eduserer-vi -muligheten-f or--å- handle-ut- fra-det- vi-
som-voksne -ser-trengs-i-det-konkrete-øyeblikket,-og-vi-gjør- den-pedago giske-relasjonen-og-måten-vi-
snakker-om-ped agogikk-til-et-redskap-som-den-voksn e-behersker-(Sævi-2015).-Kjærlighet-i-ped agogisk-
samm enheng-kan-ikke-sees-på-som -en-oppskrift-eller-et-middel-for-å-redusere-barn-og-unges-psykiske-
plager, -men-er -en-måte- å-være-sammen-med-barn-og -unge- på - som - er-menneskelig-og-v erdig ,- og-som-
barn-og- unge-behøv er-i -li vene-si ne.-K jærli ghet-ka n-åpne - opp- dører- der-mangel -på-t ill it- og-vonde-
opplevels er-har -ste ngt-dem.- Bare- i-en- og-samme-si tuasj on-kan- kjærli ghet- ha-mange-ul ike-ut rykk, -sl ik-
inform ant ene-s kildrer ,-og-slik-lit teratu r-om -kjæ rlighet -viser.-Kjæ rligh et-er-r ett-og -slett-n ødve ndig -for-
-
117 -
at-til lit- skal-oppstå-(Løgstrup-2008),-og-for-å-åpne-opp -om-det-som-er-vansk elig.-Gjennom-å-oppleve-
kjærlighet-blir- en-også-i-st ørre-grad-i-s tand-til-å- bli-glad-i -seg-selv,- og-det-å-kunne-være-kjærlig- ovenfor-
andre-sli k-både-Amalie, Camilla-og-Dyveke- trekker- frem.- -
Til-ettertanke...-
Inform an ten e-i-op pgav en-m in-t rekke r- frem- opplevelser- - som-ikke-kan-erverves- ut-if ra-en- tradisjonell -
læreb ok .-O pple velsen e - deres- treffer-meg- likefu llt- midt -i -hje rt et - som-en-viktig-lærdom .- Ungdommene-
sitter-på-en-unik- kunnskap-gjennom-sine-e gne-opplevelser,-opplevels er-som-kan - ha-st or-bety dning-f or-
hvordan-den- voksne- kan- forstå-og- møte -s i tt- pedag ogiske- gjensvar-og- an O- svar - slik-Sævi ,- (2015 b )-
beskriv er .- I-kvalit etsdiskusjonen-om-hva-gode- pedagogiske-inst itusjoner- er,-bl ir-det -vikti g-at- vi-ta r- oss-
tid-til-å-stoppe-op p-og-reflekte re-over-hvilke -forutsetnin ger-vi-legger-til-grunn-fo r-forståelsen -vår.-Vet-
vi-som-voksne-alltid-hva- barns-beste-er?- Tør-vi -og-la-oss-utf ordre-på- våre-egne- overbevisni nger?-Og-
spør-vi-dem-det-faktisk-gjelder-på-veien? --
-
Biesta- løfter-frem - - behovet-for- en-”usi kker”-pedagogikk ,-en- pedagogikk-som-iv aretar -mulighet en-for -
det-ufor utset te,- slik -han-ut rykker -det- (Biesta,-2013,-s.-13 9) .-Sam tidig -kan-d enn e-usikk erhete n- være-
skumm el,-fordi-en- forståelse-av-pe dagog ikk-som -risiko-krever-en -tilnærm ing-som -også -innebæ rer-en -
reell-muligh et-for-ikke-å-lykk es - (Sævi,-20 15) .-Like vel - mener -j eg- at- nettopp-derfor- er- fok uset-på-
kjærlighet-i-møte-med-pro fesjonell-ped agog isk-pr aksis- viktig. -Med-sitt-iboende-udefinerbare-vesen-
kan-kjærligheten - tilføre-viktige-eleme nt-og-væ re-mots ats-til- resultatstyring-o g-fokuset-p å-
lærin gsutb ytte - so m-opptar-stor-plass-i-dagens-barn ehager-og-skoler.-Kjærlighet-kan-være-en-
tilnærm ing-til-profesjon alitet- -som-ikke- nødvendigvis- gir-kl are-svar ,-men-kan-være- med-på-å-gjør e-en-
mer- ”voks en-ek si stens ” - mul ig - i-form-a v-å-hje lpe-b arn-o g-ung e-og-s tå-i- en-noen-ganger-bratt-
virkelighet - (Biesta,-2015,-s.-102) .- -
-
Kjærlighet- som-an O svar-gir-muligheter-for-andre-perspektiv,-mu ligheter-og-forståelser-enn-teori-alene-
kan-gjøre.-Informantene s- opplevelser- åpner-opp- for- nye-spør smål-i -møte-med- pedagogikk en,-og -vis er-
samtidig-hvor-viktig-dialogen-blir,-at-det-ikke-fi nnes- en - fasit ,- men- mang e- mulig e- sva r.-I -ly s- av- mitt- eget-
prosjekt -og- fokuset -blant -annet- Vik- (2014) - fremm er-med -tanke-på -barns-rett-til-m edbes temm else ,-
tenker-jeg-at-d et-blir-viktig-å-løfte-frem-b arn-og-un ges-egne -oppleve lser-og-anse - dem-som-vi ktige-
kilder-til -kunnskap.-Biesta - (2015) - besk river -hvordan: -”Teor i-k an-hjel pe-oss ,-men-t eori- kan-al dri-
erstatte- det-eksi stensiell e-spørsmålet.- Teori-kan- aldri- erstatte- den-eksist ensielle- utfordri ngen,-og-
teorie n-kan-noen-g anger-bl i- en-unnskyl dning- for-i kke-å -engasj ere-de g-i- den”- (Biesta,-2015,-s.-201) .-
Ungdommenes- opple vels er- vis er- oss- netto pp-det -as pekte t-B iest a-be skri ver ;- hvordan-teor i-al ene--
-
118 -
komm e r- til-kort-i-mø te-med -vi rkelighete n.- Gjennom- møtet- med-i nfor mantene- -og-arbe idet -med-
denne-master oppgaven-har -jeg -fått -sva r-på- spørsmål- jeg- ikke- en gang-visste- at-jeg- lurte-på- da - jeg-
første-gan g-satt e - meg- ned -me d- pro s jekt planen-i -hendene. - Andre-s pørsmål- forbl ir- ubesvart e,- men- jeg-
har- - en-v iss het- om-at-de- m å-få-s ine - svar-i- møter-mellom - unike- menn esk er.- Jeg- kj enn er -p å- -y dmy khe t-
og-takk nemlighet- ovenfor-modige ,- kloke-ungdomm er-som-har-delt-viktige- øyeblikk-fra-si ne-liv-med-
meg. -I- ti ll egg- ti l- å-ha- fått -e n- øk t- fo rs tå el se- for- hva-k jærli g het- er- i-møte-m ed-p eda gogik k ,-tror -jeg-o gså -
denne-master oppgaven-har - gjort- noe-med-meg-som-menneske. -I nformantenes-oppl evels er- vi tner-om-
at-kjærli ghet-e r-en-livsviktig-kvalitet-i-møtet - med-ba rn -o g- ung e. - Innledn ingsv is-i-op pga ven-b eskre v-jeg-
med- W eil - (1990) - sine-ord-at-kjærlighet-er- å- stop pe-opp-et-øyeblikk,-og-lytte .-Kanskje -dette -er-noe -av-
det-vi ktig este-j eg-t ar-med-meg- videre .-Vi ktighet en-av- å-st oppe-opp-e t-øyebl ikk- og-ly tte- til- den-den-
gjelder.- -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
119 -
Referanser -
-
Abrahamsen,- G.-( 1997). - Det !nødv endi ge!s amspil let . - PDC,- Aurskog: -Tano- Aschehoug - forlag .-
-
Arendt, -H.- (1977/200 6).- Between!pas t!and! future . - New-Yo rk: -Peng uin- books- . -
Arent, -H.- (1996). - Vi ta!Ac tiv a. - (C.-Janss,-Trans.)-O slo:-Pax-forla g. -
Aslani an,-T. -K. -(2016) .- Kjærlighet!i !pedagogisk!pr aksis. - Osl o:- Univ ers it ets for lag et. -
-
Bae,-B. -(20 16).- Å!se! barn!s om!subj ekt,! noen!konsekvense r!f or!ped agogisk! praksis. - Retri eved-07- 28,-
2016,-fr om-https://www.regjer ingen.no/no/tema/famili e O og O barn/ barnehager /arti kler/ a O se O
barn O som O subjekt OOO noen O konsekvense/id4404 89/ - s.-1 O 24- -
-
Biesta, -G.- (2007) .-Why-" what-works" -wont-wor k:-E vidence O based- practi ce-and- the-democra tic- defici t-
in-edu catio nal-re search .- s.-1 O 22.- Educati onal!Theory (57). -- -
-
Biesta, -G.- (2013) .-Å- snakke- "pedagogik k"-t il- "educ ation":- Internasj onaliseri ng-og-probl emet-med-
konseptuell-hegemoni-i-studiet-av-pedagogikk.-( T.-Sævi,-Trans.)- (3),-s. 172 O 184. -
-
Biesta, -G.- (2013) .- The! beautiful !ri sk!of! education. - London:-Paradigm-Publishers. -
Biesta, -G.- (2015) .-Hva- er-en- pedagogisk-oppgave- O om-å-gj øre-voks en-eks istens -mulig. -I- P.-O.-Brunst ad,-
S.-M.-Reindal ,-&-H.- Sæverot,- Eksi stens! og!pedagogikk - (T.-Sævi,-Trans.).- s.-194 O 209. Oslo: -
Univer si tets forl aget. -
-
Bollnow,- O.-( 1989).- The-Pedag ogical -Atmosphere. - Phenom enology!+!Pedagogy (Vol-7). s.-5 O 11.- -
Bowlby,- J.- (1988). - A!Se cure! Base:! Parent c chil d!attachment!and!healty!huma n!developmen t. - London:-
Basic- Books. -
-
Brunstad, -P.- O .,- Reindal, -S.- M .,-&-S æverot,- H.-( 2015).- Ek sistens !og!pedagogi kk. - Osl o:-
Univer si tets forl aget. -
-
Creswell ,-J .-W.- (2014). - Planning, !con duct ing!and! evaluati ng!Quantitat ive!and! Qualiti ative! Research - (4 -
utgave- ed.). -Pears on. -
-
Denzi n,- N.- K., -&-L inco ln, -Y. -S. -(2011). -The -Di scip li ne-an d-Pr acti ce-of- Quali tat ive- reseach. - The!Sage!
handbook!of! qualitat ive!r esearch . s. 1O 20 .-L ondo n:-Sag e -
-
Eikeland,- T. - &- Saev i, T.-(2 017) .- Beyond-Rati onal-Order :- Shifti ng-t he-Meaning- of-Trus t-i n- -
Organ iza ti onal - - Resear ch .- Human! Studi es - 2/17, -s.- 1 O 34. -
-
-
Eisenhart, -M.-(1998) .-On-the- subject- of-I nterpreti ve-revi ews , Review!of !educat ional! !
Research ,-68-(4)- s.- 391 O 399. -
-
FN-Konvensjonen,-( 1989,-11- 20).- FN!sambandet .- Hent et - aug- 03,-2017,- from-http: //www.fn.no/FN O
inform asjo n/A vtaler/ Me nnes keret tighe ter/Ba rnek onve nsjon en O barns O rettigheter -
-
-
120 -
Folkehelseinst ututtet. -(2011).- fhi.no. - Hentet- fra - htt ps:// www.fhi.no/publ /2011/bedr e O fo re O var OOO
psykisk O helse O hel s/ -
-
Forandringsfabri kken.-( 2014).- Forandre! med!varme!og!kraft . - Osl o:- Forandri ngsf abrikke n-Fo rla g. -
Forandringsfabri kken.-( 2015).- Forandre! med!varme!og!kraft !. - Osl o:-For andri ngsfabr ikk en- Forl ag- . -
Fri esen,- N.,-&-Sævi, -T.-( 2010).-Rew iving-forg otte n-con nect ions-in -Nor th-Am eric an-tea cher -educ ation : -
Klaus-Mollehauer- and-the-pedagogical -relat ion.- Jo urnal!of!cu rriculum !studies ,!42 ! no! 1. s.-123 O 147 -
-
Fromm,-E.-(2003). - Om!k jærl ighet. - Oslo :- Cappel en. -
Gadamer, -H. -(1 979). - The! concept!of !expi rienc e!and!the! essence!of!hermeneutic! experience;!Prej udices!
as!condit ion!of !understandi ng:!The! hermenautical!signi ficance !of!t emporal!di stance. - I:-H . O G.-
Gadamer- ( - W. Gl en O Doepel, - J.-Cum min g-og-G.-Ba rden,-ove rs. .) - Truth!and!method! (2.-utg.,s.-
310 O 325-og-258 O 267) .- London:-Sheed-and-Ward. -
-
Hammersl ey, -M.- (2003 ).- Littera tur- review.- I:-Lewi s O- Beck.,- A.-Byman- &-T.- Futing- Liao- (red.) -
Encyclopedi a!of!S ocial! Science! Research! Methods .-O regon -OH :-Sage-P ublica tions ,-s.-577 O 579. -
-
Hausdat ter ,- R.- (2009 ).- Ingen-st o-i gje n O- men-h vor- løp-de-hen?-Norsk-pedagogisk-tidsskri ft-5,- s.-26 O 35.- -
-
http:/ /www.etymonline. com/.-( n.d.) . -
Innst .-346 -S.-(20 15 O 2016).- Stortinget. no. - Hente t - 07-28, -2016,- from-
https: //www.stort inget. no/global assets/pdf/inns til linger /stor tinget /2015 O 2016/inns O 201516 O
346.pdf -
-
Johann ensen ,-A.,-Tufte,-P.-A.,-&-C hristofferse n,-L.-(2011).- Intro duk jon!til!sa mf unns viten skap elig!
meto de . - Osl o-:-Ab str akt -f orl ag- AS -
-
Kunns kapsdepartementet.-(2007).-St.meld.-Nr.-16. -(2006 O 2007)…- Og!i ngen!st od! igj en!Tidl ig!In nsat s!
for!livslang!læ ring. - Oslo:- Hent et- fr a:- https:/ /www.r egj eri ngen.no/n o/dok umente r/s tmel d O nr O
16 O 2006 O 2007 O /id441395/. -
-
Kunnskapsdepartementet.-( 2009).-St .meld.-Nr. -41.-( 2008 O 2009)- Kv alitet! i!barnehagen. -
Oslo: --Kunns kaps depar teme ntet .- Hente t- fra :- -
- https: //www.regj eringen. no/no/dokumenter/ stmeld O nr O 41 O 2008 O 2009 O /id563868/sec1 -
-
Kunnskapsdepartementet.-( 2017).- Høri ngsnot at- om - ramm eplan -for-barne hagen s-innhold -og-
oppgaver.- O slo:- Utdann ingsd ire ktor atet .! He ntet -fr a - UDIR:-ht tps: //www.udi r.n o/lar ing O og O
trivsel/ramm eplan /verdigru nnlag/ -
-
Kvale,-S. ,-&-Br inkmann,-S.- (2009).- Det!kval ikat ive !fo rsk nings int ervj u. - Os lo: -Gy lden dal. -
Løgstrup,-K.-(1993). - Solidari tet!og!kj ærlighet:!Og!andre!ess ays. - København:-Gyldendal. -
Løgstrup,-K.-(2010). - Den! eti ske! for dri ng. - Polen: -Forlaget -Klim. -
Levering,-B.,- &-Van-Manen,-M.-(2002).-Phenome nological-Anthropology-in - the-Netherlands -and-
Flanders.- I: T. - Tymieni ecka,- ( Ed.) .- Phenomenology!World c Wid e ,- s.- 274 O 286. -
-
-
121 -
Luijpen,-W.-A.-(1960).- Existential- phenome nology.-Pittsburgh:-Duquesne-University- Press. -
! !!!!!!!!!!!!! (Kap.!3! s.-174 O 259)- --
Mane n, -M.- v.- (2 01 5) .- Peda gogical!tact !knowing!what!to! do!when!you!dont! know !what!to!do. - Wal nut-
creek-California:-Left - Coast- P ress. -
-
Mel vo ld ,- L., -&-Ø ve re ng et ,- E.- (2 015) .- P rofesjon!og!kjærligh et. - Oslo: -Kommunefor la get- AS. -
Mol le nh aue r,- K. -(19 96). - Glemte!s ammenhenger . - (S.-Wivestad,-Tran s.)-Oslo:-A d-Nota m-Gyld enda l. -
Myhr e,- R. -(19 70). - Store!pedagoger!i!egne!skri fter. - Os lo: -Fabri tiu s-&- sønners- for la g. -
NESH.- (2015 ).- Retr iev ed-f rom-f orsk nings eti ske- komitè-fo r-s amfunnsv ite nskap- og-humaniora :-
https: //www.etik kom.no/FBIB/P rakti sk/Fors kningset iske O enheter /Nasjonal O forskningse tisk O
komite O for O sam funnsvitenskap O og O hum aniora/ -
-
Noddings ,- N.-( 2012) .- Philosophy!of !Education - (3-utgave-e d.).-Westv iev-Press. -
NSD.- (2015, -oktober) .- Norsk !Samf unnsv iten skape lig !Data tje neste .- Hente t-f ra-
http:/ /www.nsd.uib. no/personv ern/meldepli kt/meldeskjema -
-
Oli n,- M.-( Re gis s ør ).-(2017).- Barndom - [ Dokumentar ]. -
-
Page,-J. -(2010). - Mot hers , wor k! and! Chi ldc ar e :! Choise s,Bel iefef s!and! Dilemmas. !
!!!!!!!!!!!!!! ! Doktor avha ndli ng.- - Unive rsi ty- of- Sheff iel d,EthOS. -
-
Page,-J. -(2011). - Do! mother s!want !pr off esi onal! carees!t o!l ov e!t heir!babies? !
!!!!!!!!!!!!!! Journal-o f-Early-Childh ood- --- Reseach,9- (3), - s.- 310 O 323. -Doi:- 10.1177/1476718x11407980 --
-
Palmer,-P. -(1998). - The!Courage !to!t each. - Cali fornia: -Jos sey O Bass -Inc. -
Pettersvold, -M.,- &-Østrem,-S.- (2014).- Mestr er! Mes tr er !ik ke ! c! jakten ! på!det!nor male!barnet . - Osl o:-Res-
Publica. -
-
Rammeplan-for- barnehagen. -(2006 ).- Rammeplan! for! barnehagens! innhold! og!oppgaver . --
Hentet - 07-28,2016, fr a-
https: //www.regj eringen. no/global assets /upload/k ilde/k d/reg/20 06/0001/ddd/ pdfv/282023
O ramm eplan en.pd f -
-
Sløk, - J.-(1983)- Eksistensi alis me .-Køb enh avn:-M un ksgård -
-
Säfström,-C. -(2014,- 4-19). -The-passi on-of-teachi ng-at-t he-border-of -order-. - s.-337 O 346.- Asi a c Pacific !
Journa l!of!Teach er!Educ ation,!42 (4 ). -
-
Sævi,-T.- (2005).- Seeing!Disabili ty!Pedagogically! The!Lived! Exper ience!of !Disabi lit y!in! the!Pedagogi cal!
Encounter. - Dok tora vhandl ing,- Berg en:-Uni versi tetet- i-Bergen. -
-
Sævi,-T.- (2007).- Den-pedagogiske-r elasjonen O- En-relasj on-annerledes- enn-andre-r elasjoner .-I n-O.-H.-
Kaldestad,- E.-Reigs tad,-J .-Sæther,- J.- Sæthre,-&-J. - Sæthre- ( re d.). - s.-107 O 130- Ber gen:-
Fagbokforlaget. -
-
-
128 -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
129 -
Vedlegg-3 :- Temaliste-for-fokusgruppesamtale-
-
-
Tittel :-”Når- kjærli ghet-og-pr ofesjonal itet- møtes” -
-
Temaliste- som-skal- være-guide-under -fokusgruppe- intervj uet-og- evt-de- individuel le-i ntervjuene. -
-
-
-
!
Den!pe dagogi ske!rel asj on en :! !
!
• ! Kan-du-huske-en- eller- flere- voksne-som-har- betydd-noe-spesi elt-f or-deg?- -
• ! Kan-du-beskri ve-en-konkret -episode-s ammen-med-en-voksen-som-er-vi ktig- for-deg- fra-du-v ar-
yngre?- -
• ! Kan-du-beskri ve-en-konkret -episode-s om-er-vikt ig-for -deg-sammen-med-en-voksen- fra-du-v ar-
noenlunde-s å-gammel-s om-du-er- nå?-- -
• ! Kan-du-fortel le-om-en- situasjon- som-var-spesi elt-v anskelig- eller- ubehagelig? -
• ! Husker -du- en-episo de-s om-du- opple vde- som-g od?-- -
-
-
Å!bl i!s ett: ! !
-
• ! Kan-du-fortel le-om-en- situasjon- der-du-føl te-deg-s ett/ikke- sett-av-en-profes jo nell-vo ksen ?- -
• ! Opple vde- du-d eg- set t-s om-barn?- Ders om-i kke, -hvem-ha dde- det- vært-vi ktig-f or-deg- å-bli- sett-
av?-- -
-
• ! Kan-du-huske-en- episode-der- du-ikke-f ølte-deg- sett- da-du-trengt e-det?-- -
-
-
-
Kjærli ghet !
!
!
• ! Kan-du-fortel le-om-en- konkret-epis ode-der-du-opplevde- noe-godt-og- rett- i-møte-med-en-
profesj onell- voksen?- !
• ! Er-kjærl ighet- og-omsorg-det- samme? !
• ! Dersom- du-s kal -pr øve- beskr ive-hvor dan- kjær lig het- kan- komme-t il -ut try kk, -hvo rdan- ser -den -
ut?-(- G jennom-vennli ge-ord ?-Handlinger?-En- gest?-Andre- ting?)- -
• ! Kan-du-beskri ve-en-si tuasjon-el ler-en- person-du-for binder-med-et- slikt- varmt-møte?- !
• ! Hvorda n-kj ennes-det -å- bli -møtt -med- kjær li ghet? !
• ! Finnes-det- u tfordringe r-knyttet-til-kjærlighet - i-m øt e-me d-pro fesjo nelle-v oksn e ?- !
• ! Hvil ken - bety dning-har -det- å-bli-møtt- med-kjærli ghet? !
-
-
-
-
-
130 -
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
131 -
Vedlegg-4 :-Godkjenning-fra-NSD-
-
-
Tone Sævi
NLA Høgskolen AS
Postboks 74 Sandviken
5812 BERGEN
Vår dato: 11.01.2017 Vår ref: 51291 / 3 / AGH Deres dato: Deres ref:
TILBAKEMELDING PÅ MELDING OM BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER
Vi viser til melding om behandling av personopplysninger, mottatt 25.11.2016. Meldingen gjelder
prosjektet:
Personvernombudet har vurdert prosjektet, og finner at behandlingen av personopplysninger vil være
regulert av § 7-27 i personopplysningsforskriften. Personvernombudet tilrår at prosjektet
gjennomføres.
Personvernombudets tilråding forutsetter at prosjektet gjennomføres i tråd med opplysningene gitt i
meldeskjemaet, korrespondanse med ombudet, ombudets kommentarer samt
personopplysningsloven og helseregisterloven med forskrifter. Behandlingen av personopplysninger
kan settes i gang.
Det gjøres oppmerksom på at det skal gis ny melding dersom behandlingen endres i forhold til de
opplysninger som ligger til grunn for personvernombudets vurdering. Endringsmeldinger gis via et
eget skjema, http://www.nsd.uib.no/personvern/meldeplikt/skjema.html . Det skal også gis melding
etter tre år dersom prosjektet fortsatt pågår. Meldinger skal skje skriftlig til ombudet.
Personvernombudet har lagt ut opplysninger om prosjektet i en offentlig database,
http://pvo.nsd.no/prosjekt .
Personvernombudet vil ved prosjektets avslutning, 01.10.2017, rette en henvendelse angående
status for behandlingen av personopplysninger.
Vennlig hilsen
Kontaktperson: Agnete Hessevik tlf: 55 58 27 97
Vedlegg: Prosjektvurdering
51291 Når kjærlighet og profesjonalitet møtes
Behandlingsansvarlig NLA Høgskolen AS, ved institusjonens øverste leder
Daglig ansvarlig Tone Sævi
Student Nina Frøkedal
Kjersti Haugstvedt
Agnete Hessevik
