Språkressurser , språkvalg og språkskifte:
En studie av tospråklige barn fra fem- til
tolvårsalder
Ragnar Arntzen
A vdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold
Jannicke Karlsen
Institutt for Spesialpedagogikk, UV -fakultetet, Universitetet i Oslo
Sammendrag
Denne artikkelen presenterer en undersøkelse av språkbruksmønstre hos 16
tospråklige barn når de er fem og tolv år . Dataene er hentet inn gjennom
strukturerte intervju med foreldrene og semistrukturerte samtaler med barna
selv . Barna var tospråklige både ved fem- og tolvårsalder , men ikke over-
raskende var bruken av norsk mer dominant ved tolv- enn ved femårsalder .
Barnas språkbruk var relativt enspråklig sammen med voksne i hjemmet og
voksne i barnehagen/på skolen, mens sammen med søsken og jevnaldrende
var språkbruken i sterkere grad preget av flerspråklighet. I løpet av den sju-
årsperioden studien dekker , var hjemmet den arenaen som så ut til å gjen-
nomgå den sterkeste endringen i språkbruk. V i fant i liten grad samvariasjon
mellom endring i språkbruk og bakgrunnsfaktorer som for eksempel for -
eldrenes ankomst til Nor ge eller foreldrenes utdanning. V i så imidlertid
tendenser til at tidspunkt for barnehagestart, foreldrenes holdninger til
språkbruk i hjemmet, og den status og funksjon minoritetselevenes morsmål
har i læreplanene, kunne ha betydning for barnas språkvalg.
Nøkkelord: språkbruksmønstr e; språkdomene; tospråklig; minoritetsspråk-
lig
32 NOA norsk som andrespråk · År gang 35 · 1/2019
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 32
Innledning
For minoritetsspråklige barn som er født i Nor ge, eller som har kommet hit
i tidlig barndom og har et minoritetsspråk som morsmål, vil aktiv bruk på
ulike arenaer være avgjørende for om barna bevarer og videreutvikler sin
morsmålskompetanse (Montrul 2008). Flere forskere har pekt på uheldige
konsekvenser av at barns morsmålsferdigheter gradvis svekkes eller for -
svinner , både for barna, for foreldrene og for samspillet og interaksjonen i
familien (Fillmore 2000, Montrul 2008). Allikevel ser det ut til at innvandrere
i løpet av noen generasjoner ofte foretar et språkskifte, slik at de språkene
de bringer med seg, gradvis blir erstattet av majoritetsspråket – dersom man
ikke aktivt setter inn spesielle tiltak i familien og/eller i samfunnet (Hyltens-
tam og Stroud 1991, Fillmore 2000, Montrul 2008). Flere har pekt på at slike
språkskifter skjer stadig raskere (Mancilla-Martinez og Kief fer 2010, Ull-
holm 2010, Pauwels 2016). Gitt at flerspråkligheten er en ressurs, og at det
er ønskelig at både minoritets- og majoritetsspråklige bevarer og videre -
utvikler alle sine språklige ressurser , blir det viktig å få mer kunnskap om
når , hvor , hvordan og i hvilket omfang minoritetsspråklige bruker sine ulike
språk og hvilke språkbruksendringer som skjer .
I den foreliggende studien undersøker vi språkbruken til en gruppe to-
språklige barn i et longitudinelt perspektiv . V i undersøker i hvilken grad
deltakerne kan sies å være aktive brukere av både morsmålet og norsk ved
henholdsvis fem- og tolv år , og i hvilke sammenhenger og i hvilket omfang
de i så fall bruker de to språkene. V i ser også nærmere på noen faktorer som
kan virke inn på språkbruk og språkbruksendring hos våre deltakere. Når
vi sammenlikner våre funn med andre norske studier , vil det også være in-
teressant å trekke inn de overordnede rammene for flerspråklighet og
minoritetsspråk i skolen på de ulike tidpunktene undersøkelsene er gjort.
Disse rammene vil kunne virke inn på språkbruksmønstrene til barn og
unge, og vil få en særskilt plass i drøftingsdelen.
Flerspråklighet
Innenfor andrespråks- og flerspråklighetsfeltet råder det en viss uenighet om
hvordan man skal definere sentrale begreper som morsmål, førstespråk, to-
og flerspråklighet og minoritetsspråk. Enkelte forskere unngår å bruke be-
greper som for eksempel første- og andr espråk fordi de mener at disse er for
Språkressurser , språkvalg og språkskifte 33
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 33
uklare (Fulland 2016, R ydenvald 2016), mens NOU 2010 definerer morsmål
og førstespråk som ganske like siden de begge betegner «det språket en lærer
seg først, behersker best, bruker mest og identifiserer seg med» (NOU
2010:25). Dette er en uheldig sammenblanding av ulike språkdimensjoner
(rekkefølge, bruk, ferdighet, identitet). For å forstå utviklingen av
språkferdigheter , endring i språkbruk og den språklige profilen til tospråklige
barn og unge mener vi det er viktig å skille mellom den rekkefølgen inn-
lærerne tilegner seg de ulike språkene ( første- vs. andr espråk ), i hvilket
omfang språkene blir brukt ( primær - vs. sekundærspråk ) og den sosial- og
maktpolitiske dimensjonen ( minoritets- vs. majoritetsspråk ) (Montrul 2013).
Første- og andrespråk (S1 og S2) vil dermed være statiske fenomener siden
tilegnelsesrekkefølgen ligger fast, mens dominansforholdet mellom de to
språkene vil kunne endre seg. For minoritetsbarn som er født i Nor ge eller
kommet til Nor ge i tidlig barndom, vil det ikke være uvanlig at førstespråket
blir et sekundærspråk dersom bruken av førstespråket gradvis avtar og viker
plassen for andrespråket, som dermed vil kunne bli primærspråk. V i bruker
morsmålsbegrepet synonymt med S1, og valg av begrep (morsmål/S1 vs.
minoritetsspråk på den ene siden og S2 vs. majoritetssspråk på den andre)
vil avhenge av om vi har et individ- eller samfunnsperspektivperspektiv .
Definisjonen av to- og flerspråklighet er gått fra fer dighet («nativelike
control of two languages», Bloomfield 1933:56) til bruk («the practice of
alternatively using two languages», W einreich 1953:5). Det er med andre
ord de som bruker to eller flere språk i dagliglivet som er tospråklige/fler -
språklige. En implikasjon av en slik funksjonell definisjon er at flerspråk-
lighet blir et relativt fenomen, og at man kan være flerspråklig på ulike
måter og i ulik grad (Kulbrandstad 1997:1 16). En annen implikasjon er at
flerspråklighet er dynamisk og kan endre seg over tid (Mancilla-Martinez
og Kief fer 2010:546). Det er en økende anerkjennelse av flerspråklighet
som «normalen» sammenlignet med enspråklighet (Grosjean 1982), og i
store deler av verden ser vi en tendens til at flerspråklighet blir mer og mer
utbredt, men at dette i relativt liten grad preger den enspråklige skolenormen
(Y agmur og Extra 201 1:1 185). Flerspråkligheten endrer også karakter gjen-
nom modernisering av kommunikasjonsteknologien, og det er blitt langt
lettere for immigranter å holde kontakt med hjemmet og forbli språklig ak-
tive på tvers av landegrenser og kontinenter (Pauwels 2016:171, Budach
og de Saint-Geor ges 2017). Identiteter , språkbruk og språksamfunn må be-
traktes som komplekse, dynamiske, ustabile fenomener som er under stadig
forandring, hevder blant annet Burdach og de Saint-Geor ges (2017).
34 Ragnar Arntzen og Jannicke Karlsen
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 34
Språkbruk hos flerspråklige
I denne studien undersøker vi språkbruk fra barndom til tidlig ungdoms-
alder , og i denne alderen utgjør familie, venner og barnehage/skole de
viktigste relasjonene og kontekstene for opplevelser , erfaringer og utvikling
(Kulbrandstad 1997, Otterup 2005, Fulland 2016). Hjemmet er arenaen for
primærsosialisering med utvikling av språk og overføring av blant annet
språklige vaner (Hyltenstam og Stroud 1991). Barnehage og skole er viktige
arenaer for sekundærsosialisering, og for mange minoritetsspråklige barn
markerer barnehage- eller skolestart en stor endring i barnas språkbruks-
mønstre, siden språket i utdanningssektoren ofte er et annet enn det som
brukes hjemme.
Et begrep som er mye brukt for å studere språkbruk hos flerspråklige
individer , er domene (Fishman 1965, Kulbrandstad 1997, Otterup 2005,
Ullholm 2010, Fulland 2016). Domene er en samlebetegnelse for ulike
typer samtalesituasjoner der ett språk blir sett på som mer passende enn et
annet. Eksempler på domener er familie, vennekrets, utdanning, arbeid og
religion. Et domene er bygd rundt kjerneelementene samtalepartnere, tid
og sted og temaer (Pauwels 2016:89). Språkbruken vil kunne variere innen-
for ett og samme domene, og spesielt ser det ut til at samtalepartner
påvirker hvilke språkvalg barn gjør; for eksempel er det vanligere at barn
og unge bruker majoritetsspråket med søsken og jevnaldrende og
minoritetsspråket med foreldre og andre voksne (Pauwels 2016:91). Også
graden av formalitet virker inn på språkvalget til minoritetsspråklige;
minoritetsspråket brukes oftere i uformelle, intime domener som hjemmet
og vennekretsen, mens majoritetsspråket er dominant i mer formelle
domener som utdanning og arbeidsliv (Hyltenstam og Stroud 1991, Boyd
1994, Pauwels 2016).
Selv om domenebegrepet kan være et nyttig utgangspunkt for å få over -
sikt over språkbruksmønstre, er det blitt kritisert blant annet for å vise til
domener som statiske, klart avgr ensede og uavhengige av hverandr e
(R ydenvald 2016:72). Det gjenspeiles i nyere forskning som gjør bruk av
domenebegrepet, og som virker til å ha en mer dynamisk oppfattelse: I disse
studiene er man åpne for at flerspråklige mennesker vil kunne bruke ulike
språk i ett og samme domene, og at forutsetningene for deltakelse i og
tilhørighet til domenene skifter i ulike perioder i livet (Otterup 2005, Fulland
2016). Domenene trenger ikke nødvendigvis oppfattes som adskilte, men
kan overlappe hverandre (Otterup 2005, Fulland 2016).
Språkressurser , språkvalg og språkskifte 35
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 35
I den foreliggende studien anvender vi domenebegrepet som et ana-
lyseredskap for å få en oversikt over deltakernes språkbruk og språk dominans
på de to innsamlingstidspunktene. Etter den innledende domene inndelingen
vil vi nærme oss dataene mer kvalitativt for å få en mer nyansert forståelse
av deltakernes språkbruk og hvordan den endrer seg over tid.
Språkbruk og språkskifte
Flerspråklighet i migrasjonsmiljøer blir ofte sett på som et over gangs-
fenomen (Pauwels 2016), og spesielt i longitudinelle studier av språkbruks-
mønstre hos barn og unge er man opptatt av relasjonen mellom stabilitet og
forandring i språkbruk (Hyltenstam og Stroud 1991, Ullholm 2010, Pauwels
2016). Fram mot voksenlivet påvirkes utviklingen av minoritetsspråklige
barns språk fra ulikt hold (Hyltenstam og Stroud 1991, Pauwels 2016), og
språkbruksmønsteret i minoritetsspråklige familier vil ofte endre seg når
barna begynner å lære majoritetsspråket i barnehagen eller på skolen
(Montrul 2008). En viktig forskjell mellom utdanningsdomenet og andre
språkbruksdomener , er at både barnehage og skole har en eksplisitt språk-
politikk, uttrykt i rammeplan (for barnehage) og læreplan (for skole) som
regulerer språkbruken, og som direkte sier noe om hvilken rolle og status
minoritetsbarnas S1 skal ha. Disse planverkene utgjør dermed en særdeles
viktig rammefaktor for barnas språkbruksmønstre og tospråklige utvikling.
Et vanlig mønster er at minoritetsspråket bevares lengst i de mer intime
domenene som familie og vennekrets (Hyltenstam og Stroud 1991, Pauwels
2016). At familiedomenet åpner seg for bruk av majoritetsspråket, er et tegn
på at et språkskifte er i gang (Hyltenstam og Stroud 1991, Fillmore 2000,
Pauwels 2016). Hyltenstam og Stroud (1991:1 10) skisserer følgende tre-
trinns modell for språkskifte: V anligvis fører barna majoritetsspråket inn i
hjemmet ved at søsken snakker dette språket seg imellom. Neste trinn består
i at barna bruker majoritetsspråket til foreldrene, som i sin tur kan svare
barna på minoritetsspråket (non-reciprocal språkbruk, Pauwels 2016:91).
Det tredje trinnet har inntruf fet når all kommunikasjon mellom barn og for -
eldre skjer på majoritetsspråket, mens foreldrene seg imellom fremdeles
bruker minoritetsspråket. Da er språkskiftet et faktum, skriver Hyltenstam
og Stroud (1991:1 1 1), fordi barna ikke lenger vil kunne ta med seg
minoritetsspråket til neste generasjon.
36 Ragnar Arntzen og Jannicke Karlsen
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 36
Prosessen kan imidlertid bremses, hevder Hyltenstam og Stroud
(1991:1 13), dersom foreldrene insisterer på at barna må bruke minoritets-
språket i hjemmet, men det krever målbevissthet og utholdenhet. Dette
støttes i en studie av ungarsktalende innvandrere til Sverige som viste at
det bare var i de familiene der foreldrene hadde et bevisst forhold til fler -
språklighet, at minoritetsspråket ble brukt i betydelig grad (Ullholm
2010:270). I en annen svensk studie fant imidlertid Kheirkhahs (2016) at
selv om foreldrene i fem iransk-svenske familier hadde en tydelig språk-
politikk, var det kun én av flere faktorer som var relatert til språkbruk; blant
annet spilte også barnas språkbruk og deres voksende motstand mot å bruke
minoritetsspråket en betydelig rolle for språkbruken i familien. Ber ggreen
og Latomaas studie (1994) indikerer at foreldrenes språkholdninger ikke
hadde betydning for barns språkvalg når søsken snakket sammen. Når det
gjelder kjennetegn ved familier som i større grad bruker majoritetsspråket,
fant Karlsen og L ykkenborg (2012) en tendens til at tiden foreldrene hadde
vært i Nor ge, spesielt mødrenes ankomst, så ut til å være relatert til hvilke
språk som ble benyttet i familiene. I de familiene der mødrene var voksne
ved ankomst til Nor ge, ble minoritetsspråket i større grad brukt, og barna
begynte senere i barnehagen. I de familiene der majoritetsspråket ble be-
nyttet mest, jobbet foreldrene i høyere grad fulltid. Med andre ord ser det
ut til at både ytre faktorer som botid og yrkesdeltagelse, og indre faktorer ,
som holdning til språk, kan relateres til hvorvidt og i hvilket tempo et
språkskifte vil skje. Ulikhetene i de nevnte studiene kan både tenkes å kunne
relateres til den kompleksitet som finnes i språkbruken hos flerspråklige
familier i en minoritetskontekst, og til faktorer på samfunnsnivå, som for
eksempel føringer fra ulike læreplanverk.
Skandinaviske studier i språkbruk
De siste 15 årene er det gjort en del norske og nordiske studier over mino-
ritetsspråklige ungdommers språkbruk i urbane, multikulturelle miljøer ,
med særlig vekt på språkblanding, identitetskonstruksjoner og multietnolekt
(Quist og Svendsen 2010). Det fins imidlertid få norske studier som viser i
hvilken grad og hvordan minoritetsspråklige barn og unge bruker og vide-
reutvikler sine ulike språklige ressurser fra førskole- til ungdomsalder , og
utvalgene er ofte ulike med hensyn til blant annet språklig bakgrunn, type
flerspråklighet (sukssessiv eller simultan) og andrespråkskompetanse (se
Språkressurser , språkvalg og språkskifte 37
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 37
f.eks. Fulland 2016). Internasjonalt etterlyses også longitudinelle studier
som viser hvordan minoritetsspråklige barns språkbruksmønstre endrer seg
over tid og deres eventuelle språkskifte (Mancilla-Martinez og Kief fer 2010,
Pauwels 2016).
I de fleste studier av språkbruk og språkendring benyttes ulike former
for selvrapportering. I denne gjennomgangen vil vi presentere de studiene
vi vurderer som mest relevante i vår sammenheng: Ber ggreen og Latomaa
(1994) intervjuet foreldre i 62 familier som hadde innvandret fra V ietnam,
om språkbruken til de ulike familiemedlemmene (barn, unge og foreldre) i
hjemmedomenet. Kulbrandstad (1997) intervjuet og samlet inn spørre-
skjemadata fra 12 minoritetselever fra V ietnam og Iran (3. og 8. klassinger)
med fokus på domenene hjem, skole og vennekrets. Otterup (2005) brukte
spørreskjema til 179 svenske mellomtrinnselever med ulike S1 i 4. til 6.
klasse i domenene hjem, skole og fritid, og Fulland (2016) intervjuet 565.
klassinger med tyrkisk eller urdu som S1 med fokus på domenene hjem,
skole og fritid. Studiene er gjennomført over en periode på 22 år . Det
innebærer blant annet at de har vært gjort med ulike datainnsamlings-
metoder , ulike informantgrupper og under ulike læreplanverk, noe som kan
bidra til at studiene finner en del ulikheter i bruken av minoritets- og
majoritetsspråk.
Hjemmet er det suverent viktigste domenet for bruk av minoritetsspråket
(Hyltenstam og Stroud 1991, Pauwels 2016). I de fleste skandinaviske stu-
diene vi refererer , ble minoritetsspråkene brukt som hovedspråk i familiene,
mens majoritetsspråket ble brukt i varierende utstrekning (Ber ggreen og
Latomaa 1994, Kulbrandsstad 1997, Otterup 2005). Fulland (2016) fikk et
mer nyansert bilde av språkbruken da hun bad femteklassinger om å rangere
bruken av minorietsspråk i familien. Alle barna rapporterte at minoritets-
språket ble brukt i noen grad sammen med foreldrene, og at foreldrene enten
alltid brukte minoritetsspråket (ca. 35–40 %), at de hovedsakelig brukte
minoritetsspråket (ca. 21–25 %) eller at de brukte minoritetsspråket halv-
parten av tiden (ca. 25–30 %). T il tross for at minoritetsspråket virket å
være et primærspråk for mange foreldre i Fullands studie, opplevde de fleste
barna at foreldrene hadde et tospråklig språkbruksmønster .
Flere av studiene finner et annet språkbruksmønster mellom søsken enn
mellom foreldre og barn (Ber ggreen og Latomaa 1994, Otterup 2005, Ful-
land 2016, se også Karlsen og L ykkenborg 2012). Otterup (2005) fant at
majoritetsspråket ble brukt i en viss utstrekning i samtale mellom søsken,
mens Fulland (2016) fant en majoritetsspråklig dominans i søskens språk-
38 Ragnar Arntzen og Jannicke Karlsen
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 38
bruk. I hvilken grad majoritetsspråket blir valgt i samtale mellom søsken,
kan se ut til å henge sammen med tiden barna har vært i Nor ge, og Ber g-
green og Latomaa (1994) fant at barn som var født i Nor ge, eller som hadde
kommet i tidlig barndom, hadde større tilbøylighet til å bruke majoritets-
språket med søsken. Også i internasjonale studier finner man et liknende
språkbruksmønster i familien: Søsken bruker i høyere grad majoritets-
språket seg imellom, enn det barna gjør i samhandling med foreldre og
andre voksne (Pauwels 2016).
I skoledomenet fant Fulland (2016:129) at det mest typiske var at språk-
bruken var dominert av majoritetsspråket. De fleste av elevene vurderte
egen språkbruk med elever med samme S1 som enten enspråklig på eller
dominert av majoritetsspråket. Allikevel betraktet nesten 80 % av infor-
mantene seg som tospråklige i interaksjon med elever med samme
minoritetsspråk på skolen, noe som illustrerer noe av kompleksiteten i fler -
språklige unges språkbruksmønster . Over tyve år tidligere fant Kulbrandstad
(1997) et helt annet språkbruksmønster på skolen enn Fulland: I uformell
kommunikasjon med andre elever fra samme språkgruppe brukte Kulbrand-
stads informanter som regel minoritetsspråket. Mønsteret var fremtredende
både i friminuttene og i timene (Kulbrandstad 1997:1 14). Otterups svenske
studie fra 2005 skiller seg fra de to norske studiene ved at et flertall (80 %)
av informantene hadde morsmålslærere som de kunne snakke minoritets-
språket med på skolen. Skoledomenet var imidlertid sterkt dominert av
majoritetsspråket, og en hovedtendens i Otterups materiale var at infor -
mantene tilpasset seg den språkbruken som var mest vanlig i det miljøet de
var i (2005:82).
Fritidsdomenet skiller seg fra familie- og utdanningsdomenet ved
fravær av voksne, og at det er mindre regulert. Kulbrandstads informanter
hadde både minoritets- og majoritetsspråk som «primære bruksspråk» på
fritida (Kulbrandstad 1997:1 15– 1 16), men han fant også at det var ulike
språkbruksmønstre hos 3. og 8. klassingene. Blant 3. klassingene dominerte
minoritetsspråket i kontakt med egen språkgruppe, mens 8. klassingene
hadde hyppigere kontakt med majoritetsspråklige på egen alder og brukte
enten begge eller bare majoritetsspråket på fritida. I Otterups studie
(2005:80) brukte omtrent tre fjerdedeler av ungdommene kun majoritets-
språket når de holdt på med fritidsaktiviteter . Otterup undersøkte også de
flerspråklige ungdommenes bruk av media og fant at de fleste så på svensk
tv og nesten halvparten så tv på minoritetsspråket flere ganger i uka. Når
det gjaldt filmer , var engelsk hovedspråket (Otterup 2005:104). Ingen av
Språkressurser , språkvalg og språkskifte 39
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 39
de andre nevnte skandinaviske studiene har sett på språkbruk i fritids-
domenet.
Samlet indikerer resultatene fra disse studiene at til tross for at
majoritetsspråket ser ut til å innta en dominerende rolle i de flerspråklige
elevenes liv , lever de i en flerspråklig språkpraksis i hjemmet, på skolen og
på fritida.
Metode
Utvalget
Deltakerne i denne undersøkelsen inngår i en longitudinell studie (2008–
2019, se Arntzen 2012) som opprinnelig ble rekruttert fra et kommunalt
språkprosjekt i barnehage og skole. Her valgte man ut fire distrikter der
det bodde relativt sett mange innvandrere, og skolene i disse distriktene
hadde minst 20 % minoritetsspråklige elever . V ia helsestasjonens fireårs-
kontroll inviterte man innvandrerforeldre til barn som var født rundt
årtusenskiftet, til å la barna delta i et treårig prosjekt. Barnehagene og
skolene som mottok disse barna, skulle ha særskilt fokus på arbeid med
språkutvikling. Barnas førstespråk fordeler seg mellom fire minoritetsspråk
som er relativt vanlige både nasjonalt og i den kommunen der denne under -
søkelsen ble foretatt.
Som det framkommer av T abell 1, hadde alle foreldrene innvandret til
Nor ge. Kun ett av barna er født utenfor Nor ge, og kom til Nor ge et par år
før skolestart. Ingen av foreldrene brukte norsk i hjemmet, og ifølge for -
eldrene begynte barna først å lære norsk da de begynte i barnehage, der de
gikk minst ett år og i gjennomsnitt 20 måneder før skolestart. Ni av barna
hadde morsmålsassistent i barnehagen. Omfanget varierte, og som oftest
tok morsmålsassistenten med seg barnet/barna inn på et grupperom der de
hadde aktiviteter som ordforråds- og begrepstrening, høytlesning, fortelling
og samtaler på morsmålet. Alle deltagerne ble vurdert til å ha behov for sær-
skilt norskopplæring ved skolestart, og ingen av dem hadde kjente språk-
eller lærevansker .
Omfanget av tospråklig fagopplæring på skolen kan skyldes at kom-
munen deltok i Språkløftet der hensikten var å fremme språkferdigheter hos
minoritetsspråklige (Utdanningsdirektoratet 2012). Det var imidlertid ingen
av barna som fikk lese- og skriveopplæring på S1 på skolen. I 6. klasse var
det allikevel ti deltakere som fortalte om ulik grad av lese- og skrive -
40 Ragnar Arntzen og Jannicke Karlsen
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 40
målsdominante i de ulike domenene (tabell 1 og 2). Det var også en tendens
til at de barna som begynte tidligst i barnehage, var blant de mest norsk-
dominante i de ulike domenene. Det er vanskelig å se at barna som hadde
morsmålsassistenter i barnehagen, i høyere grad brukte morsmålet enn de
barna som ikke hadde slike assistenter . V i fant ingen støtte for sammenheng
mellom språkbruksvalg og andre bakgrunnsfaktorer (inkludert foreldrenes
sysselsetting).
For å se om det kom fram momenter som ikke ble fanget opp i kodingen
av språkbruksdominans i sammenheng med bakgrunnsfaktorene på
gruppenivå, så vi nærmere på tre av barna i utvalget.
Språkbruksendring i familien
V i valgte tre barn som representerer ulik grad av endring i språkbruk med
foreldre og søsken fra fem- til tolvårsalder:
• Osman (morsmål fra Balkan) hadde liten endring i språkbruksmønster
med foreldrene ved fem og tolv år , og moderat endring i språkbruk med
søsken
• Nora (morsmål: kusjittisk) hadde stor endring i språkbruksmønsteret i
familien
• Matin (morsmål: semittisk) hadde moderat endring i språkbruk i fami-
lien
Osman var den mest stabile morsmålsbrukeren fra fem- til tolvårsalder . Han
er en av få deltagere som fremdeles bare brukte morsmålet sammen med
foreldrene ved tolvårsalder . Året før skolestart brukte han bare morsmålet i
hjemmet, også med søsken. Osman hadde ikke morsmålsassistent i
barnehage, men på skolen hadde han tospråklig faglærer de fire første årene;
i 6. klasse savnet han det litt, fortalte han. Ifølge Osmans uttalelser ved 12
år kan det virke som om foreldrene har hatt en aktiv språkplanleggings-
politikk overfor barna ved at foreldrene har uttrykt at de ønsker at barna
skulle snakke morsmålet hjemme:
Osman De (foreldrene) sier: når du er på skolen kan du snakke norsk,
men hjemme kan du snakke morsmål .
Intervjuer Hva syns du om det?
Osman V eldig bra, for da lærer jeg begge to, ikke bare ett.
Språkressurser , språkvalg og språkskifte 47
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 47
Intervjuer Har du lyst å lære mer morsmål ?
Osman Ja
Osman har også lært å lese og skrive på morsmålet av foreldre og
storesøsken. Når han hjemme fortalte om skolen eller trengte hjelp med
lekser , brukte han primært morsmålet, men det hendte også at han brukte
noe norsk. Foreldrene brukte bare morsmålet:
Intervjuer Hvis du skal fortelle om skolen, hvilket språk er det du bruker
da?
Osman Morsmålet , men noen ganger blander jeg litt, litt mer norsk
hvis jeg ikke klarer å forklare det ordet, ikke sant. Så jeg
bruker norsk litt
Intervjuer Og mamma og pappa bruker bare morsmålet ?
Osman Ja
Når hele familien var samlet, brukte de morsmålet. Sammen med søsken
fortalte Osman at «de snakker jeg mest norsk med». Han så ut til å følge
det samme generasjonsmessige mønsteret for språkbruk med familie og
slekt: morsmålet sammen med de voksne, og norsk med jevnaldrende
søsken og søskenbarn.
I henhold til Hyltenstam og Strouds tretrinnsmodell (1991) var Osman
(12 år) og hans familie på trinn 1 i språkskifteprosessen; Osman brukte
majoritetsspråket med søsken, men morsmålet med foreldrene og når hele
familien var samlet. Det kan være at språkskifteprosessen ble bremset av at
foreldrene insisterte på at barna skulle bruke morsmålet i hjemmet. Det at
Osman uttrykte så positive holdninger til førstespråket sitt, kan også ha
bidratt til å bremse språkskifteprosessen.
Nora var den som så ut til å ha hatt den største endringen i språkbruk
fra fem- til tolvårsalder . Hun er nummer fire i en søskenflokk på sju, og den
eneste av deltakerne som ikke er født i Nor ge. Nora hadde morsmålsassis-
tent i barnehagen, men hun kunne ikke huske å ha hatt tospråklig fagopp-
læring i skolen. Familien til Nora er den siste ankomne av familiene, men
allikevel var det den familien i studien som i høyest grad brukte norsk i
hjemmet. Nora fortalte at foreldrene ofte snakket norsk seg imellom, og at
hun selv snakket norsk med far og morsmålet med mor .
48 Ragnar Arntzen og Jannicke Karlsen
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 48
Intervjuer Og når du snakker med mamma, snakker du …?
Nora Morsmål .
Intervjuer Og når du snakker med pappa?
Nora Norsk
Intervjuer Og når mamma og pappa snakker sammen, snakker de norsk
eller …?
Nora Ja, de snakker norsk.
Med søsknene snakket Nora mest norsk. Når hun så på tv , valgte hun enten
norske programmer eller engelske filmer med norsk undertekst, og på
internett og fritida ellers brukte hun bare norsk. Nora syntes norsk var enk-
lere å bruke enn morsmålet.
Intervjuer Hvis du kunne velge mellom norsk og morsmål så er …
Nora Norsk
Intervjuer Så norsk er enklere?
Nora Mhm (bekreftende)
Intervjuer Syns du morsmål er vanskelig da?
Nora Ikke så vanskelig, men å lese er vanskelig.
Selv om Nora syntes at det var vanskelig å lese på morsmålet, fortalte hun
at hun likte å lese morsomme og spennende bøker på norsk. På skolen
brukte Nora noe morsmål i tillegg til norsk da det er tre andre som snakker
morsmålet i klassen hennes:
Intervjuer Så du bruker både norsk og morsmål i klasserommet?
Nora Mhm (bekreftende).
Intervjuer Enn i friminuttet da?
Nora Da snakker jeg bare norsk.
Intervjuer Enn hvis du snakker med de andre som kan morsmålet , dere
snakker?
Nora Da snakker jeg morsmål hvis det er noen som ikke kan norsk
i det hele tatt (…) og som har morsmålslærer , da snakker jeg
litt morsmål med dem.
Det kan altså se ut til at Nora tilpasset språkbruken i forhold til språkkom-
petansen til samtalepartner , for eksempel ved å bruke morsmålet med dem
som kan lite norsk.
Språkressurser , språkvalg og språkskifte 49
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 49
I henhold til Hyltenstam og Strouds modell (1991) ser det ut til at Noras
familie var godt på vei til trinn 3 ved at alle i familien brukte majoritets-
språket. Man kan allikevel ikke si at språkskiftet allerede var skjedd, siden
minoritetsspråket fremdeles var i bruk i familien. Det at foreldrene til Nora
snakket både minoritets- og majoritetsspråket med hverandre og med barna,
tyder på at foreldrene hadde en liberal holdning til språkvalg.
Matins språkbruk er interessant å sammenlikne med språkbruksendrin-
gen til Osman og Nora. Som i Osmans tilfelle virket Matins foreldre til å
ha en klar og eksplisitt språkplanleggingspolitikk. Samtidig brukte både
søsken og foreldre norsk, akkurat som Noras familie, men med den viktige
forskjellen at i Matins familie så bruken av norsk ut til å være mer strategisk
tenkt.
Intervjuer Men når dere er hjemme og spiser og sånn, sammen med
mamma og pappa. Snakker du norsk med søskene dine da
også?
Matin Ja, egentlig pappa sier alltid at jeg må også snakke morsmål ,
siden jeg snakker mye norsk her mesteparten av dagen så han
sa jeg får ikke lov å snakke norsk hjemme, for han sier … du
kan jo lissom snakke norsk på skolen, og når du kommer hjem
så snakker du morsmål . Fordi ... kanskje du glemmer det,
kanskje noen ord. Og det er jo sant det. Jeg har glemt noen
ord, men jeg prøver lissom å få tilbake. Jeg øver mye nå.
Familien virket å ha et bevisst forhold til bruk og bevaring av språk ved at
de aktivt søkte å bevare språkkompetanse på S1. V idere fortalte Matin at
foreldrene snakket norsk sammen «bare for å tøyse litt». Dessuten hadde
familien norsk som et slags hemmelig familiespråk når de var på reise i for -
eldrenes hjemland, «slik at andre ikke skal forstå hva vi snakker om». Som
mange av de andre deltakerne brukte Matin begge språkene når han snakket
med foreldrene om skole og lekser; han «blandet», sa han. Matin er den
deltakeren som ser ut til å ha fått den sterkeste språkstøtten på S1. Da Matin
var fem år , begynte han på språkskole, og der gikk han fortsatt på det siste
datainnsamlingstidspunktet. Der lærte han å lese og skrive på morsmålet,
og han var den eneste deltakeren som fast lånte bøker på morsmålet på
biblioteket. Matin var også den eneste deltakeren som primært så tv-pro-
grammer på foreldrenes språk. På skolen brukte Matin i hovedsak norsk:
50 Ragnar Arntzen og Jannicke Karlsen
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 50
Intervjuer Men i skolegården da, tref fer du noen morsmålstalende der?
Matin Ja, søstrene mine, og så noen jeg kjenner i sjette og kanskje i
sjuende og i andre. Men jeg pleier å snakke norsk med dem,
ikke morsmål . For da kan de lissom lære seg mere.
I noen tilfeller brukte han imidlertid morsmålet også:
Matin Jeg pleier lissom å lære noen … Det er mange som har
skikkelig lyst til å lære morsmål og.
Intervjuer Sier du det!
Matin Så jeg pleier å lære dem noen ganger .
Intervjuer Får de det til eller?
Matin Ja
Intervjuer Er det norske elever eller?
Matin Ja, norske elever . Noen har så lyst til å lære mitt morsmål og
da pleier jeg å lære dem litte granne.
Det kan virke som om Matin brukte sin flerspråklige kompetanse ganske
fleksibelt og bevisst, for eksempel til å lære medelevene språk, slik vi har
sett i eksemplene over . Det er mulig å plassere Matins familie både på trinn
1 og 3 i Hyltenstam og Strouds modell (1991). Dersom man vektlegger den
daglige språkbruken, ser vi at søsken brukte norsk seg i mellom, men mors-
målet med foreldrene (trinn 1). Samtidig ser vi at også foreldrene hadde be-
gynt å bruke majoritetsspråket (trinn 3). Ut ifra deltakernes uttalelser ser
det ut til at Matins foreldrene hadde et mer bevisst forhold til språkbruk enn
Osmans. I tillegg til at foreldrene virket svært engasjert i å bevare og
videreutvikle morsmålsferdighetene i familien, virket de til å ha en bevisst
holdning til de ulike språkenes funksjoner i ulike domener og situasjoner .
V i finner det derfor mer rimelig å plassere familien på trinn 1 enn 3, siden
de ser ut til å ha en språkpolitikk for familien som bremser opp språkskifte-
prosessen.
Disse tre eksemplene viser at det ikke er noe klart og entydig svar på
hvordan flerspråklige familier forvalter sine flerspråklige ressurser . Felles
for alle tre var det at majoritetsspråket var kommet inn i familiene, men i
ulik grad og med ulik funksjon. Både i Matins og Osmans familie så de ut
til å ha beholdt morsmålet som det dominante språket i familien, mens i
Noras familie kunne det se ut til at norsk var blitt det dominante språket. I
Matins familie ble norsk brukt som et hemmelig familiespråk når de var på
Språkressurser , språkvalg og språkskifte 51
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 51
reise, mens Osman noen ganger måtte benytte norsk som støtte når han fikk
hjelp med leksene av foreldrene. De to som hadde hatt liten eller moderat
endring i familiens språkbruksmønster (Osman og Matin), nevnte begge at
foreldrene la visse føringer på hvilke språk som skulle brukes når og i hvilke
situasjoner . Nora nevnte ingenting om slike føringer i vår samtale. Det kan
altså se ut til at foreldrenes holdninger til bruk av morsmålet i hjemmet
hadde betydning for endringer i språkbruksmønster .
Drøfting
I denne longitudinelle studien ønsket vi å utforske i hvilken grad et utvalg
tospråklige barn som påbegynte læring av majoritetsspråket norsk mellom
2 og 5 år , var aktive brukere av både S1 og norsk ved fem og tolv år , og i
hvilke sammenhenger de i så fall brukte de to språkene. I tillegg ønsket vi
å se på hvordan språkbruksmønstrene endret seg i løpet av disse sju årene,
og hvordan noen bakgrunnsfaktorer var relatert til språkbruksendringen.
Dynamisk flerspråklig praksis
V i fant at barna var aktive brukere av morsmål og norsk både ved fem- og
tolvårsalder . V ed femårsalder var språkbruken med voksne i barnehagen og
med voksne i hjemmet sterkt dominert av henholdsvis majoritetsspråket og
minoritetsspråket, mens språkbruken sammen med jevnaldrende var langt
mer tospråklig. Dette er i tråd med tidligere skandinavisk forskning (Ber g-
green og Latomaa 1994, Otterup 2005, Karlsen og L ykkenborg 2012, Fulland
2016). I de tre familiene der de kun brukte minoritetsspråket, kom majoritets-
språket inn i hjemmedomenet via tv (se også Otterup 2005:103). V ed tolv-
årsalder beskrev barna seg selv som aktive brukere av to språk. Samtidig så
vi at det skjedde en markant endring av styrkeforholdet mellom de to språkene
på disse sju årene. Majoritetsspråket øvet press på minoritetsspråkene i alle
domenene, og minoritetsspråkene ble primært et språk barna brukte med for -
eldre og andre voksne slektninger , noe som kan være en indikasjon på at
minoritetsspråket og den flerspråklige praksisen er truet (Hyltenstam og
Stroud 1991, Fillmore 2000, Montrul 2008, Ullholm 2010, Pauwels 2016).
Hjemmet var det domenet som gjennomgikk de største endringene når
det gjaldt språkbruksmønstre fra fem- til tolvårsalder . Mens hjemmet var
ganske morsmåls-dominant da barna var fem år , var hjemmet blitt det mest
tospråklige domenet da barna var blitt tolv år . Mens tospråklighet før
52 Ragnar Arntzen og Jannicke Karlsen
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 52
skolestart var noe barna særlig utfoldet sammen med jevnaldrende eller
søsken, så det ut til at barna i sterkere grad valgte norsk sammen med jevn-
aldrende ved tolvårsalder . Det at deltakerne opplevde morsmålet som det
dominante med foreldre, mens norsk var dominant med søsken, er et språk-
bruksmønster vi også finner hos skoleelever i studiene til Boyd og kolleger
(1994), Otterup (2005) og Fulland (2016). V ariasjonen i språkbruk med de
ulike samtalepartnerne (foreldre og søsken) er i samsvar med funnene til
Fulland (2016) som fant at ungdommene i hennes utvalg opplevde at bruken
av morsmålet varierte på en skala fra aldri til alltid når de snakket med for -
eldrene, og beskrev egen flerspråklighet som relasjonell og dynamisk (Ful-
land 2016:137; se også Karlsen og L ykkenborg 2012:79).
Når det gjaldt bakgrunnsfaktorer , så det ut til at de barna som begynte
tidligst i barnehage, var de som i størst grad brukte majoritetsspråket ved
femårsalder . Og omvendt; de sist ankomne i barnehagen var de som i minst
grad brukte majoritetsspråket, noe som er i tråd med resultatene til Karlsen
og L ykkenborg (2012:74). V i har også sett etter andre mønstre, for eksempel
om flere av de foreldrene som kom tidligere til Nor ge, i større grad hadde
gått over til å bruke norsk, men vi fant ikke noe støtte for det. Utvalget er
imidlertid så lite at vi ikke kan si noe sikkert om sammenhenger (eller
mangelen på sammenhenger). Framtidig forskning bør inkludere større ut-
valg, slik at mulige sammenhenger blir tydelige.
I tråd med en dynamisk forståelse av flerspråklighet (Mancilla-Martinez
og Kief fer 2010) tyder resultatene på at flere språk kan være aktivisert
samtidig eller skifte raskt i ett domene. Det er først og fremst hjemme -
domenet som preges av en slik dynamisk flerspråklighet, og det er særlig
to faktorer som utløser dette. Når samtalepartner skiftet fra barn–voksen til
barn–barn, så det ut til at de fleste deltakerne gikk over fra morsmål til
norsk. Flere deltakere fortalte også at de kunne bytte til norsk når samtalen
i familien kom inn på skole og lekser; enkelte fortalte at de da måtte bytte
til norsk, mens andre sa at de stadig måtte støtte seg til norsk. V i har sett at
språkbruken med søsken var ganske norskdominant og liknet mer på språk-
bruken utenfor hjemmet, mens språkbruken med foreldre og andre voksne
slektninger var mormålsdominant. Dette virket å være et utbredt mønster .
At deltakerne trengte støtte av majoritetsspråket når samtalen kom inn på
skoleemner , er det rimelig å forstå ut fra det at norsk er undervisningsspråket
på skolen. Også Fulland (2016) fant at både samtalepartner og emne var
relatert til språkvalget i hjemmedomenet (se også Pauwels 2016).
Språkressurser , språkvalg og språkskifte 53
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 53
Elevenes beskrivelser av språkbruken på skolen og fritiden nyanserte
kompleksiteten og fleksibiliteten i deres språkbruk: Elevene benyttet hoved-
sakelig morsmålet til venner som ikke var så gode i norsk. Skolen er et én-
språklig domene, men samtidig kunne deltakerne våre bruke den tospråklige
ressursen ved kommunikative behov . Denne formen for dynamikk og
fleksibilitet kan ses som at språkbrukerne utnyttet sine språklige ressurser
i kommunikativ hensikt. Også flere av Fullands informanter trekker fram
viktigheten av å være «tospråkere/bilanguars» og kunne veksle mellom flere
språk (enn engelsk og norsk) (Fulland 2016:197–198).
Språkbruk og skolepolitiske rammer
Det kan være interessant å sammenlikne vår studie med Kulbrandstads
undersøkelse (1997), fordi de to studiene deler flere likheter når det gjelder
design, men faller inn under to ulike læreplaner med vidt forskjellige mål
for minoritetselevers morsmål. Kulbrandstads undersøkelse ble gjort under
Mønsterplanen (Kirke- og undervisningsdepartementet 1987) der det over -
ordnede målet var funksjonell tospråklighet, mens elevene i vår undersøk-
else er underlagt Kunnskapsløftet (Utdannings- og forskningsdepartementet
2006) der minoritetselevenes S1 har en langt svakere stilling, og kun ses på
som et redskap for utvikling av majoritetsspråket norsk (NOU 2010:7).
Ifølge det våre deltakere fortalte fra den tospråklige fagopplæringen, er
morsmålsstøtten i overveiende grad begrenset til tospråklig leksehjelp.
Mens våre tolvåringer var sterkt norsk-dominante i utdanningsdomenet,
hadde Kulbrandstads (1997:1 14) informanter en mer jevn fordeling i bruken
av morsmål og norsk. Dersom Kulbrandstads informanter hadde mulighet
til å velge mellom morsmål og norsk i uformelle situasjoner , både på skolen
og i vennekretsen, valgte de som regel morsmål. Det var i langt mindre grad
tilfellet for våre deltakere; flere sa at de brukte norsk sammen med venner
som hadde samme morsmål som dem selv , og enkelte sa de unngikk å bruke
morsmålet når andre norsktalende var til stede for at de norsktalende ikke
skulle tro de snakket stygt om dem. Det er nærliggende å tenke seg at de
ulike språkbruksmønstrene hos våre og Kulbrandstads informanter kan ha
sammenheng med de ulike læreplanregimene de var underlagt, men for -
skjellene kan også være relatert til karakteristika ved utvalgene: Kulbrand-
stads tolv informanter var dels yngre og dels eldre enn våre informanter , og
bare to av Kulbrandstads informanter var født i Nor ge. V i kan ikke utelukke
at slike forskjeller også er relatert til forskjeller i språkbruksmønster .
54 Ragnar Arntzen og Jannicke Karlsen
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 54
Den gradvise svekkingen av minoritetselevenes morsmål som er skjedd
i skolen etter at man har forlatt målet om funksjonell tospråklighet i lære-
planverket, kan også ha ført til en holdningsendring hos skoleledere og
lærere når det gjelder språkbruken til minoritetselever . Flere av infor-
mantene til Fulland (2016:145) hadde en forestilling om en enspråklig
skolenorm hvor morsmålet ikke kunne brukes. Dette er i samsvar med flere
andre norske studier fra de siste årene (Grimstad 2012, Myklebust 2006,
Pran og Holst 2015) og illustrerer kontrasten mellom skolens norm om en-
språklighet og flerspråklige barns flerspråklige virkelighet (Y agmur og
Extra 201 1, Fulland 2016).
Når det gjelder tospråklig litterasitet, skiller vår studie seg markant fra
både Kulbrandstads og Otterups studier (Kulbrandstad 1997, Otterup 2005).
Samtlige av Kulbrandstads informanter brukte morsmålet til lesing og skriv-
ing på skolen, mens ingen av våre deltakere gjorde det. De få som brukte
morsmålet til lesing og skriving på fritida, hadde lært det av foreldre, eldre
søsken eller begge. Under Kunnskapsløftet brukes eller støttes ikke lenger
minoritetselevenes morsmål til lesing og skriving i skolen; lesing og skriv-
ing på morsmålet er blitt et privat anliggende (f.eks. sms til foreldre, brev
til besteforeldre).
Språkbruk i et språkskifteperspektiv
V i har anvendt Hyltenstam og Strouds (1991) tretrinns modell for språk -
skifte for å beskrive språkbruksendringer og vist at det er store forskjeller i
språkbruksmønstre og språkbruksendringer mellom familiene. Majoritets-
språket var kommet inn i samtlige familier , og språkskifteprosessen skal
dermed være kommet i gang (Hyltenstam og Stroud 1991, Fillmore 2000).
Det å begynne på skolen fører til at majoritetsspråket får en helt annen og
langt større betydning i barnas liv , både fordi det blir opplæringsspråket for
barna og hovedspråket i samspill med jevnaldrende (Fillmore 2000, Pauwels
2016). Samtidig vil bruken av minoritetsspråket minke og etter hvert bli
sekundært i forhold til majoritetsspråket i andregenerasjonen (Montrul
2013:172).
Vårt materiale indikerer en viss funksjonsdeling mellom minoritets- og
majoritetsspråket. En slik funksjonsdeling kan virke språkbevarende (Boyd
mfl. 1994:1 1), og det er tydelig at barna trenger muntlige ferdigheter på
minoritetsspåket for å kommunisere godt med foreldrene og andre voksne
i familien (jf. Fillmore 2000:208); enkelte av barna fortalte også at de ut-
vekslet tekstmeldinger med foreldrene på morsmålet. I utdanningsdomenet
Språkressurser , språkvalg og språkskifte 55
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 55
var deltakerne helt avhengige av solide norskspråklige ferdigheter muntlig
og skriftlig. Samtidig går det mot at majoritetsspråket får en viktigere funk-
sjon også innad i familien. Noen familier så ut til å ha bremset språkskifte-
prosessen gjennom en klar og eksplisitt språkplanlegging. Dette er i samsvar
med studien til Ullholm der det kun var i de familiene der foreldrene hadde
et bevisst forhold til tospråklighet, at barna benyttet minoritetsspråket i be-
tydelig grad (Ullholm 2010:270).
På det samfunnsmessige planet spiller læreplaner en avgjørende rolle
for i hvilken grad minoritetsspråkene skal ha en pedagogisk og samfunns-
messig funksjon. Kulbrandstad (1997:135) framhevet betydningen av to-
språklig litterasitets-kompetanse som en faktor som kunne motvirke et
språkskifte. Læreplanen våre deltakere fulgte (K06), har ingen mål om lese-
og skriveferdigheter på minoritetselevenes S1 og vil dermed i mindre grad
ha en slik språkbevarende funksjon.
V urdering og perspektivering av studien
Det viktigste bidraget denne studien gir til feltet, er det longitudinelle per -
spektivet, spesielt på de endringene av språkbruk som skjer i hjemme -
domenet til seksten tospråklige barn fra førskolealder til barna er 12 år og
går i 6. klasse. Dernest er det interessant å se hvordan tolvåringer beskriver
og reflekterer rundt språkbruk, og hvilket dynamisk, komplekst og nyansert
bilde tolvåringene gir av språkbruk i hjemmet. At vi har ulike informanter
ved innsamling 1 og 2, er en metodisk svakhet, men samtidig gir det mulighet
for et interessant dobbelperspektiv på språkbruk i hjemmet, slik den fortoner
seg fra foreldreperspektiv og fra barneperspektiv . Observasjon ville muligens
kunne ha gitt et mer objektivt bilde av informantenes språkbruk. Dette er
imidlertid særdeles tidkrevende, og etiske problemer vil lett kunne oppstå
under observering i hjemmet og i livet blant venner . Selv om selv-
rapportertering som metode kan gi et mer unøyaktig bilde, blant annet fordi
deltakerne i ulik grad husker og er bevisst egen språkbruk, så gir det rom for
deltakernes opplevelser og refleksjoner rundt språkbruk. Denne selvopplevde
språkbruken og refleksjonene rundt det, ser vi som en viktig dimensjon når
man skal forstå hvordan barn og unge bruker sine språklige ressurser .
V i erfarte det som nyttig å kategorises språkbruk med utgangspunkt i
domener (Fishman 1965, Pauwels 2016), slik en rekke tidligere studier har
gjort (se f.eks. Otterup 2005, Ullholm 2010, Fulland 2016). Oppsummert
56 Ragnar Arntzen og Jannicke Karlsen
NOA 2019-1 3.qxp_NOA 06.08.2019 15:49 Side 56
