2015-2
HÅKON DALBY TRÆTTEBERG OG KARL HENRIK SIVESIND
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk
og me e di på helse- og omso gs el e
Håkon Dalby T æ ebe g
Ka l Hen ik Si esind
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og
me e di på helse- og omso gs el e
Sen e o o skning på si ilsam unn og i illig sek o
Be gen/Oslo 2015
© Sen e o o skning på si ilsam unn og i illig sek o 2015
Rappo 2015:2
Sen e o o skning på si ilsam unn og i illig sek o
Co/Ins i u o sam unns o skning
Mun hes ga e 31
Pos boks 3233 Elisenbe g
0208 Oslo
www.si ilsam unn.no
ISBN (pd ): 978-82-7763-470-8
ISSN (web): 891-2176
Rappo en e inansie a Kul u depa emen e gjennom p osjek e «Sen e o
o skning på si ilsam unn og i illig sek o ». Sen e e e e sama beidsp osjek
mellom Uni Rokkansen e e og Ins i u o sam unns o skning.
Innhold
Innhold ............................................................................................... 4
Fo o d ................................................................................................. 7
Innledning .......................................................................................... 9
H em e de ideelle le e andø ene? ....................................................... 11
Da a og me ode ...................................................................................... 12
P imæ da a a e jenes eom åde innen o helse- og
sosial el e .................................................................................... 13
Fo eliggende o skning på skandina iske o hold ........................... 16
S udie a p i a ise ing gene el ........................................................... 16
F i illighe inn i el e den ..................................................................... 18
Relasjonen mellom de o en lige og ideell sek o ................................ 19
B uke unde søkelse .............................................................................. 20
H a med ideel sæ ekk? Teo e iske o en ninge ........................ 22
Sam unns olle ........................................................................................ 22
Sæ ekk i p oduksjonen a jenes e .................................................... 23
Mang old og alg ihe ................................................................ 23
Tilli ............................................................................................. 24
Komplemen æ e ak ø e i el e dsmiksen ................................... 26
Inno asjon .................................................................................... 27
Mobilise ing a i illighe .......................................................... 28
Be ingelse o sæ ekk ........................................................................ 28
H a med ideel sæ ekk? Empi iske slu ninge .............................. 32
Valg ihe og b edde i ilbude .............................................................. 32
Tilli ....................................................................................................... 36
Inno asjon og i illighe ...................................................................... 37
H ilke om e de o me e di? ........................................................... 39
Anbuds egime .............................................................................. 40
Lange kon ak e .......................................................................... 41
Veie emo e ................................................................................. 42
Al e na i e il anbud ............................................................................. 42
Anne ledes (bed e) anbud ...................................................................... 44
A slu ning ........................................................................................ 46
Li e a u .......................................................................................... 49
Sammend ag/abs ac ....................................................................... 54
Fo o d
Denne appo en e sk e e ed Sen e o o skning på si ilsam unn og i illig
sek o på oppd ag o Kul u depa emen e . Sen e o o skning på si ilsam unn og
i illig sek o e e sama beid mellom Uni Rokkansen e e i Be gen og Ins i u o
sam unns o skning i Oslo. Sen e e e i ho edsak inansie a Kul u depa emen e ,
men mo a også midle a Ba ne-, likes illings- og inklude ingsdepa emen e ,
Helse- og omso gsdepa emen e og A beids- og sosialdepa emen e .
Rappo en ny iggjø seg i s o g ad da a innsamle i o bindelse med p osjek e
«Ou sou cing o Scandina ian wel a e socie ies? Consequences o p i a e and
nonp o i se ice p o ision o ac i e ci izenship” som e inansie a No ges
o sknings åd. P osjek e ledes a Ka l Hen ik Si esind, o ske I ed Ins i u o
sam unns o skning. E a a beidsom ådene innebæ e in e jue med poli isk og
adminis a i ledelse i kommunen og med b uke e, på ø ende, ansa e og lede e ed
skole og sykehjem i No ge, S e ige og Danma k. Da ainnsamlingen i u alg e
kommune e u ø a Da id Fel enius Uni e si e slek o ed Umeå Uni e si e ,
Malene Thøge sen, pos dok o ed Aalbo g uni e si e og Håkon Dalby
T æ ebe g, s ipendia ed Ins i u o sam unns o skning. U en de e ma e iale
ille de ikke la seg gjø e å sk i e en slik appo innen o ammene il de e
appo a beide . Fo å dekke en b ede e del a helse- og omso gs jenes e , ha
Håkon Dalby T æ ebe g samle da a om o nye jenes eom åde . Vi alg e da
ba ne e ns jenes e og e aglig spesialise usbehandling.
Vi e akknemlige il alle som el illig ha s il opp og la seg in e jue il denne
appo en. Alle i ha kon ak e ha s il seg el illige, og u en iden og kunnskapen
disse ha del med oss ille a beide æ umulig. Takk også il The ese Koppang i
Kul u depa emen e som ha gi oss yddig og kons uk i opp ølging unde eis.
Ideelle le e andø e a helse- og omso gs jenes e ha opple d øk
ane kjennelse de sis e å ene. F a å bli innlemme i eksels is den o en lige og den
komme sielle s æ e, e be iss he en om ideell sek o nå god e able i
o en lighe en. De e e imidle id en ela i ny ils and, noe som kan æ e med å
o kla e e a ho ed unnene i appo en, nemlig a de e o bausende h o li e
empi isk a beid som e gjo på de ideelle ak ø ene i No ge. Vi mene denne
appo en synliggjø beho e o me o skning på de e el e .
Oslo, juni 2015
Håkon Dalby T æ ebe g og Ka l Hen ik Si esind
Innledning
15
F a ba ne e ns el e ha i in e jue ep esen an e o Seksjon o innkjøp og
kon ak s e i Ba ne- ungdoms- og amiliedi ek o a e , ep esen an e o
ideel ba ne e ns o um, disse kom a henholds is F elsesa meen og Ki kens
bymisjon og en ep esen an o Fo and ings ab ikken som ep esen an o
b uke pe spek i e .
Ikke-o en lige ba ne e ns jenes e kjøpes inn di ek e a kommune elle
a den s a lige Ba ne- ungdoms- og amiliee a en (Bu e a ). Fø s ne n e kjøp
kan gjelde en ekke jenes e , inklude de alle les e oppga ene som ligge
innen o ans a som åde il de kommunale ba ne e ne . De innes ingen
o e sik o e om ange a de e innkjøpe (Bogen & G ønningsæ e 2014).
Bu e a inngå på nasjonal plan ammea ale med ikke-o en lige
le e andø e o noen ype ba ne e ns jenes e . «Samle kjøp e e a en
jenes e a p i a e ba ne e nsle e andø e o 1 906 mill. k one i 2013.
Kjøpene o dele seg med 1 370 mill. k one på ins i usjone , 507 mill. k one
på os e hjem og ca. 29 mill. på kjøp a plasse i sen e o o eld e og ba n»
(Ba ne- ungdoms- og amiliedi ek o a e 2014:17). Disse plassene kan så
beny es a de kommunale ba ne e ne nå disse enge ins i usjonsplasse
il ba n med beho o omso gso e akelse.
Sel om in e jue innen o disse o jenes eom ådene u ide b edden a
da a e de o sa jenes eom åde innen o helse- og sosial jenes e i ikke
ha p imæ da a a. Fo å bø e på de e ha i gjennom ø e in e ju med en
ep esen an o ho edo ganisasjonen Vi ke som o ganise e de les e ideelle
le e andø ene a helse- og sosial jenes e i No ge. Alle in e juene ble a
opp og ansk ibe o analyse.
Samle gjø de e a i il g unn o appo en ha en om a ende mengde
p imæ da a. Da aene e imidle id a k ali a i na u og dekke kun o e en
beg ense del a jenes eom ådene innen o helse- og sosialsek o en og også
kun en beg ense del a a iasjonen i ideelle le e andø e . De innes noe
o eliggende li e a u som ylle u bilde på mange om åde , men de e gjo
li e med empi iske a beid på no sk ideell jenes ey ings sæ ekk. De e gjø a
de i denne appo en ikke e mulig å ekke id ekkende, gene elle
slu ninge . Vi ha imidle id e god u gangspunk o å ams ille noe a
po ensiale som kan innes i sek o en.
2
Fo eliggende o skning på skandina iske
o hold
Konklusjonene i denne appo en bygge dels på p imæ da a og dels på
sekundæ li e a u . Denne sekundæ li e a u en bes å a ele an e me a- elle
empi iske s udie a No ge, sam de mes ele an e a S e ige og Danma k.
De o skjellige s udiene plasse e seg ho edsakelig i en a e ka ego ie . De
e (1) s udie som se på p i a ise ing gene el , i kningene a a jenes e
d i es a ikke-o en lige ak ø e og mekanismene som gi disse innpass på
el e ds el e . De nes e de (2) en del appo e som se på be ydningen a
i illighe inn på el e ds el e . Disse a beidene e ikke spesiel e e inn mo
de ideelle ak ø ene, men se på i illig innsa s ed ins i usjone som e både
o en lige, komme sielle og ideelle. Til slu e de (3) analyse a u iklingen
a o holde mellom ideelle le e andø e og de o en lige. De sen ale he e
h o dan de o en lige ha a o e d i en a jenes e som his o isk ha æ i
ideell egi, og h o dan o holde mellom ideelle og de o en lige i økende
g ad ha bli base på o melle kon ak e .
I illegg gjennom ø es de (4) b uke unde søkelse de de innes
le e andø e med o skjellige eie e som d i e samme jenes e o samme
o en lige innkjøpe .
S udie a p i a ise ing gene el
Både nasjonal og in e nasjonal innes de en ekke s udie som se på
bakg unn o konku anseu se ing, og e ek e og konsek ense a
p i a ise ing a jenes e . De s o e le alle a disse e imidle id mes
in e esse i skille mellom o en lig og ikke-o en lig le e anse a jenes ene,
mens skille mellom ideelle og komme sielle ikke gis sæ lig oppme ksomhe .
De alle les e s udie a o seg spesi ikke jenes eom åde og ha ikke
ambisjone om å si noe som ha gyldighe o e hele helse- og omso gs el e .
F a USA e o skningen ganske en ydig på a ikke-komme siell
eld eomso g e bed e enn komme sielle eld eomso g innen o næ sag alle
ele an e k ali e sk i e ie (Comondo e m. l. 2009; Ha ing on, Olney,
Fo eliggende o skning på skandina iske o hold
17
Ca illo & Kang 2012). Lignende s udie a No ge innes ikke, og de e ikke
åpenba a unn a USA ha di ek e o e ø ings e di il No ge. I a S e ige
ha en o e be isende s udie is a komme sielle le e andø e a
sykehjems jenes e e bed e på k ali e sindika o e kny e il se ice, slik som
mulighe il sel å elge middagsma , mens de o en lige sykehjemmene e
bed e på k ali e sindika o e kny e il s uk u elle o hold slik som
g unnbemanning og u danningsni å hos de ansa e (S ol , Blomq is &
Winblad 2011). Denne unde søkelsen o hold seg ikke il de ideelle
le e andø ene spesiel , men ikk am h o dan h em som eie ins i usjonene
ha be ydning o k ali e en som le e es. Gau un, Bogen and G ødem (2013)
ha gjennomgå skandina isk li e a u sam gjennom ø case s udie i no ske
kommune o å kunne si noe om konku anseu se ing a sykehjem- og
hjemme jenes e . De a in e esse i konku anseu se ingens konsek ense
o k ali e , u gi e o kommunen og ansa es ilkå . He skille de mellom
ideelle og komme sielle le e andø e . De inne a de ikke e gjo
unde søkelse som kan dokumen e e a de e k ali e s o skjelle mellom de
o skjellige ypene ak ø ene. De unde s eke imidle id a de e ikke
nød endig is be y a o skjelle ikke innes, men a slike k ali e s o skjelle
e anskelige å måle og a de o søkene som e gjo i No ge ikke e gode nok
il a man kan ekke sik e slu ninge . Likeledes ha Vabø m. l. (2013)
edegjo o om ang og inn e ingen på ma keds e ingen a no sk
eld eomso g. He e de h o o de i kompa a i pe spek i e e beg ense
om ang a komme sielle ak ø e som e dokumen e og o kla , og ikke
sæ ekk kny e il ikke-o en lig d i .
Eld eomso g synes å æ e de jenes eom åde h o de e gjo mes
empi isk a beid i No ge, men de innes noen s udie også a and e
jenes eom åde . Base på eksplo a i e case s udie an yde Bogen and
G ønningsæ e (2014:42) a o kommunale ba ne e ns jenes e e
le e andø ens lokale o ank ing og kjennskap il lokale o hold ik ige e enn
h o id le e andø en e o en lig, komme siell elle ideell. I en appo o
Ba ne-, ungdoms- og amiliedi ek o a e inne konsulen selskape (Va de &
Ha ma k 2014:49) a i ikke ha kunnskap om e en uelle k ali e s o skjelle
mellom ideelle og komme sielle le e andø e innen o ba ne e ns el e .
Rappo en e base på li e a u gjennomgang, in e jue og analyse a
Bu e a s innkjøp. Konklusjonen i appo en e a de komme sielle
le e andø ene d i e bed e økonomisk enn de ideelle og a likes illing a
ideelle og komme sielle le e andø e kan æ e en e ek i d i k a o å
bed e de ideelles end ings ilje og -e ne (s. 54). Rappo en ha imidle id å
mye mo s and a de ideelle le e andø ene og Ideel ba ne e ns o um alg e å
bes ille en u de ing a appo en. Vu de ingen e gjennom ø a
konsulen selskape In en u a (2015) og peke på le e p oblema iske o hold i
appo en. De mes sen ale e a måle på end ings- og oms illings ilje e
le e andø enes o e skudd. De e e p oblema isk o di ba ne e n kun u gjø
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
18
en beg ense del a i ksomhe en il mange a le e andø ene, slik a de e
umulig å si h o mye a e o e skudd ba ne e nsd i en gene e e . Vide e
ems å de p oblema isk å beny e p o i som suksessk i e ie nå man
sammenligne o ype i ksomhe e som ha som de ine ende ekk a den
ene e p o i o ien e og den and e e non-p o i .
Vi ha ikke unne eks e ne s udie a TSB. Helsedi ek o a e (2012) ha
gjo en sammenligning a p i a e og o en lige ins i usjone . Denne skille
ikke på ideelle og komme sielle, men de ideelle u gjø den o e eldende
s ø s e g uppen a ikke-o en lige ins i usjone . He inne de a de o en lige
ins i usjonene kos e il dels be ydelig me enn de ikke-o en lige. Noe a
de e kan o kla es i o skjelle i k a il be edskap, men appo en gi ikke
noe ylles gjø ende s a på h o o de o en lige e dy e e.
A s udie med e ide e pe spek i skap e an ologien Konku ansens
konsek ense s o oppme ksomhe i S e ige da den kom i 2011 (Ha man
2011). Denne gi en u ø lig o e sik o e kunnskapsbilde o o skning på
p i a ise ing i S e ige, men he a de e ek en a komme sielle ak ø e som
a i b ennpunk e , og med unn ake a skolekapi ele e ideelle ak ø e kun
summa isk behandle , elle ikke om al i de hele a . De ideelle ha som sag
en unik s ak posisjon i S e ige, så li e oppme ksomhe i an ologien
e lek e e således den beskjedne ollen il sek o en. Ho ed unne i denne
appo en e a den s o s il e p i a ise ingen som ha unne s ed de sis e 20
å ene i S e ige ikke ha le d opp il de s o e o en ningene. Til samme id
slå appo en as a de innen o le e jenes eom åde ikke e g unnlag il å
ekke ydelige slu ninge om o skjellen mellom komme siell og o en lig
d i a jenes ene nå de komme il e ek i i e og k ali e . Til om en
samme id ble de i Danma k p esen e en s ø e me aunde søkelse
ed ø ende e ek ene a u kon ak e ing a o en lige oppga e (Pe e sen,
Hjelma , V angbæk & la Cou 2011). Denne ekke på in e nasjonale så el
som Skandina iske unn, men helle ikke he e ideelle ak ø e ie
ne ne e dig oppme ksomhe . Ho ed unnene he e a de innen o ekniske
jenes e la seg dokumen e e posi i e ge ins e ed å beny e anbud, men a
de innen o «myke» jenes e , slik som helse- og omso g, ikke e g unnlag o
noen slik konklusjon. I No ge e de ikke gjo unde søkelse a slik om ang,
men i en appo a 2011 oppsumme e Bogen (2011) mange a
unde søkelsene som a gjo innen o omso gssek o en am il da, u en å
kunne ekke kla e slu ninge om konsek ense a p i a ise ing.
F i illighe inn i el e den
E el som å økende oppme ksomhe e bid agene a i illige på
el e dsom åde . De e e snakk om i illige lag og o eninge elle
enkel pe sone som bid a inn i jenes ene. He ha de sis e å ene le e
appo e a mål a seg il å ka legge om ange a i illighe på
el e ds el e og se på d i e e og beg ensninge o øk i illig del akelse
Fo eliggende o skning på skandina iske o hold
19
(Agenda Kaupang 2014; Sand in, Bjø go, Hu chinson & Johansen 2011;
Solbjø , Johansen & Klei en 2012). Også disse a beidene alle imidle id
u en o de som e okus i denne appo en, nemlig de ideelle, p o esjonelle
jenes ele e andø ene. Disse kan gje ne ekke på i illige essu se i egen
o ganisasjon elle mobilise a egen i ksomhe sidé, men g unnlage o
ak i i e en kny e opp mo u ø selen a o en lige jenes e e lønne
a beidsk a . Disse appo ene ise a de e mye i illighe i no sk helse- og
sosial jenes e, a denne kan koo dine es a både i illige og de o en lige, og
a i illighe en e il s ede i el e dsins i usjone med alle ype eie e.
Relasjonen mellom de o en lige og ideell sek o
Inspi e a a beidene il Les e M Salamon (1987b) om h o dan ideell sek o
og de o en lige ikke ba e s å i e kon lik o hold, men også kan o s ås som
komplemen æ e, ha Selle and Kuhnle (1990) dokumen e u iklingen i
o holde mellom de o en lige og de ideelle i No ge. De ise a de all id ha
æ en o m o pa ne skap mellom disse, og a ideelle o e ha ønske a de
o en lige skal a s ø e ans a innen o om ådene de ideelle ha domine .
De ha æ en elles o s åelse a a de o en lige bø ha e o e o dne
ans a o g unnleggende helse- og sosial jenes e . Sam idig ha de ideelle
ha s ø e au onomi i No ge enn i mange and e land g unne de es s a us som
medlemso ganisasjone , de medlemsdemok a ie ha sik e sel s endig
s y ing a o en lige ø inge (Eikås & Selle 2002:52). De e imidle id slik
a il samme id som de o en lige ha a o e s o e dele a jenes ene som
ideelle ha e able , så ha de ideelle også hele iden d e e mange jenes e
sel , inansie a de o en lige. I dag d i e de ideelle om lag sju p osen a
de p o esjonelle el e ds el e i No ge, og med unn ak a u danning så e de
alle mes e a de e innen o helse- og sosial el e (Si esind 2013). Andelen
ideelle jenes ey ing ha æ emmelig s abil de sis e 15–20 å ene, som e den
pe ioden de de innes god allma e iale. De e e imidle id en pe iode de
an alle ansa e innen o o en lig inansie helse- og omso g ha oks ask .
A de ideelle ha æ i s and il å beholde sin ma kedsandel i en pe iode med
s e k eks e e esul a a be iss p io i e ing a ideelle. U en denne
poli ikken kunne de o en lige p io i e egne jenes e og konku ansen a
komme sielle kunne amme ha de e. Den ne n e sama beidsa alen mellom
de ideelle, egje ingen og KS bed i e e u ykk o denne p io i e ingen.
Fo mene på sama beide e imidle id i end ing. Fo d øy 12 å siden
iden i ise e Eikås and Selle (2002) en end med økende kon ak skul u
ilpasse inn og a komme sielle ak ø e inn på e o en lig inansie
« el e dsma ked». He u ykke de bekym ing o a medlemsdemok a ie i
o ganisasjonene kan unde g a es og a ma kedslogikken de med il gjø e de
ideelle mind e sæ egne. De e ille æ e en pa adoksal u ikling da noe a
beg unnelsen o å la ikke-o en lige ak ø e å u ø e jenes ene e ønske om
e me di e ensie ilbud. Sene e ha Gulb andsen and Ødegå d (2011:62)
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
20
is h o dan noen a de s o e ideelle ak ø ene på el e ds el e ha alg å
one ned medlemsdemok a ie o å bli me «konku ansedyk ige». Så ha da
også Selle (u komme ) gjo opp s a us i dag og konklude med a u iklingen
siden 2002 ha gå som skisse , og a de ideelle de o ha mis e mye a si
sæ ekk og e ne il å u o d e så el den o en lige som den komme sielle
sek o . Likeledes ha Lo en zen (2007) a gumen e o a no sk
sosialdemok a isk ideologi ha en iboende mo illighe il å ane kjenne ideelle
sæ ekk og således ha ø il a de o en lige ha disipline ideell og
i illig sek o il å bli ins umen e o o en lig poli ikk. F a å s ås ed e
de ukla h o god dokumen asjon som innes o å konklude e med a ideell
sek o ha mis e så mye au onomi og ele ans.
B uke unde søkelse
B uke unde søkelse e e le ilgjengelig mål på h a b uke ne som s a e på
unde søkelsen synes om jenes ene. Sæ lig i kommune de de e s id kny e
il h em som bø u ø e jenes ene b ukes b uke unde søkelsene ak i o å
a gumen e e o den ene elle and e ypen le e andø e . De e gjelde sæ lig
komme sielle le e andø e , da de e disse de o es e poli isk uenighe om.
Helse- og sosial jenes e e jenes e de de e no o isk anskelig å
gjennom ø e b uke unde søkelse man kan ekke alide slu ninge a. Fo
de ø s e skyldes de e a jenes ene e komplekse og de e mange side ed
dem de e anskelig å u de e. En pasien som skal ope e es ed e sykehus
il o e ha s o in e esse a kompe ansen il legen som gjennom ø e
ope asjonen, og mind e in e esse a u alge i middagsma . Pasien en il
imidle id le kunne u de e middagsma en, men anskelig kunne si noe
o nu ig om kompe ansen il legen. Denne ypen p oblems illinge kny e il
in o masjonsasymme i gå igjen innen o mange a jenes ene. Fo de and e
e de e så ba e b uke g uppe som o e ikke e i s and il å bes a e en
unde søkelse. På sykehjem e mange a b uke ne o syke il å kunne bes a e
e skjema. Resul a ene kan da bli a unde søkelsen i o e d e en g ad
e lek e e syne il de « iskes e» b uke ne. E anne eksempel e ba ne e ne
de de a b uke ne e på angs ed ak gjø de anskelig å designe
unde søkelse som gi ny ige s a . I illegg e de slik a i u de ingen a
k ali e en a komplekse jenes e kan noen komme god u på noen k i e ie
mens and e komme bed e u på and e. De e o e anskelig å bli god på
mange om åde sam idig. Nå de e sag så e b uke nes opple else a
jenes en en ik ig side ed jenes ens k ali e , og en god u o me
b uke unde søkelse kan gi mye ny ig in o masjon om jenes en. Ny en e
imidle id s ø e o de som b uke unde søkelsene il å o bed e a beide på
den enkel e enhe , enn den e o oss som ønske å gjø e gene alise inge
base på sammenligninge a le e enhe e .
Den s ø s e unde søkelsen om b uke es il edshe med o en lige jenes e
e innbygge unde søkelsen il Di ek o a e o o al ning og IKT.
Fo eliggende o skning på skandina iske o hold
21
Unde søkelsen sendes u il 11 000 pe sone , men like el e de kun o
ba nehage a de innes ils ekkelig s a il a man kan sammenligne
o en lige og ikke-o en lige u ø e e a jenes e . Fo ba nehage e de
imidle id ikke gjo noe skille mellom ideelle og komme sielle ba nehage ,
slik a helle ikke de allene kan b ukes i denne sammenhengen.
Oslo kommune e sannsynlig is den kommunen som ha gå lengs i å
kombine e ideell, komme siell og kommunal d i a jenes e . Innen o
sykehjemsek o en ha de o b uke unde søkelsene he å s o
oppme ksomhe i mediene. De e e d å me ke seg a disse unde søkelsene
lide a p oblemene som e ne n o e o , noe som også e poeng e i de
o isielle appo ene a unde søkelsene. Fo eksempel så a ie e
s a p osen en mellom sykehjemmene i unde søkelsen som ble gjennom ø
blan på ø ende il beboe e i sykehjem i 2013 mellom 29 og 83 p osen (Oslo
kommune 2013:6). De ideelle gjø de gjennomgående bed e enn de
komme sielle og kommunale sykehjemmene i denne unde søkelsen, men
like el mene i ikke a de e gi om o å ekke kla e slu ninge ed ø ende
o skjelle mellom ideelle, kommunale og komme sielle sykehjem. De
samme gjelde i and e kommune de i ha se på b uke unde søkelsene.
Rambøll (2011) sin b uke unde søkelse o bu e a o b uke e a
ba ne e ns il ak i 2010 gjo de e skille mellom s a lige, komme sielle og
ideelle ins i usjone . Helle ikke he e de g unnlag o å si noe sikke om
o skjellen mellom dem. I sene e b uke unde søkelse e de ikke gjo noe
skille mellom ideelle og komme sielle ins i usjone .
Samle se e de , på oss a den o en lige oppme ksomhe en, li e
g unnlag il å b uke b uke unde søkelse il å si noe om en e en uell ideell
me e di. De ideelle peke seg ikke gjennomgående u i noen enda a skalaen
i unde søkelsene. Sam idig e de ikke mulig å b uke de e unne il å si a de
ikke innes noen slik me e di, og i alle all ikke il å si a de ikke innes
po ensial o en slik me e di.
3
H a med ideel sæ ekk? Teo e iske
o en ninge
Som de kom am a o ige kapi el e ho ed yngden a de empi iske
a beidene kny e il ideell me e di og sæ ekk okuse på o hold som e i
andsonen il å ema ikk og som ikke behandle spø småle om me e di
di ek e. I o se elsen il i de o gå il kje nen i spø småle om ideell
me e di og sæ ekk. De e gjø i i o s eg. Fø s se i il den in e nasjonale
o skningen og iden i ise e de eo e iske o en ningene il ideelle sæ ekk
og me e di. I illegg il o skningen i p esen e e i o ige kapi el innes de
noen no ske unde søkelse som handle me di ek e om spø smålene i e
in e esse i. Disse il i a med i de e kapi ele nå de kan kas e e no sk lys
o e den in e nasjonale o skningen i p esen e e . De nes e s ege bes å i a
i b uke den in e nasjonale o skningen som guide nå i dykke ned i å
no ske da a o å o søke å inne h o dan ideelle e en uel ha me e di og
sæ ekk innen o å helse- og omso gssek o .
Sam unns olle
De ideelle el e dsle e andø ene e o ganisasjone som o e på a seg en olle
i o en lighe en de de målbæ e in e essene il ma ginale g uppe i
sam unne . Innbygge e med då lig økonomi, helseu o d inge , usmisb uk
elle ba n mangle o e essu sene il å e am i o en lighe en og emme
sine in e esse . Da kan ideelle o ganisasjone som gjennom si
el e dsengasjemen ha b ede kon ak la e med menneske a disse
g uppene unge e som ale ø o de es in e esse .
På samme må e e de ideelle le e andø ene si ilsam unnsak ø e . E
le ende si ilsam unn bli o e ukke am som en nøkkel o å emme sosial
kapi al. Sosial kapi al bli o e b uk som en o kla ings a iabel o guns ige
side ed e sam unn som økonomisk eks , solida i e og god s y e
(Fukuyama 1995; Pu nam & Leona di 1993).
En edje o e o dne unksjon ideelle le e andø e kan ha e å emme
åpenhe og ans a liggjø ing (accoun abili y) innen o sek o en h o de e
i ksomme. Ved å bid a il e mang old innen o en sek o kan ideelle ak ø e
H a med ideel sæ ekk? Teo e iske o en ninge
23
u gjø e al e na i e kilde il kompe anse, a sling og k a il de o en lige
(Anheie 2009). En plasse ing u en o de o en lige hie a kie og en
insen i s uk u de p o i ikke e sen al gjø a ideelle kan ylle den
unksjonen på en må e ingen and e e i s and il.
Sæ ekk i p oduksjonen a jenes e
I b ennpunk o denne appo en e imidle id ikke slike o e o dene
unksjone ideelle ak ø e kan ha på sam unnsni å. He e i in e esse i
h o dan ideelle jenes ele e andø e e o skjellige a o en lige og
komme sielle le e andø e i p oduksjonen a o en lig be al e jenes e .
Denne o skjellighe en kan u spille seg i mø e b uke ne ha med le e andø en
elle i mø e mellom le e andø en og de o en lige.
Mang old og alg ihe
Økonomiske eo ie om nonp o i o ganisasjone o søke på p insipiel
g unnlag å bes a e spø småle om h o o i enge en edje sek o nå i
ha ma ked og s a . Teo iene legge de med il g unn noen o en ninge om
h ilken olle de o en lige, ideelle og komme sielle le e andø e kan spille.
En sen al o en ning e kny e il å skape komple e jenes e ilbud o
be olkningen. Innbygge ne bli i økende g ad en sammensa g uppe nå de
komme il o hold som kul u , eligion med ide e, og de med bli de
anskelige e å skape jenes e som passe il den enkel e innbygge (Phillips
& Smi h 2011). Den o en lige o al ningen kan mangle både kunnskap,
kapasi e og koo dine ingse ne il å skape e mang oldig ilbud il hele
be olkningen. De med kan ikke-o en lige le e andø e komplemen e e de
o en lige. Komme sielle le e andø e il imidle id e e jenes ene inn mo
de s ø s e ma kedssegmen e , noe som ikke il æ e eldig o skjellig a de
o en lige ilbude som e o ien e mo median elge en (Weisb od 1977). Ved
å e e jenes e inn mo mind e nisje i be olkningen kan de ideelle
o ganisasjone de o kompense e o manglende b edde hos o en lige og
p o i o ien e e le e andø e nå de gjelde k ali e , spesielle beho ,
in e esse , me odologi, ideologi og li ssyn (Smi h & G ønbje g 2006:224).
Fo å e e innholde i jenes ene inn mo spesielle g uppe e de
nød endig med mekanisme som sik e a disse innbygge ne ak isk komme
il ins i usjonene som legge il e e o dem. De som de e en o en lig
ins ans som alloke e b uke en il de o skjellige ins i usjonene så il de o
ins i usjonene bli ien å il e elegge jenes ene il spesielle b uke e. I
il elle de b uke en sel be ale o jenes en il de pe de inisjon æ e
b uke alg og således ikke noen u o d ing å ilpasse jenes ene. I denne
appo en e de imidle id o en lig inansie e jenes e som e i okus. I
likhe med i mange es lige el e dssam unn inansie e de o en lige i s o
g ad jenes ene ideell sek o u ø e . De a gjø ende o om de e mulig å
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
24
ilpasse jenes ene il spesielle b uke e a henge de med a h ilke
s y ingsmidle de o en lige a i b uk.
Tilli
De e e jenes e h o de e s o in o masjonsasymme i mellom
le e andø ene a jenes ene og b uke ne. De med e illi en b uke ne og
sam unne kan ha il le e andø en a gjø ende (Hansmann 1980). Jo mind e
in o masjon b uke en ha , jo ik ige e bli illi en b uke en kan elle bø ha il
le e andø en. De e gjelde o b uke en, men i noe g ad også o de
o en lige som kun i beg ense g ad ha mulighe il å o e åke k ali e en i
denne ypen jenes e (E e s, Ha e inen, Leichsen ing & Wis ow 1997).
Weisb od (1988) o eslå å skille mellom k ali e sindika o e som e enkle å
obse e e og u de e og de som e anskelige å obse e e. Fo skjellige
ma kedsak ø e ha o skjellige insen i e il å p io i e e de o o skjellige
o mene o k ali e . En p o i o ien e ak ø ha insen i e il å ha høy
målba k ali e , men å insen i e il å b uke essu se på å ha høy usynlig
k ali e . Ideelle ak ø e kan ha insen i e il a begge o mene o k ali e skal
æ e høy.
Ben-Ne og Van Hoomissen (1991) p ø e å kombine e innsik ene om a
ideelle ylle e udekke beho og u o d ingen med iboende
in o masjonasymme i o enkel e jenes e . Begge disse o holdene kan
o kla e a de e en e e spø sel e e ideelle le e andø e . Imidle id engs
også en ep enø e som kan skape e ilbud, al så e able e ideelle
i ksomhe e . Nå en ep enø ene e able e i ksomhe ene, u en p o i som
mo i , e de base på e engasjemen o å bed e ilbude innen o
jenes eom åde . De es del akelse i ideelle i ksomhe inngi de o illi .
S akeholde ne søke å sik e a o ganisasjonen o bli egne il å løse disse
p oblemene dels gjennom å ek u e e e e pe sone og dels gjennom
ins i usjonelle løsninge . De e kan legge il e e o a ideelle le e andø e e
sæ lig b uke o ien e e, da de e b uke ne sel som o e e able e kul u en og
de ine e s uk u en il o ganisasjonen.
De e e noe a bak eppe nå Enjol as (2009) a gumen e e o a ideelle
o ganisasjone o e ha s y ingss uk u e som gjø a de kan hånd e e de
po ensielle, nega i e e ek ene a mangel på ak i e eie e og en elde ine
måls uk u . De ha nemlig bli ukke am a ideelle mangle insen i e il
e ek i d i , noe som kan gjø e a essu se o s inne il unødige gode il de
ansa e elle annen sløsing i o ganisasjonen (Fama & Jensen 1983).
S y ingslogikken som bø e på disse mulige ulempene skal æ e
medlemsdemok a i, g as o engasjemen og de in e nalise e e diene i
o ganisasjonen. Man ha ingen ga an i o a disse o holdene sik e
o ganisasjonen a då lig d i , men de e ak o e som ekke i posi i
e ning. Demok a i som s y e o m kan også ses som en e di i seg sel .
H a med ideel sæ ekk? Teo e iske o en ninge
31
e ning a de o en lige sel elle e en uel i e ning a de komme sielle
ak ø ene. De kan k e es langsik ighe og skje ming o a ideelle ak ø e skal
kunne beholde og u ikle e sæ p eg som gi en me e di.
4
H a med ideel sæ ekk? Empi iske
slu ninge
Helse- og sosial jenes e u gjø e s o spek e a jenes e . Tjenes enes
egena e o skjellig, de ideelle ak ø ene innen o de o skjellige jenes ene e
o skjellige og kon eks en, som o eksempel ma kedssi uasjonen, e
o skjellig. P imæ da aene o denne appo en e hen e inn a kun noen a
ak ø ene som ope e e innen o u alg e jenes eom åde . Vide e e de som
sag å o eliggende empi iske a beide kny e il disse p oblems illingene i
No ge som i kan s ø e oss il. A de e ølge de a de e jenes eom åde i
e li e om, og a de e beg ense h o id ekkende, gene elle slu ninge de
e om o å ekke.
Vi il nå b uke de da aene i ha ilgengelig om no ske o hold o å
belyse i h ilken g ad me e dien i idlige e ha skisse e ils ede i no sk
helse- og sosial jenes e. Vi il også u de e om de innes e u ø løs
po ensial, og h o o de e en uel e u o løs .
Valg ihe og b edde i ilbude
Tjenes ene de e snakk om he e bes il og be al a de o en lige. De med
e de na u lig å s a e med spø småle om h o id de o en lige ønske a de
ideelle skal dy ke e sæ p eg og ilby noe spesiel . H is man gå il nasjonale
o en lige dokumen e inne man eksemple på posi i holdning il de ideelle.
Fo eksempel i S . meld. 29 (2012–2013) (70) om Mo gendagens omso g
emhe e egje ingen h o dan ideelle e pione e inn på nye el e dsom åde ,
engasje e i illighe og målbæ e ik ige s emme inn i o en lighe en. De e
skal gjø e sek o en sæ lig ik ig o å hånd e e «u o d inge og mulighe e
som ølge a en ald ende be olkning, en iske e eld ebe olkning, økende
kul u el mang old og en i ende eknologisk u ikling.» Lignende
o mule inge kan også gjen innes i and e s y ingsdokumen på lokal og
nasjonal ni å. De e imidle id slående a ingen a ep esen an ene o de
o en lige som e in e jue ha pek på a de ønske a ideelle ak ø e skal
kunne ilby noe anne enn de o en lige. T e imo , ha sam lige unde s eke
a de e en o en ing om a de ideelle le e e samme ype jenes e som de
H a med ideel sæ ekk? Empi iske slu ninge
33
o en lige sel elle de komme sielle, og a b uke en ikke skal kunne me ke
h em som eie ins i usjonen.
Innen o sykehjemsom åde kan de e kny es il a de i kommunene som
e unde søk ikke e b uke ne sel som elge ins i usjon, men kommunen
som il sy ende og sis plasse e b uke en på ins i usjonen. De e gjelde alle
no ske kommune , med unn ak a Oslo og Be gen (NHO Se ice 2012:7).
Siden kommunen plasse e b uke e både i de ideelle og de kommunale
sykehjemmene e de de o ik ig a sykehjemmene ha e ilbud som ikke
a ike sæ lig a h e and e slik a de o den enkel e b uke e ikke skal æ e
a gjø ende h ilken ins i usjon som ha ledig kapasi e på de idspunk e h o
edkommende å sykehjemsplass. Fo kommunen e de de med ik ig å
sik e seg a innholde i jenes en hos den ideelle le e andø en ull u
sams a e med kommunens ø ige ilbud. Så lenge de e e målse ingen e
de a de o en liges side helle ingen beg ensning i h ilken g ad de e
ønskelig o dem å in ol e e seg i o skjellige side ed d i en il de ideelle.
De e kan gjelde al a e en uelle nye o søkso dninge , u nuso dninge og
innkjøp a edjepa e . De il all id innes e kon ollbeho o b uken a
o en lige midle , og den ideelles au onomi e ingen sk anke o u ø elsen a
denne kon ollen.
T e aglig spesialise usbehandling e en del a
spesialis helse jenes ene. De e e p o esjonsd e ne jenes e h o de e en
s e k opp a ning om a innholde i behandlingen skal æ e e idensbase .
Subs ansielle skille i innholde i ilbude il ak ø e a de o skjellige
økonomiske sek o ene opple es de med som emmed all den id den
e idensbase e kunnskapen e ilgjengelig o alle. Den o en lige innkjøpe en
unde s eke a de e beho o be ydelig b edde i ilbude , men denne
b edden kny es ikke il økonomisk sek o . De e e lek e es a syne om a
de de o helle ikke innes slike o skjelle . Sna e e e imo , de ideelle
be ømmes o a de ha p o esjonelle, kompe en e agmiljøe som ilby
behandling a høy k ali e . A ideelle spille en posi i og kons uk i olle
o el e bes ides de o ikke, men a de ep esen e e noe innholdsmessig
al e na i å ikke ilslu ning.
Helle ikke innen o ba ne e ns jenes ene ha den o en lige innkjøpe en
noen kla anke om a de ideelle skal ilby noe subs ansiel anne ledes enn
o en lige og komme sielle. De ises il en a beidsdeling de ideelle e s ø s
og med mes kompe anse innen o den omso gsbase e delen a den
ins i usjonsbase e omso gen, mens komme sielle e s ø e innen o
a e dsp oblema ikk. Denne bli imidle id se på som en unksjonell,
his o isk be inge o deling a ma kede og ikke som u ykk o o skjelle
mellom ak ø ene.
Fo de ideelle sel e de ik ig å å am a de ilby noe anne enn h a
komme sielle elle de o en lige kan le e e. De ideelle innes ne opp o di de
ønske å ilby jenes ene, og de a de kan gjø e de e på en må e de sel kan
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
34
s å inne o e a gjø ende del a de es sel be iss he . U o d e om h a de
ak isk gjø anne ledes enn de and e le e andø e kan gjø e, e s a ene
sp ikende. Felles o alle e a de ekke am mo i asjon og inspi asjon hos
de ansa e og ilje il å y e eks a base på i ksomhe ens e dig unnlag.
E ek en a de e ha ikke la seg måle innen o ammene a de e p osjek e .
Oss bekjen o eligge de kun én unde søkelse a de e i No ge, og de mene
Ma hisen (2010) å inne a e dig unnlage spille inn i mo i asjonen o
a beide hos de ansa e i F elsesa meens ba ne e n. U o e de e besk i e de
ideelle en h e dag de de o en lige ø ingene både på innhold i jenes ene og
i mange il elle også i o ganise ingen a jenes ene som gjø de anskelig å
a ike i innholde i jenes en a h a de o en lige o mule e .
Helle ikke b uke ne synes opp a a a de ideelle ilby jenes e som
skille seg a and e le e andø e . Dels henge de e sammen med a de ikke
ak i ha alg seg il jenes e som d i es a ideelle ak ø e , og således ille
de æ e o e askende h is slike sæ ekk skulle æ e ik ige o
b uke g uppene. Dessu en e de slik a o sykehjemsplasse opple e
b uke ne a de e knapphe på plasse , så de å å en plass e lang o e o dne
nyanse i inn e ningen il plassen. Nå de gjelde usbehandlinge så
unde s eke RIO nød endighe en a å ha s o b edde i innholde i jenes ene,
men denne b edden ble ikke koble il ideelle le e andø e . Sel om denne
koblingen ikke e gjo eksplisi a RIO, ha ideelle adisjonel æ
b eddeholde e nå de komme il å ha e mang oldig behandlings ilbud. På
ba ne e ns el e ekke Fo and ings ab ikken am o hold som
u nuso dninge , som kun e ik ig o økonomisk sek o nå de o skjellige
sek o ene ha o skjellige a i a ale . De unde s eke like el a a iasjonene
mellom ins i usjone a o skjellige sek o e e s ø e enn mellom sek o ene.
Opple elsen il Fo and ings ab ikken e like el a de alj ikdommen i
o en lige u lysninge og de høye k a ene il adminis a i kapasi e
unde g a e de ideelles mulighe il å emme si sæ ekk, og le e e jenes e
med den leksibili e en som ba na ønske .
Samle se synes de ydelig a innholdsmessig ønske ikke de o en lige
noe spesiel a ideelle ak ø e . Like ull ønske ideelle å ilby noe spesiel ,
men de e ikke om o de e innen o den elasjonen de ha med de
o en lige. De med yde de på a ideelle le e andø e innen o mange helse-
og omso gs jenes e i No ge ikke nød endig is bid a il e b ede e spek e a
de o en lige jenes ene slik a le e innbygge e å jenes e ilpasse sine
ønske og beho , e en uel a e slik bid ag ikke bli se elle e dsa . De a
denne me e dien ikke å u olde seg i dagens si uasjon e imidle id ikke e
u ykk o a po ensiale ikke innes. Innholde il helse- og omso gs jenes e
bes emmes a h em som inansie e , egule e og le e e jenes ene
(Ro hs ein 1994:246). Tjenes ene de he e snakk om e inansie og egule
a de o en lige. Følgelig ha de o en lige s o inn ly else o e h o dan
jenes en kan le e es. De med kan de o en lige elge å gi me elle mind e
H a med ideel sæ ekk? Empi iske slu ninge
35
om o e ideel sæ ekk i innholde i jenes en. Innen o helse- og
sosial jenes ene ha de o en lige o de mes e alg å gi li e om o ideell
o skjellighe .
Innen o g unnu danning ha man imidle id lag seg på en annen modell
kny e il både egule ing og inansie ing. Fo de ø s e e de i lo en slå
as a ikke-o en lige skole må æ e ideelle og a de må ep esen e e noe
innholdsmessig anne enn den o en lige skolen. Vide e kan ele e og de es
o eld e elge seg il de ideelle ilbyde ne, noe som muliggjø s ø e a ik a
den o en lige skolen. All den iden ingen pålegges å beny e en ideell ak ø ,
skade de helle ikke a disse e subs ansiel anne ledes enn al e na i ene.
Endelig e egule ingen slik a godkjenning og opp ølging a ideelle skole
ikke ligge il kommunen, men il u danningsdi ek o a e . De e gjø a den
løpende in ol e ingen i skolene ikke kan inne s ed i samme g ad som
kommunene ølge opp sine ins i usjone og skolene å ølgelig
o ganisa o isk ihe il å u olde seg. I illegg komme de a inansie ingen
deles mellom s a en (85 %) og o eld ene (15 %), noe som også end e
omme o inn ly else o s a en e sus b uke ne.
Resul a e e a innen o g unnskolen ep esen e e de ideelle en eell
u idelse a de o en lige ilbude . Fle e amilie å de skole ilbude de
ønske seg o di de ideelle ilby anne ledes jenes e . De e e e møns e som
gå igjen i skolesek o en i alle de skandina iske landene. I Danma k ha de
siden 2007 også ha e lignende sys em innen o sykehjemsiden.
Komme sielle og ideelle ak ø e kan e able e sykehjem e e å ha oppnådd en
nasjonal godkjenning, og b uke ne kan de e e elge seg il de ak uelle
sykehjemme . De e gjø a disse sykehjemmene kan u ikle jenes e som
ølge en nasjonal k ali e ss anda d, men som e ikoble a kommunens
s y ingssys em. De med e ins i usjonen ie e il å u ikle subs ansielle
sæ ekk i jenes ene.
U o d ingene o de såkal e « iplejeboligene» i Danma k, som i også
inne igjen innen o skolesek o en i No ge, e a de a a kommunene
mulighe il s y ing a jenes ene i kommunen. Finansie ingen a disse
ins i usjonene ekkes a ammen il kommunen, som således be ale o
jenes e de ikke ha kon oll o e . En konsek ens e a kommunen a as
mulighe en il å p io i e e mellom o skjellige jenes eom åde nå
nedleggelse a en kommunal ins i usjon kan esul e e i e able ing a en ikke-
kommunal ins i usjon, som så må inansie es a kommunen. Disse
s y ingsmessige u o d ingene gjø a de ligge an il a eglene kny e il
de e i Danma k il end es, sel om man neppe il gå hel bo a sys eme
(Ros gaa d 2014:2).
De e sis e poenge unde s eke a de e dilemmae i de o en liges
inngang il ikke-o en lige le e andø e . O ganisa o isk ihe ams å som en
nød endighe o å å mang old og b edde i ilbude , men de e kan gå på
bekos ningen a e nen il å s y e jenes ene. Uanse a dekke de e om o
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
36
ideelle sæ ekk, som de o en lige kan elge å b uke, men da med en
konsek ens.
Tilli
Som ne n e de mange o me o illi som kan æ e en o del o ideelle
jenes ele e andø e . Noen a disse e e ek e som kan innes på e
sys emni å og som e anskelig å måle med ilgjengelig da a. And e d eie
seg om elasjonen mellom den ideelle le e andø en og de o en lige elle
mellom den ideelle og b uke en. I ø s ne n e il elle kan ideelles manglende
insen i il å oppnå p o i gjø e ins i usjonene mind e illige il å ku e på
såkal «usynlig» k ali e , al så den o m o k ali e som ikke le la seg
kon ak s es e. Den and e o men o illi handle om a u sa e g uppe , som
e blan mo ake ne a helse- og sosial jenes e , og h o dan de o dem kan
æ e le e e å o holde seg il ideelle enn il de o en lige som o e kan
opp a es å ha en o m o kon oll unksjon.
F a de o en liges side e de li e som yde på a en slik illi sdimensjon
ha be ydning. Beg unnelsen o de e synes å æ e odel . Fo de ø s e
appo e e både bu e a og Helse Sø -Øs a de kan ha p obleme med å skille
mellom ideelle og komme sielle ak ø e . De e gjelde ikke alle
le e andø ene, men noen som be inne seg i e skjæ ingspunk . Da de
opple e a de ikke innes ann e sko mellom sek o ene, e de også
anskelig å o holde seg o skjellig il le e andø ene.
De nes e handle om a de o en lige ønske kon oll med h a de ideelle
le e andø ene o e a seg. En e en uell illi skulle ilsi a en la e e g ad a
kon oll a nød endig, såga ikke ønskelig. S o o en lig kon ollbeho e i
seg sel u ykk o a en slik illi ikke e il s ede. Sam idig e de ingen
e leksjon und h o id de e kunne elle bu de p ege samk emme mellom
de o en lige og de ideelle. De e ne opp de e ski e a illi il g unn o
elasjonen og il en «mis illi slogikk» il g unn o kon ak sys eme som
Eikås and Selle (2002) ha besk e e som u ykk o de o en liges
manglende e ne il å ny iggjø e seg o innene il de ideelle.
F a de ideelles side u ykkes de us asjon o e den manglende illi en og
a elasjonen il de o en lige e u o u sigba , ko sik ig og a de e en
mak elasjon de de o en lige e hel domine ende. I ølge de ideelle sel ,
kunne jenes ene æ bed e enn h a de e , h is de o en lige hadde gi de
ideelle me spille om.
F a b uke pe spek i e e de anlig is li e in e esse kny e il h em som
ak isk d i e jenes ene. Tjenes ene som e unde søk e kla de ine og
opp a e som de o en liges ans a , og h o id de o en lige b uke ideelle i
å løse oppga ene illegges ikke ek . De e de o en lige b uke ne o holde
seg il, ua hengig a h em som ak isk u ø e oppga ene. På de e punk e e
de usikke he kny e il a ma ginale g uppe som de e å o en e a
opple e mes yk o de o en lige kon oll egime ikke e spu .
H a med ideel sæ ekk? Empi iske slu ninge
37
Fo and ings ab ikken emhe e a o ba ne e n kan de o amilie noen
gange æ e le e e å o holde seg il en ideell ak ø enn il enn o en lige
siden « i e jo h a mange olk mene om kommunen». De e o eksempel
slik a ak ø e som F elsesa meen gjennom si i illige a beid nå u il
amilie som ille eg e seg o kon ak med de o en lige, men a i mo
hjelp a F elsesa meen. De e e imidle id o e ak i i e som F elsesa meen
d i e på bakg unn a e a ingene a de p o esjonelle il akene de ha , men
som ikke e del a de p o esjonelle il akene som de o en lige inansie e .
På skoleom åde e si uasjonen ganske anne ledes. He emmes de ideelle
sæ ekke gjennom lo en, og skolen e a u a de kommunale
godkjennings egime . De e gjø a skolene e i s and il å ilby e anne ilbud
enn de o en lige, noe som ha æ en ho edbeg unnelse o a man ha
ønske ideelle ak ø e på skole el e (Thuen & T ei 2013). F a alle de ideelle
skolene i u alge appo e es de om a le alle a amiliene ha alg
skolene på g unn a il o il de spesielle sæ ekke de ha , men like el e de
en be ydelig mino i e som ha alg skolen på g unn a sku else med de
o en lige ilbude . Disse u ykke a de ha mis e illi en il den o en lige
skolen og a sel om mulighe en il å by e il en o en lig skole e åpen,
elge de helle e ideel al e na i .
Inno asjon og i illighe
Pione ollen il ideelle ha æ å b øy e opp ny ma k de de e udekke beho
i sam unne . Ideelle ha iden i ise beho e , bid a il å dekke de og in i e
de o en lige il å a ans a . De gjelde o eksempel behandling a
sykdomme som ube kulose, hje e- og lungelidelse og k e , s ø e il
hø selshemmede, blinde, og and e unksjonshemmede, usbehandling, hjelp
il bos edsløse og a ige, omso g o eld e og demen e, helses asjone ,
k isesen e og hjelp o papi løse, o å ne ne noe. En slik olle synes o sa
ak uell, i alle all o dele a ideell sek o . De s o e o ganisasjonene ha
b edde i sin p o esjonelle el e dsinnsa s, kombine med i illige il ak.
De e gjø dem i s and il å se beho ene i sammenheng og kny e i illig
il ak sammen med p o esjonell innsa s. En ep esen an a F elsesa meens
ba ne e n besk i e h o dan de jobbe o å u ikle nye il ak:
Vi ha en unik mulighe o di i mø e så eldig mange b uke e som gjø a
[…] o eksempel nå jeg å melding om noen som ikke å hjelp så kla e jeg
å se a de e gjelde jo ikke ba e akku a den amilien, men kanskje de e
begynne å bli e enomen, elle kanskje de e begynne å bli noe som jeg må
gjø noe med. Da kan jeg gå il å sosialsje [i F elsesa meen] og spø e om i
kan p ø e u noe p osjek på de ? He se de u som om i må gjø e noe, også
gå jeg il s y e også be ilges de a og il penge il de . Vi kan lage il ak u
i a de som banke på dø a hos oss, slik a agu iklingen komme eldig mye
nede a g as o a. Og de o enke jeg a de e ik ig a man ha ulike ak ø e
som d i e e i ba ne e n. Jeg enke a de o en lige skal bygge på o skning
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
38
og se am o e og dekke o den s o e massen, men i ha ak isk mulighe il
å gjø e de u i a de i se . F a de medmenneskelige pe spek i e . Men da må
du også ha noen som kla e å lø e de li opp og si «e de ba e akku a de ,
elle e de en u ikling som skje nå i sam unne ?» så må i gjø e noe med
de . Så melde i de inn, de e skje nå, de e skje nå. Så i illegg il å æ e
d i e e så ønske i å æ e noen sam unnsde ek i e .
H is de o en lige så bli inspi e a il ake og inko po e e de i sin
i ksomhe , e de å anse som en suksess o F elsesa meen. De e e den
klassiske må en ideelle ha d e e sin i ksomhe på. Lenge ha de ideelle på
denne må en æ i on i u idelsene a el e dssam unne . Mes sannsynlig
ligge iden med massi ekspansjon a de o en lige el e dsans a e bak oss,
men il aksappa a e gjennomgå en kon inue lig end ing i inn e ning og
i kemiddelb uk. Følgelig e de å o en e a ideelles his o iske pione olle
ikke il æ e mind e ak uell i iden amo e . Den a henge imidle id a
sam i ke mellom o skjellige dele a de ideelles o ganisasjon, de iblan
sam i ke mellom de p o esjonel ansa e og de i illige a beide . De e e e
a beid de ideelle se u il å æ e i en sæ s illing il å u ø e.
De ideelle o ganisasjonene a ie e a s o e medlemso ganisasjone som
ha om a ende i illigappa a i illegg il sin ideelle el e dsinnsa s, il
mind e s i else som ha li e ak i i e u o e ins i usjonen som d i es.
Uanse e de beg ense med b uk a i illige a o ganisasjonene inn i
omso g elle behandling som e bes il og inansie a de o en lige. H a de
ideelle de imo o e ha e ak i i e e som e base på i illighe og som
be inne seg i andsonen il de p o esjonelle ilbude . E eksempel på de e e
Home-S a Familiekon ak en i Oslo h o le e i illige o ganisasjone
skole e i illige o å s ø e opp om småba ns amilie som ha p obleme .
De e e e il ak de mye a innsa sen gjø es a i illige, sam idig som mye
a kompe ansen de ideelle ak ø ene ha a inn i a beide ha basis i de es
p o esjonelle a beid på kon ak o de o en lige.
I spø småle om sosial inno asjon e i illighe sen al. I den o en lige
sam alen og i o isielle dokumen e e de imidle id i illighe en som
egen e di og som bid ag inn i de p o esjonelle el e ds el e som e i okus.
O e amkomme de en o es illing om a ideelle ak ø e ha bed e ilgang på
i illige og de med le e e kan b uke dem il å bed e jenes ene. F a de
o en lige kjøpe ne a jenes e e de imidle id ingen in e esse o noe
i illig innslag i behandling elle omso g. De e e k a a jenes en ikke skal
æ e a hengig a i illig innsa s. Rusbehandling e en del a
spesialis helse jenes en og de e ølgelig en emmed anke a i illige skal
æ e en ik ig del a denne behandlingen. Også innen o omso gsoppga ene
e de en liknende ilnæ ming, og å anse i illig innsa s som en o mell
k ali e sindika o e en emmed anke. I eld eomso gen e de e u al mål a
kommunene a i illige skal komme inn i sykehjemmene og bid a il de
sosiale li e . De e koo dine es gje ne gjennom i illigkoo dina o e elle
H a med ideel sæ ekk? Empi iske slu ninge
39
sen ale . I de e a beide skilles de imidle id ikke mellom kommunale,
ideelle og komme sielle ins i usjone . På samme is e de i illige
o ganisasjone som bid a inn i ins i usjonene, men helle ikke disse skille
mellom h em som eie sykehjemmene.
På samme må e som i illighe ikke e en k ali e som ek legges nå de
o en lige kjøpe jenes e , så e o e helle ikke sosial inno asjon en e dsa
s y ke. De o en lige innkjøpe ne ønske å å en jenes e som dekke e beho .
Fo men og innholde i denne jenes en e de gje ne de o en lige sel som
de ine e , og de med anses u idelse a ilbude il å dekke e en uelle and e
elle y e lige e beho , o å æ e mind e ele an . De o en lige kan gje ne
s ø e og æ e posi i il sosial inno asjon, men de e e sjelden koble il
innkjøpe a den p o esjonelle jenes en.
De in e juede b uke in e essene o midle a de e glade o nyskapning
som kan bed e jenes e , men de e anskelig o disse ak ø ene å mene noe
om h o id ideelle e spesiel gode på de . E o e askende unn e imidle id
a både RIO og Fo and ings ab ikken b uke kunnskapen a
b uke e a ingene il å søke å skape di ek e end ing innen o si el e ds el .
Fo and ings ab ikken gjennom e s o s il p osjek de de skape mø eplasse
o pe sone med b uke e a inge , de kalle dem ba ne e nsp o e , og lokale
ba ne e n. På den må es ønske de å skape inno asjon i mø e mellom de
ansa e og ba ne e nsp o ene. De besk i e de sel som «kjempeend inge ».
RIO e spesiel k i isk il e e e ne innen o usbehandlingen og ha de o
e able e ege ilbud o å « ise h o enkel de kan gjø es». Disse il ellene
ise h o dan in e esseo ganisasjone base på b uke e a ing sel elge å
g ipe inn i jenes en o å på i ke på den må en.
H ilke om e de o me e di?
U a da aene som o eligge synes de e kla a ideelle ak ø e på helse- og
omso gs el e ha be ydelig me e di i No ge. De e imidle id ukla h o dan
me e dien u spille seg innen o jenes ep oduksjonen som e kon ak s es e
med de o en lige. De e le e e å iden i ise e me e dien i o ganisasjonenes
ils ø ende ak i i e . De e skje il oss o a s a lige myndighe e
unde s eke nød endighe en a a ideelle ak ø e ise am sin me e di S .
meld. 29 (2012–2013) (71). Vi ha ikke unne noen dokumen asjon på a de
ikke e me e di i jenes ep oduksjonen o de o en lige, men med den da a
som pe i dag o eligge o no ske o hold kan i ikke konklude e på de e.
Næ sag alle land i e den beny e poli iske i kemidle o å sik e ideell
del akelse i el e dsmiksen. De e e u ykk o en u de ing a a bid agene
a disse le e andø ene e ik ige og a de ikke kan e s a es a de o en lige
sel elle a komme sielle le e andø e . Til samme id e unn a
in e nasjonal o skning ydelige på a ideelle le e andø e ha sæ ekk som e
spesielle o dem, og som ikke le kan e s a es a and e. De o ille de
æ e e høys oppsik s ekke unn de som i kunne ise il a ideelle i No ge
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
40
ep esen e e en lang mind e me e di enn i and e land. Rik ignok
ep esen e e de skandina iske landene en egen el e dsmodell (Esping-
Ande sen 1990), men de e anskelig å se a de e sæ ekk ed den no diske
el e dsmodellen som gjø a s y ke ed ideelle som illi og mang oldighe
ikke skal æ e ele an . Sæ lig siden ideelle g unnskole i No ge ise næ
sag alle sæ ekkene som den in e nasjonale li e a u en o esk i e , og de
danske e a ingene e a slike sæ ekk kan bloms e også innen o en
skandina isk modell. De med e de na u lig å se om de e noe i kon eks en
il de ideelle som på i ke den e en uelle me e dien i jenes ene - om
be ingelsene o ideell me e di e il s ede i No ge.
Ideelle le e andø e ha i No ge s o se en a o o me o ilkny ning il
de o en lige. En en e de gjennom en kon ak de ha unne i e anbud i
konku anse med and e le e andø e . Elle de kan egule es a en langsik ig
kon ak . De med il de æ e uk ba å se på h e a disse egimene og
h o dan de kan legge il e e o elle hind e ideell me e di.
Anbuds egime
Sen ale myndighe e i No ge ha en poli ikk de ideelle ak ø e s bid ag
e dse es og de de ideelle opp o d es il å synliggjø e sin me e di. Sam idig
e e spø es o e ikke noen slik me e di nå myndighe ene lage
anbudskonku anse . Fo å inne am i konku ansene må de ideelle e e
essu sene inn mo h a som bli e e spu , og de med bli de anskelig å
dy ke egne sæ ekk elle me e die . Å sakene il a de o en lige sjelden
e e spø me e dien il ideelle synes å æ e en kombinasjon om manglende
bes ille kompe anse, li e be iss he om ideelle ak ø e og a de innes li e
o s åelse o h a den e en uelle me e dien kan bes å i.
Bes ille kompe ansen a ie s o mellom o skjellige o en lige
innkjøpe e. In o man ene appo e e om a noen bes ille e gjennom ø e
solide konku anse de man u ny e egel e ke o å ny iggjø e seg
kompe ansen som innes hos ilbyde ne. På den annen side e de bes ille e
som gjennom ø e innkjøp o å unngå å gjø e eil, og de med e edd o å
b uke k ali e sk i e ie og gjennom ø e dialog gjennom konku ansen. Til
sammen kan de e esul e e i a ilbyde nes adminis a i e k ali e bli
u o holdsmessig ik ig sammenligne med be ydningen il innholde i
jenes en som le e es (Jakobsen 2012; NOU 2014: 4:276).
Be iss he en om de ideelle ak ø ene synes s o på nasjonal ni å h o de
e en ane kjennelse a a de e e gode med ideelle ak ø e innen o helse- og
sosial jenes e . Fo de o en lige innkjøpe ne i de enkel e innkjøp e like el
denne ny en ikke like åpenba . Summen a o en lige innkjøp u gjø es a de
enkel e innkjøp. Nå s a ens sen ale opp a ning om ideelles me e di ikke
mani es e e seg i de enkel e innkjøp, be y de a den helle ikke ha
be ydning o o en lige innkjøp på o e o dne ni å.
A slu ning
47
me e dien om å gjø e ing på and e må e elle å gjø e and e ing enn
el e dsle e andø ene a de and e sek o e . De e kan d eie seg om
inno asjon og å skape om o gjø e ing på and e må e enn nå okuse e på
o jenes e elle adminis a i e s y ingssignale . Eksemple på slike al e na i e
inngange il el e dsp oduksjon e ak i medbo ge skap, del akelse og
med i kning, målbæ e in e esse il s ake g uppe , hjelpe g uppe som de
o en lig inansie e jenes ene ikke nå am il (de ideelle ha e o inn nå
de gjelde å e able e en illi s elasjon o di de ikke sam idig ha en
kon oll unksjon), bygge sosiale ne e k, emme illi mellom ulike g uppe
og å e able e o ganisasjone og ins i usjone de olk kan komme sammen o
å inne løsninge på elles p obleme . Disse o mene o me e di, som e
sæ p ege e o de ideelle, e ikke ema o sys ema isk o skning i No ge, og
i kan de med ikke si noe om i h ilken g ad de ealise es.
De e slående h o li e i egen lig e om de e. Ideelle på helse- og
omso gs el e ha o e 150 å s his o ie i No ge og be ø e 100 000 is a
menneske h e å . I mange å ha o en lige dokumen e om al sek o ens
sæ egenhe , men like el e de o bausende li e empi isk base kunnskap om
h a denne sæ egenhe en bes å i og ikke mins a h ilke be ingelse som la
den bloms e. De se u il a i Skandina ia ha man æ mes opp a a å
disku e e o og mo p i a ise ing og h o dan de komme sielles inn og kan
på i ke el e ds el e . Nå de komme il helse- og omso gs jenes e i No ge
e al så de ideelle en nes en like s o ak ø . De ideelle ha ha en olle i leng e
id, og e o e in eg e med de o en lige slik a de es olle e mind e
kon o e siell. De med bid a ikke diskusjonen il å a kla e de es olle elle
po ensiale.
De e imidle id sikke a om om ange a de ideelles el e ds jenes e
gikk ned ille de ha då lige e o u se ning o å ealise e sæ p egede o me
o me e di. En ideell sek o bes ående a enkel ins i usjone som o e le e
a den ene anbuds unden il den nes e gi li e om o å ealise e den ideelle
sek o ens sæ egne k ali e e . I No ge og S e ige e andelen a
el e ds jenes ene som u ø es a ideelle mind e enn i EU-landene, med
unn ak a idlige e øs blokkland. I No ge e de ideelles andel a
el e dssysselse ingen 7 p osen i S e ige 3, i Danma k 14 og i sen ale EU
land som F ank ike, S o b i annia, Øs e ike og Tyskland mellom 20 og 25
p osen (Si esind 2013). De som de nye EU-di ek i e gi då lige mulighe e
o o en lige inansiø e a el e ds jenes e il å egule e sammense ningen
a komme sielle og ideelle ak ø e på bes em e om åde , il de ideelles
om ang og sæ p eg kunne bli y e lige e s ekke . E a ingen a S e ige e a
en o en lig innkjøpe u en e be iss o hold il el e dsmiks il gi g obunn
o s o komme siell eks , gje ne på bekos ning a de ideelle. Den
komme sielle eks en inne o e s ed i noen s o e selskap slik a de u ikles
komme sielle oligopol. De e beg ense mulighe ene o mang old og b edde i
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
48
ilbude il be olkningen, og kan på sik gi s o ma kedsmak il de
komme sielle selskapene.
Fo legi imi e en il el e dss a en e de ik ig a en så s o del a
be olkningen som mulig opple e a el e ds ilbude dekke de es beho .
De som s o e g uppe opple e a el e dss a en ikke ha nød endig k ali e
elle e inn e ningen, kan de esul e e i a iljen il å s ø e opp om og
inansie e sys eme eduse es (Ba h, Moene & Walle s ein 2009). Noen
he de såga a illi en il hele demok a ie og de poli iske sys eme e
a hengig a k ali e en på jenes ene de o en lige kla e å sik e innbygge ne
(Ro hs ein 2009). Gjennom appo en komme de am h o dan ideelle kan
æ e ik ige o å dekke spesielle in e esse , e die , me ode og
jenes e ilbud som de and e sek o ene ikke e opp a a . E iss innslag a
ideelle kan ha be ydning på jenes eom åde de de anses som ik ig med e
mang old i ilbude , og o u iklingen a nye, ilpassede ilbud.
Vide e kan ideelle æ e e e k øy o å bed e også de ikke-ideelle
le e andø ene. Måling og kon ak s es ing ø e il okus på målba e
s ø else . Gi a de ope e e innen o en guns ig kon eks ha de ideelle en
sæ egen inngang il u o d inge kny e il in o masjonasymme i og illi , noe
som gi mind e in e esse a å i e kse e il ak som gi s ø e u be alinge . De
kan de o æ e ik ig å ha ideelle el e dsle e andø e på anskelig målba e
om åde med anke på sammenligning med de and e sek o ene. Eksemple på
de e e i spø smål kny e il i h ilken g ad de gjø es b uk a diagnose som
gi kos ba e behandlinge og de il s o e o e ø inge a de o en lige.
De synes også kla a o skjellige ideelle ak ø e ha po ensial o
o skjellige o me o me e di. Mens de s o e o ganisasjonene ha le e
o skjellige jenes e de ha mulighe il å se dem i sammenheng og på den
må en u ikle nye jenes e i mø e mellom o skjellige jenes e og i illige,
e mind e ak ø e me opp a a lokal o ank ing og engasjemen nå de
besk i e sine o inn. De som s a en ønske a ideelle også i am iden skal
spille en ik ig olle, e de e alg man må a om man ønske å skape
ammebe ingelse som emme ideelle el e dsak ø e som enke ekspansi
og u ikle ins i usjone med en s y ke som gjø de mulig å ealise e
sek o ens sæ p eg og o sa æ e el e dspione e . Læ dommen a S e ige
e a om o holdene ba e legges il e e o eks på komme sielle p insippe ,
sakke de ideelle ak e u (Si esind 2013). Spø småle om h o dan man b uke
EU- egula i e o jenes ekonsesjone og o en lige anska else og nasjonale
lo e og egule inge e de o a a gjø ende be ydning o sammense ningen
a ilbyde ne a el e ds jenes e , og de med o ealise ingen a de
po ensielle k ali e ene de ha på ulike jenes eom åde .
Li e a u
Agenda Kaupang. (2014). Vel e d i ny e eng. Oslo: KS
Anheie , H. K. (2005). Nonp o i o ganiza ions. Theo y, managemen , policy. Oxon:
Rou ledge Mil on Pa ks.
Anheie , H. K. (2009). Wha kind o nonp o i sec o , wha kind o socie y?
Compa a i e policy e lec ions. Ame ican Beha io al Scien is , 52(7), 1082-1094.
Anheie , H. K. & Salamon, L. M. (2006). The Nonp o i Sec o in Compa a i e
Pe spec i e. I W. W. Powell & R. S einbe g ( ed.), The Nonp o i sec o : a
esea ch handbook. New Ha en, Conn.: Yale Uni e si y P ess.
Ascoli, U. & Ranci, C. (2002). The Con ex o New Social Policy in Eu ope. I U.
Ascoli & C. Ranci ( ed.), Dilemmas o he Wel a e Mix. The New S uc u e o
Wel a e in an E a o P i a iza ion. New Yo k: Kluwe Adademic/Plenum
Publishe s.
Ba ne- ungdoms- og amiliedi ek o a e . (2014). ÅRSRAPPORT 2013. Oslo: Ba ne-,
ungdoms- og amiliedi ek o a e
Ba h, E., Moene, K. O. & Walle s ein, M. (2009). Likhe unde p ess: u o d inge
o den skandina iske o delingsmodellen. Oslo: Gyldendal akademisk.
Bedda i, H. H. (2013). Rus il ak på anbud-Ideale og eali e e : En s udie a Oslo
kommunes anska else a jenes e o usmiddela hengige. Mas e , Uni e si e e
i Oslo, Oslo.
Ben-Ne , A. (1986). Nonp o i o ganiza ions: Why do hey exis in ma ke economies.
I S. Rose-Acke man ( ed.), The economics o nonp o i ins i u ions: S udies in
s uc u e and policy (s. 94-113). New Yo k: Ox o d Uni e si y P ess.
Ben-Ne , A. & Van Hoomissen, T. (1991). Nonp o i o ganiza ions in he mixed
economy. Annals o public and coope a i e economics, 62(4), 519-550.
Binde , A. (2007). Fo lo e and money: O ganiza ions’ c ea i e esponses o mul iple
en i onmen al logics. Theo y and socie y, 36(6), 547-571.
Bogen, H. (2011). P i a d i a omso gs jenes e . Oslo: Fa o
Bogen, H. & G ønningsæ e , A. B. (2014). Kommune s kjøp a p i a e jenes e -
eksemple a ba ne e n og and e el e dsom åde . Oslo: Fa o
Bo is, E. T. & S eue le, C. E. ( ed.). (2006). Nonp o i s & go e nmen : Collabo a ion
& con lic . Washing on DC: U ban Ins i u e P ess.
Cha es, M. (1998). The Religious E hic and The Spi i o Nonp o i
En ep eneu ship. I E. S. Clemens & W. W. Powell ( ed.), P i a e ac ion and he
public good. New Ha en, Conn.: Yale Uni e si y P ess.
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
50
Comondo e, V. R., De e eaux, P., Zhou, Q., S one, S. B., Busse, J. W., Ra ind an, N.
C. (2009). Quali y o ca e in o -p o i and no - o -p o i nu sing homes:
sys ema ic e iew and me a-analysis. Bmj, 339, b2732.
Di ek o a e o o al ning og IKT. (2013). Veilede o anska else a helse- og
sosial jenes e . Di i Veilede 2013:2. Oslo.
Eikås, M. & Selle, P. (2002). A con ac cul u e e en in Scandina ia. I U. Ascoli & C.
Ranci ( ed.), Dilemmas o he Wel a e Mix. The New S uc u e o Wel a e in an
E a o P i a iza ion. New Yo k: Kluwe Adademic/Plenum Publishe s.
Enjol as, B. (2009). A go e nance-s uc u e app oach o olun a y o ganiza ions.
Nonp o i and olun a y sec o qua e ly, 38(5), 761-783.
Esping-Ande sen, G. (1990). The h ee wo lds o wel a e capi alism. Camb idge:
Poli y P ess.
E e s, A. (1995). Pa o he wel a e mix: The hi d sec o as an in e media e a ea.
Volun as: In e na ional Jou nal o Volun a y and Nonp o i O ganiza ions, 6(2),
159-182.
E e s, A., Ha e inen, R., Leichsen ing, K. & Wis ow, G. ( ed.). (1997). De eloping
quali y in pe sonal social se ices. Concep s, Cases and Commen s. Eu opean
Cen e Vienna: Ashga e.
Fama, E. F. & Jensen, M. C. (1983). Agency p oblems and esidual claims. Jou nal o
law and Economics, 327-349.
Fo nyings- adminis asjon- og ki kedepa emen e . (2012). Ny egel e k o jenes e
a allmenn økonomisk be ydning.
Fukuyama, F. (1995). T us : The social i ues and he c ea ion o p ospe i y. New
Yo k: F ee p ess
Gau un, H., Bogen, H. & G ødem, A. S. (2013). Konsek ense a
konku anseu se ing. K ali e , e ek i i e og a beids ilkå i sykehjem og
hjemme jenes en. Oslo: FAFO
Goodin, R. E. (2003). Democ a ic accoun abili y: The dis inc i eness o he hi d
sec o . Eu opean Jou nal o Sociology, 44(03), 359-396.
G indheim, J. E. (2007). Diakonale sykehus i helsesek o en. Oslo: Handelshøyskolen
BI. Ins i u o o en lige s y ings o me
Gulb andsen, T. & Ødegå d, G. (2011). F i illige o ganisajone i en ny id:
u o d inge og end ingsp osesse (bind 2011:1). Oslo: Sen e o o skning på
si ilsam unn og i illig sek o .
Hansmann, H. B. (1980). The ole o nonp o i en e p ise. Yale law jou nal, 835-901.
Ha ing on, C., Olney, B., Ca illo, H. & Kang, T. (2012). Nu se S a ing and
De iciencies in he La ges Fo ‐P o i Nu sing Home Chains and Chains Owned
by P i a e Equi y Companies. Heal h se ices esea ch, 47(1p 1), 106-128.
Ha man, L. (2011). Konku ensens konsek ense : ad hände med s ensk äl ä d?
S ockholm: SNS Fö lag.
Haugh, H. & Ki son, M. (2007). The Thi d Way and he hi d sec o : New Labou 's
economic policy and he social economy. Camb idge jou nal o economics, 31(6),
973-994.
Helsedi ek o a e . (2012). Ressu sb uk, ak i i e og pasien sammense ning i TSB i
2012. Oslo: Helsedi ek o a e . Hen e a
h ps://www. egje ingen.no/globalasse s/upload/hod/ sb.pd
He ning, L. (2012). Konku anseu sa e sykehjem i No ge. Oslo: Fo el e dss a en
Li e a u
51
Hi h, R. A. (1999). Consume in o ma ion and compe i ion be ween nonp o i and
o -p o i nu sing homes. Jou nal o Heal h Economics, 18(2), 219-240.
In en u a. (2015). Vu de ing a "Ma kedsanalyse a ba ne e ns jenes e ". Oslo:
In en u a
Jakobsen, R. (2012). Public sec o se ice con ac ing. T ansac ion cos economics
and ins i u ional heo y conside a ions. PhD, No ges handelshøyskole, Be gen.
Kendall, J., Knapp, M. & Fo de , J. (2006). Social ca e and he hi d sec o in he
Wes e n de eloped wo ld. I W. W. Powell & R. S einbe g ( ed.), The Nonp o i
sec o : a esea ch handbook. New Ha en, Conn.: Yale Uni e si y P ess.
Kuhnle, S. & Selle, P. (1990). Au onomi elle unde o dning: F i illige o ganisasjone
og de o en lige. I S. Kuhnle & P. Selle ( ed.), F i illig o ganise el e d -
al e na i il o en lig. Be gen: Alma Ma e Fo lag A/S.
Lo en zen, H. (2007). Mo aldannende k e sløp. Oslo: Abs ak o lag.
Ma hisen, A. S. (2010). Suppe, såpe og else som en del a de miljø e apeu iske
a beide . En s udie a F elsesa meens ba ne e nsins i usjone . Oslo: NOVA
NHO Se ice. (2012). S a us o alg ihe i eld eomso gen i Skandina ia. Oslo:
NHO Se ice
NOU 2014: 4. Enkle e egle – bed e anska else . Oslo: Depa emen enes
sikke he s- og se iceo ganisasjon. In o masjons o al ning.
Oslo kommune. (2013). B uke il edshe blan på ø ende il beboe e ed sykehjem i
Oslo kommune 2013. Oslo: Helsee a en
Pe e sen, O. H., Hjelma , U., V angbæk, K. & la Cou , L. (2011). E ek e ed
udlici e ing a o en lige opga e . Copenhagen: AKF, An end
KommunalFo skning
Phillips, S. D. & Smi h, S. R. (2011). Be ween Go e nance and Regula ion. E ol ing
Go e nmen - Thi d Sec o Rela ionships. I S. D. Phillips & S. R. Smi h ( ed.),
Go e nance and egula ion in he hi d sec o : in e na ional pe spec i es. New
Yo k: Rou ledge.
P ewi , K. (2004). The Founda ion and he Libe al Socie y. Pape p esen e på
Legi imacy and Func ions o Founda ions in Eu ope and he uni ed s a es, Pa is.
Pu nam, R. D. & Leona di, R. (1993). Making democ acy wo k: Ci ic adi ions in
mode n I aly: P ince on uni e si y p ess.
Rambøll. (2011). B uke unde søkelse blan ba n i s a lige og p i a e
ba ne e ns il ak. Oslo: Ba ne-, ungdoms- og amiliee a en
Ros gaa d, T. (2014). Konku enceudsæ else i æld eplejen - Poli ik,
policyins umen e og konsek ense o k ali e , økonomi og meda bejde o hold.
Aalbo g: Cen e o Compa a i e Wel a e S udies (CCWS), Ins i u o
S a skundskab, Aalbo g Uni e si e
Ro hs ein, B. (1994). Vad bö s a en gö a. S ockholm SNS Fö lag.
Ro hs ein, B. (2009). C ea ing Poli ical Legi imacy: Elec o al Democ acy Ve sus
Quali y o Go e nmen . Ame ican Beha io al Scien is , 53(3), 311-330.
doi:10.1177/0002764209338795
Salamon, L. M. (1987a). O ma ke ailu e, olun a y ailu e, and hi d-pa y
go e nmen : Towa d a heo y o go e nmen -nonp o i ela ions in he mode n
wel a e s a e. Nonp o i and Volun a y Sec o Qua e ly, 16(1-2), 29-49.
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
52
Salamon, L. M. (1987b). Pa ne s in public Se ice: The Scope and Theo y o
Go e nmen -Nonp o i Rela ions. I W. W. Powell ( ed.), The Nonp o i sec o : a
esea ch handbook. New Ha en: Yale Uni e si y P ess.
Salamon, L. M. (2002). The Tools o Go e nmen : A Guide o he New Go e nance.
Ox o d: Ox o d Uni e si y P ess.
Salamon, L. M. (2012). The s a e o nonp o i Ame ica. Washing on DC: B ookings
Ins i u ion P ess.
Salamon, L. M., Sokolowski, S. W. & Associa es. (2004). Global ci il socie y:
dimensions o he nonp o i sec o . Volume wo. Bloom ield, CT: Kuma ian P ess.
Sand in, J. T., Bjø go, F., Hu chinson, G. S. & Johansen, P. O. (2011). Public–p i a e
pa ne ship: A c i ical discussion. Jou nal o Compa a i e Social Wo k, 2.
Segaa d, S. B. (u komme ). Skole og eld eomso g i Skandina ia. Nasjonale ø inge
o ikke-o en lige ak ø e . Oslo: Ins i u o sam unns o skning
Seip, A.-L. (1984). Sosialhjelps a en bli il : no sk sosialpoli ikk 1740-1920. Oslo:
Gyldendal No sk Fo lag.
Seje s ed, F. (2014). Re slig u de ing a om unn ake o kjøp a helse- og
omso gs jenes e a ideelle o ganisasjone kan ide e ø es. Oslo: Næ ings- og
iske idepa emen e
Selle, P. (u komme ). F i illighe ens ma ginalise ing es sk i il La s S edbe g
Selle, P. & Kuhnle, S. (1990). Me ing Needs in a Wel a e S a e: Rela ions be ween
Go e nmen and Volun a y O ganiza ions in No way. I A. Wa e & R. E. Goodin
( ed.), Needs and Wel a e London: Sage.
Si esind, K. H. (2008). Hal eis il So ia Mo ia. Ikke-komme sielle el e ds jenes e ,
poli ikkens blinde lekk. Oslo: Ins i u o sam unns o skning
Si esind, K. H. (2013). Ideella äl ä ds jäns e : en lösning på den skandina iska
modellens am ida u maninga ? . I L. T ägå dh, P. Selle, L. S. Hen iksen & H.
Hallin ( ed.), Ci ilsamhälle kläm mellan s a och kapi al. Väl ä d, mång old,
am id. S ockholm: SNS Fö lag.
Si esind, K. H. (2014). The changing ole o p i a e and nonp o i wel a e p o ision
in No way, Sweden, and Denma k and consequences o he Scandina ian model.
Pape p esen e på Wel a e Mix, Hyb idi y and Go e nmen –Nonp o i
Rela ionships in Pos -Mode n Wel a e S a es” Københa n.
Si esind, K. H. & Selle, P. (2010). Ci il socie y in he No dic coun ies: Be ween
displacemen and i ali y. I A. R & S. H ( ed.), No dic Associa ions in a Eu opean
Pe spec i e (s. 89-120). Baden Baden: Nomos Ve lagsgesellscha .
Smi h, S. R. & G ønbje g, K. A. (2006). Scope and Theo y o Go e nmen -Nonp o i
Rela ions. I W. W. Powell & R. S einbe g ( ed.), The Nonp o i sec o : a esea ch
handbook. New Ha en, Conn.: Yale Uni e si y P ess.
Smi h, S. R. & Lipsky, M. (2009). Nonp o i s o hi e: The wel a e s a e in he age o
con ac ing. Camb idge, MA: Ha a d Uni e si y P ess.
Solbjø , M., Johansen, B. & Klei en, H. H. (2012). Sama beid mellom kommune og
i illig sek o på pleie- og omso gs el e – en ka legging. S einkje : T øndelag
Fo sking og U ikling
S . meld. 29 (2012–2013). Mo gendagens omso g. Oslo: Helse- og
omso gsdepa emen e ,.
Li e a u
53
S einbe ge , R. (2006). Economic Theo ies o Nonp o i o ganiza ions. I W. W.
Powell & R. S einbe g ( ed.), The Nonp o i sec o : a esea ch handbook. New
Ha en, Conn.: Yale Uni e si y P ess.
S ol , R., Blomq is , P. & Winblad, U. (2011). P i a iza ion o social se ices:
Quali y di e ences in Swedish elde ly ca e. Social Science & Medicine, 72(4),
560-567.
Thuen, H. & T ei , K. (2013). P i a skolane – e e elle ikkje e e? Fi e hund e å i
mo gang og medgang. Tidssk i o sam unns o skning, 54(04).
Vabø, M., Ch is ensen, K., Jacobsen, F. F. & T æ ebe g, H. D. (2013). Ma ke iza ion
in No wegian elde ca e. P econdi ions, ends and esis ance. I G. Meaghe & M.
Szebehely ( ed.), Ma ke isa ion in No dic elde ca e: a esea ch epo on
legisla ion, o e sigh , ex en and consequences. S ockholm: Noma ca e.
Va de & Ha ma k. (2014). Ma kedsanalyse a ba ne e ns jenes e . Oslo: Ba ne-,
ungdoms- og amiliedi ek o a e
Weisb od, B. A. (1977). The olun a y nonp o i sec o : An economic analysis:
Lexing on Books.
Weisb od, B. A. (1988). The Nonp o i Economy Mass: Ha a d Uni e si y P ess.
Weisb od, B. A. (1998). Modeling he Nonp o i O ganiza ion as a Mul icp oduc
Fi m: A F amewo k o Schoice. I B. A. Weisb od ( ed.), To P o i o No o
P o i : The Comme cial T ans o ma ion o The Nonp o i Sec o . Camb idge and
New Yo k: Camb idge Uni e si y P ess.
Wiggen, J. & A nesen, F. (2008). Ba ne e n og EØS. Oslo: S o inge s
u edningsenhe
Wollebæk, D. & Selle, P. (2007). O igins o Social Capi al: Socializa ion and
Ins i u ionaliza ion App oaches Compa ed. Jou nal o Ci il Socie y, 3(1), 1-24.
doi:10.1080/17448680701390638
Young, D. R. (1983). I no o p o i , o wha ?: A beha io al heo y o he nonp o i
sec o based on en ep eneu ship. Lexing on, Mass: Lexing on Books.
Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di på helse- og omso gs el e
54
Sen e o o skning på si ilsam unn og
i illig sek o
Rappo 2015:2
Fo a e /Au ho
Håkon Dalby T æ ebe g og Ka l Hen ik Si esind
Ti el/Ti le
Ideel sæ ekk og me e di innen o Ideelle o ganisasjone s sæ ekk og me e di innen o helse- og
omso gs el e
Sammend ag
Ideelle le e andø e a helse- og omso gs jenes e e en ik ig del a de o en lig inansie e helse- og
omso gs el e i No ge. Denne appo en se på h ilken me e di som e spesiell o de ideelle og som
de med ikke kan oppnås gjennom b uk a o en lige elle komme sielle jenes ele e andø e . Rappo en e
u a beide e e a de ble kla a e ny EU di ek i om o en lige anska else e e al å dømme il a a
o en lige innkjøpe e mulighe en il å ese e e anbudskonku anse o ideelle le e andø e innen o helse-
og omso gs jenes ene. Konklusjonene i appo en e base på idlige e o skning og k ali a i p imæ da a.
Den in e nasjonale o skningen som p esen e es ise a ideelle o e ha k ali e e kny e il mang old og
alg ihe , illi , sosial inno asjon og i illighe , men a disse sæ ekkene e a hengige a inansie ing,
s y ing og egule ing. De innes ikke ils ekkelig o skning il å kunne as slå i h ilken g ad ideelle
le e andø e i No ge gi den ak uelle me e dien. Rep esen an e o ideell sek o sel mene imidle id a
o en lige anbudskonku anse og kon oll e med på å unde g a e de ideelles mulighe il å u ikle sæ ekk
og me e di.
Emneo d
Ideelle o ganisasjone , nonp o i o ganisasjone , helse jenes e , omso gs jenes e , sæ ekk, me e di
Summa y
Non-p o i o ganiza ions a e an impo an pa o he publicly inanced heal h and ca e se ices in No way.
This epo in es iga es wha so o ad an ages and dis inc i eness held by he nonp o i s ha canno be
ealized h ough o -p o i o public se ice p o ide s. The epo is w i en in an icipa ion o a new EU-
di ec i e on public p ocu emen ha cu ails he oppo uni y o ese e public ende s o non-p o i
o ganiza ion in he heal h and ca e se ice a ea. Bo h ea lie esea ch and new da a in o m he conclusions
o he epo . The in e na ional esea ch shows ha non-p o i s o en ha e ad an ages ela ed o se ice
plu ali y and choice, us , social inno a ion and olun ee ism. These ea u es a e dependen on inancing,
s ee ing, and egula ion. The e is no su icien esea ch o make clea o wha ex en nonp o i s in No way
p o ide such ad an ages and dis inc i eness, bu ep esen a i es om he sec o ind ha he design o
public ende s and he pu chase s’ con ol o he se ices inhibi he oppo uni ies o de elop dis inc i eness
and hence pa icula ad an ages.
Index e ms
Non-p o i o ganiza ion, heal h se ices, ca e se ices, wel a e, dis inc i eness,
Ideelle le e andø e a helse- og omso gs jenes e e en ik ig del
a de o en lig inansie e helse- og omso gs el e i No ge. Denne
appo en se på h ilken me e di som e spesiell o de ideelle
og som de med ikke kan oppnås gjennom b uk a o en lige elle
komme sielle jenes ele e andø e . Rappo en e u a beide e e a
de ble kla a e ny EU di ek i om o en lige anska else e e
al å dømme il a a o en lige innkjøpe e mulighe en il å ese e e
anbudskonku anse o ideelle le e andø e innen o helse- og
omso gs jenes ene. Konklusjonene i appo en e base på idlige e
o skning og k ali a i p imæ da a. Den in e nasjonale o skningen
som p esen e es ise a ideelle o e ha k ali e e kny e il
mang old og alg ihe , illi , sosial inno asjon og i illighe , men
a disse sæ ekkene e a hengige a inansie ing, s y ing og
egule ing. De innes ikke ils ekkelig o skning il å kunne as slå i
h ilken g ad ideelle le e andø e i No ge gi den ak uelle me e dien.
Rep esen an e o ideell sek o sel mene imidle id a o en lige
anbudskonku anse og kon oll e med på å unde g a e de ideelles
mulighe il å u ikle sæ ekk og me e di.
ISBN: 978-82-7763-470-8
ISSN: 1891-2176
Sen e o o sking på si ilsam unn og i illig sek o
c/o ISF
Mun hes ga e 31
Pb. 3233 Elisenbe g
0208 Oslo
Tl 23 08 61 00
www.si ilsam unn.no
