Fra tilbakevending til retur : Evaluering av Flyktninghjelpens informasjonsprosjekt INCOR

Jan-Paul B ekke
F a ilbake ending il e u
E alue ing a Flyk ninghjelpens in o masjonsp osjek INCOR
Ins i u o sam unns o skning
Oslo 2008
© ISF 2008
Rappo 2008:12
Ins i u o sam unns o skning
Mun hes ga e 31
Pos boks 3233 Elisenbe g
0208 Oslo
www.sam unns o skning.no
ISBN: 978-82-7763-284-1
ISSN: 0333-3671
S udien e inansie a U lendingsdi ek o a e .
Innhold
Fo o d ................................................................................................5
1. F a ilbake ending il e u ...........................................................7
P oblems illinge .....................................................................................9
A. A beidsme ode .......................................................................9
B. Resul a e ..................................................................................9
C. Relasjone il om e den............................................................9
Me ode og beg epe ..............................................................................10
Beg epe ......................................................................................11
2. INCORs u ikling 2001-2008 ....................................................13
Uo e nss emmelsen med UDI i 2001...................................................14
Vendingen mo e u .............................................................................17
Re u , eilednings jenes e og a ghane e...............................................20
Lede ski e , mo se ninge og ending numme o...............................24
Den edje endingen............................................................................27
3. Vi ksomhe , dialog og u o d inge ............................................31
Va iasjone på asyl- og e u ma kede ..................................................31
Bemanning, kon inui e og kompe anse................................................34
Kon inui e ...................................................................................34
Kompe anse.................................................................................35
In o me e, mo i e e og emme e u ...................................................38
Å emme e u ............................................................................40
4. Resul a e , mål og målep obleme ..............................................43
En god o be ed hjem eise i e dighe ...............................................44
Om ang og k ali e ......................................................................44
In o masjon på ne e ...................................................................46
Innsa s-e ek i i e .......................................................................47
Hjem eise i e dighe ..................................................................47
F a ilbake ending il e u
4
Vi kning.......................................................................................48
Rappo e ing og sk i liggjø ing..................................................50
Kunnskapssp edning og på i kning......................................................51
De skjul e be ydningene a INCORs a beid .........................................52
5. Om e den og s y ingsdialog.......................................................55
Fo holde mellom INCOR og UDI........................................................56
A hengig a ua hengighe ..........................................................56
S y ingsdialog..............................................................................58
INCOR som en del a Flyk ninghjelpen...............................................59
INCORs s a us in e n i o ganisasjonen.......................................59
Fo holde il u ekon o ene............................................................60
And e ak ø e i INCORs omgi else .....................................................62
6. Kommunikasjonsmodelle og o e lappende manda e ...............65
Kommunikasjonsmodelle og e u in o masjon....................................65
O e alelse...................................................................................66
In o masjon..................................................................................67
O e alelse med ilbakemelding...................................................67
Gjensidig o s åelse......................................................................68
Be ø g uppe...............................................................................69
O e lapp og g ense mellom INCOR og UDI.......................................71
O ganisasjonene som jenes ep odusen e ...................................74
7. Vu de inge og unn ...................................................................77
Mulighe e og be ingelse o å lykkes..................................................78
In e ne be ingelse ........................................................................78
Gamle og nye a beidsom åde .....................................................79
Funn ......................................................................................................81
Li e a u ..........................................................................................85
Figu o e sik ....................................................................................89
Sammend ag ....................................................................................89

Fo o d
De e e en s udie a en o ganisasjon som u ø e en jenes e o en s a lig e a .
Oppd age e å in o me e lyk ninge og asylsøke e om ilbake ending og
e u il hjemlande . De e ingen enkel oppga e.
Flyk ninghjelpen ha siden 1995 d e e p osjek e INCOR (In o ma ion
and Counselling on Re u n and Repa ia ion). I denne appo en gjennomgås
p osjek e s i ksomhe de sis e sy å ene.
I illegg il å gi en u de ing a INCOR, e o måle med s udien å u ikle
kunnskap om in o masjonsa beid på de e ølsomme el e , og å gi e innblikk
i o holde mellom en ikke-s a lig o ganisasjon og dens o en lige oppd agsgi-
e .
G unnlage o appo en e in e jue med nøkkelin o man e og en gjen-
nomgang a sk i lige kilde .
De e e beg ense an all pe sone som e i ksomme på lyk ning- og
asyl el e i No ge. I en s udie a denne ypen e de all id en mulighe o a
enkel pe sone kan iden i ise es. Jeg ha anonymise indi idene bak u alel-
se , handlinge og holdninge , så lang de gå . Like el k e des de mo o å
æ e med på in e juene a mange a mine in o man e . De o jene akk o
a de del e sine e a inge .
Oslo, ok obe 2008
Jan-Paul B ekke
1
F a ilbake ending il e u
De e ingen sel ølge a pe sone som søke besky else i No ge skal bli i
lande o all id. De o e de en del a no sk poli ikk a de som ønske å en-
de ilbake il hjemlande skal å s ø e. I illegg e no ske myndighe e opp a
a a de som å a slag på asylsøknaden skal e u ne e il hjemlande . De sis e
å ene ha den sis e ypen e u e å øke oppme ksomhe i No ge og Eu opa.
I åd med de e ha landenes myndighe e og i illige o ganisasjone d eie
sin i ksomhe på el e a ilbake ending il e u .
I No ge e de le e o ganisasjone som på ulike må e s ø e opp om myn-
dighe enes ilbake endings- og e u a beid. Sen al blan disse e Flyk ning-
hjelpen og de s INCOR-p osjek (In o ma ion and Counselling on Re u n and
Repa ia ion). Unde de e na ne ha en hånd ull pe sone d e e ne opp
in o masjon og ådgi ning siden 1995. Målg uppene o a beide ha æ
lyk ninge og asylsøke e, men også de som a beide med disse g uppene og
den no ske allmennhe en.
Denne appo en e en e alue ing a INCORs i ksomhe i pe ioden 2001-
2008. INCOR ha må e o holde seg il okusski e i no ske asylpoli ikk a
ilbake ending il e u . Som i skal se u gjo de de e g ad ise ski e den øde
åden i p osjek e s u ikling i pe ioden. INCOR ble også e alue o e pa å
siden, men den gang ble esul a ene kun b uk in e n i Flyk ninghjelpen (Mo-
be g 2006). Resul a ene a den u de ingen bli b uk og e e e il i denne
appo en.
De unde liggende spø smålene o denne s udien e o de ø s e h o dan
man skal d i e in o masjon om e u og ilbake ending o e o den så ba e
g uppen som asylsøke e og lyk ninge e . De and e e h em som skal d i e
denne ak i i e en. Fokuse il æ e på INCOR og de es i ksomhe , og disse
me o e o dnede spø smålene il kun bli behandle implisi . Like el gi de en
god inns illing hos den som skal lese his o ien om INCOR.
Oppd agsgi e o denne s udien e U lendingsdi ek o a e (UDI) som også
inansie e INCOR. Fo å å en g undig u de ing a INCOR il denne ap-
po en a o seg i ksomhe en og u iklingen a p osjek e , h a som ha kom-
me u a d i en, sam samhandlingen mellom INCOR og omgi elsene, med
spesiell ek på o holde il UDI.
F a ilbake ending il e u
8
INCOR ha de sis e å ene d e e med en b ed i e a ak i i e e . Man ha
blan anne d e e in o masjonssp edning il målg uppene gjennom ele on og
di ek e mø e , gjennom eiledning a ansa e på asylmo ak, man ha ha in-
di iduell ådgi ning, a beide med enslige mind eå ige asylsøke e, o ganise
besøks eise il e u land og ha hospi e ings i ksomhe ed u enlandskon o-
ene. De ha også publise emahe e «Veien ide e» med in o masjon på
e u el e . F em il u gangen a 2007 hadde INCOR også ans a o e ege
sk edde sydd opplegg o a ghanske asylsøke e med a slag.
S udien handle sam idig om mø e mellom en s a lig e a og en i illig
o ganisasjon. I o skningen om ales o e denne elasjonen som u o d ende
(Lo en zen 1994). En slik u o d ing kan æ e i il elle de pa ene ikke ha
sammen allende målse inge .
Ho edak ø ene i denne s udien e U lendingsdi ek o a e og no ske myn-
dighe e på den ene siden, og Flyk ninghjelpen ed INCOR på den and e. Ved
ø s e øyekas kan de se u som om de e en slik målmo se ning mellom de o
ak ø ene.
A beids- og inklude ingsdepa emen e og de unde liggende U lendingsdi-
ek o a e ha ans a o u o ming og gjennom ø ing a asylpoli ikken. He
e e bæ ende p insipp a asylsøke e som e e g undig behandling å a slag,
ikke skal bli æ ende i lande . De skal u . Elle o å b uke myndighe enes
o mule ing: «De ha plik il å o la e lande » (e-pos 15.09.2008).
Flyk ninghjelpen, og INCOR som en del a denne, ha som målse ing å
« emme og besky e e ighe ene il menneske på luk i elle u en o ege
land […] Flyk ninghjelpen skal ha gode, a ige løsninge som mål og pe s-
pek i både o alsmannsa beide og sin nødhjelpsinnsa s» (si e i Mobe g
2006:14). De skal med and e o d hjelpe enkel indi ide som e d e e på luk .
He ligge de en kime il mo se ning mellom myndighe enes e u målse -
ing og Flyk ninghjelpens målse ing. Sam idig hadde de o pa ene elles in-
e esse og målse inge . Fo eksempel del e myndighe ene og INCORs ønske
om a en k ali a i god e u skulle skje i e dighe . I de ølgende skal i se
h o dan likhe ene og o skjellene mellom de o pa enes manda e spil e seg
u mellom 2001 og 2008.
S udien base e seg p imæ på in e jue . Disse ha blan and e æ hold
med nå æ ende og idlige e ansa e i INCOR, ansa e i Flyk ninghjelpen, sam
jenes emenn i depa emen og UDI. I illegg ha en se ie dokumen e ligge il
g unn o u de ingene som gjø es. En idlige e e alue ing a INCOR (Mo-
be g 2006) og annen li e a u på el e ha også æ sen al ma e iale.
En na u lig kilde il in o masjon om h o dan INCOR ha unge ille
æ e å snakke med den p imæ e målg uppen o de es a beid: lyk ninge og
asylsøke e. Rammene o de e p osjek e ha imidle id ikke illa e slik
el a beid. Kommen a ene og s emmene som bli hø he hø e al så il p o-
sjek e og omk ingliggende e a e . De innes imidle id enkel e sekundæ kil-
INCORs u ikling 2001-2008 15
I o bindelse med en sonde ings eise som INCOR gjo de il de no dlige dele-
ne a lande , opps o de en kon lik med UDI. Di ek o a e a a den opp a -
ning a ilbake edning og e u il No d-I ak a mulig og ønskelig. INCOR
og Flyk ninge åde ems o i ø s e omgang som me k i iske il o holdene
o denne g uppen i No ge og mulighe ene o a de kunne ende ilbake i
ygghe og e dighe .
Mo UDIs anbe aling eis e ep esen an e o INCOR sammen med No sk
O ganisasjon o Asylsøke e (NOAS) på en o uke s u il om åde . De e
ulike meninge om de som skjedde e i e e kan a eisen. Noen a mine
in o man e men e a INCOR u al e seg nega i il UDIs u de ing a o -
holdene i No d-I ak og mulighe ene o e u . And e he de a de a e in e -
ju med lede en o NOAS i VG som bid o il a de e syne ble sp ed i no s-
ke medie .
Å saken il oppslagene e a mind e be ydning o denne s udien enn b e-
ene som ble send i e e kan a episoden de både INCOR og UDI søke å
lege så ene som opps o. E a b e ene a UDI ba i elen «oppkla ing a
olle og sama beids elasjone ». E e å ha os INCORs ø ige i ksomhe
peke di ek o a e he på a Flyk ninge åde må «bid a il å ko ige e de bilde
som e skap a Flyk ninge åde s syn på si uasjonen i No d-I ak og a mis illi
il UDIs u de ing a denne, gjennom u spillene i media i e e kan a eisen»
( e 98/3567, da e 09.08.01).
I s a e a Flyk ninge åde legge gene alsek e æ en ek på a de es syn
på ku de nes besky elsesbeho i s o e ekk e sammen allende med UDIs.
De u ykke like el bekym ing o si uasjonen il de i ake ne som be inne
seg i No ge u en oppholds illa else og med å u sik e il å ende ilbake, men
o sik e om a in o masjonsa beide o e o denne g uppen ikke il a ike
a de som sam idig ble u ø o e o and e g uppe .
De som s o på spill a om INCOR skulle å o se e si in o masjons-
p osjek e e mo ku de ne a No d-I ak. Sam idig a de e en anledning o
å gjennomgå sel e g unnlage o sama beide mellom de o pa ene på ilba-
ke endings el e .
De e komme ydelig em i e dokumen u o me o månede idlige e a
in eg e ingsa delingen i UDI. He ekke man opp e a ingene med INCOR
de seks å ene siden opps a en, og osen si e løs . Ti elen e «INCOR-
p osjek e s be ydning o ilbake endingsa beide ». Spesiel emhe es ik-
ighe en a a Flyk ninghjelpen e ua hengig a s a en: «In o masjonen
INCOR gi e a en annen ka ak e , og e e ik ig supplemen il myndighe-
enes in o masjon og den som komme a lyk ningenes slek ninge og en-
ne » (No a UDI, INA 07.06.01). INCOR emhe es som en «nøy al ins ans»
som ha oppa beide seg s o o e dighe blan sine b uke e. Man o se e :
«Denne o e dighe en e anne ledes enn den o e dighe UDI, som ep esen-
an o no ske myndighe e , ha ». Man sie også e u a de ikke e en enkel
elasjon mellom de o pa ene. U en å gå i dybden peke man på a «de ligge

F a ilbake ending il e u
16
en innebygd mo se ning i en modell som denne, h o en i illig o ganisasjon
e inansie a myndighe ene (UDI)» No a e a slu es med e ønske om a
INCOR o se e si a beid o e o no d-i ake ne.
MUFe ne a No d-I ak skulle dukke opp med je ne mellom om i INCORs
a beid. Denne g uppen spil e også en sen al olle i no sk kon oll- og e u po-
li ikk o ø ig. En se ie med manglende a kla inge a g uppens s a us gjo de
a mange a de som kom i 1998 og 1999 o sa a i en ua kla si uasjon i
å sene e.
I 2002 hadde b åke a å e ø lag seg. Med e noe la e e ak i i e sni å
e es oppme ksomhe en mo somalie e, a ghane e og amile i illegg il bos-
nie e (Mobe g 2006:18). Sa singen på å nå somalie e med in o masjon om
ilbake ending ble se i sammenheng med en sam idig sa sing a myndighe-
ene i de no diske landene. Hal eis u i å e slu e kon ak pe sonen o denne
g uppen i INCOR. Han ble ikke e s a e (b e INCOR 19.07.02). I løpe a
å e ikk ele on jenes en 84 hen endelse a a ghane e. Fle e a disse spu e
om h a som skje med s a usen i No ge i il elle de end e ilbake. And e a
opp a a en in e nasjonal ilbake endingso dning o y kesu dannede a gha-
ne e (Re u n o Quali ied A ghans). Denne a o ganise a In e na ional
O ganisa ion o Mig a ion (IOM).
Nyhe sb e e INCOR-ak uel ble e s a e a publikasjonen «Veien ide e»
som kom u i e elle le e num e de nes e å ene. De søkes sen på å e om å
s a e opp en sa sing på enslige mind eå ige asylsøke e (EMA), de il si pe -
sone unde 18 å som komme il lande u en ølge a oksne. De å omme-
len opp a di ek o a e il å u a beide en skisse il h o dan INCOR kan bid a
på de e el e .
E anne ini ia i a opp e elsen a e opplegg o kompe anseu ikling
o ansa e i kommune . Man så o seg e s o beho blan lyk ningmeda -
beide e o kunnskap om ilbake ending og lyk ningpoli ikk. Modulen som
ble o eslå skulle inneholde in o masjon om ilbake ending i o hold il in-
e nasjonale kon ensjone , i no sk lyk ninga beid, sam dele e a inge a
den di ek e ådgi ningen gjennom INCORs ele on jenes e (B e a Flyk -
ninge åde 22.03.02). I aksa singen s o elle s o sa s e k . He ble de gjen-
nom ø en se ie mø e .
I sin å s appo o å e 2002 kom INCOR med en ekke o slag og anbe a-
linge il di ek o a e . He ble de blan anne o eslå a ilbake ending må e
as inn i kommunenes in oduksjonsp og am og a mulighe en o å kople bis-
and og ilbake ending må e o ølges (INCOR 2002). Så lang hadde
INCOR kun konsen e oppme ksomhe en om pe sone med opphold som
ønske å ende ilbake i illig. Elle de il si, de så slik u på o e la en.
Som de sel skulle gjø e e poeng a i e in e n no a på å en 2003, hadde de
ed le e anledninge ak i med i ke il å in o me e også pe sone med a -
slag på asylsøknade . De hadde også æ en medspille i si uasjone de i-
INCORs u ikling 2001-2008 17
illighe en a sa midle idig u a spill og de a en mulighe o a myn-
dighe ene ille b uke ang o å p esse em en e u .
Vendingen mo e u
Men ø de e no a e ble u a beide i juni 2003, åpne INCOR o å bid a i
myndighe enes e u a beid o e o ku de e a No d-I ak. E e om el ningene
og in asjon i I ak ble de snakke om mulighe ene o å gjennom ø e de som
ble kal «o ganise e u ». Denne ille innebæ e en blanding a i illige og
ungen ilbake ø ing a blan and e MUFe ne.
Nå ek INCOR bo a den ene ilbake endingslinjen og ønske å d i e
in o masjon og ådgi ning il pe sone både med og u en opphold. E b e il
UDI hadde i elen «Re u og ilbake ending il I ak – INCORs med i kning»
(09.05.03). De e a e s o sk i o p osjek e og o Flyk ninge åde .
Sam idig pågikk de in e ne d ø inge om en u idelse a målg uppen og
en o e gang a en ensidig sa sing på i illig ilbake ending. E no a ble
u a beide som oppsumme e o ganisasjonens s ås ed. Bakg unnen o disku-
sjonen a blan anne a man ed ba e å sa se på pe sone med opphold som
ønske å ende ilbake, hadde end med en ela i «eksklusi » jenes e o en
o holds is a g ense målg uppe (in e n no a 27.05.03).
De e ik ig he å se li næ me e på a gumen asjonen o denne ending-
en i e ning a e u . Sammen med uo e enss emmelsen med UDI om eisen
il No d-I ak i 2001 og end inge på høs en 2007, e de e no a e en nøkkel il
å o s å u iklingen a INCOR.
Fø s a gumen e e o a e en, som a ilkny e INCOR, o a p osjek e
og Flyk ninge åde alle ede hadde a beide med o g uppe som isike e
ungen e u . Den ene a de bosniske lyk ningene som hadde midle idig
besky else em il no embe 1996. I denne pe ioden hadde de ikke pe ma-
nen opphold i lande og en a gjø else om å e u ne e ille bli a unde us-
selen om en mulig u sendelse. Den and e g uppen a Koso o lyk ningene.
He engasje e INCOR seg ø og e e a de es midle i idige illa else hadde
gå u , d s. a 2000 og u o e . Fo a e en a no a e påpeke like el a
INCOR ald i ha gå ak i u og ma keds ø sine jenes e il g uppe som
ikke ha lo lig opphold. Men nå skal de e al så end es.
I no a e ises de il a en mulighe il å å øk ak i i e i p osjek e ble
a is ed inngangen il 2002. Da hadde UDI spu om INCOR kunne inklu-
de e «åpenba g unnløse asylsøke e» i målg uppen. De e a pe sone som
kom a land de myndighe ene men e a beho e o besky else a i a e a .
INCOR g unnga si nei med a målg uppen il Flyk ninge åde a lyk ning-
e – de il si pe sone med e besky elsesbeho . Man d e ikke med ungen
e u .
F a ilbake ending il e u
18
Resul a e ble i ølge no a e a No sk Folkehjelp i s ede ikk oppga en med å
d i e in o masjon il denne g uppen. De ble de med en s ø espille il IOM.
Denne o ganisasjonen hadde siden 2001 å i s and e e u p og am de de ok
hånd om de p ak iske und de ne n e « i illige e u ene». He a de med
and e o d e ma ked man hadde sag nei il hal anne å idlige e, som nå
ems o som a ak i .
Nå o eslå man i no a e a målg uppen u ides il også å gjelde «pe sone
som e i en luk ase». De e kan ems å som o dsminke o også å ha med
pe sone u en opphold elle som ha å a slag på sin asylsøknad. Fluk asen
ble anse o å a e em il en a ig løsning a unne o den indi iduelle
søke en – en en de inneba in eg e ing i No ge elle i hjemlande .
Lenge u i no a e s ekke o a e en seg enda lenge i e ning a myn-
dighe enes s ås ed og o s åelse a e u el e :
I No ge e de inn and ingss opp [...]. De an as å bid a il e misb uk a asyl-
ins i u e ed a pe sone som søke e bed e li (økonomisk, u danningsmes-
sig m .) o søke å å opphold i No ge gjennom å søke asyl. De il de o i
« luk asen» både æ e pe sone med e eel beho o besky else, og pe so-
ne som ønske seg en bed e em id i No ge («g unnløse asylsøknade ») (In-
e n no a FH 27.05.03).
Y e lige e e a gumen legges il. I landene de Flyk ninge åde a ope a i e,
a målg uppene alle som hadde lyk e hjemme a. De gjald en en de o -
sa be an seg i lande elle hadde k ysse en landeg ense. Om disse hadde å
ane kjen sin s a us a FNs høykommissæ o lyk ninge (UNHCR) elle
and e, a ikke a be ydning, bli de he de i no a e . Og på samme må e som
i landene de o ganisasjonen e inne, behø e ikke Flyk ninghjelpen å æ e
enige i myndighe enes u de ing a den enkel es sak o å hjelpe. No a e a -
slu es med en anbe aling om a alle som beny e seg a asylins i u e bø
inngå i Flyk ninge åde s målg uppe.
I o hold il idlige e appo e og b e e de e en ydelig ending. Om den
hadde sin bakg unn i p agma ikk, økonomi elle ilpasning il end ede omgi-
else skal disku e es i de kommende kapi lene. No a e og den in e ne disku-
sjonen må uanse sees i sammenheng med den kla e påmeldingen i a beide
med e u og ilbake ending il I ak.
E e e mø e med depa emen e kunne man a INCOR spesi ise e h a
man kunne bid a med i de e a beide . He lis es in o masjonsmø e med den
nå u ide e målg uppen, u idelse a ele on jenes en med en so ani- og a a-
bisk alende ådgi e , eise o å hen e inn in o masjon om « e u ne -
e/ ilbake end e», sam d i e p osjek ådgi ning. Mo il ø ing a eks a mid-
le s ille man seg også åpne o å a ange e il ak som kan bid a il e-
u / ilbake ending i e dighe (b e a INCOR il UDI 10.06.03).
INCORs u ikling 2001-2008 19
I illegg il å s ille seg il disposisjon o a beid med den u ide e g uppen, se
sam idig o a e ne a b e e mulighe en o y e lige e ak i i e på e u el-
e . Nå ø s sk i e e a bo a e en okus på ilbake ending, sk i es de
mo slu en a b e e a :
En u idelse a målg uppen il ikke ha umiddelba e konsek ense o p osjek-
e , anne enn a i også il kunne æ e me ak i e som in o masjons- og åd-
gi ningsin ans i o hold il e u p og amme – h is de skulle æ e ønskelig
se a UDIs side (b e a INCOR il UDI 10.06.03:2)
Fo den sene e diskusjonen i denne appo en e de ik ig å me ke seg a man
ikke ne ne den mulige mo se ningen mellom Flyk ninge åde s oppga e som
alsmann o lyk ningg uppe og a beide med e u i de in e ne no a e .
I å s appo en o 2003 b uke da også INCOR o de « e u » ilsynela ende
uans eng . Vide e p esen e e de en b ed ak i i e s i e sammen med konk e-
e e a inge a kon ak en med de ulike landeg uppene. A disse a i ake ne
den s ø s e g uppen. He legge man ek på å å em ilbakemeldingene a
disse nå de gjald e u . H a a de som opp ok i ake ne som INCOR a ?
De som o sa a asylsøke e elle hadde å a slag på søknadene a
ø s og ems opp a a sikke he . I 2003 a si uasjonen i I ak p ege a
oldshandlinge . Men de a også bekym e o s a usen i No ge. H a ille
skje med de som i en pe iode hadde ha MUF-s a us? H is de som hadde
a slag sam ykke il e u , ille de be y a de ap e ansik o e o omgi elsene
i hjemlande ? Ville de opp a es som de «ikke hadde lykkes». De e a
spø smål som ble disku e på mø ene mellom INCOR og i ake ne. De som
alle ede hadde opphold a i s ø e g ad opp a a en il akende in eg asjon i
No ge, økonomiske o hold og h o dan ilbake endingen ille spille inn på
p i a e o hold (Å s appo 2003:4).
På disse mø ene b uk e INCOR bilde a nylige u e il I ak som u -
gangspunk o å snakke om sikke he s- og boligsi uasjonen i lande , om a -
beidsma kde og p ak iske o hold.
Igjen a slu e INCOR med å p esen e e en lis e med anbe alinge . Fo
eksempel o eslå man en di e ensie ing a s ø en ed ilbake ending, de
y kesak i e kunne å mulighe il også å a opp lån, og and e løsninge ilpas-
se ba n og eld e.
I løpe a å e hadde INCOR en ba ne aglig u danne pe son il å jobbe
med enslig mind eå ige asylsøke e. Til oss o e e i alls hen endelse a
ba na sel elle a hjelpeappa a e , a de kun en a sakene som omhandle
oppspo ing a o eld e i hjemlande . UDI hadde u al a de e a en p io i e-
ing i ilsagnsb e e . Like ull a delp osjek e INCOR-EM ak i e på and e
om åde med blan anne o ed ags i ksomhe .
F a ilbake ending il e u
20
Re u , eilednings jenes e og a ghane e
I pe ioden 2004-2006 ble e u pe spek i e s adig ydelige e i INCORs i k-
somhe . Sam idig ble en eilednings jenes e o mo aksansa e e able . Den-
ne kom i illegg il ku singen a lyk ningmeda beide e i kommunene. Siden
ble a beide med å sp e kunnskap om ilbake ending og e u il den sis e
g uppen a u a INCOR og ble liggende unde e anne myndighe som åde i
Flyk ninghjelpen. Tilbake s o eilednings jenes en.
Den ø s e gangen eilednings jenes en om ales, i INCOR-søknaden o
2004, ble en se ie komponen e p esen e . Man skulle unde ise de mo aks-
ansa e i egel e ke på el e , a opp emae som sam aleme odikk om e u og
ilbake ending, gi landkunnskap om ak uelle land, u ikle p ak iske oppga e
og disku e e søke es mes ingss a egie (INCOR søknad 2005:5).
Målse ingen a å «gjø e mo aksansa e ygge e i ollen, sam bid a il a
le e eise i illig gjennom IOMs e u p og am».
Veilednings jenes en og a beide med enslige mind eå ige ble begge se
på som pilo - elle sidep osjek e il ho ed i ksomhe en. Begge i keom åde-
ne ble også ilgodese med egen appo e ing. Vendingen mo e u hadde sa
INCOR i en posisjon de de kunne æ e kla ele an e som in o ma ø e også
o mo aksansa e. Disse må e o holde seg il pe sone med a slag il daglig
og også e e h e gjennom ø e såkal e « e u sam ale ». En målse ing o
eilednings jenes en ble da også o mule som å «bid a il a mo aksansa e
s y kes i ollen o e o asylsøke e med a slag» (Å s appo INCOR 2004:3).
I appo e ingen a de ø s e å e med slik eilednings jenes e gis en be-
sk i else a innholde i de no mal i e samlingene med mo aksansa e. Den-
ne lis en a u ide gjennom e a ingene man hadde oppa beide i løpe a
de ø s e å e . Re ighe e og sam ale eknikke s o o sa sen al .
Y e lige e e ny il ak a inn ø i løpe a å e . En g uppe med mo aks-
ansa e ikk ilbud om å hospi e e ed en a Flyk ninghjelpens u es asjone .
De ø s e å e ikk e pe sone a mo akene hospi e e ed p og ammene i
K oa ia, Se bia og Mon eneg o, Koso o, sam i Bosnia He cego ina.
Pilo p osjek e med de enslige mind eå ige o sa e a beide med in o ma-
sjonssp edning, men sle med å ise il konk e e esul a e i de ope a i e a -
beide med konk e e ilbake endingsa beide (Rappo o INCORs EMA
p osjek 2004).
Da å s appo en o 2004 ble sk e e hadde INCOR a beide med asylsøke-
e og e u i hal anne å . I u de ingen a sin egen ny e, sk i e ep esen an-
en o p osjek e a :
Til oss o a i e a e a asylsøke e ø s og ems e opp a a å å bli i
No ge og de o ikke e så mo akelige o in o masjon om hjemlande , gå
INCOR ak i u med in o masjon il g uppen. Vi mene a okus på hjemland
og e u kan bid a il a asylsøke ne e bed e us e il å mes e sin egen si ua-

INCORs u ikling 2001-2008 21
sjon de om s a e på asylsøknaden skulle bli nega i (Å s appo INCOR
2004:12).
I appo en a å e e e a man opp u o d ingene i mø ene med beboe e på
mo ak. Disse bli nå be egne som «dialogmø e » og gjennom ø es med
mind e g uppe . På de 12 mø ene som ble gjennom ø i 2005 del ok 80 asyl-
søke e. I e e kan a ellesmø ene, de INCOR o ien e e om h em de a og
h a de kunne ilby, ble de gi ilbud om indi iduelle sam ale . De bli ikke
oppgi h o s o andel a del ake ne som ønske slike en il en-mø e . I ølge
appo en a de les e «mes opp a a h o dan de kan å bli i No ge og a å
s a male si uasjonen i hjemlande »(Å s appo INCOR 2005:9).
De kan se u som om de a anskelig å å il en god sam ale om de e
emae i de indi iduelle sam alene. Som INCOR sel sk i e :
H o id de bli mulig å å il en god sam ale om ilbake ending a henge a
le e ak o e . Enkel e e a de kan kla e seg om de å a slag på sine søkna-
de og må eise ilbake il hjemlande og o elle åpen om de . And e e så
auma ise e og/elle s esse a si uasjonen a de ikke e mulig å å il en
kons uk i dialog (Å s appo INCOR 2005:9).
E nøkkelo d i de e si a e e «kons uk i dialog». Lenge u i appo en skal
i se på h ilke o u se ninge som man anlig is an a a må il o å å il en
slik sam ale. De e e skal i se h o dan ammene og innholde i e-
u / ilbake endingssam alene a ike a de e ideale . Men de INCOR-ansa e
mis e ikke mo e og men e a de oss al a ik ig a de kjen e il p osjek e
slik a de kunne a kon ak h is ilbake ending elle e u skulle bli ak uel .
Pa allel med pilo p osjek ene og dialogmø ene på mo ak o sa e ele on-
jenes en og u gi elsen a «Veien ide e». På høs en ga man u e emanum-
me om ilbake ending og o holdene i Somalia. De ble mø med s o in e -
esse. U gi elsen ble e e ekk og man må e ykke e eks a opplag på 1000
eksempla e .
I søknaden om midle il 2005 sk i e il og med INCOR a ele on jenes-
en o sa skal æ e INCORs ik igs e ak i i e . An alle hen endelse på
ele on a asylsøke e, pe sone med opphold, mo aksansa e og lyk ning-
meda beide e nådde oppen i 2004. I 2005 og å ene e e de minske olume
på denne jenes en. Denne u iklingen il bli disku e i nes e kapi el. Hospi-
e ingen som man hadde komme god i gang med i 2005 ikk man ikke gjen-
nom ø i 2006.
Ak i i e en i 2006 og em il somme en 2007 ble domine a il ak e e
mo asylsøke e og lyk ninge med a ghansk bakg unn. Fo hold i de es hjem-
land a e e manges mening bed e ed inngangen il 2006 enn idlige e. De -
e ga g unnlag o en epa sa ale om e u mellom no ske og a ghanske
myndighe e og UNHCR. En del a denne a alen bes o i a de skulle opp e -
F a ilbake ending il e u
22
es en e u o dning de in o masjon om hjemlande skulle inngå. INCOR ikk
oppd age .
INCOR sende inn en sepa a søknad om s ø e il de e a beide . He a -
gumen e e man blan anne med a mode o ganisasjonen, som på de e ids-
punk e ha ski e na n il Flyk ninghjelpen, ha å e el kon o e som alle ede
e ope a i e i lande . Vide e ha FH sy el kon o e i Pakis an som bis o a -
ghanske lyk ninge med in o masjon, ådgi ning og ju idisk bis and i o bin-
delse med a de skulle e u ne e il hjemlande (Tilleggssøknad INCOR
2006:2). Man lo e ide e e sama beid med Flyk ninghjelpens p og am i
A ghanis an.
De e punk e , om b uken a Flyk ninghjelpens u ekon o e , e de e d å
me ke seg alle ede he . De skulle ise seg å bli e ik ig k i ikkpunk i sene e
diskusjone mellom INCOR og U lendingsdi ek o a e .
Søknaden ble inn ilge og INCOR s a e opp e ny b ed sa sing e e mo
und 2000 a ghane e som men e a ak uelle mo ake e a in o masjonen
(B e INCOR 26.06.06). Alle ede somme en 2006 send e man inn søknad om
eks a midle il UDI. S aben ble u ide . Ved inngangen il 2007 bes o A -
ghanis an- eame a 4 pe sone , h o a én a hen e inn a A ghanis an. Ved
å ha med denne pe sonen, som a en ju is bosa i A ghanis an og som skulle
ilbake di , sik e eame illi og god kommunikasjon med g uppen.
Somme en 2006 sul es eike en g uppe pe sone med a ghansk bakg unn i
Oslo. De ikk mye medieoppme ksomhe . De p o es e e mo a de ikke ble
inn ilge opphold i No ge og ble ue med e u og angsu sendelse. E e o
uke ok A beids- og inklude ingsdepa emen e kon ak med Flyk ninghjel-
pen og Røde Ko s o å å hjelp med å sik e kommunikasjonen mellom myn-
dighe ene og de sul es eikende. I in e juene med mine in o man e i U len-
dingsdi ek o a e og AID ikk de o o ganisasjonene mye sk y o den ollen
de spil e i denne kinkige si uasjonen. En del a løsningen man kom em il
åpne o en u ide olle o Flyk ninghjelpen og INCOR («Søknad om o -
s e kning a INCORs il ak e e mo a ghane e i No ge» Uda e ).
Å e 2006 ma ke e også en y e lige e ydeliggjø ing a a de a pe so-
ne u en opphold og e u som s o ø e s på p io i e ingslis en o INCOR. I
en e ide u ga e a søknaden o de e å e s å de : «INCOR il i å e 2006
ha øk okus på e u a beid og gjennom in o masjon og ådgi ning bid a il a
pe sone u en beho o besky else e u ne e på en e dig må e» (side 3).
Vide e sk i e man a « essu sb uken o e o asylsøke e og lyk ninge a
I ak og Somalia skal eduse es slik a innsa sen kan mål e es mo g uppe
som e kla e o e u , som pe sone a Russland, Se iba og Mon eneg o, A -
ghanis an og I an». H o id disse mege kla e p io i e ingene a «pe sone
u en beho o besky else» il o del o and e g uppe kan sees i sammen-
heng med a de e s o i den e ide e e sjonen a søknaden, skal æ e usag .
En slik sammenheng ille ikke æ e usannsynlig. G unnen a a de
skjedde en gjennomg ipende omlegging a e u a beide i U lendingsdi ek o-
INCORs u ikling 2001-2008 23
a e . F a 1. janua 2006 ble de opp e e en egen e u enhe . Kon ak en med
INCOR ble lag il denne enhe en. Rendy kingen a e u pe spek i e a e
esul a a kla e poli iske signale (S . p op 1. 2006-2007:310). Disse ble o -
midle ide e og ange opp i INCORs e ide e søknad da e eb ua 2006.
E g unnleggende mål i myndighe enes s y kede sa sing på e u a å «sik-
e a pe sone u en lo lig opphold ak isk o la e lande ». He unde a man
opp a a a a beide skulle bid a il le e i illige e u e (S . p op 1. 2006-
2007:313-314). U ø elsen a poli ikken skulle emme e u og de mo aks-
ansa e skulle bid a il å mo i e e le e il å d a.
Mens INCORs a beid o e o a ghane ne o sa e, smel e sidesa singen
på enslige mind eå ige asylsøke e inn i den ø ige i ksomhe en. Sa singen på
ba n og unge i e ilbake endings- og e u pe spek i o ble ma ginal e e
de e. Man kan spø e seg h o o de ble slik. Kan hende a de e a beide
spesiel komplise , elle om ange o li e? De kan også ha ha me i ielle
å sake som a pe sonen med ba ne aglig spesialkunnskap gikk o e i en an-
nen jobb.
E ny mulig sa singsom åde ble lanse ed u gangen a 2006, med i e-
len «Bæ ek a ig e u ». He a de snakk om en helhe lig enkning und
e u og ilbake ending, de s ø e il e-in eg e ing og u ikling i hjemlande
s o sen al . Å e e e ble en søknad om s ø e il ide eu ikling a de e
pe spek i e mø med a slag i AID, UDI og UD.
I søknaden o 2007 sk i e INCOR a man il nedp io i e e ele on jenes-
en. Man a gumen e o de e ski e ed å ise il a e u e e sensi i ema,
og implise e a de e me ølsom enn ilbake ending. Man sk i e :
Tele on ådgi ning, som a den mes b uk e a beidsmå en idlige e, e e e
h e bli mind e ak uell, sammenligne med be ydningen a indi iduelle sam-
ale . Re u e e sensi i og eali e skon on e ende ema, og de e ikke le å
bid a med s ø e og hjelp il å a inno e seg anskelige eali e e o e ele on
(Søknad INCOR 2007:3).
De som noen in o man e kal e INCOR-Classic, d s. ele on jenes en, kom i
skyggen a de nye e u a beide . Fo sa skulle pe sone med opphold æ e
en del a de man e e seg mo . Men, man sk i e sam idig «a INCOR il gi
ilbud om indi iduell in o masjon og ådgi ning i p insippe il alle i mål-
g uppen, men beboe e på mo ak med endelig a slag il bli gi p io i e »
(side 3).
Vå en 2007 eis e en delegasjon med ep esen an e a U lendingsdi ek o-
a e og A beids- og inklude ingsdepa emen e il A ghanis an. Fo måle a
blan anne å u de e e u - og ein eg e ingsp og amme (IRRANA). De ble
også hold e mø e med den s edlige ep esen an en o Flyk ning åde i Ka-
bul. De e mø e e e e e alle mine in o man e il. He a INCOR og e u -
ne e asylsøke e a No ge ema o diskusjon. Den ansa e ed u ekon o e ga
F a ilbake ending il e u
24
u ykk o a de som e u ne e a No ge ikke ble ie noen spesiell opp-
me ksomhe . I s ede påpek e man a de seks i som på den iden hadde e u -
ne a No ge, o s an i mengden a menneske som kom ilbake a nabo-
landene Pakis an og I an. De humani æ e manda e som lå il g unn o
Flyk ninghjelpens a beid i A ghanis an ilsa a man må e hjelpe de som eng-
e de mes . Og de a ikke de å som e u ne e a No ge med s ø e a IOM,
ble de he de .
Reaksjonene a den no ske myndighe sdelegasjonen a me kba e. De
hadde opp a e a Flyk ninghjelpens olle i epa sa alen mellom UNCHR
og no ske og a ghanske myndighe e ilsa a o ganisasjonen skulle ølge opp
de e u ne e. Dessu en hadde jo INCORs ed le e anledninge skil e med a
u ekon o ene u gjo de sama beidspa ne e i e u a beide .
F a INCORs side ems o denne his o ien i e li anne lys. Man a enige i
a mø e i Kabul kunne æ me posi i . Sam idig hadde ikke u ekon o e
noen o mell ope a i oppga e kny e il de e u ne e a No ge. Opp ølging-
en a disse a IOMs oppga e, og ikke Flyk ninghjelpens.
Mø e med den s edlige ep esen an en p ege like el inn ykke som dele-
gasjonen ok med seg på lye ilbake il No ge. E a ingene a eisen skulle
å be ydning o h o dan de UDI-ansa e så på sama beide in e n i Flyk -
ninghjelpen mellom u ekon o ene og INCOR-p osjek e .
Lede ski e , mo se ninge og ending numme o
Mens A ghanis ansa singen ase u på somme en 2007 skjedde de e lede -
ski e i INCOR. Be ydningen a lede skap og bemanning i p osjek e skal
disku e es i nes e kapi el. He skal i nøye oss med å se på konsek ensene a
a en lede med ny-gamle p insippe ok o e o e i INCOR. De skjedde al så
på sensomme en 2007.
Den o ige lede en hadde si e e hal å s id og kjen e INCOR e e le e
unde som meda beide og næ a beidende i Flyk ninghjelpen. En edje
pe son som hadde æ ans a lig o p osjek e i lang id a i pe misjon i
2007 og kom ø ilbake i janua 2008. Lede en som ok o e på somme en
2007 a in e n ek u e og hadde noe kjennskap il p osjek e , men hadde
ikke æ ilkny e INCOR idlige e. Vedkommende a opp a a e ig-
he s enkning og Flyk ninghjelpens manda . Lede en ep esen e e de med en
li annen posisjon in e n i Flyk ninghjelpen enn den som så lang hadde å
p ege INCOR. Denne idealismen skulle ise seg å s ø e i mo de som ble opp-
a e i INCOR som U lendingsdi ek o a e s ønske om p agma isme.
De ø s e e punk e mellom de o pa ene e e lede ski e , a e mø e i
ok obe 2007. I e e kan a de del e meninge om h a som ble sag og ikke
sag he . Enkel e men e en ep esen an o U lendingsdi ek o a e an yde a
3
Vi ksomhe , dialog og u o d inge
H a men e de ansa e i UDI og INCOR a a ik ig o u iklingen og d i en
a in o masjonsp osjek e ? De e ema i de e kapi le . I de nes e kapi lene
skal i så disku e e esul a ene a d i en og siden gå næ me e inn på de ins i-
usjonelle omgi elsene.
H ilke o hold på i ke INCORs u ikling på 2000- alle ? Fø s skal i se
på end ingene på de man kunne kalle e u - og ilbake endingsma kede i
pe ioden. Va iasjone i asylankoms e a e å il nes e og oppgang elle ned-
gang i an all pe sone som end e ilbake elle e u ne e, inneba ski ende
omgi else o d i en a INCOR.
Vide e skal i gå inn på spø smål kny e il bemanning, kon inui e , usik-
ke he und amme , sam se næ me e på de beg epene som ble in oduse i
innledningskapi le .
Va iasjone på asyl- og e u ma kede
Vi så idlige e a de a ie e s e k a å il å h o mange asylsøke e som
komme il No ge. I illegg ø e de o lyk ningsi uasjonene på Balkan il a
ankoms allene oppe seg. Sammense ningen a de som komme il også
a ie e. H o de komme a il igjen på i ke mulighe en og sannsynlighe en
o a ilbake ending elle e u en dag skal bli mulig.

F a ilbake ending il e u
32
Figu 1. Asylankoms e il No ge 1992-2008
0
2000
4000
6000
8000
10000
12000
14000
16000
18000
20000
1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008
An all p . å
Asylsøke e
Nå i se på asylankoms ene il No ge o e de sis e seks en å ene ( igu 1),
se i a ku en nådde e oppunk i 1993, de e e al il e la ni å, ø an-
koms ene siden gikk mo e ny opp-punk a 1999. Den ø s e oppen a e
esul a a kon lik en i Bosnia, og a beide med ilbake ending a lyk ninge-
ne de a a al så INCORs s a punk . Den nes e oppen a blan anne kny -
e il ankoms e a Koso o i 1999, h o a en del ø s ble egis e en id
sene e (B ekke 2002). Som ne n a begge disse g uppene o ien e mo sine
hjemland. Og sel om kun e mind e all a de bosniske lyk ningene end e
med å eise ilbake (B ekke 2001), a de e s e k ønske om kon ak med
hjemlande .
He a de med and e o d god b uk o de jenes ene som INCOR kunne
ilby. Beho e o ikke-s a lige agen e a s o og kla . U o e på 2000- alle
al an alle asylsøke e og mange kom a kon lik om åde lenge unna. Hjem-
landso ien e ingen a mind e em edende. P osjek e må e se seg om e e
nye a beidsoppga e . Som en jenes emann u yk e de :
INCOR le e li e e noe å gjø e da olume på ilbake endingen al . Men så
kom e u a beide , noe de ø s ba e del is ille a i. Men man må huske a de
også a all i g uppe med s e ke ønske om ilbake ending elle e u . A -
ghane ne og i ake ne ha ikke ønske å d a hjem.
Vi ksomhe , dialog og u o d inge 33
Figu 2. Tilbake ending og « i illige e u e » a No ge 1991-2008
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
4000
4500
1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007
An all p . å
IOM- e u e Tilbake ending
Be ingelsene o INCORs a beid med ilbake ending og e e h e e u ble
med and e o d ø e e. Med la e ankoms all og li e e u illige g uppe kunne
man si a de a la konjunk u på ilbake endings- og e u ma kede .
De e komme også em i allene på h o mange som end e ilbake med
s ø e og som gjennom ø e « i illig e u » i den samme pe ioden (se igu 2).
I ølge mine in o man e skyld es de høye s a punk e o ku en o i-
illige e u e i igu 2 a de a en opphopning a pe sone som meld e seg
på da o dningen ble s a e opp i mai 2002. I igu en se i a næ 1000 i il-
lige e u e ble egis e em il u gangen a de å e .
Høydepunk e på ku en o ilbake ending skyld es a mange ille ask
ilbake il Koso o e e a kon lik en de oe seg somme en 1999. Som i se
næ me ku en o ilbake ending seg null e e 2003. Sam idig a de e e
oppå o de i illige e u ene. F a 2005 al olume også innen denne ka e-
go ien.
Ankoms ene og e u ene u gjo de sen ale ammebe ingelse o INCOR
p osjek e . Bosnie e, koso o lyk ninge og A ghane e a e s o e g uppe
de in o masjonen kunne spesial ilpasses med hensyn il sp åk og de aljkunn-
skape om hjemlande . Til oss o a a iasjonene i ankoms e hadde be yd-
ning o den di ek e in o masjonen il kandida e o å eise ilbake, skulle
man an a a s ingningene hadde mind e å si o and e dele a i ksomhe en,
som o eksempel eilednings jenes en o mo aksansa e.
F a ilbake ending il e u
34
Bemanning, kon inui e og kompe anse
Som i så i o ige kapi el a de s adig u ski ing a ansa e i INCOR. Sam-
idig a de le e pe sone som a en del a p osjek e i le e omgange og
de med bid o il kon inui e . Ho edinn ykke e like el a de a s o u ski -
ning og a de a ie e h o mange som a ansa il enh e id. De e inn-
ykke ble del a le e på innsiden a p osjek e .
INCOR e en gjennom ekksbed i . De må søkes om p osjek midle h e å !
De gjø a olk gå ide e il noe anne og ygge e nå de å mulighe . O e
komme de en u lysning a INCOR mid i å e . Da e de ko id em il å s-
slu og ny usikke he .
De e a gumen e om a d i s o men, med søknad o e å om gangen, hadde
noe å si o a en del alg e seg bo a INCOR, a en gjengange i mine
in e jue .
Også på lede siden a de en ekke u ski ninge i INCOR. En a in o -
man ene al e i lede by e på de e en å ene p osjek e hadde eksis e . Sam-
idig hadde enkel e oneangi ende pe sone si e i sje ss olen og unge som
ildsjele o p osjek e u o e sin unksjonspe iode. De a en u b ed opp a -
ning a o eksempel lede en som s a e opp p osjek e i 1995 hadde inn ly el-
se på u o mingen også e e hun hadde o la Flyk ninghjelpen.
En a in o man ene som s o p osjek e næ om al e disse ildsjelene som
INCORis e . Disse unge e som kje ne oppe og iden i ise e seg me med
INCOR enn and e i p osjek e og i Flyk ninghjelpen o ø ig.
Også enkel e a de ansa e o ble o as e o e le e å . De bid o il kon i-
nui e og oppa beidelse a kompe anse.
I enkel e pe iode a p osjek e yn bemanne . Ved u gangen a 2007 a
de kun o pe sone som a kny e ull id il INCOR. En lede o al e også a
d i en næ mes hadde ligge nede en gang hun kom ilbake e e pe misjon.
Disse ekkene ed bemanningssi uasjonen i INCOR u gjø e ik ig bak-
g unnselemen o å disku e e kon inui e en i p osjek e og de med sam idig
oppbyggingen og o e ø ingen a kompe anse.
Kon inui e
INCOR må e søke om midle h e å . De o elå ingen ga an i o a UDI
ille inn ilge midle o de kommende å e . Sam idig a de kla a sjansene
o å å o se e p osjek e a gode, hel opp il man ønske seg bo a den
di ek e e u in o masjonen i 2007. En egen pos på s a sbudsje e ille sik e
d i en på en annen må e og gjø e d i en me o u sigba .
Alle ede i 2000 ble ne opp de e o eslå a Flyk ninghjelpen (B e il
UDI 20.09.00). Tilbakemeldingen a myndighe ene a i ø s e omgang posi-
Vi ksomhe , dialog og u o d inge 35
i . UDI s ø e ini ia i e om en pe manen ilbake endingsenhe i Flyk -
ning åde . E e de es u de ing ille en slik enhe :
[...] skape bed e kon inui e i a beide og bid a il a ilbake endingspe spek i-
e bli i a e a i o hold il e able e lyk ningg uppe , så el som i o hold il
g uppe med midle idig besky else i pe iode nå UDIs innsa s på om åde
gene el e la (B e a UDI il KRD 28.no embe 2000).
O e gangen il en a ig s a us o INCOR ille sam idig gi den nød endige
leksibili e en o å akle aku e si uasjone , i ølge UDI. Flyk ning åde skil e
den gangen i søknaden med a man ille å en ins ans i No ge som kunne
«samle/dokumen e e, u ikle og o midle ilbake endingskompe anse o b uk
i de daglige lyk ninga beide » (B e a UDI il KRD 28.no embe 2000).
Ini ia i e om å sik e kon inui e en i ilbake endingsa beide gjennom en
plass på s a sbudsje e kom imidle id ald i lenge enn il Kommunal- og e-
gionaldepa emen e . INCOR må e de med o se e il æ elsen som p osjek ,
med å lige søknade om o sa d i .
Kampen o å komme på s a sbudsje e o sa e ikke u o e 2000 alle .
Men beho e o å s y ke kon inui e en a man like el be iss på i INCOR. I
2008 ble de a beide med en eå splan. Beho e o langsik ighe a ydelig,
men anskelig å sik e. UDI be ilge å lige penge e e søknad, og Flyk ning-
hjelpen a mo illige mo å ga an e e o d i en.
En a in o man ene a myndighe ssiden kny e u o d ingene und kon-
inui e il hendelsene høs en 2007.
Kon inui e ? De sli e de . De hadde e lede e a no embe 2006 il janua
2007. I illegg ble and e ansa e ski e u . De gjø noe med d i en. INCOR e
en li en g uppe. De by e pe sone og mening på ko id.
Sel med uje n bemanning og en ue kon inui e ønske man i INCOR å
æ e en bæ e a kompe anse på ilbake ending og e u .
Kompe anse
INCOR og Flyk ninghjelpen ha oppa beide og u ikle solid kunnskap om
ilbake ending og e u de sis e 13 å ene. INCORs posisjon som ledende på
el e ha bli påpek ed le e anledninge , blan and e a UDI. F a UDIs
side ble de imidle id s il spø smål ed h o dan denne ha bli o al e og
sik e på e s a u ski ninge og end e e målg uppe .
Kunnskapen som INCOR ha hen e inn, bygge opp og o midle ide e alle
i o ka ego ie :
Fo de ø s e in o masjon og kunnskap kny e il spesi ikke landom åde
og pe iode . Denne kunnskapen e idsbeg ense , men ha æ høys ele an ,
F a ilbake ending il e u
36
e e spu og an endelig o spesi ikke g uppe a land som A ghanis an,
I ak, Bosnia og Koso o. De e kunne man kalle landspesi ikk e u - elle il-
bake endingskunnskap.
Den and e o men o kunnskap ha allmenn ka ak e og omhandle de å
« ende ilbake» elle å e u ne e il hjemlande . He inngå anke og e a ing-
e om h o dan en god e u kan o ebe edes, gjennom ø es og o ank es e e
hjemkoms . E na n på de e kunne æ e allmenn e u kunnskap.
De o ypene e u kunnskap e ikke ua hengige a h e and e. E a ing a
enkel si uasjone og land il unde bygge og belyse den allmenne kunnskapen.
Sam idig il den sis e o men unge e som en sjekklis e i h e ny si uasjon.
Beg epe kompe anse a ne b ede e enn kunnskap. Fo i illegg il innhol-
de i de som o midles, komme me odene og g epene som må il o å hen e
inn, bea beide og sø ge o a in o masjonen nå em il mo ake .
De sis e å ene ha UDI ønske a INCOR skulle synliggjø e sin kompe an-
se og h o dan denne bli o al e . I en diskusjon a de e kan de æ e ny ig
med denne edelingen a kompe anse i landspesi ikk og allmenn e u kunn-
skap, sam me ode .
Den ø s e ypen kunnskap ble u ikle og o midle ydelig ed de s o e
lyk ningsi uasjonene. Disse hadde s o om ang og illo ilse ing a pe sone
med spesialkompe anse og e ske e a inge a hjemlande . I 2000 og 2001
ikk man o eksempel jou nalis e i Koso o il å bid a med oppda e s o il
INCOR-ne siden «Koso oin o» (Mobe g 2006:25). E anne eksempel a
ju is ene a A ghanis an som a med und på in o masjonsmø e i mo ak i
2007. Besøks eise og moni o e ing a en ekke in e nasjonale kilde s o sen -
al i innhen ingen a landin o masjonen. Spesial ilpasse og oppda e kunn-
skap om si uasjonen på bakken i hjemlande , og il og med i hjembyen, hadde
s o e di o de som u de e ilbake ending elle e u . INCOR hadde lykkes
gjen a e gange med å innhen e og gjø e ilgjengelig denne ypen kunnskap, i
ølge mine in o man e .
Den allmenne kunnskapen om ilbake ending og e e h e e u , e ikke
så le å inne i dokumen e og appo e a INCOR de sis e å ene. I 2000
u ga de e he e i sama beid med UDI med i elen «Å ende ilbake». De e
innehold en oppsumme ing a e a ingene e e em å på el e . I de sene e
å ene ha de bli publise enkel e samlinge a denne ypen komp ime
kunnskap som gjelde pe sone som u de e hjem ending. E eksempel e
idéhe e «E alg o em iden» (Flyk ninghjelpen 2005). He gis de ek-
semple og inspi asjon il a beide med enslig mind eå ige asylsøke e, de
okus på hjemlande e den øde åden. He e ha en kla ba ne aglig p o il.
U gi elsen «Veien ide e» kom med e elle le e numme p . å em il
2007. He bli landspesi ikk kunnskap kombine med de allmenne. Man å
o eksempel en inn ø ing i h o dan and e land d i e ilbake endings- og
e u a beid, med ek på h a som e ik ig nå hjemlande dukke opp som en
mulighe (Flyk ninghjelpen 1 juni 2007).

Vi ksomhe , dialog og u o d inge 37
Den sis e komponen en i INCORs kompe anse e me odekunnskap. H o dan
skal man bes gå em nå in o masjon skal samles og siden o midles? Denne
ypen kunnskap ha oppd agsgi e en UDI e e spu . He ha de æ en u -
o d ing a ikke al ha æ sk i eliggjo . E e gjen a e opp o d inge kom
INCOR il sis med en edegjø else o h o dan man bø gå em i e u sam a-
le med asylsøke e i mo ak. Denne ble gi i hal å s appo en o 2007 og
innehold en ekke in e essan e ips og e leksjone und mø ene ansik il
ansik med menneske i en u sa posisjon.
E anne s ed h o kompe ansen i INCOR komme il syne e i guidene o
eilednings jenes en. Disse a o dne i såkal e module med i le som «Kom-
munikasjon – e k øy o den gode sam alen» og «Mes ingss a egie ».
En a jenes emennene som bid o il denne s udien men e a spesiel den
allmenne kunnskapen på e u og ilbake ending a en o m o kapi al. Den-
ne hadde myndighe ene be al o gjennom p osjek e s le e id. De ble de med
e sen al spø smål h o dan denne kapi alen ble o al e og sik e o e id
hos INCOR.
De ha e kon inui e sp oblem. Kompe ansen o s inne nå de by e olk. De
i ke som de mangle sys eme o å a a e på kunnskapen. De kan ikke be-
gynne på ny h e gang. De k e e o eksempel me sk i liggjø ing og s ø -
e o e lapping a pe sonale. Jeg se på denne kompe ansen som en a e i ha
be al o , men ikke å .
In e juene med de INCOR ansa e yde på a o e ø ingen a kompe anse
hadde a ie o e id. I pe iodene med s o og konsen e ak i i e a de
også s ø e om o o e lapping og innkjø ing.
Kompe anseo e ø ingen a b a på den iden de a olum på INCOR clas-
sic. Da a de u ine med a de e ske ly e inn på sam ale ø de sel ok e-
le one os .
Sa singen på ba n og unge ble ukke am a le e in o man e som e om å-
de de de hadde æ anskelig å sik e kon inui e . Sa singen på enslig mind-
eå ige a e eksempel he . En UDI-ansa u yk e de slik:
Denne sa singen a a hengig a enkel pe sone . Da den ene ba ne aglige u -
danne e slu e , så ble sa singen lag ned. Kunnskapen o s an da med pe so-
nen. EMA p osjek e gikk så inn i den o dinæ e d i en.
Som i se henge de e komponen ene bemanning, kon inui e og kompe an-
se e sammen. I e e påklokskapens na n kunne man si a jo me us abil be-
manningssi uasjon man ha , des o ik ige e bli de å sik e kon inui e gjen-
nom gode me ode o ekplisi gjø ing og o e ø ing a kompe anse.
E anne ekk de e e d å me ke seg e a de synes som om INCOR ha
æ dyk ige e på å o midle sin kunnskap og kompe anse il mo ake ne enn i
F a ilbake ending il e u
38
sin appo e ing il oppd agsgi e en, UDI. Tilbakemeldingen a mo aksan-
sa e som ha del a i eilednings jenes en kan yde på de . Disse a s æ
il edse. Sam idig må man an a a de e e en k esen g uppe, med god kjenn-
skap il h e dagen i mo akene. De unge e de med som k ali ise e k i ike e.
H is INCOR is e god kompe anse i disse mø ene, e de li en g unn il å o
a de ikke også kunne sp e den i and e e ninge . En u de ing a h o id de
nådde em komme jeg ilbake il i nes e kapi el.
In o me e, mo i e e og emme e u
H a e o skjellen på å in o me e, mo i e e elle å a beide o å emme e u ?
Som i så i o ige kapi el, ble denne diskusjonene b ak opp unde mine in-
e jue . Den o isielle holdningen a a UDI ba e hadde bed INCOR om å
in o me e om i illig e u , i illegg il ilbake ending. Ve bene «å mo i e e»
og «å emme» skulle med and e o d ikke ha spil noen olle i o holde mel-
lom de o sama beidspa ene. Like el gjo de de de .
Ved e il elle ble o de «mo i e e» b uk eksplisi a UDI. De a ed en
glipp de en eks ble lag u på UDIs ne side med o e sk i en «Pe sone
med endelig a slag på asylsøknad ha plik il å o la e No ge». He ble
INCOR amse opp sammen med o en lige e a e som skal d i e mo i asjons-
emmende il ak. Teks en u løs e en eaksjon a INCOR:
Som de e e , d i e ikke INCOR e u mo i asjon. INCOR gi in o masjon og
bis å med ådgi ning slik a den enkel e kan a beslu ning om egen am id på
e så god in o me g unnlag som mulig. A beide ha ikke og skal ikke ha ka-
ak e a å o e ale elle å mo i e e – e ken il å bli elle il å eise hjem, de
e ikke å olle. Slik de s å nå, i ke de mis isende. INCOR e a hengig
a illi a b uke ne, o mule ingen om mo i asjon må u (e-pos 9. eb ua
2007).
Reaksjonen a UDI a en ydig. De skulle sø ge o a eks en ble je ne og
ble e s a e med en o mule ing som INCOR sel alg e. De e ble gjo og
siden lød oppga ebesk i ningen:
Flyk ninghjelpen ed INCOR gi asylsøke e in o masjon og ådgi ning slik a
de på bes mulig g unnlag kan a beslu ning om e u (e-pos il UDI 15. eb u-
a 2007).
U o e denne hendelsen men e UDI å ikke ha ne n o de mo i e ing. Som i
så i o ige kapi el a de del e meninge om de a emme på mø e høs en
2007.
Vi ksomhe , dialog og u o d inge 39
Men h o o e de e o de , elle enomene , så ølsom ? H o gå g ensen
mellom å in o me e og å mo i e e? Mine in o man e hadde meninge om
de e. Fø s kan man el like el peke på a man i INCOR så en o skjell på de
å nøy al o midle in o masjon, u en å ange e o eksempel mellom de o,
elle e, al e na i ene som a ak uelle o asylsøke e med a slag. De skulle
ikke emgå a INCOR hadde noe ønske om a de skulle elge i illig e u
em o å en e på en angsu sending elle å s ikke seg bo i lande . Man
skulle p esen e e h a de ulike al e na i ene inneba , men ikke åde indi idene
il de ene elle and e. De a ideale .
UDIs jenes emenn a på de ene med a de å mo i e e a noe me enn
ba e å in o me e.
Å mo i e e o e u be y å in o me e, men de e e sk i ide e. De ø e il
a de gjø som du il. Alle a inn o s å med a INCOR ikke skulle d i e mo-
i asjon.
En a de INCOR ansa e u yk e noe lignende, og så de å mo i e e il e u
som å «p ø e å o e ale il e u ».
Men de å le e e en in o masjonen om e u , u en å ek legge e a al e -
na i ene, a helle ikke en så enkel posisjon som de kunne ems å som. De
kunne i enkel e il elle æ e is ende å mo i e e il e u .
De e hå ine g ense . I isse il elle e i a edkommende kan bli b u al
kas e u . A de e al e na i e . E de ikke da bed e a de elge en o be ed
e u enn a de o se e å «holde u »? Men oppga en å e å kla gjø e, og å
å olk il å bes emme sel på mes mulig ealis isk g unnlag (in o man
INCOR).
De e si a e e in e essan o di in o man en synes å a gumen e e hel i linje
med no ske myndighe e . H is man an a a de ba e innes o al e na i e o
pe sone med a slag, u sendelse elle i illig e u , så e de sis e å o e ek-
ke. Men o mange a ilhø e ne il INCORs dialogmø e a de al så e mu-
lige handlingsal e na i e : U sendelse, i illig e u , elle å «holde u » i No -
ge.
En a jenes emennene a kla på a UDI og INCOR kunne kommunise
ydelige e o skjellen på in o masjon og de å mo i e e o e u .
De (INCOR) enke nok a de å mo i e e e de samme som å o e be ise.
INCOR ha sag a « i skal ikke mo i e e», og så ha i sag ok, og ha an a
a i ha o s å de lik . Men i ha ikke ha en d ø ing på de . Fo eksempel
ha i ikke snakke om skille mellom in o masjon og mo i e ing.
G enseoppgangen mellom in o masjon og mo i e ing behø e ikke å æ e
p oblema isk, i ølge enkel e a de ansa e i UDI. H is opplysningene i seg
F a ilbake ending il e u
40
sel peke u e a handlingsal e na i ene som kla mes a ak i , da il
sel en nøk e n emleggelse kunne i ke mo i e ende.
En a a beidsoppga ene il de som jobbe på mo ak e å mo i e e o e-
u . E opplegg a o eslå a UDI sen al de a gumen e o i illig e u
ble lis e opp ed siden a a gumen e o å en e på å bli send u a lande
med ang.
Vi lage e p o og con a skjema o i illig e u . De å synliggjø e de e
skjemae og sik e seg a beboe ne ha o s å de , de e å mo i e e.
Tanken he e a in o masjonen e nok. Unde liggende e de a UDI ønske a
in o masjonen skal unge e som mo i asjon. P o og con a skal ende opp i a
de elge hjem eise.
P emisse o a p o og con a skjemae skal unge e slik, e a de i kelig
kun eksis e e o al e na i e – i illig og angsmessig e u . Man lukke
de med øynene o a mo ake ne a in o masjonen kan si e med e edje og
konku e ende al e na i i hode – å unnd a seg p osessen og bli æ ende i
lande .
Å emme e u
I UDIs ø inge il INCOR i 2007 peke man på a p osjek e s «ho ed okus
skal æ e e u , og a essu sene i ho edsak skal b ukes il å emme e u »
(UDIs konku anseg unnlag saksn . 07/3820). Men h a be y de å emme
e u ? I innledningskapi le ble de ne n a u ykke ha en k an i a i og en
k ali a i komponen . En a in o man ene b ak e inn begge disse elemen ene
med de ha des e og anskeligs e ø s , og de enkles e il sis .
Å emme e u be y o de ø s e å bid a il a le e e u ne e . Fo de and e
be y de å asili e e, elle å legge il e e o e u . Fo de edje å gjø e de
le e e o den enkel e å e u ne e, og il sis å in o me e om e u .
Denne i edelingen gi e god bilde a de ha de og myke elemen ene i a bei-
de med å emme e u . En enkel må e å besk i e o skjellen i INCORs og
UDIs syn på e u a beide ille æ e å si a ø s ne n e ikke ille ha noen
p obleme med å a beide o de myke komponen ene. De å in o me e om
e u og å gjø e den enkel es e u le e e, alle god inn med p osjek e s mål-
se inge . Den ø s e komponen en, å sø ge o le e e u e , il gå u o e
manda e il INCOR. Men h a la INCOR i u ykke å « emme e u »? En
idlige e ansa o mule e de slik:
De e e myndighe enes beg ep. De be egne noe myndighe ene mene a in-
di ide e opp a a . De be y a man dy e elle lage o dninge slik a de å
Resul a e , mål og målep obleme 47
som u gangspunk il en u idelse a INCORs ne side æ e e ak uel sa -
singsom åde.
En slik sa sing ble også o eslå i e alue ingen a INCOR a 2006 (Mo-
be g side 43). He peke Mobe g på a in e essen o en e u o ien e da abase
med de alje kunnskap om de ak uelle hjemlandene. Hun e også opp a a a
også myndighe e , mo aks- og kommuneansa e, sam u enlandske ak ø e
ille ha in e esse a en slik jenes e. I søknaden o 2008 a også de INCOR-
ansa e il o de o en s e ke e sa sing på ne . He mene man a disse sidene
som e minimum bø inneholde en gene ell p esen asjon a INCOR, oppda e -
e a ikle om e u , in e jue med e u ne e, landin o masjon, linke og s a-
is ikk (INCOR søknad 2008:8).
Innsa s-e ek i i e
Ha så esul a ene a INCOR s å i o hold il innsa sen? En o en lig ansa
men e a de sis e pa å ene så hadde de e spø småle komme opp. E e je-
nes emannens mening p es e e INCOR uje n , men a de som kom u o -
s a e midlene som ble b uk .
A ghane -innsa sen a ok. Vi ha gjo jobben, a s emningen. I INCOR
classic ha i å mind e enn i ha be al o . Men i eilednings jenes en ha
i å me .
De INCOR-ansa e a også be iss e på egen essu sb uk. E eksempel a da
A ghanis an- eame beslu e å s oppe eisene il mo ak høs en 2007. G unnen
som ble oppgi a a de a o å asylsøke e igjen, og a disse a o sp ed
på mo akene, il a man kunne o s a e å eise u med in o masjon. Reaksjo-
nene på denne a gjø elsen a blande i UDI, men eksempele ise uanse en
be iss he und sammenhengen mellom essu sb uk og e ek i i e . «De a
ikke e d de ».
Hjem eise i e dighe
H a med e dighe en? De e o de i INCORs målse inge s amme a FNs
Høykommissæ o lyk ninge (UNHCR). De e man opp a a a ilbake-
ending og e u må o egå i ygghe og e dighe . Men ha INCOR bid a
il a ilbake ending og i illige e u e ha skjedd med e dighe ? No ske
myndighe e og ope a ø en IOM ha emhe e a man ed å melde seg på de
i illige e u p og amme il sik e en e dig e u . Al e na i e e en e u
med ang i denne a gumen asjonen. I den g ad INCOR ha bid a il a asyl-
søke e med a slag elge e u p og amme em o u sendelse, kan man u a
de e si a de ha bid a il øke e dighe . Men de e ikke sikke a INCOR

F a ilbake ending il e u
48
ille æ e enige i a de e så enkel . Sel u ykke « i illig e u » e p oble-
ma isk å s elge o enkel e a de ansa e.
Noen spø seg: «H o dan skal jeg kunne komme hjem il A ghanis an de a-
milien s å i gjeld o di jeg skulle d a og o elle dem a jeg gikk med på i il-
lig e u ?» Myndighe ene bu de kalle de noe anne . De e ungen e u . Fo -
di de e ikke de som eise som ha ille de . De e o di and e mulighe e
ikke innes.
Vi kning
Ha så in o masjonen i ke ? Ha o eksempel asylsøke e gjo me k ali i-
se e e u alg e e å ha æ i kon ak med INCOR? I og med a den endelige
målg uppen o denne in o masjonen ikke e med i unde søkelsen, e de
anskelig å anslå inn i kningen på de es handlings alg. U gangspunk e o å
d i e in o masjon om ilbake ending og e u e a de ikke e enkel . Temae
e ølsom og asylsøke e e i en u sa si uasjon (B ekke 2004).
De innes e pa sekundæ kilde som kan o elle noe om inn i kningen
INCORs jenes e ha på de som ende ilbake elle e u ne e . Den ø s e e
a en s ø e s udie a ilbake end e il Bosnia, publise i 2000 (Jonassen,
Tesli og Hansen). Man le e e e ak o e som i ke inn på ilbake endingen
og ein eg e ingen i hjemlande . Konklusjonen e a de e o hold i hjemlan-
de som ha kla s ø s be ydning o a gjø elsen og o li e e e hjemkoms .
Like el anbe ale o a e ne a in o masjons- og ådgi ningsp osjek e
INCOR s y kes. Publikasjonen kom i s a en a å e og mid unde den massi-
e ilbake endingen il Koso o. UDI bek e e på samme id INCORs sen ale
olle ed å ise il a Flyk ninghjelpen a ep esen e i P is ina (UDI no a
99/INA 25.2.2000).
Den nes e kilden e a 2001. Da a INCOR-ansa e på eise i Koso o og
spu e 12 amilie om h ilken olle in o masjonsp osjek e hadde spil i ilba-
ke endingsp osessen. De a å som huske INCOR na ne , men alle huske
a de hadde ing den g ønne in o masjonslinjen, som a en del a p osjek e s
jenes e. Ni a amiliene hadde les de spesial ilpassede INCOR-ak uel (Mo-
be g 2006:29). De e yde på a INCOR hadde s o be ydning o denne
g uppen, sel om me ke a en «INCOR» ikke hadde es e seg hos b uke ne.
Begge de o ø s e kildene om be ydningen a INCOR o målg uppens
beslu ninge , e a de jeg idlige e ha om al som «gullalde en». Den edje
kilden e me nøk e n nå de gjelde INCORs olle. Vin e en 2008 ble de
gjennom ø en u de ing a de i illige e u ene a No ge il A ghanis an. I
okus s o ein eg e ingsp og amme i hjemlande . No ske myndighe e hadde
de gi IOM i oppd ag o å s å o gjennom ø ingen a opp ølgingen a de
som eis e, også e e hjemkoms en. I appo en a de e p osjek e bli
INCOR ne n . A de 26 a ghane ne som hadde e u ne i illig med IOM,
Resul a e , mål og målep obleme 49
a de kun o som he de a de hadde hø om Flyk ninghjelpen og INCOR
mens de a i No ge. De e e e la all. En a de o bli i illegg si e på a
INCOR i No ge hadde o e d e e mulighe ene o e li i Kabul. E e hjem-
koms hadde han kon ak e Flyk ninghjelpens Kabul-kon o på jak e e jobb,
men hadde ikke å hjelp (S and m l. 2008:31). De ne nes ikke i appo en
a u ekon o e il Flyk ninghjelpen i Kabul ikke ha en slik opp ølging som
oppga e. U en å legge o mye i denne pe sonens his o ie, kan den like el
peke på ik ighe en a a in o masjonsa beide a INCOR i No ge e p esis
nå de gjelde h a slags s ø e e u ne e kan egne med nå de komme hjem,
og h em som kan gi denne.
På den posi i e siden komme de em i appo en a de mo aksansa e i
No ge e e lys e me landspesi ikk in o masjon a den ypen INCOR bid o
med gjennom A ghanis an p og amme , sam e e e e sama beid med p o-
sjek e (S and m l. 2008:33).
H is man skal søke å o s a e INCOR mo allene som komme em i
appo en a 2008, så kunne man peke på a hal pa en a in o man ene i den
s udien a end ilbake ø u gangen a 2006. Disse kunne de med ha isi-
ke å gå glipp a s o o ensi en a INCOR i and e hal del a de e å e og
ø s e hal del a 2007.
De e sekundæ kildene gi ikke e ils ekkelig g unnlag o å konklude e
nå de gjelde om INCOR ha «impac », elle nå em il den endelige mål-
g uppen. Til de k e es en e alue ing de asylsøke e og pe sone med opphold
inngå som kilde .
Da e i ilbake il e ek en a e ek en INCORs i ksomhe ha ha på
ilbake endings- og e u allene. Og he må konklusjonen bli a de ikke e
mulig å si. Til oss o allende all på ilbake ending gjennom de sis e sy
å ene, og også æ e i illige e u e den sis e iden, kan de e anskelig kop-
les il Flyk ninghjelpen og INCOR. U en INCOR kunne allene like god ha
æ enda la e e. A s anden mellom in o masjonen som gis på e dialogmø e
og en sene e e u kan æ e lang. De e i alle all mange and e kilde o på-
i kning. Som ne n il o holdene i hjemlandene, a både nasjonal, lokal og
p i a a , spille en s o olle. Men de e e jo like el ba e en a be ingelsene
som asylsøke en må o holde seg il i algsi uasjonen.
He må man minne om a målse ingen om å emme e u ikke ilhø e
INCOR. Man dele ikke de k an i a i e måle om a le e skal elge i illig
e u . På mø e i AID i 2007 ble de INCOR ansa e like el minne på a de e
mo denne bakg unnen de es ak i i e e bli les i depa emen e , om ikke i
UDI.
Fo de pe sonene som ba om en indi iduell sam ale e e de elles dialog-
mø ene på mo akene, må i an a a den hal imen elle imen de ok hadde
be ydning o de es o hold il e u . Til oss o a disse o e ble b uk il å
snakke om de es indi iduelle sak, ble de snakke om den enkel es mulighe
o å bli elle å d a, og h a al e na i ene ille innebæ e. I il elle de asylsø-
F a ilbake ending il e u
50
ke en a inns il på å e u ne e, kunne INCOR pe sonale snakke me konk e
om u o d ingene og mulighe ene de e ille innebæ e. De med ille de ligge
e opp il målse ingen om å gjø e alge om ilbake ending og e u så
g undig som mulig og sam idig bid a il a en e en uell e u a god o be-
ed .
Rappo e ing og sk i liggjø ing
En ik ig del a e p osjek som inansie es med o en lige midle e appo e-
ing a h a som gjø es. De e sik e a oppd agsgi e bli hold o ien e om
d i en og a u ø elsen s emme o e ens med de man ha a al a skal gjø es.
I INCORs il elle ha appo e ing og sk i liggjø ing i pe iode bli opp a e
som mangel ull a UDI. Noen in o man e men e a k ali e en på hal å s- og
å s appo e al e e 2005. U o d ingen ha bes å i å ned egne den ak iske
ak i i e en, idee og plane o ide e d i , innspill il end inge på ilbake-
endings- og e u om åde , sam en dokumen e ing a kunnskapen som bli
samle i p osjek e .
Mangelen på p esisjon i appo e ingen ble påpek i e alue ingen a
INCOR a 2006.
INCORs å s appo e gi i mange il elle konk e e opplysninge om all, men
de e også mange om en lige besk i else som gjø a lese en lu e på h a
som menes med « le e», «mange» elle «noen». E de ep esen a i e unn som
bø ølges opp? (Mobe g 2006:27).
He ikk man også påpakning o ikke å ha bid a med en besk i else og ana-
lyse a h a som e de s o e u o d ingene på el e og h a løsningene kan
æ e.
Rappo ene yde på a INCOR i li en g ad ha u ny e sin posisjon il å æ e
påd i e i løpe a 1995-2005, ed a de ha o e la il UDI å gjø e analyse-
og oppsumme ingsjobben (Mobe g 2006:32).
Inn ykke a in o man ene i UDI og AID a a INCOR ha æ linke e
ope a i enn il å sk i liggjø e sine ak i i e e . De ha all id æ de , a
omk ede . E e 2006 ø e mangelen på il edss illende appo e ing il a de
UDI ansa e også ble bekym e o de ope a i e a beide .
En del a anskelighe en med å appo e e på esul a e , ha æ a disse
ikke ha bli mål . E eksempel som INCOR sel a opp a a , a a man
ikke ha å sjekke h ilken inn i kning eilednings jenes en ha ha på mo -
akenes a beid e e a ku sene a o e . Fø e sama beide med INCOR il a
mo ake s plane og innsa s på hjemlands- og e u om åde ble end e ? De e
ønske man al så sel å samle inn opplysninge om og appo e e ide e il
Resul a e , mål og målep obleme 51
UDI. Ko e e alue inge kunne også gjennom ø es e i e e kan a dialog-
mø e og eiledning. Ved å dele u enkle e alue ingsskjemae kunne o e-
d agsholde ne sel å ilbakemelding, sam idig som opplysningene kunne
b ukes i appo e ingen il UDI.
K a ene a oppd agsgi e il INCORs appo e ing ble ydeliggjo e e
opp e elsen a e u enhe en i UDI i 2006. Mye a kommunikasjonen som
ikke s å i dokumen ene, må man an a a ble gjo på mø e . E e h e ble
også e e a ene a mø ene yldige. E e le e opp o d inge nådde så appo -
e ingen e il edss illende ni å med hal å s appo en o 2007, i ølge en a
mine in o man e . Men da å s appo en o de e å e kom, a denne igjen
mangel ull i henhold il UDIs ønske . Fo eksempel ble de ikke edegjo o
u bulensen som hadde unne s ed høs en 2007 og de på ølgende a gjø elsen
om å d oppe den di ek e kon ak en med asylsøke e med a slag.
Ønske om g undig appo e ing og sk i liggjø ing peke e inn i deba -
en om o holde mellom ikke-s a lige o ganisasjone og myndighe ene. K a-
e om dokumen asjon og kon oll a pengekilden kan konku e e med øns-
ke om leksibili e og ak i i e a o ganisasjonene. Denne allmenne be ak -
ningen spil e seg i li en g ad u i o holde mellom INCOR og UDI. De skje -
pede o en ningene il appo e ingen e e 2006, ble e e h e ulg opp a
INCOR.
Kunnskapssp edning og på i kning
INCORs o sis e målse inge gjald å sp e kunnskap om e u og ilbake en-
ding sam å s y ke den helhe lige lyk ningpoli ikken i No ge. Vi ha idlige e
se a p osjek e ha bid a il øke kunnskap il en ekke ak ø e som alle ede
a beide med disse spø smålene, som mo aksansa e og lyk ningmeda beide-
e i kommunene. Men i h ilken g ad ha de nådd u o e disse innside ne?
E e egen mening ha INCOR ikke å il nok he . En a de ansa e u yk e
a :
Vi ha ikke æ gode nok poli iske lobbyis e . Vi ha o eksempel ikke æ
mye u e i a isen. Vi e eldig ause. Men de e noen unn ak – som k onikken
en a meda beide ne sk e i a isen i 2007.
H a a så g unnen il a man ikke hadde p io i e å sp e kunnskapen om
e u og ilbake ending il e b ede e publikum. En å sak kan æ e a de me
ope a i e oppga ene a me ingende og a denne me lu ige oppga en
le e e kunne sky es på. En a de INCOR-ansa e pek e på en annen o kla-
ing.
F a ilbake ending il e u
52
Denne aushe en kan æ e o di i e en del a en s o o ganisasjon. Vi kan
ikke mene h a Flyk ninghjelpen skal mene. Men de kan også æ e a i ikke
ha æ pågående nok.
Til oss o s ø elsen på mode -o ganisasjonen, skulle de æ e mulig å å
kla e ing o y inge i media. Kan hende a de helle innholde i y ingene
og den anskelige balansegangen som INCOR opple de spesiel mellom a -
beide med e u og de humani æ e manda e , som gjo de de mind e a ak-
i å kas e seg empå i media. De kan de æ e komplise å å gjennomslag
med en posisjon som sie a man il in o me e, men ikke mo i e e il e u .
Rollen som påd i e o e o myndighe ene a ydelige e idlige e i pe io-
den enn e e 2005. De e a sis e gang man kom med kla e anbe alinge il
UDI om h a som bu de end es i ilbake endings- og e u a beide (Mobe g
2006:30). Fo slagene gjald o eksempel o ganise ing a ilbake endingss ø -
en, sam enkning a ilbake ending og bis and, innholde i kommunenes in-
oduksjonsp og am og opp e elsen a e helhe lig ago gan o ilbake en-
ding (Mobe g 2006:30).
De skjul e be ydningene a INCORs a beid
Mine in o man e a opp a a a INCOR og Flyk ninghjelpen spil e en ik-
ig olle i a beide med e u - og ilbake ending. De konk e e innsa sene gjen-
nom ele on jenes en, eiledning og de and e ak i i e ene gi like el ba e en
del a g unnen il a de a ik ig a de a ne opp Flyk ninghjelpen som a
med på lage .
Unde en u de ing a esul a ene a denne ypen il ak, e de ik ig å
æ e åpen o a p osjek e også kan ha ha and e esul a e og unksjone enn
dem man sik e på.
En a disse e a Flyk ninghjelpen unge e som en ga an is o legi imi e-
en i myndighe enes ilbake endings og e u a beid. Denne legi imi e en e
ny ig o myndighe ene i de poli iske el e , i o en lighe en o ø ig, i o -
hold il mo aksappa a e og kommunene. En o en lig ansa e lek e e o e
de e:
Flyk ninghjelpen ha en annen posisjon il å kunne gjø e de e a beide . De e
en spille i e u el e og ha en e ek på e u disku sen i No ge. De e e en
ik ig unksjonen som INCOR ha . De e med på å legi ime e e u a beide .
Men Flyk ninghjelpens s a us som ikke-s a lig og humani æ o ganisasjon
sik e også INCOR legi imi e i mø e med asylsøke ne. E eksempel a da
A ghanske asylsøke e sul es eike i Oslo i 2006. He eng e myndighe ene

Resul a e , mål og målep obleme 53
en nøy al mellomins ans o å nå em il en a ale. Da a Flyk ninghjelpen
god å ha.
Se a myndighe enes synspunk kan Flyk ninghjelpen æ e en «ny ig» pa -
ne . Fo eksempel a de kons uk i e unde sul es eiken. De kan æ e ny i-
ge, men da må man a med på kjøpe a man ikke å de akku a som man il.
De ligge ikke i linjen, og kan ikke beo d es (o en lig ansa ).
En annen unksjon som ble kommen e a in o man ene a ollen som
« ak bikkje». Igjen a de den ua hengige posisjonen som sa e de INCOR-
ansa e i en posisjon de de kunne o e åke el e .
De kan si a h is noe e gal . De gjelde sel om de e inansie a myndig-
he ene. De kan si a, og de ha kunnskap il å gjø e de (o en lig ansa ).
Flyk ninghjelpen kan med and e o d æ e ny ige o myndighe ene på le e
må e . Sam idig a INCOR inansiel a hengig a UDI. Men de a le e
ak ø e i p osjek e s omgi else som hadde be ydning o d i og esul a e .
5
Om e den og s y ingsdialog
P osjek e INCOR e en del a Flyk ninghjelpen. Penges ø en komme a
UDI. Fo holde il mode o ganisasjonen og di ek o a e e hel sen ale o å
o s å u iklingen og d i en a p osjek e . I de e kapi le skal enkel e side
ed disse elasjonene besk i es. And e ak ø e spille også inn på INCORs
handlings om. P osjek e må o holde seg il asylsøke e og pe sone med opp-
hold. Man e a hengig a god omdømme og illi blan disse. I illegg kom-
me de mo aksansa e. De samme gjelde o disse. U o e de e innes de en
ekke o ganisasjone i INCORs omgi else . Blan disse inne i o eninge
og s ø eg uppe kny e il ulike landg uppe , men også o ganisasjone som
IOM (In e na ional O ganisa ion o Mig a ion), NOAS og en ådgi nings je-
nes e o ilbake end e som il s a e opp næ ingsak i i e i hjemlande (Busi-
ness Inno a ion P og ammes (BIP)).
Figu 4. INCORs omgi else
Mo aksansa e
UDI
G uppe FH
e
alsmann o
Flyk ninghjelpen
NOAS, IOM
BIP
Asylsøke e/
Pe sone med
opphold
INCOR
F a ilbake ending il e u
56
I igu 4 e disse ak ø ene i omgi elsene sa opp. He skal i se næ me e på
innholde i båndene il Flyk ninghjelpen og UDI. Som de emgå a igu en
e de e de o sen ale elasjonene mellom INCOR og om e den, h is i se
bo a asylsøke ne og lyk ningene som ikke e med i denne unde søkelsen. I
kapi el 2 ble u iklingen a INCOR de sis e sy å ene besk e e . En pa al-
lellhis o ie de a o holde il UDI og den såkal e «s y ingsdialogen». En del
e de o alle ede sag om denne elasjonen. I illegg il ak ø ene i igu en il
INCOR gjennom Flyk ninghjelpen o holde seg il en i e a and e ak ø e ,
de iblan FNs Høykommissæ o lyk ninge .
Fo holde mellom INCOR og UDI
U gangspunk e o UDIs sama beid med INCOR e a de ikke-s a lige p o-
sjek e kan bid a med noe de sel ikke kan. De e gikk kla em i no a e a
somme en 2001. In o masjon om hjemlande , ilbake ending og e u il ha
en annen a ge nå den komme a de myndighe ene anse o å æ e en
nøy al ak ø (No a UDI/INA 07.06.01).
A hengig a ua hengighe
Fo måle med e u in o masjonen il asylsøke e med a slag a jo a denne i
seg sel skulle med i ke il a le e alg e IOMs e u p og am. H is in o ma-
sjonen ble le e a myndighe ene sel , ille de æ e anskelig å å denne
igjennom u en å lagge h a som a s a en No ges ønske . H is man legge il
a mange asylsøke e komme a land de s y ingsmak ene ny e li e illi , kan
man se a in o masjonen a no ske myndighe e il kunne æ e mind e e ek-
i . U lendingsdi ek o a e o mule e de sel som a INCOR hadde en annen
ype o e dighe enn UDI hadde (UDI/INA 07.06.01).
Sam idig il INCOR sel æ e a hengig a å ems å som ua hengige a
myndighe ene. Bli de o e kny e il inansie ingskilden, il de kunne
gjø e a de mis e s a us som en o e dig s emme. De med il de sam idig
mis e de kjenne egne som gjø dem a ak i e o myndighe ene. De e med
and e o d i begge pa e s in e esse a INCOR beholde dis ansen il oppd ags-
gi e en o a p osjek e skal kunne o se e å unge e med legi imi e .
De e e e d å ha med seg nå man skal u de e de e il ellene a g en-
sese ing som ha o ekomme a INCORs side de sis e sy å ene. Reisen il
I ak og medieoppme ksomhe en som ulg e ble besk e e i kapi el 2. INCOR
eis e da il No d-I ak mo U lendingsdi ek o a e s anbe aling, og de a også
uenighe om h o ygg egionen a med hensyn il e u og ilbake ending.
De gikk i også inn på hendelsene høs en 2007, de p osjek e sa a seg di-
ek e e u mø e med asylsøke e med a slag. En edje hendelse skjedde i o -
Om e den og s y ingsdialog 63
anne u gangspunk o sama beide , o sa e o a e en (Mobe g 2006). De -
e poenge e e like el ikke 100 p osen . BIP må e også ma keds ø e seg
sel , mens INCOR jo også hadde s ående ilbud de de som ønske in o ma-
sjon kunne hen ende seg på ege ini ia i .
Den sis e elasjonen il omgi elsene som skal kommen e es he e il de
lyk ning- og asylg uppene som Flyk ninghjelpen a alsmann o . Tals-
mannsa beide il Flyk ninghjelpen i No ge e som ne n anskelig å å ak på.
I enkel e ase ha de like el æ en ak o og sa INCOR i en sk is. Som da
man he de a si uasjonen i No d-I ak ikke illo e u e i 2001. Elle u de-
ingen a h o id de gjen æ ende MUFe ne k ali ise e o opphold i 2007,
elle om man kunne med i ke il e u .
Vi ha nå gå igjennom u o d ingene INCOR mø e i d i en a p osjek-
e , se på noen a esul a ene og e ek ene a de sis e sy å ene, sam gå
næ me e inn på isse side ed elasjonene il omgi elsene. De e nå på ide å
lø e blikke noe og å se på noen me p insipielle side ed in o masjons o -
midling, sam g ensed agningen mellom ikke-s a lige o ganisasjone og myn-
dighe ene.

6
Kommunikasjonsmodelle og o e lappende
manda e
Fle e s ede i denne appo en ha de bli ydelig a e u ikke e e enkel
ema å hånd e e. De e upopulæ i mange sammenhenge . Beboe ne på mo -
akene ønske ikke å snakke om de , og de mo aksansa e k ie seg (B ekke
og Søhol 2005). I be olkningen og media ems å de som nega i e nyhe e
nå noen å a slag og må u a lande . Like el ha myndighe e en oppga e
med å in o me e og sik e a e u skje o pe sone med a slag på asylsøkna-
den. Spø småle e h o dan emae e u skal kommunise es il asylsøke ne.
I ø s e del a kapi le se jeg på h o dan noen g unnleggende kommuni-
kasjonsmodelle passe inn på e u el e .
I and e del se jeg på g unnlage o sama beid mellom Flyk ninghjelpen
ed INCOR og U lendingsdi ek o a e . De o pa ene ha o e lappende man-
da e og in e esse , men også om åde som peke i o skjellige e ninge . De e
emae b inge inn allmenne be ak ninge om o holde mellom s a en og
ikke-s a lige o ganisasjone , de den ø s e bid a med penge il de sis e.
H ilke mo se ninge ligge de i slike elasjone ?
Kommunikasjonsmodelle og e u in o masjon
I li e a u som omhandle h o dan o ganisasjone kommunise e med om e -
den, e de anlig å ope e e med i e ideal ypiske modelle (G unig and Hun
1984). Disse e i eali e en kombinasjone a o ulike kjenne egn ed kommu-
nikasjon. De ø s e e om si uasjonen åpne o ilbakemelding a mo ake ne
a in o masjonen, de il si om den e en eis elle o eis. De and e kjenne-
egne e om pa ene e like e dige i kommunikasjonen. He il de o e æ e
e spø smål om a sende ønske å på i ke omgi elsene elle om denne også
kan æ e illig il sel å end es.
F a ilbake ending il e u
66
Figu 5. Fi e kommunikasjonsmodelle
En eis To eis
Asymme iske/
Ikke like e dige O e alelse O e alelse med ilbakemelding
Symme iske/
Like e dige In o masjon Gjensidig o s åelse
De ø s e il elle be egnes i in o masjons age som asymme isk, mens de i
like e dige il elle om ales som symme isk kommunikasjon (Haug 2000:94).
Til sammen gi de e i e o enklede modelle , som kan o e ø es il in o ma-
sjonsa beide på asyl- og e u el e . Tilpasse i beg epene il de e el e , kan
modellene ems illes som i igu 5.
E ik ig poeng i o bindelse med denne o e sik en o e modelle e a de
kan eksle mellom å æ e ele an e o e id. I samhandlingen mellom o o -
ganisasjone elle and e ak ø e kan o men eksle mellom de i e ulike ype-
ne kommunikasjon.
O e alelse
Se i på igu 5 e den ø s e si uasjonen de pa ene ikke e like e dige og
kommunikasjonen ba e gå en ei. Ønske a a sende en e å på i ke mo a-
ke en il å handle på en bes em må e (Haug 2000: 94). U alle a kommuni-
kasjonene e ubalanse . Den ene pa en end es u en a den and e gjø de , og
den ene oppnå noe på bekos ning a den and e (Ihlen og Robs ad 2004:58). I
ølge Haug (2004) e kommunikasjonen i denne modellen p ege a å ha e
løse e o hold il sannhe en. De ik ige e å o e ale den and e pa en. Model-
len ble de o opp innelig kal p opaganda-modellen (G unig og Hun 1994).
De gjø es ikke unde søkelse på o hånd, o eksempel om h o dan mo ake
opp a e saken.
O e ø e i de e il in o masjon om e u , il modellen passe på en si ua-
sjon de u alle e lås il e u . De som komme med budskape , de kan æ e
mo aksansa e som snakke om e u elle and e som a opp o dningen med
i illig e u , ønske e u all på kommunikasjonen – nemlig a edkommen-
de o la e lande . Nå denne modellen e i ksom, e en o en a og ned-
elasjon mellom a sende og mo ake . Slik se ligne den o eksempel på
e u sam alene i mo ak e e a en pe son ha å a slag på søknaden. Fo å
be inne seg innen o denne u en i igu 5, k e es de a a sende ikke be iss
ha innhen e opplysninge om den enkel e, elle om g uppen edkommende
Kommunikasjonsmodelle og o e lappende manda e 67
hø e il. Vedkommende ha ikke æ med på å legge p emissene o sam a-
len og kan ikke på i ke u alle .
In o masjon
I den nes e modellen inne i be egnelsen som inngå i i elen på INCOR-
p osjek e (In o ma ion and Counselling on Re u n and Repa ia ion). Som de
emgå a igu en (5) be inne i oss like el o sa i en ype kommunika-
sjon som e en eis. In o masjonen som gis e like el ikke base på ilbake-
meldinge og kunnskap om mo ake nes syn på saken. Så sel om o holde
mellom pa ene e like e dig elle nøy al (Haug 2004) nå de gjelde ønske
om å oppnå noe a den and e, e den base på a sende s kunnskap og syn på
saken. Den e med and e o d o sa en eis. Sam idig ha ikke a sende en
noen in e esse i å u løse en bes em handling a de som a imo budskape .
De e in e essan å se denne modellen i o hold il ideale i INCORs dia-
logmø e med asylsøke e. I ølge dem sel skulle disse mø ene ne opp æ e
p ege a a man ikke hadde noen in e esse a h a u alle ble a den enkel e
alg e e u elle ikke. Men, a de sam idig ble be egne som dialogmø e pe-
ke i e ning a man ønske a kommunikasjonen skulle æ e o eis.
O e alelse med ilbakemelding
Be ege i oppme ksomhe en e hakk ide e i igu 5, inne i asymme isk
o eis kommunikasjon. I en slik si uasjon il a sende og mo ake ikke æ e
like e dige. Den ene il æ e i en posisjon de den and e kan domine es. Fo -
måle il æ e å oppnå noe (Ihlen og Robs ad 2004:60). Ubalansen kan b ukes
il å u løse holdninge elle handlinge hos den s ake e pa en. De e ha mo-
dellen il elles med «o e alelsen» il ens e i igu en. Men, he komme
al så e illeggsmomen , nemlig a denne e base på kunnskap om mo ake-
en. Budskape e u a beide på g unnlag a kjennskap il g uppen man kom-
munise e med og dennes syn på saken. Men, de e al så mo pa en som skal
o and e seg, og ikke a sende . E ik ig poeng he e a o måle kan æ e å
gjø e si uasjonen bed e o mo ake en (Ihlen og Robs ad 2004:61). E eksem-
pel e o en lige kampanje o bed e kos hold.
Plukke i opp de e sis e poenge , se i a denne modellen kan kas e lys
på in o masjonsa beide på e u el e . Fo innsa sen a de o en lige o å
opplyse om og oppmun e il i illig e u , e jo base på en a gumen asjon
om a de e e il de bes e o den enkel e. Man il jo he de a asylsøke e med
a slag og no ske myndighe e ha elles in e esse i a oppholde munne u i
en slik e u . Se a myndighe enes side ems å de e som a de ba e gjel-
de å å asylsøke ne il å o s å a de e e slik sammen all. Man il de es
bes e.
F a ilbake ending il e u
68
Men, e kommunikasjonen mellom no ske myndighe e , mo aksansa e,
NOAS, INCOR og IOM il asylsøke e og lyk ninge o eis? Gå den begge
eie ? E den base på kunnskap om den enkel e pe sonen, landeg uppen den
ilhø e og de syn som he he ske på ilbake ending og e u ? S a e a heng-
e a h ilken in o masjonskilde man se på. He skal jeg ba e a o meg en a
disse he . S a usen o INCORs dialogmø e behandles unde nes e modell.
Re u sam alene med mo aksansa e il kunne æ e base på denne ypen
in o masjon. Den som innkalle il sam alen il æ e kjen med asylsøke ens
posisjon. Sam idig e de gi h em som skal end e seg som en ølge a sam a-
len: Asylsøke en. De skal ikke skje noen end ing med ini ia i ake en il mø-
e . U alle a saken ha and e bes em . De s å as . Kommunikasjonen e
de o o eis ba e i en s ak be ydning a o de .
Sam idig kunne man he de a u alle a disse sam alene ille kunne på-
i kes a hel nye opplysninge i saken a asylsøke en. De e e like el ikke
o måle med sam alen, og helle ikke e guns ig idspunk å komme med slik
illeggsin o masjon.
Vide e kan man spø e seg h o in o me de mo aksansa e e om konse-
k ensene a de ulike al e na i ene som den enkel e asylsøke en s å o en o .
E de e sys ema isk bygge kunnskap elle me il eldig e a inge a ko e e
elle leng e a s id i mo akssys eme . Jo yng e og me oppda e kjennska-
pen il mo ake ens si uasjon e , des o næ me e il man komme ideale om
o eis kommunikasjon. E o eksempel e a p emissene o sam alene asyl-
søke nes egne in o masjonsbeho ? E den mo aksansa e åpen o å ly e og
læ e a sam alen (Backe m l. 1990)?
Gjensidig o s åelse
Mens de e idlige e modellene e p ege a ene ale a en a sende , e de he
snakk om dialog (Haug 2000:96). De o pa ene e likes il og kommunikasjo-
nen e o eis. De e ikke lenge menings yl å snakke om a sende og mo a-
ke a budskape . Disse ollene by es unde eis i samhandlingen. Begge e i
illegg illige il å end e seg som ølge a kommunikasjonen. He handle
sam alen om å komme em il en konsensus elle en elles o s åelse gjennom
en p osess de alle a gumen e komme på bo de . Denne sis e modellen ha
bli k i ise o å æ e e næ uoppnåelig ideal, sna e e enn en besk i else a
h o dan kommunikasjon ak isk o egå (Ihlen og Robs ad 2004:61). He be-
ak es alle de i e ypene ne opp som ideal ype som man kan måle ak iske
kommunikasjonssi uasjone opp mo .
INCORs dialogmø e a p ege a en ilpasning il målg uppen. Nå de
o eksempel sa a ghane e i salen og man hadde oppda e kunnskap om
hjemlande , kunne man si a o eis-ideale a opp yl . Sam idig kan de dis-
ku e es om elasjonen a balanse . U alle – a e u a u alle o de med

Kommunikasjonsmodelle og o e lappende manda e 69
a slag, kunne ikke end es. Men, INCOR gikk sam idig ikke inn o å på i ke
asylsøke ne il å handle på en bes em må e.
Unde de indi iduelle sam alene i e e kan a g uppemø ene hadde samme
p eg. He la o e asylsøke en p emisse o de man skulle snakke om ed å
disku e e sin egen sak elle o hold i hjemlande . Man næ me seg he ideale
om å komme em il en gjensidig o s åelse.
He må man også huske på a asylsøke en kan gå inn i kommunikasjonen
med en lås posisjon. H is edkommende ha bes em seg o å bli i lande og
«holde u » så lenge som mulig, så il ikke ideale om eell o eis kommunika-
sjon kunne ealise es. De samme il æ e il elle h is edkommende gå inn i
kommunikasjonen med e kla mål om å oppnå noe a den mo aksansa e.
Begge pa e må æ e illige il å end e seg o a alle p emisse o denne
modellen skal æ e opp yl . I eali e en il sam alene som holdes e e e en-
delig a slag æ e e s ykke unna de e ideale . Budskape e a saken e e -
digbehandle og søke en skal e u ne e. Mo s anden bes å i a i illig e u i
mange il elle si e lang inne.
En u o d ing i kommunikasjonen på e u el e e sp åke . Modellene som
e om al o e e u a beide med e ensp åklig u gangspunk . Mange sam ale
il o u se e olk, noe som innebæ e spesielle hind inge og hensyn (B ekke
2001). Fo eksempel il de o enkel e æ e en høye e e skel o å he de
egne beho elle komme med innspill på g unn a sp åklig usikke he elle
a æ a olk.
En annen u o d ing kan æ e a de es egen luk bakg unn elle opple else
a mo aks il æ elsen, gjø asylsøke ne mind e mo akelige o in o masjon
om e u . I å s appo en a 2005 o mule e de INCOR-ansa e de e poenge
slik:
H o id de e mulig å å il en god sam ale om ilbake ending a henge a
le e ak o e . Enkel e e a de kan kla e seg om de å a slag på sine søkna-
de og må eise ilbake il hjemlande , og o elle åpen om de e. And e e så
auma ise e og/elle s esse a si uasjonen a de ikke e mulig å å il en
kons uk i dialog.
De emgå ikke a denne INCOR- eks en h a som menes med «kons uk i
dialog». An agelig peke u ykke i e ning a ideale om en like e dig o eis
kommunikasjon.
Be ø g uppe
In o masjons age kan bid a med enda e ny ig beg ep o o s åelsen a e-
u el e . De e de anlig å dele inn mo ake ne a e budskap i h ilken g ad
de e be ø a in o masjonen («be ø e g uppe », Haug 2000, «publics» G u-
F a ilbake ending il e u
70
nig and Hun 1984, «be ø e in e essen e » Ihlen og Robs ad 2004). I denne
li e a u en sees mo ake ne a o ganisasjone s s ås ed.
Tilpasse å ema i denne appo en kan inndelingen like el b ukes o å
si noe om h o dan e u in o masjonen ems å o den enkel e asylsøke . De
kan ha ulike holdninge il denne in o masjonen ( ilpasse a Ihlen og
Robs ad 2004:47). De kan se den som:
A. Ikke ele an . In o masjon om hjemland, ilbake ending og e u ha
ikke be ydning o meg. Jeg skal bli i No ge.
B. La en ele an . De il si a den kan bli ele an . In o masjonen om
e u el e e ele an o meg, men den opple es ikke slik, og i h e
all ikke nå.
C. Apa isk holdning. Jeg e a de e e ele an o meg, men jeg b y
meg ikke.
D. Be iss . Jeg e a de e e ele an o meg. Jeg b y meg, men ha
ennå ikke snakke med and e om de e, elle o e a meg noe i saken.
E. Ak i . Jeg e kla o e ik ighe en a denne in o masjonen og a e u
kan bli ak uel . Denne be iss he en ha u løs handling, en en i o m
a o be edelse il e u , elle s a egie o å like el bli i No ge.
I agli e a u en om in o masjon gjø man e poeng a a de k e es ulik s a-
egi o å nå igjennom il disse mo ake g uppene. Fo eksempel il de æ e
e poeng o no ske myndighe e å o e be ise de e ø s e g uppene om a
in o masjon om hjemland og e u ak isk angå dem. Elle de il si: po ensi-
el angå dem.
Fo und hal pa en a alle asylsøke e i No ge å bli i lande . Fo disse
bli jo i kelig ikke in o masjonen ele an . Tilbake ending kan bli de , men
o e ø s e e en id. Poenge e a asylsøke ne i mange il elle ikke sel opp-
a e seg som be ø e a in o masjonen om e u .
Tilbakemeldingen a mo aksansa e som snakke om e u e a de e
anskelig å å noen in e esse und de e emae . Og i alle all ikke ø pe so-
nene ha å a slag (B ekke og Søhol 2005). De e jo komme il No ge o å
bli he , og ikke o å eise ilbake. De e peke i e ning a a imingen på den-
ne in o masjonen e ik ig. Den bli ø s ele an ed a slag.
De som e be iss ele ansen a in o masjonen il æ e de ideelle ilhø-
e ne o INCOR, mo aksansa e elle and e som il ha e e u budskap igjen-
nom. Mo ake en se ny en a in o masjonen, men ha ennå ikke o e a seg
noe.
Kommunikasjonsmodelle og o e lappende manda e 71
De som alle i den ak i e ka ego ien il kunne i ke med elle mo sys eme
og myndighe enes o håpninge . De kan mo i ke de ed o eksempel å be-
iss unngå e u , en en på egenhånd elle i o m a kollek i handling. De
a slike o ganise e aksjone som i så med den a ghanske g uppen i 2006 og
2007 (Schaa ed 2008). Da y e ep esen an e o g uppen seg gjennom
sul es eik og en p o es ma sj a Oslo il T ondheim. De med sa e de okus
på sine egne sake og på u lendingsmyndighe enes e u poli ikk. De es aksjo-
ne sa e de poli isk ans a lige i en kinkig posisjon.
Men ak i be ø e indi ide il også kunne elge e u og ak i søke å
på i ke be ingelsene og oms endighe ene und denne.
De e mulig a de ligge en in o masjonsmessig mo se ning he . På den
ene siden ønske man en gjensidig o eis kommunikasjon mellom a sende ne
og asylsøke ne. De ilsie a in o masjonen gis i en ase de u alle ennå ikke
e lås , de il si så idlig som mulig i saksbehandlingen. På den and e siden
se de u il a de da ikke e mo akelige, elle i alle all mind e mo akelige,
o in o masjonen. Den gjelde ikke dem, og i alle all ikke ennå. U yk i
in o masjons e me kunne i si a : Nå søke ne e mo akelige, så e de ikke
be ø . Men, nå de e be ø , så e de ikke mo akelige.
De e med and e o d anskelig å se nå man skal komme med budskape
som o mange asylsøke e ems å som nega i .
O e lapp og g ense mellom INCOR og UDI
En må e å analyse e sama beide mellom U lendingsdi ek o a e og INCOR e
ed å se på de es oppga e elle in e esse . H o e de de egen lig mø es i
a beide med ilbake ending og e u ? La oss se spesiel på e u , e e som de
e de o e lappen e mins .
UDIs oppga e og manda e å implemen e e egje ingens inn and ingspo-
li ikk. En ik ig komponen he e a asylsøke e med a slag skal o la e lan-
de . Di ek o a e skal emme e u . Som i ha se inneholde denne målse -
ingen en k an i a i og en k ali a i komponen . Den k an i a i e ambisjo-
nen e a les mulig a asylsøke e med a slag skal e u ne e. Den k ali a i e
målse ingen e kny e il o be edelse og gjennom ø ingen a e u ene.
Nasjonale og o e o dne e hensyn e like el s y ende o a beide , slik som
o eksempel opp e holdelse a o e dighe en a asylins umen e , kapasi-
e shensyn i mo aksappa a e , og økonomiske hensyn.
F a ilbake ending il e u
72
Figu 6. O e lappende manda e , UDI og Flyk ninghjelpen
.
.
U lendingsdi ek o a e s
olle Flyk ninghjelpens
olle
Sammen all?
Flyk ninghjelpen og INCOR ha e anne u gangspunk . He e de e humani-
æ manda som ligge i bunnen: «Å besky e og å emme e ighe ene il de
som ha bli unge il å o la e landene sine» (n c.no, manda ). S a s ede e
med and e o d hensyne il asylsøke ne og lyk ningene, og ikke hensyne il
den no ske s a en.
E de mo s id mellom disse u gangspunk ene? Ønske ikke også den
no ske s a en å besky e og emme e ighe ene o de som ha bli unge il
å o la e landene sine? S a e på de e e i ø s omgang ja. S a en behandle
innkomne asylsake . De som k ali ise e il å besky else i No ge. De som
ende med a slag skal u . Og i den asen domine e hensyne il nasjonals a-
en. Så lenge en basis a menneske e ighe e o e holdes, e de de e hensy-
ne som e s y ende. He e ollen il s a en å sø ge o a e u skje .
I den samme asen il Flyk ninghjelpen og INCOR ha asylsøke ne som
u gangspunk . Hensyne il de s a lige e u målse ingene e unde o dne hen-
syne il indi ide . U gangspunk e e al så en spenning. Like el ha i se a
U lendingsdi ek o a e og INCOR ha sama beide siden 1995, og om e u de
sis e em å ene. De må be y a de innes e elles om åde de sama beide kan
inne s ed – de ollene elle manda ene e o e lappende.
Fo sam idig som UDI skal i a e a s a ens olle, må man o holde seg il e
amme e k som i a e a indi idenes e ighe e , slik som FNs lyk ningkon-
ensjon og den Eu opeiske Menneske e ighe skon ensjonen. Også i a ale
på la e e ni å, slik som epa sa alen mellom UNHCR, A ghanis an og
No ge, il o plik e no ske myndighe e i de es e u a beid.
Vu de inge og unn 79
• A kla e in e n i o ganisasjonen h o man s å med hensyn il e u
og i illig e u . UDI bø gis innsyn i denne diskusjonen
• INCOR må sik es inn ek o e id, o eksempel som ølge a en e-
å splan. Flyk ninghjelpen bø o plik e seg il «bu e - inansie ing»,
de il si je ne usikke he i o bindelse med o e gange mellom å -
lige o en lige be ilgninge . De e il kunne sik e kon inui e i be-
manning
• Flyk ninghjelpens ele an e u ekon o e må engasje es i INCORs a -
beid med ilbake ending og e u . Alle dele a Flyk ninghjelpen må
å eie skap il INCOR
• INCOR må æ e be iss på appo e ings u inene og oppd agsgi e s
o en ninge il disse. De e inklude e å synliggjø e kompe ansen
og dokumen e e esul a e hos slu b uke ne
• Sik e elasjonen il U lendingsdi ek o a e . Eksplisi gjø ing a
uo e enss emmelse , sammen allende in e esse og h a man legge i
sen ale beg epe . P esise e h a man kan, og ikke kan gjø e o UDI
• U ikle eksis e ende og søke e e nye i keom åde
• INCOR må ha en ydelig s emme på lyk ning- og e u el e inn mo
ak ø ene på poli ikk el e og i den no ske o en lighe en. He e de
om o s ø e ak i i e og d is ighe .
De les e a disse in e ne be ingelsene e ne n og besk e e idlige e i appo -
en. E unn ak e opp o d ingen om å u ikle eksis e ende og nye i keom å-
de .
Gamle og nye a beidsom åde
Ho edoppga en il INCOR å en 2008 a eilednings jenes en o mo aks-
ansa e. Disse ku sene hadde som ne n gode ilbakemeldinge a både del a-
ke e og oppd agsgi e e. Innholde i ku se s i e module kunne med hell leg-
ges u på INCORs ne side . De o eligge punk ise manusk ip e il e a
de i e dagene ku se a e . De e il gjø e s o e ilgjengelig o del ake e og
and e u o e ku sdagene. Den je de modulen ylles o e a eks e ne o e-
d agsholde e. Også enkel e a disse manusk ip ene kunne legges u på ne si-
dene. He skulle de k e es li e bea beidelse a dokumen enes nå æ ende
o m.
I ide de de opp e es nye mo ak, som i den pe ioden i e inne i nå, il
de æ e s o beho o en g unnleggende inn ø ing i hjemlands okus og e-
u a beid. Mange som anse es e nye på el e . De bø da u de es om man
skulle supple e i e dage s ku se med en komp ime o dage s e sjon. På
denne må en kunne man dekke le e mo ak i pe iode med eks . Siden kunne
INCOR ilby en ide e opp ølging med y e lige e o dage .

F a ilbake ending il e u
80
Kapasi e ha æ en u o d ing på eilednings jenes en i pe iode . I ide med
s o e e spø sel kunne de æ e en ide å beny e and e ku sholde e i illegg il
de INCOR-ansa e. De e kunne o eksempel æ e pe sone med lang a s id
i mo aks el e elle med el e a ing a noen a de ak uelle e u landene. Til
sammen ille de e bid a il en øke leksibili e i eilednings ilbude .
INCOR ha alle ede u de mulighe en o å kny e dialogmø ene og åd-
gi ningen o asylsøke e sammen med eilednings jenes en o de ansa e.
De e i ke som en god løsning. INCOR il de med kunne ilby mo ak ulle
hjemlands- og e u pakke , de alle med ilkny ning il e mo ak bli in ol-
e . De e il også he e ele ansen og p esisjonen i in o masjonen og disku-
sjonene.
Tidlige e ha jeg ne n a INCORs ne side kan b ukes me ak i . Koso-
o-sa singen is e a ne e kan æ e e egne s ed o e u in o masjon og
dialog. Men, de k e e en gjennoma beide plan, de essu se o oppda e-
ing a sidene må sik es. De e a beidsk e ende å d i e slike ne side . De e
mins e g uppe po ensielle b uke e a slike side : Asylsøke e og ilbake-
ende e, mo aksansa e og and e o en lig ansa e, den no ske o en lighe en.
All in o masjon som e p oduse på INCOR-p osjek e må æ e ilgjengelig
på disse sidene. De gjelde også idlige e publikasjone som o eksempel
e a ingssamlingen «Å ende ilbake» a 2002.
H a så med nye a beidsoppga e o INCOR? Vi ha se a ulike idee ha
æ es e u , slik som å okuse e på enslig mind eå ige elle spesielle land-
g uppe .
I e alue ingen a 2006 ne nes o ny sa singsom åde : E able ingen a en
kunnskapsbase o e u spø smål, og u iklingen a p og amme o e-
in eg e ing i hjemlande (Mobe g 2006:59). Begge disse o slagene e o sa
ak uelle. Kunnskapsbasen ille ha e na u lig knu epunk på ne e . Noe a
innholde he kunne æ e in o masjon om h o mange som e u ne e h o ,
og in o masjon om h o dan de gå med dem ide e. Man ille de med kom-
me inn i de komplise e moni o e ingsa beide . H is de e ise seg umulig å
gjennom ø e på indi idplan, il g uppe- elle om ådein o masjon æ e mulig
å legge u .
Ini ia i e o e o U en iksdepa emen e og A beids- og inklude ingsde-
pa emen e med i elen «Bæ ek a ig e u », hadde isse elles ekk med
Mobe gs ide om u iklingen a ein eg e ingsp og amme . Sel om ini ia i e
ikke ikk gehø hos inansie ingskildene, e de kla a e-in eg e ing e e
hjemkoms o sa il æ e in e essan o no ske myndighe e , og de o kan
æ e e mulig sa singsom åde o INCOR.
F a 2002 hadde INCOR ans a o u iklingen a ku spakke o lyk -
ningmeda beide e i kommunene. Denne ak i i e en ble sene e ly e u a
p osjek e og a siden den and e ho edkomponen en i den såkal e No gesa -
delingen i Flyk ninghjelpen. De e ukla h o o denne ak i i e en ikke bø
æ e en del a INCOR. De il gi p osjek e en s e ke e bemanning og kon i-
Vu de inge og unn 81
nui e . Kommunesa singen il også kunne be ikes a e kon ak med de ø -
ige in o masjonsa beide på ilbake endings- og e u el e .
Funn
• In o masjonsp osjek e INCOR (In o ma ion and Counselling on Re-
u n and Repa ia ion) og mode o ganisasjonen Flyk ninghjelpen, ha
æ ik ige medspille e o myndighe ene på ilbake ending og e u -
el e i No ge de sis e 13 å ene. P osjek e kan med sin ua hengige
posisjon bid a med u ikling og sp edning a kunnskap med en annen
ype o e dighe enn myndighe sak ø ene.
• INCOR end e yngdepunk i sin i ksomhe a ilbake ending il e-
u a 2003. O e gangen skjedde u en ils ekkelig in e n gjennom-
gang a g ensene mo myndighe enes e u a beid, sam a skille mel-
lom å in o me e om, mo i e e o , og å emme e u .
• P osjek e be ilges s ø e a U lendingsdi ek o a e o e å a gang-
en. Sammen med manglende ga an ie a Flyk ninghjelpen bid a i-
nansie ings o men il li e s abili e i bemanning. De e ha i sin u
skap u o d inge kny e il kon inui e og kompe anseo e ø ing. På
de sis e punk e mangle de u ine .
• INCOR-p osjek e ha de sis e å ene æ o s ak o ank e in e n i
Flyk ninghjelpen. De e kom il u ykk blan anne i o e gangen
2007/2008 de man gikk a ja, il nei, ilbake il ja i spø småle om
di ek e e u mø e med asylsøke e. A beid e e mo No ge gene el
og e u spesiel , synes å ha la s a us in e n i o ganisasjonen. O ga-
nisasjonens No gessa sing ha o bli hal hje e .
• Sama beid med u enlandskon o ene ha ikke unge slik INCOR ha
annonse a man ønske . De ligge e s o po ensial i e slik sama -
beid om ilbake ending, e u , in o masjonsinnhen ing, moni o e ing
og e-in eg e ing. De e k e e imidle id e s e k o e o dne g ep i
Flyk ninghjelpen og mulig s y king a ak uelle kon o e .
• INCOR gjennom ø e en in e ne alue ing i 2006. Til oss o a sen -
ale UDI ansa e bid o som in o man e , ble ikke esul a ene a a bei-
de ukke inn i sama beids elasjonen.
• INCOR ha som målse ing å sik e a k ali e en på ilbake ending og
e u e høy. U lendingsdi ek o a e ha i illegg e k an i a i mål: Så
F a ilbake ending il e u
82
mange som mulig a asylsøke e med a slag skal elge i illig e u .
Sel om UDI ikke o en e a INCOR skulle bid a il denne sis e
målse ingen, ble den like el o midle a A beids- og inklude ings-
depa emen e . INCORs a beid ble kommen e u a de la e nasjona-
le e u allene. De e bid o il opp a ningen i INCOR a a myndighe-
ene ønske a p osjek e skulle «mo i e e» asylsøke ne il å eise il-
bake, noe som igjen med i ke il a INCOR akk seg a di ek e e-
u a beide høs en 2007.
• De y e be ingelsene e guns ige med hensyn il en ide e sa sing på
hjemlands- og e u el e o INCOR. Blan anne e Flyk ninghjel-
pens omdømme god , asyl ils ømningen på ei opp og de poli iske
okuse på e u e il o se e å æ e s e k . En s y king a p osjek e
il k e e noen end inge , kny e il in e n o ank ing, u ine o ap-
po e ing og sk i eliggjø ing, bu e - inansie ing og sama beid med
u ekon o ene.
• Re u bli a mange opp a e som e upopulæ ema. De e ikke en-
kel å d i e in o masjon på de e el e . Fagli e a u på kommunika-
sjons el e yde på a sam alene om e u komme inn o sen i asyl-
søke løpe . I slu asen e si uasjonen alle ede e lås si uasjon og de
e li en mulighe o o eis like e dig kommunikasjon – d s. op imal
dialog. Sam idig e de en opp a ning om a denne in o masjonen ikke
angå asylsøke ne i den ø s e iden e e de komme il lande . H is
de e e ik ig, å i ølgende mo sigelses ulle si uasjon: Nå de e
mo akelige, opple e de seg som ikke be ø e. Nå de bli be ø e, e
de ikke mo akelige. INCORs anke om hjemlands okus peke i e -
ning a en mulig løsning på de e.
• INCOR ha i li en g ad lykkes i målse ingen om å æ e en ydelig
kunnskapssp ede il allmennhe en og deba an på spø smål om ilba-
ke ending, e u og helhe lig lyk ningpoli ikk. De gjelde både i
o hold il UDI/AID og il den b ede e o en lighe en. UDI ønske a
INCOR skal æ e en slags k ali e skon ollø på de no ske e u el-
e . De e k e e en me ak i olle a p osjek e .
• INCOR ha æ på si bes e i pe iode de de ha komme s o e
g uppe med asylsøke e og lyk ninge a samme egion. I pe iode
med å ankoms e ha p osjek e må e le e e e oppga e . INCOR
ha like el u gjo e sen um o kompe ansen om ilbake ending og
e u i No ge. I illegg il løpende oppga e ha INCOR ha en legi-
Vu de inge og unn 83
ime ende e ek o myndighe enes e u a beid og u gjo en be ed-
skap o nye ankoms pe iode .
• En sa sing på in o masjon om e u og ilbake ending på ne , kan an-
be ales. Plane o de e bli om al i INCORs søknad o 2008. Disse
kan æ e e s ed å s a e. En slik sa sing må like el s y es a kunn-
skap om b uke ne a sidene og god kjenneskap il oppbygging a sli-
ke side . U ikling a e b ed ilbud på ne e il æ e essu sk e en-
de. Om ange a beho o edlikehold og oppda e ing kan jus e es
e e kapasi e .
• De e en in e nasjonal end a ikke-s a lige o ganisasjone opp e
som ua hengige jenes ep odusen e o s a en. Nå oppd agsgi e be-
ale o jenes e s illes høye k a il oppga eløsning, esul a e og
appo e ing. Denne p o esjonalise ingen an også s ed i elasjonen
mellom UDI og INCOR. Den økende o malise ingen al sammen i
id med e opple d p ess i e ning a å «mo i e e» asylsøke e il i-
illig e u .

Li e a u
A beids- og inklude ingsdepa emen e (2006), S o ingsp op. N . 1. (2006-2007). Fo budsje -
å e 2007.
Black, Richa d and Khalid Kose (1999), The end o he e ugee cycle. Re ugee epa ia ion
and econs uc ion. Be ghan Books: New Yo k.
Be g, Be i ( ed.) (1998), Komme o å bli? Om in eg asjon og ilbake ending blan bosniske
lyk ninge i No den. NORD n . 8. Københa n: No disk Minis e åd.
Backe , Be i , Be i Be ge, Hussain Gulaid, Nu i Lekaj og Shahin Rahimzadeh (1990), Ha
alle o s å ? Om in o masjon og kommunikasjon i mo ak o asylsøke e. Rappo il
Kommunaldepa emen e , sep embe .
Be g, Be i , Ki s en Lau i sen, Melinda A. Meye , Sissel M. Neumaye , Laila Tingcold, No a
S eaass (2005), «De hainnle om å le e...» Til ak o bed e psykisk helse blan beboe e i
asylmo ak. Sin e I im. T ondheim.
B ekke, Jan-Paul (1994), F i illighe og lokalsam unn. En s udie a o i illighe ssen ale s
omgi else . ISF- appo 1994:12. Oslo: Ins i u o sam unns o skning.
B ekke, Jan-Paul (1996), «Eksile s id». I: Like e dighe og u es engning. TemaNo d n . 634.
No disk Minis e åd.
B ekke, Jan-Paul (2001), Velkommen og a el? Om midle idig besky else o lyk ninge i
No ge. Oslo: Unipax Fo lag.
B ochmann, G e e og Anniken Hagelund (2005), Inn and ingens el e dspoli iske konsek en-
se . No disk kunnskapss a us. No disk Minis e åd. Københa n.
B ekke, Jan-Paul (2002), Koso o – No ge, u og e u . Midle idig opphold o koso o lyk -
ninge . ISF- appo 2002:8. Oslo: Ins i u o sam unns o skning.
B ekke, Jan-Paul (2004), While we a e wai ing. Unce ain y and empowe men among asylum
seeke s in Sweden. ISF epo 2004:10. Oslo: Ins i u e o Social Resea ch.
B ekke, Jan-Paul (2004b), The s uggle o con ol. The impac o na ional con ol policies on
he a i al o asylum seeke s o Scandina ia 1999-2004. ISF epo 2004:13. Oslo: Insi u e
o Social Resea ch.
B ekke, Jan-Paul og Susanne Søhol (2005), I el e dss a ens g enseland. En e alue ing a
o dningen med bo all a bo ilbud o asylsøke e med endelig a slag. ISF- appo 2005:5.
Oslo: Ins i u o sam unns o skning.
B ekke, Jan-Paul (2006), «U es eng a el e dss a en. Nå asylsøke e med a slag bli æ ende
i No ge». Tidssk i o el e ds o skning, 9(4): 223−237.
Buna , Nihad (1998), «Iden i e , lyk ingska, a dagsli . Själ biog a i som en na a i kon-
s uk ion«. I: Ålund, Aleksand a ( ed.) (1998), Mo e no mal li : Bosniska lyk inga i
No den. NORD:7. Københa n: No disk Minis e åd.
F a ilbake ending il e u
86
Commision o he Eu opean Communi ies (COM) (2005), Di ec i e o he Eu opean Pa lia-
men and he Council on Common S anda ds and P ocedu es in Membe S a es o Re u n-
ing Illegally S aying Thi d Coun y Na ionals. 391 – Final.
ECRE (2005), The Re u n o Asylum Seeke s whose Applica ions ha e been Rejec ed in Eu o-
pe. June.
Eu opean Mig a ion Ne wo k (EMN)(2007), Syn hesis Repo . Resea ch S udy III, Eu opean
Commission. Uni 2B. Doc 110.
Flyk ninghjelpen (2006). S a egi No gesp og amme 2006-2009.
Flyk ninghjelpen (2006), E alua ion Policy – Lea ning om Expe ience. Sep embe .
Flyk ning åde (2000), Å ende ilbake. E a inge a INCOR-p osjek e .
Flyk ning åde (2003), Flyk ningpe spek i e i No ge. E sa sningsom åde o Flyk ning åde .
Rappo .
Flyk ning åde (2004), Veilednings jenes en o mo aksansa e om e u , ilbake ending og
hjemlands okus. Pilo p osjek .
Flyk ning åde (2005), Rappo a INCORs eise i E iopia, Somaliland og Pun land.
G uning, James A. og Todd Hun (1984), Managing Public Rela ions. Chicago: Hol , Rineha
and Wins on.
Hammond, Lau a (1999), «Examining he Discou se o Repa ia ion. Towa ds a P oac i e
Theo y o Re u n Mig a ion.» I: Black, Richa d and Khalid Kose (eds.) The end o he
e ugee cycle?. Re ugee and o ced Mig a ion S udies. Vol. 4. New Yo k: Be ghahn
Books.. s. 227-244.
Haug, Magne (2000), In o masjon elle på i kning? U iklings ekk ed in o masjon og sam-
unnskon ak som ag. Bed i økonomenes Fo lag.
Hill, Cha les A. and Helme s, Ma gue i e (Eds.) (2004), De ining Visual Rhe o ics. Mahwah,
NJ: Law ence E lbaum Associa es.
INCOR (1995-2007), Hal å s- og å sappo e i pe ioden.
Jonsson, Anna and Domenika Bo g (2006), Re u n - The Swedish App och. Dep . o Eu asian
S udies. Uppsala Uni e si y.
Jonassen, W, J. Holm-Hansen og A ne Tesli (2000), Tilbake a eksil. Re u og ein eg e ing
a bosniske lyk ninge . Pluss-se ien 2000:2. Oslo: NIBR.
Kommunal- og egionaldepa emen e (1992), En helhe lig lyk ningpoli ikk. Rappo a en
a beidsg uppe. Ap il.
K ogh, Hilde (2007), Re u a beid i mo ak. En ka leggingsunde søkelse. U lendingsdi ek o -
a e .
Lea , Diana (1990), «Volun a y O ganiza ions and Accoun abili y». I: Helmu K. Anheie and
Wol gang Seibel ( ed.), The Thi d Sec o : Compa a i e S udies o Nonp o i O ganiza-
ions. Be lin and New Yo k.
Lo en zen, Håkon (1994), F i illighe ens in eg asjon. S a en og de i illige el e dsp odusen-
ene. Oslo: Uni e si e s o lage .
Lo en zen Håkon, Rol K. Ande sen og Jan-Paul B ekke (1995), Ans a o and e. F i illig-
he ssen alen i no sk el e dspoli ikk. Oslo: Uni e si e s o lage .
Mobe g, Li (2006), Veien ide e – i å s e a ing med INCOR. Rappo No wegian Re ugee
Council. Ma s.
My old, Hanne (1992), Chile, endelig! Repa ie ing a eksilchilene e a Skandina ia. Ho-
ed agsoppga e i sosialan opologi. Uni e si e e i Be gen, desembe .
My old, Hanne (1993), E alue ing a p og amme o i illig epa ie ing. Kommunal- og
a beidsdepa emen e , Inn and ingsa delingen. Desembe .
My old, Hanne (1994), Flyk ning og ilbake ending - en kunnskapss a us. Kommunal- og
a beidsdepa emen e , inn and ingsa delingen. Oslo, mai.
No s öm, E a (2004). I än an på asyl. Bo ea Fo lag
NTG Asyl (2007), Å e ändande i S e ige och Eu opa. Policy, p axis och p osjek e a enhe e .
N .3.
Li e a u 87
Powell, Wal e and Paul DiMaggio (1991), New Ins i u ionalism in O ganiza ional S udies.
Chicago: The Uni e si y o Chicago P ess.
Schja e , Elisabe h (2008),«E ideologisk døds all og en poli isk opp åkning. S a s åd Hans-
sens mø e med de a ghanske asylsøke nes sul es eik». Sam iden, 1/2008.
S and, A ne m. l. (2008), Re u n wi h Digni y, Re u n o Wha ? Re iew o he Volun a y Re-
u n P og amme o A ghanis an. Ch is ian Michelsen Ins i u e. D a Ma ch.
S eaas No a (2005), Asylsøke es psykiske helse. Tidlige e o skning. I: Be g, Be i , Ki s en
Lau i sen, Melinda A. Meye , Sissel M. Neumaye , Laila Tingcold, No a S eaass (2005),
«De hainnle om å le e...» Til ak o bed e psykisk helse blan beboe e i asylmo ak. Sin e
I im. T ondheim.
Valen a, M og Be g, B. (2003), Tilbake ending – E alue ing a ilbake endingso dningen o
lyk ninge . T ondheim, SINTEF.