Anne B i G endsen
En k ali a i s udie som gjennom in e ju med o esa e og agpe sone
ha il hensik å s ude e h o dan o e gangen o be edes og
il e elegges o å i a e a ASK-b uke ens kommunikasjons o m
UL 306- D
Mas e Unde isning og læ ing,
e ning spesialpedagogikk
Vå en 2022
I a e akelse a ASK i o e gangen a
ba nehage il skole
45 s udiepoeng
Tal o d: 29831
Mas e oppga e
Unde isning og læ ing
Summa y
The po puse o his s udy has been o shed ligh on he opic o aking ca e o Augmen a i e
and Al e na i e Communica ion (ACC) in he ansi ion be ween kinde ga en and school.
T ansi ions can be challenging o all child en, and he e is easons o belie e ha a child in
need o ACC will ha e an ex a ulne abili y wi h ansi ions. S a ing a school usually
in ol es a change o a ena and close pe sons, and he close and amilia is changing o he
child. Li le esea ch has been done on he opic o ansi ions o ACC-use s and he
li e a u e usually men ion i b i ly. In 2012 i was a change in he aduca ion ac , and No way
was he i s coun y in he wo ld o ha e a s a u o y igh ha ga e ACC-use s he igh o
aining in and on hei communica ion o m (Øs ik, Skogdal, S adsklei , & Te zchne , 2020).
The de elopmen and ollowing up he ACC seems o be ulne able, and depends on many
ac o s ela ed o bo h he child and he su ounding en i onmen . In his s udy, he
esea ch ques ion is: How can we ake ca e o he ACC-use 's o m o communica ion in he
ansi ion be ween kinde ga en and school?
The s udy has a quali a i e me hodological app oach and is based on i e semi-s uc u ed
indi idual in e iews. In he s udy, he e a e wo selec ed ACC-use s, and he in o man s a e
ei he pa en s o p o essionals o one o wo cases. The pu pose o he in e iews has been
o b ing ou he expe ience o he in o man s' o he ansi ion o school, he ole hey had,
he ounda ion laid in he kinde ga en, p ocedu es o he ansi ion, wha was challenging,
wha has wo ked well and wha hey hink could o should ha e been done di e en ly o
ake be e ca e o he child's communica ion o m in he ansi ion. Fu he mo e, he s udy
is based on heo y and esea ch ha sheds ligh on he eseach ques ion.
Findings in he s udy a e based on a heme-based analysis (Thagaa d, 2018, s. 154) whe e I
ha e aken he hemes om he in e iew guide as a s a ing poin and p esen indings
based on hem. The hemes we e he ole o he in o man , collabo a ion, ea ly in e en ion,
he ans e p ocess, communica ion pa ne s and compe ence. The analysis shows ha
di e en shapes o collabo a ion appoin s as a key inding o aking ca e o he ACC-use 's
communica ion o m in he ansi ion, hen wi h emphasis on quali y, o ganiza ion and
con en . By using B on enb enne 's model in he discussion, he child is placed in he cen e
and collabo a ion be ween ou di e en sys ems shows which collabo a ion a enas and
o ms he in o man s e e o. O he indings ha a e discussed say some hing abou he
con en o he collabo a ion and how he ea ly basis, p epa a ion o he language
en i onmen , and he su ounding amewo k ha e had an impac owa ds he ansi ion.
Sammend ag
Denne s udien ha ha il hensik å belyse emae i a e akelse a al e na i og supple ende
kommunikasjon (ASK) i o e gangen mellom ba nehage og skole. O e gange kan æ e
u o d ende o alle ba n, og de e de o g unn il å o a e ba n med beho o ASK il ha
en eks a så ba he kny e il o e gange . De å s a e på skolen innebæ e som egel både
e ski e a a ena og by e a næ pe sone , og de næ e og kjen e b y es de o opp o
ba ne . De e gjo li e o skning på emae o e gange o ASK-b uke e og agli e a u en
om ale de som egel i ko e ekk. I 2012 ble de gjo en end ing i opplæ ingslo a, og
No ge ikk som ø s e land i e den en lo es e e som ga ASK-b uke e e il opplæ ing i-
og på sin kommunikasjons o m (Øs ik, Skogdal, S adsklei , & Te zchne , 2020). U iklingen
og opp ølgingen a ASK ise seg å æ e så ba , og a henge a mange ak o e kny e både
il ba ne og miljøe und . I denne s udien bli ølgende p oblems illingen s ude : H o dan
i a e a ASK-b uke ens kommunikasjons o m i o e gangen mellom ba nehage og skole?
S udien ha en k ali a i me odisk ilnæ ming og bygge på em semis uk u e e indi iduelle
in e ju. I s udien e de o u alg e ASK-b uke e som e case, og in o man ene e en en
o esa elle agpe son il en a de o case. Måle med in e juene ha æ å å em
in o man enes opple else a o e gangen il skolen, ollen de ha ha , g unnlage som e
lag i ba nehagen, p osedy e som e ulg i o e gangen, h a som ha æ u o ende, h a
som ha unge god og h a de enke kunne elle bu de æ gjo anne ledes o å i a e a
kommunikasjons o men il ba ne y e lige e i o e gangen. Vide e e s udien bygge på eo i
og o skning som belyse p oblems illingen.
Funn i s udien bygge på en emabase analyse (Thagaa d, 2018, s. 154) de jeg ha a
u gangspunk i ema a in e juguidene (Vedlegg 4 og 5) og p esen e e unn u a dem.
Temaene a in o man ens olle inn mo ASK-b uke en, sama beid, idlig innsa s,
o e ø ingsp osessen mellom ba nehage og skole, kommunikasjonspa ne e og kompe anse.
Analysen ise a ulike o me o sama beid u peke seg som e nøkkel unn o i a e akelse
a ASK-b uke ens kommunikasjons o m i o e gangen, da med ek på k ali e , o ganise ing
og innhold. Ved å b uk B on enb enne sin modell i d ø ingen, se es ba ne i sen um og
sam i ke mellom i e ulike sys em ise h ilke sama beidsa enae og sama beids o me
in o man ene ise il. Ø ige unn som bli d ø e sie noe om innholde i sama beide og
h o dan de idlige g unnlage , oppa beidelse a sp åkmiljø og ammene und ha ha
be ydning inn mo o e gangen.
Fo o d
Da s å jeg omside ed eis ende og skal unde a e e i e å med s udie . De s a e som
en ide eu danning i spesialpedagogikk, og end e i e mas e løp. Jeg il ø s og ems e e
en s o akk il in o man ene mine som s il e opp il in e ju og del e a sine e a inge . På
den må en bid o de il å kas e lys o e ik ige nyanse und emae i s udien. De ha æ
både læ e ik og inspi e ende å å komme så e på og hø e de es his o ie. Vide e il jeg
akke eilede en min ed Høgskolen i Volda, ø s eamanuensis Li Ing id Aske Håbe g. Hun
ha en e ålmodig på meg og gi meg ask ilbakemelding nå jeg ha s oppe opp og ikke
se eien ide e.
Å sk i e mas e oppga e ha æ en læ e ik og kjekk p osess, men også id is k e ende i
kombinasjon med jobb og amilie. Ele ene og kollegaene mine ha inspi e meg il å g ipe
a i de e, og ha o på a jeg skulle kla e de . Takk o illi en! I illegg hadde jeg ikke
komme i mål u en god s ø e a amilie som ålmodig ha la meg ull ø e de e. Nå e
iden inne o å dele helge og e ie med de e igjen. Endelig!
Tusen akk alle sammen!
Innhold
1 Innledning ........................................................................................................................... 1
1.1 Tema og p oblems illing ................................................................................................... 1
1.2 Bakg unn o alg a ema ................................................................................................ 2
1.3 Oppga ens oppbygging og a g ensning ........................................................................... 2
2 Kunnskapsg unnlag ............................................................................................................. 4
2.1 O en lige ø inge og o skning som s ø e disse ........................................................... 4
2.1.1 Kon ensjon om e ighe ene il menneske med nedsa unksjonse ne ................. 4
2.1.2 Likes illings- og disk imine ingslo en......................................................................... 5
2.1.3 Ba nehagelo en og opplæ ingslo a........................................................................... 5
2.1.4 Inklude ing ................................................................................................................. 6
2.1.5 Koo dina o og ans a sg uppe .................................................................................. 8
2.1.6 Planlegging a o e gangen a ba nehage il skole.................................................... 8
2.2 Teo e iske pe spek i og o skning som belyse p oblems illingen.................................. 9
2.2.1 O e gangen a ba nehage il skole ......................................................................... 10
2.2.2 T e aglig sama beid .............................................................................................. 11
2.2.3 B on enb enne s u iklingsøkologiske modell ......................................................... 12
2.2.4 Sp åk som g unnlag o læ ing – sosiokul u el pe spek i . .................................... 14
2.2.5 Be ydningen a å komme idlig i gang ..................................................................... 16
2.2.6 Kommunikasjon ....................................................................................................... 18
Al e na i og supple ende kommunikasjon ................................................................... 18
Ka legging og u edning .............................................................................................. 20
2.2.7 Miljømessige be ingelse ......................................................................................... 22
Kommunikasjonspa ne e ............................................................................................. 22
Sp åkmiljø ..................................................................................................................... 23
2.3 Fo skning og li e a u som om ale o e gange o ASK-b uke e ................................. 25
3 Me ode .............................................................................................................................. 27
3.1 K ali a i me ode ............................................................................................................ 27
3.1.1 In e ju .................................................................................................................... 28
3.1.2 In e juguide ............................................................................................................ 29
3.2 In e jup osessen ........................................................................................................... 30
3.2.1 Valg a in o man e og ek u e ing ......................................................................... 30
3.2.2 P esen asjon a casene og in o man ene ................................................................ 32
3.2.3 Fo be edelsene il og gjennom ø ingen a da ainnsamling .................................... 32
Lydopp ak ..................................................................................................................... 34
3.2.4 T ansk ibe ing, olkning og analyse ......................................................................... 34
3.3 Reliabili e , alidi e og gene alise ing............................................................................ 36
3.3.1 Reliabili e ................................................................................................................ 36
3.3.2 Validi e .................................................................................................................... 37
3.3.3 Gene alise ing .......................................................................................................... 38
3.4 Fo skningse iske u de inge .......................................................................................... 38
4 P esen asjon a in e juda a .............................................................................................. 41
4.1 In o man enes olle inn mo ASK-b uke en .................................................................... 41
4.2 Sama beid ....................................................................................................................... 42
4.3 Tidlig innsa s ................................................................................................................... 44
4.4 O e ø ingsp osessen mellom ba nehage og skole ........................................................ 47
4.5 Kommunikasjonspa ne e ............................................................................................... 50
4.6 Kompe anse .................................................................................................................... 53
5 D ø ing ............................................................................................................................. 56
5.1 S udiens unn i lys a B on enb enne s modell .............................................................. 56
5.1.1 Mik osys em – de næ e miljøene ............................................................................ 57
5.1.2 Mesosys em - sam i ke mellom miljøene ............................................................... 58
Koo dina o og ans a sg uppe ..................................................................................... 58
A beidsg uppe e sus ASK- eam ................................................................................... 60
Besøk mellom a enaene ................................................................................................ 62
Spesialpedagogens del akelse på planleggingsdage på skolen ................................... 62
Kjen pe sonal som ølge i o e gangen ....................................................................... 63
5.1.3 Eksosys em – sama beidene pa e som ikke e i næ elasjon il ba ne ............... 63
5.1.4 Mak osys em – de o e o dnede ni åe ................................................................. 64
5.1.5 K onosys em – sama beid o e id .......................................................................... 65
5.1.6 Oppsumme ing a modellen ................................................................................... 66
5.2 And e aspek ed s udien ............................................................................................... 66
5.2.1 De idlige g unnlage .............................................................................................. 66
5.2.2 Å bygge e sp åkmiljø på ny a ena ........................................................................... 69
5.2.3 U o d inge kny e il ammene ............................................................................ 73
5.2.4 H o dan læ e a o e gangen? ................................................................................. 75
6 Oppsumme ing og a slu ende kommen a e .................................................................... 76
Re e anse ............................................................................................................................ 79
Innholdslis e edlegg ............................................................................................................ 83
1
1 Innledning
1.1 Tema og p oblems illing
Temae kommunikasjon og sp åk e e om a ende men spennende ema og jobbe med.
Tid is kan de æ e k e ende, men de e hel a gjø ende o å gi h e enkel ba n mulighe
il å u ikle seg, meddele seg og på i ke i ege li . Fo enkel e ba n innebæ e de e e beho
o en al e na i elle supple ende kommunikasjons o m (ASK) o å opple e
kommunikasjonen som unksjonell. De e denne g uppen jeg skal e e okus mo i denne
s udien. I 2012 ikk ASK-b uke e gjennom opplæ ingslo en § 2-16 (1998) s y ke sine
e ighe e , og de bli p esise a ele en ha e il opplæ ing i og med ASK. I 2018 ble en
ils a ende lo bes emmelse spesi ise i ba nehagelo en §39 (2005). De e e ik ige
lo end inge som kan ha bid a il å gjø e sam unne me kommunika i ilgjengelig o de
som enge ASK. I NOU 2019:23, o slag il ny opplæ ingslo , emkomme de o slag om a
«… dagens lo bes emmelse om opplæ ing a ele e med beho o al e na i og
supple ende kommunikasjon (ASK) ikke ide e ø es» (NOU 2019:23, s. 380). De e ha skap
s e ke eaksjone i ASK-miljøe , og agpe sone a hele lande ha signe b e il
kunnskapsminis e en de ik ighe en a lo es e sp åk p esise es. ISAAC (In e na ional
Socie y o Augmen a i e and Al e na i e Communica ion) sin a deling i No ge e blan de
som ha le e innspill il den nye opplæ ingslo en som skal e i k a a augus 2024, og
mene a e ighe ene il b uke e a ASK må p esise es og ydeliggjø es y e lige e i den nye
opplæ ingslo en (ISAAC No ge, 2019).
Fo b uke e a ASK e de es kommunikasjons o m o e u adisjonell og noe ukjen o olk de
mø e i løpe a li e . Ne opp de o e a beide med å emme ASK og sp e kunnskap så
ik ig. H is den lo es ede e en il ASK bli je ne kan de olkes som e signal på a iljen
il å i a e a ASK-b uke ens beho e eduse . I denne s udien e e jeg okus mo
i a e akelse a ASK i o e gangen mellom ba nehage og skole.
Å by e a ena e eks a så ba o ba n som ha unksjonsu o d inge , og k e e eks a
planlegging og il e elegging. Skolen skal æ e en læ ende a ena o alle, og i ølge de
sosiokul u elle pe spek i e læ e man gjennom samspill med and e. Ved b uk a sp åk dele
man e a inge ed å s ille spø smål, låne elle by e e a inge med h e and e (Säljö,
2014, s. 34). Fo å å e il edss illende u by e a opplæ ingen bli i a e akelse a enh e
2
o m o kommunikasjon en a gjø ende ak o . Sel om o e gangen a ba nehage il skole
e en planlag o e gang, som ha egne ø inge e e ba nehagelo en og opplæ ingslo a, e
p aksisen like el a ie ende. I denne s udien ha jeg de o gjo e o søk på å bes a e
p oblems illingen: H o dan i a e a ASK-b uke ens kommunikasjons o m i o e gangen
mellom ba nehage og skole?
1.2 Bakg unn o alg a ema
E e ø s å ha jobbe noen å som ba nehagelæ e i ba nehage, jobbe jeg nå som læ e på
en spesialskole. I den sammenheng se jeg dess e e o e a «bli kjen asen» og
in o masjons ly en i o e gangen a ba nehagen il skolen ikke e il edss illende og a iden
il å dele in o masjon og bli kjen bli o knapp. Fo ele ene e en god s a på skoleli e a
s o be ydning o de ide e skoleløpe og jeg e de o nysgje ig på å inne u h o dan
man bed e kan il e elegge o en god o e gang de ASK-b uke ens kommunikasjons o m
bli god i a e a . I e e kan a s udieløpe mi ha jeg ønske om å ha en eiledende olle
inn mo ASK-b uke e i ba nehage og skole, og da spesiel med anke på planlegging a
o e gangen il skolen en en de e il no malskolen elle il en spesialskole. Temae o
s udien e de o base på de e. De e beg ense med o skning og eo i som om ale
o e gange o ASK-b uke e, og jeg håpe de o a denne s udien kan æ e e li e bid ag il
e leksjon und emae , og på den må en bid a il en god skoles a o le e ASK-b uke e.
1.3 Oppga ens oppbygging og a g ensning
Fo å a g ense s udien min alg e jeg å innhen e da a und o e gangen a ba nehage il
skole a o case de begge e ASK-b uke e og ha s a e på skolen i løpe a de o sis e
å ene. Jeg ønske å o midle in o man enes e a inge med å jobbe med ASK og de es
opple else a i a e akelsen a ASK i o e gangen. De ble ik ig å gå ilbake i id o å å e
bilde a h o dan opp ølgingen ha æ ø skoles a , da de idlige g unnlage ha is seg å
æ e a be ydning o h a som bli p io i e og sa se på i o e gangen.
I kapi el 2, kunnskapsg unnlage , e o en lige ø inge som legge ammene o
o e gangen, de e aglige sama beide og den idlige innsa sen p esen e , i illegg il
eo i og o skning som belyse p oblems illingen.
I kapi el 3, me ode, p esen e es o skningsme oden som e b uk , u alge a in o man e
og de o casene som s udien bygge und . Vide e ises de il h o dan in e juguidene
9
I 2016 sk e U danningsdi ek o a e a ikkelen Sama beid, planlegging og o e gange o
ele e med beho o ASK. He bli sama beide mellom ulike agg uppe og e a e sen al .
Ele e med beho o ASK skal ha e il edss illende læ ingsu by e både aglig og
kommunika i , og sama beide bø handle om h o dan skolen kan op imalise e
læ ingsu by e på bes mulig må e. De må se es a id il sama beid in e n på skolen, og
de e beho e bø synliggjø es i sakkyndig u de ing og o ank es i enkel ed ake il ele en.
Vanlig is il de æ e beho o sama beid med a enae u o e skole og hjem, o å u ikle
en kommunikasjons o m som e unksjonell o ba ne i alle sammenhenge . De anbe ales
de o å opp e e e ASK- eam som kan planlegge og u ikle kommunikasjons o men il
ele en. De ise også il h em som skal ha ans a o h a. I o e gangen ba nehage – skole
må sama beid e able es i god id o å sik e a ele en med beho o ASK skal kunne beny e
sin al e na i e kommunikasjons o m a ø s e skoledag (U danningsdi ek o a e , 2016).
I 2018 kom U danningsdi ek o a e i illegg med eilede en O e gange o ba n med beho
o ASK. De ek legges de a opplæ ingen må s a e i god id ø skoles a , i noen il elle
så idlig som o å ø . Måle e a ASK-b uke en skal kunne b uke sin
kommunikasjonsløsning a ø s e skoledag. Ba nehageeie og skoleeie ha ans a o å lage
en plan o h o dan sama beide skal gjennom ø es, og den skal inneholde id og
ans a s o deling, sam sik e a kompe ansen a ba nehagen o e ø es il skolen. De
opp o d es il a kjen pe sonal a ba nehagen ølge ba ne de ø s e hal å e i skolen o
å sik e sp åklig u ikling i de nye miljøe , i illegg il a de b ukes god id på å bli kjen de
sis e å e ba ne gå i ba nehagen. De de e opp e e ans a sg uppe bø ans a sg uppa ha
ans a o å sik e o e gangen og opps a en (U danningsdi ek o a e , 2018).
2.2 Teo e iske pe spek i og o skning som belyse p oblems illingen
Som e g unnlag il analyse og d ø ing a unn a s udien min, skal jeg i denne delen a
oppga a de ine e beg ep og ekke em ele an eo i og o skning som belyse
p oblems illinga mi. Jeg ha alg å ha en sys em eo e isk ilnæ ming da jeg ha s ude
h o dan sys emene und ASK-b uke en kan bid a il å i a e a kommunikasjons o men i
o e gangen mellom ba nehage og skole. ASK-b uke en og dens beho s å i sen um, men
se i sammenheng il miljøe og miljøe s be ingelse .
10
2.2.1 O e gangen a ba nehage il skole
Gjennom ba ndommen il e ba n mø e le e o e gange , og Hogsnes (2019) ha i si
dok o g adsa beid se spesiel på o e gangen a ba nehage il skole og skole i idso dning.
Fø o e gangen il skolen ha ba ne som egel e a o e gange i o m a å begynne i
ba nehagen og kanskje i by e a a deling i ba nehagen. Hogsnes skille mellom de hun
kalle e ikale og ho ison ale o e gange . I en ho ison al o e gang e de ikke b udd il
elasjone , men en idsa g ense a skjedigelse som .eks. den daglige o e gangen mellom
hjem og ba nehage. Nå ba ne skal o e i skolen il de anlig is ø e med seg b udd il
elasjone ba ne ha i ba nehagen og de e kalles da en e ikal o e gang (Hogsnes, 2019, s.
56).
«Å bygge b o» bli b uk som me a o o de å skape sammenheng elle o bindelse mellom
.eks. ba nehage og skole (Hogsnes, 2019, s. 57). Disse b oene skal bid a il a ba ne kan
be ege seg em og ilbake mellom de kjen e og ukjen e, og på den må en oppa beide seg
en ygghe . Fo mange ba n il o e gangen skje kollek i med and e ba n som skal s a e
på skole sammen med dem, og som kjenne h e and e a ba nehagen, men alle il like el
ha en indi iduell opple else a o e gangen. Fo noen gå e den o e b oen le , mens den
o and e il k e e me . Næ pe sonene und ba ne må mø e ba ne på b oen og legge il
e e o a ba ne skal opple e sammenheng. En obus b o må æ e dimensjone o ulike
ba n med ulike beho (Hogsnes, 2019, s. 58). Hogsnes ise il unde søkelse både i S e ige
og he i No ge, som ise en endens il a o esa e som ha ba n med sæ skil e beho ikke
bli a nok med i sama beide på e s i o e gangen mellom ba nehage og skole. De e se
hun som bekym ings ull siden o esa e og pedagoge o e gi ulike besk i else a ba ne
og de s e a inge og o en ninge il skoles a (Hogsnes, 2019, s. 58).
Hogsnes (2019) e opp a a a ba ne må æ e i okus som ak i del ake og
p emissle e andø i o e gangsp osessen. De e a gjø ende a o e gangen ses som en
p osess de læ e e og SFO lede e e i dialog med ba na o å å i e noe om de es
o en ninge og e a inge il skoles a . Ved å b uke beg epene o e gange og
sammenhenge e måle a ba ne skal opple e sammenheng i o e gangen a ba nehage il
skole. Fo å oppnå de må både o eld e og p o esjonelle ses som like e dige pa e nå de
sama beides om ba ne s bes e i o e gangen il skolen. I mange sammenhenge snakkes de
om «skolekla e» ba n, mens man i s ede bø snakke om skole som skal æ e kla e il å a
11
imo ba na, og slik skape kon inui e i o e gangen (Hogsnes, 2019, s. 59-61). John Dewey
om ale også kon inui e sbeg epe og skille i den sammenheng mellom kon inui e og
diskon inui e i e a inge . Med kon inui e i e a inge mene han a ed å ha med seg
gamle e a inge i o e gangen il de nye, il de gi nye e kjennelse . I mo sa all il ba ne
ed diskon inui e opple e a de e b udd i e a ingene og de se ikke den logiske
sammenhengen og hensik en med ak i i e en de mø e (Dewey, 1974, s. 47). Dewey
hen yde også a ba ns e a inge e g unnleggende sosiale, og må deles med and e gjennom
samhandling. P insippene om kon inui e og samspill e ikke adskil a h e and e og de
ba ne læ e og å e dighe e i ed en si uasjon, bli e edskap som kan b ukes il å o s å
nye si uasjone . Han se læ ing som en elasjonell og p osessuell ak i i e som må ses i
sammenheng il si uasjon og e a ing (Dewey, 1974, s. 54-56).
Gjennom næ sama beid kan man gjennom o e ø ingen a ba nehage il skole ide e ø e
de ba na e opp a a og e nysgje ige på. Hogsnes (2019) om ale da p osjek a beid som
en me ode som skape en opple else a sammenheng og som gi ba na en ølelse a
mes ing og mo i asjon. Dess e e ise de seg a den no ske skolen i s adig s ø e g ad
o ganise e og il e elegge med øk okus på es ing og s anda dise ing (Hogsnes, 2019, s.
123-125). Opple e ba ne læ es o e som uny ig se i sammenheng il egne beho , mis e
de ask mo i asjonen (Hogsnes, 2019, s. 127).
2.2.2 T e aglig sama beid
Å sama beide e aglig innebæ e å kombine e kunnskaps og e dighe som åde , eo i og
me ode a e u alg ak ø e . Gjennom å samle dem i e e aglig eam il del ake ne o e
id læ e a h e and e og målse ningen e å oppnå bed e esul a enn summen a de enkel e
ag (Lau ås & Lau ås, 2004, s. 211). Måle med sama beide und en ASK-b uke skal æ e å
oppnå en elles o s åelse o bl.a. ba ne s u o d inge og beho (T ei & Came on, 2018, s.
62-63). «T e aglig sama beid e ikke e mål i seg sel , men e middel elle en me ode il å
nå de målene man ha i a beide med ba n og unge i kommunene» (Gla in & E dal, 2020, s.
19). I ølge Gla in og E dal (2020, s. 20-23) il e aglig sama beid sik e og s y ke de o ale
opp eks miljøe il ba ne og gi s ø e mulighe il å se e helhe lig bilde a både ba ne og
miljøe i und . Fo å gi ik ig hjelp idlig, emhe e de o eld ene som ik ige
sama beidspa ne e.
12
K ello (2018 b, s. 53-55) ise il ak o e som u o d e de e aglige sama beide . De
ne nes bl.a. unde bemanning, inansie ing og oppbygging a jenes e , ins i usjonenes egne
ønske om å beholde elle ma ke e egen s a us og iden i e , ulike u danningsbakg unne og
aushe splik egule inge . En ik ig o u se ning o sama beide bli de o a de o ank es i
ledelsen i kommunen. I illegg e de ik ig å i e noe om h ilken kompe anse de enkel e
inneha og h ilke oppga e h e enkel ha ans a e o . Medlemmene må øle a de es
oppga e bli e ek i ise gjennom sama beide . Gode u ine og k ali e ssik inge e ik ig
om de e aglige sama beide skal lykkes sie K ello. I ølge Gla in og E dal (2020, s. 40)
engs de id og ålmodighe o å u ikle k ali e på de e aglige sama beide . De
innebæ e o e e beho o end ing, noe som o enkel e kan i ke uende. De kan ø e il
eg ing elle mo s and, noe de e ik ig å æ e oppme ksom på a man må hånd e e om
sama beide skal u ikle seg i posi i e ning.
2.2.3 B on enb enne s u iklingsøkologiske modell
I B on enb enne `s u iklingsøkologiske modell (1979; 2005) å man gjennom em ulike
sys em, mik o-, meso-, ekso-, mak o- og k onesys eme se h o dan indi id og miljø på i ke
h e and e gjensidig o e id. I illegg il å ha okus på pe sonen som e i u ikling, se
B on enb enne på in e aksjonen mellom miljø og pe son. Han sammenligne de økologiske
miljøe med ei ussisk Babusjka-dukke de h e sys em i modellen bygges inni h e and e og
il sammen skape en helhe (B on enb enne , 1979, s. 3). I den ø s e u ga en a modellen
(B on enb enne , 1979) p esen e e B on enb enne mic o-, meso-, ekso- og
mak osys eme , mens han sene e la il de em e sys eme som han kalle k onosys eme
(B on enb enne , 2005).
I B on enb enne (2005) å man ilgang på sen ale a ikle som e publise a
B on enb enne i o e 60 å med i enskapelig a beid, og som e es mo å emme posi i
menneskelig u ikling. I A ikkel 1 peke han på s akhe e og mangle ed sin idlige e
modell og p esen e e en oppda e modell med e øk okus på de bioøkologiske aspek e ,
de pe sonen me ak i ha en olle i u iklingen (B on enb enne , 2005, s. xx). I illegg ha
han som ne n o e lag il k onosys eme som ise il menneske s u ikling o e id,
gjennom e hel li sløp, på k yss a gene asjone og både i o id og nå id (B on enb enne ,
2005, s. 3). Nå e ba n by e a ena, som ed o e gangen mellom ba nehage og skole, il
u iklingen og end ingene som skje både i miljøe og i ba ne , o e id æ e e esul a a
13
gjensidig på i kning. Neden o se i en modell som ise de i e ni åene i de
u iklingsøkologiske sys eme , sam k onosys em som nede s i modellen ma ke es med en
pil.
Figu 1: B on enb enne s u iklingsøkologiske modell (B on enb enne , 2005) hen e a
(U dannings o skning, 2015, s. 14).
Denne modellen e kons ue o å illus e e B on enb enne sin u iklingsøkologiske eo i,
og ise h o dan de ulike ni åene på i ke h e and e. I ølge B on enb enne u gjø de i e
hie a kiske ni åene il sammen ba ne s opp eks miljø. I mid en a si kelen s å ba ne sel ,
om inge a alle de små miljøene i omgi elsene som ba ne e en del a (Te zchne , 2012, s.
54-55). Fo e ba n i ø skole- elle skolealde il miljøene gje ne æ e hjemmea enaen,
ba nehagen, skolen, bes e o eld e, ø ig amilie og enne som ba ne ha en næ elasjon
il.
Ba ne a del i le e mik osys em, og nå o elle le e a mik osys emene kobles sammen
og skape o bindelse mellom h e and e dannes mesosys eme . Mesosys eme bli de ine
som e se a sammenhenge mellom se inge som den u iklende pe sonen a ak i del i
14
(B on enb enne , 2005, s. 147-148). E eksempel på en o bindelse mellom o mik osys eme
o ba ne kan æ e sama beide o eld ene ha med ba nehagen elle skolen.
B on enb enne (1979) ekke em a de ed en o e gang il en ny a ena, som o
eksempel skolen, kan æ e a be ydning o den u iklende pe sonens unge ing å ha med
seg en pe son som e ak i i e a de and e mik osys emene und også. De e kalle han en
dobbel o e gang og kan æ e en kilde il ygghe og en mulighe il å æ e en modell o
sosial in e aksjon. Fak o e som like el spille inn kan æ e o holde mellom pe sonene og
ollen pe sonen ha i de nye mic osys eme (B on enb enne , 1979, s. 211).
I den nes y e s e si kelen i modellen il B on enb enne ha i eksosys eme . De e miljøe
som ba ne ikke e di ek e del ake e i, men som like el kan på i ke de . E eksempel på de
kan æ e elasjonen mellom o eld ene og o eld enes a beidsplass. Ba ne e ikke di ek e
del akende, men på i kningen e god elle då lig a beidsmiljø ha på o eld ene, il kunne å
be ydning o ba ne s u ikling (B on enb enne , 2005, s. 148-149). E anne eksempel kan
æ e essu se som ildeles skolen, og på i ke skolemiljøe som ba ne e en del a . U en
essu se il de æ e li e om o å s y ke læ e nes kompe anse elle gi ele ene ilpasse
opplæ ing (U dannings o skning, 2015).
Den y e s e si kelen i modellen ise il mak osys eme . De e de o e o dnede ni åe i de
u iklingsøkologiske sys eme og om a e poli ikken, kul u en og sam unnsmessige
ins i usjone (B on enb enne , 2005, s. 148-150). Som ne n idlige e på i kes sys emene
begge eie . Mak osys eme kan i o m a å ed a nye lo e på i ke ekso-, meso- og
mik osys eme ed å .eks. k e e omo ganise inge , elle man kan mo sa ei ha eksemple
på episode på mik o- elle mesoni å som ø e il end inge i sam unnsmessige holdninge
elle lo e (Te zchne , 2012, s. 55).
2.2.4 Sp åk som g unnlag o læ ing – sosiokul u el pe spek i .
U ikling og læ ing e dse es høy i sam unne og e e ema som lø es em i eo ien lang
ilbake i id. I ølge de sosiokul u elle pe spek i e e sp åk g unnlage o læ ing, og
i a e akelse og ide e u ikling a ASK o ele e som beny e de bli a gjø ende o å
emme læ ing. De å ilegne seg kunnskap kny es il økonomisk og sosial u ikling og e
ønske om å o bed e le e ilkå ene å e (Säljö, 2014, s. 11). Menneske skille seg a and e
a e ed a de ed hjelp a ka ego ise ing b uke beg epe o å sys ema ise e
15
opple elsene sine. Beg epe som a ge, o m og s ø else e il hjelp o å se likhe e og
ulikhe e og man kan på den må en læ e seg h o dan man skal o holde seg il ing und
seg. Ved b uk a sp åk dele menneskene e a inge med h e and e ed a de s ille
spø smål, låne elle by e in o masjon (Säljö, 2014, s. 34). I h e dagssam alen dele man
kunnskap med h e and e og de he des å æ e den ik igs e ak o en il kunnskapsbygging.
De e med å o me menneske , da de i i ølge de sosiokul u elle pe spek i e ikke e mulig
å unngå å læ e nå man e i samspill med and e, spø småle bli helle h a man læ e (Säljö,
2014, s. 47).
I ølge Vygo sky (Säljö, 2014) oppdage ba ne omgi elsene sine og ilegne seg e a inge
gjennom samspill med and e. Kommunikasjon og b uk a sp åk som edskap e lenken
mellom ba ne og omgi elsene de omgi seg med. Ved å a il seg be egnelse og
be ydninge kan ba ne sene e b uke disse i si sp åklige u ykk o å å kon ak med and e.
På en annen må e kan man si a menneske le e på kunnskap og innsik som de låne a
and e. Kommunikasjon skje ø s i ankene ø man læ e seg e sp åk o anken, som bli
o s å og e aksep e a kul u en og de sosiale elleskape de beny es i (Säljö, 2014, s.
67).
Menneske u ikle seg s adig og a il seg kunnskap a and e gjennom sosial samspill.
De e o kla e Vygo sky ed b uk a beg epe den næ e u iklingssonen. De e e gape
mellom de menneske kan p es e e på egenhånd og de de kan p es e e unde eiledning
a en pe son som e me kompe en . Oppga e som man på egenhånd ikke il kla e å løse il
kunne gjennom ø es med li s ø e a noen som .eks. hjelpe dem å olke oppga en, dele
den opp elle se den i sammenheng il noe som e kjen . I mange il elle kan man o s å h a
noen o midle , men man e like el ikke kompe en il å o midle de ide e sel ik ig enda.
U iklingen be o de o på i h o s o g ad skolen og miljøene und ba ne e a ena o
kogni i og sosial u ikling og ilby kul u elle edskape som gi ba ne u iklingsmulighe e .
I h o s o g ad s ø en e ilpasse u iklingsni åe e a gjø ende o om s ø en kan o s ås
og ny iggjø es (Säljö, 2014, s. 119-123).
Fo a ba ne skal o s å sin egen il æ else og øle seg hjemme i den, må de øle på
psykologisk el æ e i ølge Lo en zen (2013). Fø s da il de kunne gå løs på nye u o d inge
på en god må e. Ting e i s adig end ing og k e e a ba ne ilpasse seg og skape nye
meninge og o s åelse a ing und seg. Fo små ba n il næ pe sonene i de les e il elle
16
æ e ilgjengelig o å mø e nye u o d inge sammen med ba ne . Gjennom b uk a blikk og
peking ha ba ne ø s en ube is kommunikasjon, men som illegges mening a de und og
å en sosial og kommunika i hensik . På den må en mene Vygo sky a de skapes
in ensjone gjennom a næ pe sonene o midle og il ø e mening (Lo en zen, 2013, s. 84-
86). Læ ing s a e i de y e p osessene, og bli gjennom de Vygo sky kalle in e nalise ing,
gjo in e n. Gjennom samhandling med and e menneske il ba ne ilegne seg nye må e å
løse p obleme på, og læ e seg å b uke edskapene som kul u en b uke . Denne
in e nalise ingen skje g ad is, noe man kan se gjennom bl.a. ba ns begynnende
anke i ksomhe som s a e med a de snakke høy nå de planlegge noe o seg sel
(Te zchne S, 2012, s. 240).
2.2.5 Be ydningen a å komme idlig i gang
Tidlig innsa s om ales som a gjø ende a le e på o sknings el e o ba n med
kommunikasjons anske , elle and e u o d inge . Den idlige innsa sen de ine es både som
innsa s som e mål e e mo iden i ise e isikog uppe og som innsa s e e mo pe sone
som e i en idlig ase a en anskeu ikling (K ello, 2018 a, s. 75).
I modellen unde ise K ello il i e innsa sni å. Den uni e selle innsa sen, den selek e e
innsa sen, den indike e innsa sen og ehabili e ing (K ello, 2018 a, s. 76-77).
Figu 2: Fi e innsa sni åe (K ello, 2018 a, s. 78).
17
Sel om de e kommunene som si e på mye a de u ø ende ans a e se man u a
modellen a spesialis helse jenes en å e økende ans a jo høye e opp i py amiden
ansken de ine es. På bakg unnen a beho e o idlig innsa s, gjø es de en u de ing på
om de kan dekkes a en uni e sell innsa s, al så il ak som e es inn mo en s ø e g uppe.
De kan æ e snakk om il ak som sp åk emmende elle helse emmende ak i i e e .eks.
Så lang de e mulig skal o ebygging a anske in eg e es i no mal ilbude il ba ne . I
il elle de uni e sell innsa s ikke e ils ekkelig, og de bli u de a ba ne e i en de ine
isikog uppe, egnes de o å æ e på de selek e e isikoni åe . Ca. 10-15 % alle innen o
den ka ego ien og ha beho o idlig innsa s o å o hind e u ikling a anske . Selek e e
me ode e me p oblem e e og gis in ensi il en en enkel pe sone elle mind e g uppe
(K ello, 2018 a, s. 76). Både på de uni e selle og selek e e ni åe e innsa sen s o se
e e inn mo sys eme . De bli gjo ilpasninge , og innhold og o ganise ing u ikles o å
i a e a beho ene (K ello, 2018 a, s. 77). På de edje ni åe i py amiden ha man den
indike e innsa sen som gis il ca. 8-12 %. I illegg il de kommunale hjelpeappa a e il
spesialis helse jenes en på egional elle s a lig ni å anlig is æ e påkoble siden de he
e snakk om behandling. Målse ningen he e å hind e o e ing elle alle hels påse a
ansken a a . På oppen a py amiden ha man en li en g uppe på 2-4 % som il ha beho
o ehabili e ing. He ha spesialis helse jenes en e spesiel s o ans a o å hjelpe
pe sone med med ød e elle e e ede unksjonsnedse else , så de en en kan øke elle
læ e å le e med si unksjonsni å (K ello, 2018 a, s. 77).
Tidlig innsa s bli o e enk som innsa s gi idlig i li e , men kan i ølge Gunnes ad (2022, s.
64) også innbe a e beho som ilkomme på e sene e idspunk . Ved å se e inn il ak ask
o en anske som oppdages på e sene e idspunk , kan sel enkle il ak o hind e a
ansken gi nega i e konsek ense som skade på sel bilde, sosiale elasjone , læ ing og
u ikling. I henhold il K ello (2018 a, s. 78-79) kan man a hjelpe en del ed å legge inn en
s o innsa s på de uni e selle ni åe , men i enkel e il elle k e es innsa s på e høye e ni å.
Ved å jobbe e aglig kan man gi gode ilbud, men slik si uasjonen e i dag ha
hjelpeappa a e anskelig o å gjø e alg und h em som skal p io i e es ø s og sis , sam
h o lang en e id som e aksep abel . T oss a s a lig hold ha lø e em a amilie med e
om a ende hjelpebeho skal ha s ø e a en koo dina o som koble på nød endige
agpe sone , e si uasjonen i dag anlig is en hel annen. De e s o u ski ning a ansa e i
18
agg uppene i illegg il a de o e må ølges opp a mange ulike jenes e . De e e ak o e
som kan o sinke innsa sen (K ello, 2018 a, s. 78-79).
2.2.6 Kommunikasjon
Fo å kunne i a e a kommunikasjons o men il en ASK-b uke må man i ølge Næss (Næss,
2015, s. 16) ha en o s åelse a h a kommunikasjon e , og h ilken be ydning den ha . Sel e
o de kommunikasjon komme a de la inske o de «communica e» og be y å gjø e noe
elles mellom o elle le e pe sone . På den må en kan man o s å a kommunikasjon skje
mellom en sende og en mo ake .
Gjennom idene ha beg epe kommunikasjon ha ulike o s åelse , og de skilles blan
anne mellom in ensjonell og ø in ensjonell kommunikasjon. Te zchne (2019, s. 249-250)
ekke em a kommunikasjon e en be iss in ensjon om å o midle noe. Ved å di ige e
egen elle and es oppme ksomhe sik e man a begge pa e e be iss , og a de e noe
elles mellom dem. I illegg il sp åk og ale, se han også non e bale signale og a e d som
en ik ig del a kommunikasjonen. Ved å end e blikke , peke, lage lyde , gjø e be egelse
elle si o d, kan kommunikasjonspa ne en på i kes il å gjø e noe bes em , elle han kan å
en opp a ning a holdninge elle ølelse (Te zchne , 2019, s. 249-250). I ølge Lo en zen
(2013, s. 23) e de kommunikasjonspa ne en som illegge den ø s kommunikasjonen
mening. Han kalle de ø in ensjonell kommunikasjon og se de som ube is e handlinge
a ba ne s side, men som å mening gjennom espons a de som ange opp ba ne s
handlinge . Responsen ba ne å a sine omso gspe sone lede ba ne inn i en
kommunika i elasjon. Lo en zen (2013, s. 16) ek legge den na u lige kommunikasjonen
som opps å i samspill med omso gspe sonene, og som gi ba ne og omso gspe sonen
mulighe il å læ e å kjenne h e and e. Han se de som en o del a den na u lige
kommunikasjonen ikke ha okus på å æ e pedagogisk ik ig, men helle ha il hensik å
a dekke beho , i e h o dan ba ne ha de elle h a de e opp a a . Funksjonshemmede
ba n kommunise e på den mes na u lige må en o seg, og de o kan de æ e mo sin
hensik å ko ige e ba ne .
Al e na i og supple ende kommunikasjon
Kon ensjon om e ighe ene il menneske med nedsa unksjonse ne de ine e
kommunikasjon il å om a e blan anne : …«sp åk, eks ing, punk sk i , ak il
kommunikasjon, s o sk i , ilgjengelige mul imedia, så el som sk i , lyd, le les sp åk,
25
b uke en må æ e ilpasse og ha e mål e e innhold om de skal opple es som
menings yl . En mo i e ende ak o e o eksempel a ASK-b uke en opple e å æ e
inklude med je nald ende og å æ e en del a og læ e i e med ellesskape (Øs ik, 2008,
s. 19-21).
Som man kan se e sp åkmiljøe bygge på menneskelige og miljømessige ak o e som
på i ke h e and e. Ba ie e kan som en a komponen ene opps å ed alle de and e
komponen ene, og de handle på den må en om å æ e be iss h a som på i ke ASK-
b uke ens mulighe il u ikling i de sp åkmiljøe som om inge den og jobbe ak i o å
b y e ba ie ene ned.
2.3 Fo skning og li e a u som om ale o e gange o ASK-b uke e
De e e o holds is s o om ang o skning og li e a u som se på o e gangen mellom
ba nehage og skole, og en ekke publikasjone som belyse spesialpedagogiske beho hos
ba n i o e gange . Like el e de beg ense med o skning og li e a u som di ek e kan
kny es il o e gange o ba n med beho o ASK slik jeg inne de .
Se man på no ske ag- og læ ebøke som omhandle al e na i og supple ende
kommunikasjon, e emae o e gang mellom ba nehage og skole o e om al , men gje ne
ko og li e konk e . I boka Al e na i og supple ende kommunikasjon (Te zchne &
Ma insen, 2002, s. 122-123) e de kun en ko edegjø else om h o ik ig o e ø ingen a
u ine , kunnskap og e en uel annen in o masjon mellom ulike a enae e o å
opp e holde ASK-b uke ens mulighe e il å u ykke seg, men de sie li e om h o dan. I
boka God kommunikasjon med ASK- b uke e sk i e Kleppenes og Sande (2015, s. 68) e li e
a sni om lo e k kny e il en slik o e gang, mens Rasmussen (2015, s. 242) be ø e
emae i lys a o eld epe spek i e . Å å em o eld enes e a inge und o e gangen il
skolen e ny ig på mange må e , og em e som e ik ig bid ag i boka. Rasmussen ise
også il he e O e gange o ASK-b uke e a o eld e il o eld e sk e e a G ønås og
G ønås 2010. De e a idlige e e g a is he e som kunne las es ned, men e nå ikke lenge
ilgjengelig digi al . De kan enkes a eilede e og a ikle som e pos e om emae de
sene e å ene ha e s a e de e, men a o eld eini ia i e som a i o kan a a blan
anne eilede en O e gange o ba n med beho o ASK (U danningsdi ek o a e , 2018)
kom, sie noe om mangelen på ilgjengelig agli e a u elle ma e iell il s ø e i o e gangen
26
il skolen. De ha s eg is skjedd li de senes e å ene, men ilgangen på o skning e o sa
mege beg ense .
Be ege i oss o e il ame ikansk o skning il jeg ne n e Rosenco e , Hains og Doga u
(2007), sam Beukelman og Mi enda (2013). Rosenco e e al. (2007) e ak uell i min s udie
da de legges ek på sosiala beide en, som man kan ela e e il de jeg bene ne som
koo dina o , og dens ans a og s o e be ydning i o e gange o ba n med
unksjonshemninge . Fo å oppnå suksess i o e gangen bli idlig og kon inue lig
kommunikasjon mellom a enaene ek lag (Rosencoe e , Hains, & Doga u, 2007, s. 31). Skal
man komme me di ek e inn på ASK-b uke ens beho i o e gangen a ba nehage il skole
må man be ege seg o e il Beukelman og Mi enda (2013, s. 356) som om ale h o dan ba n
i ba nehagealde skal å u ikle edskapene de enge o akademisk del akelse og
unde isning. De se hele u danningsløpe i sammenheng a idlig ba neå a og sp åke bli
på den må en høy ek lag . Beukelman og Mi enda (2013, s. 208) om ale b uk a såkal e
ASK- eam som jobbe spesi ik med kommunikasjons o men il ASK-b uke en, og som i god
id s a e å planlegge o e gange .
Tilbake il No ge ise Mø land (2022, s. 232) il a no ske ba nehage og skole ha mål og
ag adisjonen som e me ulik h e and e il oss o a begge e pedagogiske a enae . De
kan yde på a man he i No ge ikke oppnå den samme sammenhengen som Beukelman og
Mi enda (2013) ise il. De e kan æ e u o d ende i o e gangen med anke på
ide e ø ing a sen ale elemen e i de daglige og næ e a beide med ASK-b uke en. Nilsen
og Jensen (2012) ha i sin s udie se på de e aglige sama beide und ba n med
indi iduell plan. Den ise a ak o e på pe sonni å i ke il å ha s ø e be ydning o
k ali e en på sama beide i o e gangen enn sel e o ganise ingen og s uk u en (Nilsen &
Jensen, 2012, s. 10).De e kan yde på a k ali e en i o e gangen u o d es ed o e gange
de de e s o u ski ning a pe sonal som ha æ be ydnings ulle i sama beide og som
kjenne ASK-b uke en god .
27
3 Me ode
I ølge K ale og B inkmann (2015, s. 140) e « eien il måle » den opp innelige be ydningen
a o de me ode. Måle mi a å ilegne meg me e a ing og kunnskap om h o dan
sys eme und ASK-b uke en kan sik e kommunikasjons o men i o e gangen mellom
ba nehage og skole. Fo å oppnå de e ønske jeg å komme i kon ak med in o man e som
hadde e a ing med en ASK-b uke og dens o e gang mellom ba nehage og skole. Med anke
på a denne s udien skulle gjennom ø es innen ids ammen o en mas e oppga e på 45 s p.
il da ainnsamlingens om ang beg ense seg, men min in e esse a å komme næ på
pe sone som sa på e a inge på de e el e . Jeg alg e de o å b uke en k ali a i
o skningsme ode. Bakg unnen o de e e a jeg i egen a beidsp aksis d a ny e a å ha
e a ing med de e e sama beide , og a dybdein o masjonen de ga meg bli ny ig å ha
med seg inn i en eiledende olle und ASK-b uke e i min ide e a beidsp aksis. I denne
delen a oppga a p esen e es casene, og mine alg a me ode på eien il måle .
3.1 K ali a i me ode
K ali a i me ode elle k ali a i o skningsdesign e i ølge Be ing (2015) en a e sen ale
o skningsme ode i u dannings i enskapen. De o and e me odene han ne ne e his o iske
me ode , som besk i e og analyse e idee om opplæ ing og opp os ing i e o ids- og
u iklingspe spek i , og k an i a i e me ode de man ed hjelp a målinge , allma e iale
elle s a is ikk gå inn og s ude e ulike a iable (Be ing, 2015, s. 37-39). Den k ali a i e
o skningen egne seg god nå man il komme e på in o man ene o å å em de es
e a inge og opple else i en gi si uasjon. Ved å be ø e de ind e li e kan man å
in o masjon om in e esse , holdninge il seg sel og and e, a beidsoppga e og u o d inge
som opp a dem (Be ing, 2015, s. 38). De e om ale Thagaa d (2018) som å oppnå en
o s åelse a sosiale enomene , noe som e en ik ig målse ning med k ali a i e
ilnæ minge (Thagaa d, 2018, s. 11).
I henhold il Kle en og Hja demaal (2018, s. 22-23) ha K ali a i e o skningsme ode bli
me em edende de sis e 40-50 å ene. E e en pe iode h o den k ali a i e og k an i a i e
o skningen a k i iske il h e and e, ble de e e h e en o s åelse o a de o
adisjonene hadde h e sine s e ke og s ake side og kunne u ylle h e and e. Mens den
k an i a i e o skningen ha en dis anse mellom o ske en og in o man ene, ha den
28
k ali a i e o skningen en næ he og leksibili e som gi o ske en ilgang på kunnskap som
de elle s ille æ anskelig å å ak i. Be ing (2015, s. 39) om ale in e ju og obse asjon
som de mes b uk e k ali a i e o skningsme odene, men de kan også æ e sk i lige
essays a , dagbøke , egninge , eks meldinge , lyd elle ideoopp ak.
Jeg ha æ opp a a a bakg unnse a ingene mine ikke skal gi meg o u inn a e
meninge , elle gi in o man ene ølelsen a a jeg ille em il noe ledende med
spø smålene mine. Jeg ille ha de es subjek i e pe spek i . Jeg kan de o si a s udien min
ha en enomenologisk ilnæ ming siden jeg med ege pe spek i ønske å o s å e sosial
enomen med u gangspunk i in o man enes egne opple else og e a inge (K ale &
B inkmann, 2015, s. 45). Med en enomenologisk ilnæ ming e de ønskelig å å en så p esis
besk i else som mulig a h a menneske ha opple d (K ale & B inkmann, 2015, s. 65). I
illegg ha s udien min en he meneu isk ilnæ ming da jeg ha æ i en o olkende p osess
som g ad is ha bid a il å øke o s åelsen a de innsamlede ma e iale (Be ing, 2015, s.
20-21).
3.1.1 In e ju
Med u gangspunk i p oblems illingen jeg alg e, og mi ønske om å komme i e dialog
med in o man e med e a ing med o e gang a ba nehage il skole o en ASK-b uke , al
alge på å b uke in e ju som me ode. K ale og B inkmann (2015, s. 22) besk i e e
in e ju som en sam ale som ha en iss s uk u og hensik , og som gå dype e inn i
ema ikken enn h a man gjø i en spon an meningsu eksling som skje i h e dagen.
Fo ske en de ine e ema og kon olle e sam alen og del ake ne i sam alen e de o ikke
like e dige. Kle en og Hja demaal (2018, s. 42-44) om ale in e ju med e spenn a de
s uk u e e il de us uk u e e. E s uk u e in e ju il ølge en sa in e juguide og kan
ligne på en mun lig a ian a e spø eskjema. I e us uk u e in e ju ha in e jue en e
ema å o holde seg il, men ingen kla mal på h o dan de skal u o me seg. Spø smålene
bli me il unde eis. O e alle man på en in e ju o m som ligge en plass mellom disse
y e punk ene, og om k ali a i e s udie sie man o e a man beny e e hal s uk u e
elle semis uk u e in e ju.
Jeg alg e å gjennom ø e semis uk u e e in e ju, og ed å oppsøke in o man e som
hadde ulike olle i jobben und ASK-b uke en, ønske jeg å å em ulike e a inge ,
29
opple else og e leksjone und h o dan de ha bid a og sel opple e i a e agelsen a
kommunikasjons o men il ASK-b uke en i o e gangen a ba nehage il skole. Jeg ønske
også å å em om de ha gjo seg u de inge i e e kan a p osessen som gjø a de il
gjø e noe anne ledes i en e en uel sene e o e gang. I e semis uk u e in e ju sie K ale
og B inkmann (2015, s. 46) a in e juguiden skal gi isse ø inge o ema, men a
leksibili e en il å kunne s ille opp ølgingsspø smål gjø a in e jue kan minne om en
sam ale i dagligli e , men med e kla o mål. Denne in e ju o men ga meg de o om il å
kunne gjø e jus e inge unde eis og s ille opp ølgingsspø smål som belys e in e essan e
emae . Siden in e ju o men også e mind e o mell enn ed e s uk u e in e ju, a de
enkle e å skape en a slappe og god s emning unde in e juene. De e is e seg blan anne
ed a jeg ed enkel e anledninge må e jus e e spø smålss illingene mine slik a
in o man ene hadde o u se ning o å s a e og ikk en posi i opple else a å del a.
3.1.2 In e juguide
De å lage e u kas il en in e juguide (Vedlegg 4 og 5) a noe a de ø s e jeg s a e på
nå jeg hadde sa ema o s udien min. Ved å o mule e ak uelle spø smål ble de enkle e å
se h ilken e ning s udien min skulle a og h o dan jeg kunne a g ense den. De e mange
ik ige ema som kan kobles il o e gange , og spesiel o e gange o ba n med
kommunikasjonsu o d inge . Ved å a u gangspunk i beho se u i a egen in e esse og
a beidssi uasjon o mule e jeg spø smål jeg ille s ille in o man ene. I ø s e omgang ikk
jeg ilbakemelding a eilede en min på a spø smålene i o s o g ad kunne bes a es med
ja og nei, noe jeg i u gangspunk e ikke ønske siden jeg ille ha em de es opple else og
e a inge . I illegg hadde jeg o mange spø smål. Jeg innså de med a spø smålene må e
æ e æ e og me åpne, og med om o å s ille opp ølgingsspø smål unde eis. Jeg end e
de o u med o in e juguide , en il o esa e (Vedlegg 5) som hadde 13 spø smål og en il
agpe sonene (Vedlegg 4) som hadde 15 spø smål. I illegg lagde jeg meg noen s ikko d som
ble il hjelp nå jeg skulle s ille opp ølgende spø smål unde eis i in e juene.
Spø smålene som ble s il il o esa e skil e seg a in e juguiden il agpe sonene på den
må en a inklingen a me e e mo å å em ba ne s his o ie og o esa es opple else a
s ø e og opp ølging a agmiljøe und ba ne . Fo å se s y ke og s akhe e und
i a e akelsen a kommunikasjons o men il ASK-b uke en i o e gangen mellom ba nehage
og skole ble de nød endig å å i e noe om ba ne s opp ølging også i o kan a skoles a .
30
Til agpe sonene ble de s il li me aglige spø smål und de e, som hadde il hensik å å
in o masjon om de es olle, e a inge og kompe anse, sam å å innblikk i h ilke g ep som
ble gjo i o kan a og unde eis i o e ø ingsp osessen.
Fo å s uk u e e a beide mi , men like el øle a jeg kunne ha å og åpne spø smål, del e
jeg opp i ema som jeg ønske a in e juene skulle om a ne. Disse emaene a
in o man ens olle inn mo ASK-b uke en, sama beid, idlig innsa s, o e ø ingsp osessen,
kommunikasjonspa ne e og kompe anse. Ved å gjø e de e opple de jeg å å en emabase
in e juguide som s o il me oden semis uk u e in e ju ed a jeg hadde ema som jeg
s il e opp ølgingsspø smål i und . I ølge Thagaa d (2018, s. 154-155) kan ka ego ise ing
opple es som en hjelp, men også en beg ensning ed a de eduse e oppme ksomhe en
å il å gjelde kun denne beg ense ka ego ien.
3.2 In e jup osessen
3.2.1 Valg a in o man e og ek u e ing
Fo å å e u alg som kunne gi meg de da ag unnlage jeg eng e, ønske jeg å å
ilsammen seks in o man e und o ulike case. Thagaa d (2018, s. 54) sie a de ed b uk
a små u alg e ik ig å an ende in o man e som e hensik smessig o p oblems illingen
og kan gi en o s åelse a enomenene som bli s ude . Hun kalle de e e s a egisk u alg
siden man sys ema isk elge pe sone . Nå jeg begyn e p osessen med å inne in o man e
hadde jeg se o meg a jeg ille in e jue en o esa , spesialpedagogen som ulg e ASK-
b uke en i ba nehagen og kon ak pe sonen i PPT. Jeg alg e ø s å a kon ak med
ådgi e en o ba nehagene og ådgi e en o skolene o å å hø e om de a ak uelle
kandida e . Jeg spu e da e e ASK-b uke e som hadde ha si ø s e skoleå e a de o
sis e å ene. Jeg kom i kon ak med o ansa e som begge is e in e esse o emae i s udien
min. Kommunen e ikke så s o så de å inne ak uelle kandida e som a i den e e
alde sg uppen a li u o d ende. De hjalp meg å komme i kon ak med en skole som
hadde ASK-b uke e, men ba e en ele a i den ak uelle alde sg uppen, al så skoles a e i
løpe a de o sis e å ene.
Da godkjenningen a NSD (Vedlegg 1) a kla næ me de seg somme e ie, og de ansa e
på skolene og dels i ba nehagene ok e e h e e ie. Jeg hadde ønske å å gjo noen
a ale ø somme en og gje ne komme i gang med de ø s e in e jue så jeg kunne
31
bea beide ma e iale gjennom somme en. Jeg send e u in o masjonssk i e (Vedlegg 2 og
3) om s udien il de jeg hadde æ i kon ak med, i håp om å ange in e esse. I ølge
Thagaa d (2018, s. 56) kan de æ e u o d ende å å in o man e il s udie som omhandle
pe sonlige og næ gående emae , så de kan de o lønne seg å b uke snøballme oden. Med
de menes de å a kon ak med ak uelle del ake e som e kjen o deg, og som kan hjelpe
il med å opp e e kon ak med and e de se som ak uelle o s udien.
Jeg hadde en opple else a a de a mange agpe sone u e i skolene som a posi i e il å
del a, men a o eld ene opple de de som li skummel . Jeg ønske de o å komme i
di ek e kon ak med o eld ene sel , o å in o me e om s udien min og u a liggjø e sel e
in e jusi uasjonen. Snøballme oden ble de o a i b uk og jeg ok kon ak med o mød e
som jeg kjen e li il gjennom e ne e ksa beid a idlige e. Begge skulle ise seg å æ e
posi i e il å del a, og ga illa else il a jeg kon ak e ba nehagene ba na de es hadde gå i.
Endelig a jeg i gang.
Pga. e iea ikling ok de noe id ø jeg ikk kon ak med de ak uelle pe sonene u e i
ba nehagene. Jeg ikk e e h e ele on og mailkon ak med s y e ne i de o ba nehagene,
og hadde en god dialog und h em de anså som de mes ak uelle kandida ene il å s ille
som in o man e a pe sonale . Rund case 1 som jeg kalle Pe , ble jeg åde il å
gjennom ø e in e ju med en assis en som hadde jobbe med Pe lenge og i illegg ulg e
han o e i skolen. I illegg a spesialpedagogen en ik ig agpe son jeg bu de å e in e ju
med. Begge o sa ja il å s ille il in e ju og jeg hadde e sen ale in o man e il case 1.
Valge al da på å ikke gjennom ø e in e ju med PPT kon ak en i ø s e omgang, og helle
a en e å se u a in o masjonen jeg innhen e i de e a al e in e juene.
Rund case 2 som jeg kalle Ka i, a de i u gangspunk e mange ak uelle kandida e il
in e ju, men noen a li me usik e enn and e og jeg må e gi dem be enknings id. I illegg
hadde spesialpedagogen som a inne i o e gangen mellom ba nehage og skole slu e i
jobben, og alg e de o å ikke del a. Vi a nå komme il augus og jeg hadde gjennom ø
de ø s e o eld ein e jue og gjo a ale om de nes e. Jeg a opp a a a de hels
bu de æ e in o man e med li like ans a som åde und de o ASK-b uke ne, men jeg
innså e e h e a de jeg så som de ideelle kanskje ikke a mulig å å il. Å å in o man e
il case 2 ble noe anskelige e enn ø s an a , og jeg s o il slu igjen med mo og
assis en en a ba nehagen som hadde ulg henne a hun a 4 å og em il skoles a .
32
Valge al de o på å a kon ak med skolen som hun s a e på o å p ø e å å e in e ju
med spesialpedagogen som ok imo henne de . Jeg ikk gjo en a ale om in e ju, men
denne ble ø s u sa og må e så a lyses. Valge al de o på å bygge den ide e s udien
min på de o al em in e juene jeg hadde å a , så jeg kunne komme meg ide e i
p osessen.
Måle mi hadde æ å å gjennom ø e in e ju med ulike pe sone som a næ på ba ne
og en del a ans a sg uppa som koo dine e jenes ene und ba ne . U alge mi dek e
de e, og sel om e a casene kun hadde o in o man e ikk jeg like el en god o s åelse a
h o dan de jobbe o å i a e a kommunikasjons o men il ASK-b uke en. Ved å ha o case
kunne jeg i illegg sammenligne o å inne likhe s ekk og o skjelle i e a ingene de ha
gjo seg.
3.2.2 P esen asjon a casene og in o man ene
Jeg skal hel ko si li g unnleggende om de o casene og in o man ene und , og li om
h o dan de bli p esen e i oppga a. Case 1 ha jeg alg å kalle Pe , mens case 2 e Ka i.
De e e o o holds is e ske skoles a e e. Begge o e b uke e a ASK og ha le e
koo dine e jenes e som samkjø es gjennom ans a sg uppe. Mens Pe e i
u ykksmiddelg uppen (Te zchne & Ma insen, 2002, s. 66) og b uke ASK som e
supplemen il alen, e Ka i i sp åkal e na i g uppen (Te zchne & Ma insen, 2002, s. 68) og
ha ASK som en al e na i kommunikasjons o m da hun ikke ha alesp åk. De ha o begge
ASK-b uke ne æ koo dine e jenes e inne a småba nsalde en. Mens diagnosebilde
ha æ ydelige e o Pe som ha Downs synd om, ha de æ me ua kla o Ka i.
Jeg ha al så gjennom ø em in e ju med u gangspunk i de o casene mine. Rund Pe ha
jeg gjennom ø in e ju med en o esa (Mo 1), en aga beide a ba nehagen som også
ulg e o e i skolen (Assis en 1) og spesialpedagogen som jobbe med han i ba nehagen
(Spesialpedagog 1). Rund Ka i ha jeg ha in e ju med en o esa (Mo 2) og en assis en
a ba nehagen (Assis en 2). Bene ningene som s å i pa en es bak ollen il in o man ene
il beny es nå de ne nes i den ide e p esen asjonen a da aene i Kapi el 4.
3.2.3 Fo be edelsene il og gjennom ø ingen a da ainnsamling
De e a ø s e gang jeg u o me en in e juguide (Vedlegg 4 og 5) og gjennom ø e
in e ju, og de ble de o ik ig o meg å å god eiledning i o kan a gjennom ø ingen.
33
K ale og B inkmann (2015, s. 87-88) sie a gode in e ju e dighe e ilegnes gjennom
ø else. De å u o me gode spø smål e ba e ø s e s eg på eien, mens in onasjon ed
spø småls illing, lengden på pause , ølsom ly ing og e able ing a god kon ak il
in o man en må enes på i p aksis. Jeg les e de o spø smålene il meg sel gjen a e
gange og ø de meg på å a gode pause o å ikke i ke s esse unde in e juene. Jeg
gjennom ø e også e pilo in e ju med en bekjen så jeg ikk ø d meg li . De e læ e jeg
mye a . I ølge Thagaa d (2018, s. 94) skje den bes e opplæ ingen gjennom egen p aksis de
man o eksempel in e jue kollege som gi oss ilbakemelding. Ved a man sel bli ygge
løs i e man seg me e og kan e e oppme ksomhe en mo in o man en helle enn mo seg
sel og elemen e i in e juguiden.
I o kan a in e juene ble de ik ig o meg å la in o man ene s ille a kla ende spø smål
und in e jusi uasjonen. Gjennom å ha ø d meg li i o kan så jeg ny en a å a seg id il
å ha en god sam ale o å bli li kjen med h e and e, og o å one oss inn u en å komme
di ek e inn på spø smål a sel e in e jue . Som Thagaa d (2018, s. 99) ise il å man e
god u gangspunk o en god in e jusi uasjon ed å e able e god kon ak med
in o man ene. Ved a in e jue en gi u ykk o s ø e og sympa i, il in o man en øle seg
ygg og me kom o abel i si uasjonen. De dele da me a sine e a inge og synspunk e .
Jeg ønske i u gangspunk e å gjennom ø e in e juene mine på en a ena som a kjen o
in o man ene, men pga. smi esi uasjonen i o hold il Co id 19 må e de les e in e juene
as på ele on. De skap e ikke hel den næ he en il in o man ene som jeg håpe , men
unge e like el g ei . De a heldig is de o in e juene med o esa e som ble gjennom ø
ø s , og de o idlig nok il a i kunne mø es på e a al s ed. Re i e e kan kom de nye
es iksjone i o bindelse med Co id 19, som gjo de de nød endig å a de es e ende
in e juene på ele on.
Unde sel e in e jue ble de ik ig å å en god balanse mellom å s ille spø smål og ly e il
in o man en. I henhold il Thagaa d (2018, s. 100) kan man ed å gi ilbakemeldinge
unde eis u ikle in e jue ide e, sam idig som u dypende kommen a e kan oppmun e
in o man en il å u ykke meningene sine me p esis . Jeg opple de a de a s o a iasjon
på h o u dypende in o man ene s a e på spø smålene, og enkel e spø smål opple de jeg
a spesiel en a in o man ene hadde anskelig o å s a e på. Fo å ikke skape o s o
usikke he be ygge jeg in o man en på a jeg o s o a de e spø småle a li om a ende
34
elle anskelig og p ø de å inkle de på en annen må e elle gi en o kla ing på h a jeg a
u e e e . A slu nings is opple de jeg a denne in o man en be egne seg sel som en
in o man som hadde li e å bid a med. Da ble de ik ig o meg å ekke em ik ig
in o masjon hun hadde gi og ny en den ha sammen med in o masjon jeg ikk a de and e
in o man ene. Vi oppsumme e med a ed å e lek e e o e denne o e ø ingssi uasjonen
læ e i noe som i kan a med oss ide e il nye o e gange i mø e .
E e gjennom ø elsen a in e juene ga in o man ene u ykk o å æ e posi i e il
del akelsen og så på a beide mi som spennende og ny ig både o seg sel og and e. To a
in o man ene y e ønske om å å lese mas e oppga a nå den ble e digs il .
Lydopp ak
Fo å si e igjen med så yldig in o masjon som mulig a in e juene alg e jeg å a
lydopp ak. De ga meg mulighe il å konsen e e meg om spø smålene og eaksjonene a
in o man en unde eis i in e jue , i s ede o å sk i e u yllende no a e . I ølge K ale og
B inkmann (2015, s. 205) e de e den mes anlige o men å egis e e in e ju på, og som
gi o ske en mes om o å kunne konsen e e seg om in e jue s emne og dynamikk. Fo å
gjø e opp akene på en godkjen og sikke må e beny e jeg appen dik a on (Uni e si e e i
Oslo, 2021). Jeg b uk e o mobile enhe e il opp ak på alle in e juene, o å sik e meg h is
eknisk s ik opps o på en a enhe ene. K ale og B inkmann (2015, s. 206) emhe e eknisk
elle menneskelig s ik som de anligs e å sakene il a opp akene eile , og a de de o e
ik ig å k ali e ssjekke og unde eis gi ilbakemelding på om de e bakg unnss øy elle
mumlende s emme som kan o s y e opp ake .
3.2.4 T ansk ibe ing, olkning og analyse
Ved å ha b uk lydopp ak i in e jusi uasjonen hadde jeg lyd ile som ble o e ø di ek e il
ne skjema (Uni e si e e i Oslo, 2021) og kunne spilles a og ansk ibe es på PC. K ale og
B inkmann (2015, s. 206-207) besk i e ansk ibe ingen som en idk e ende p osess, men
a k ali e en på lydopp akene og g ad a de alje og p esisjon spille inn. Ved å å s uk u e
in e jusam alene i sk i lig o m bli de enkle e å analyse e ma e iale . De e ble de o en
ik ig del a p osessen som jeg må e p io i e e og b uke id på.
Nå jeg hadde gjennom ø e e in e ju p ø de jeg å å ansk ibe de o løpende. Jeg
alg e å å med mange de alje , og ma ke e pause med le e punk um, ok med se ninge
41
4 P esen asjon a in e juda a
I de e kapi ele il jeg ekke em sen ale da a a in e juene jeg ha gjennom ø i
s udien min. I in e juguidene mine (Vedlegg 4 og 5) hadde jeg spø smålene ka ego ise
unde seks ulike ema, og jeg elge he å b uke den samme inndelingen nå jeg p esen e e
in e juda aene. Temaene e som ølge : in o man ens olle inn mo ASK-b uke en,
sama beid, idlig innsa s, o e ø ingsp osessen, kommunikasjonspa ne e og kompe anse.
P oblems illingen min e e spø h o dan man kan i a e a ASK-b uke es
kommunikasjons o m i o e gangen mellom ba nehage og skole, og emaene i in e juguiden
gjenspeile de e. Ved å innhen e da a a in o man e , som e elle ha æ e på en ASK-
b uke ø skoles a , ha jeg å ik ig in o masjon både om h a som kan hemme og
emme i a e akelse a kommunikasjon. De e ikke all da a som bli p esen e som di ek e
s a e il p oblems illingen, men e u de som esen lig in o masjon som å en olle i
d ø ingsdelen a oppga a. De ha også æ ele an å se ilbake i id o å å e bilde a
h o dan ASK-b uke ens kommunikasjons o m ha æ i a e a ø sel e
o e ø ingsp osessen il skolen s a e .
Unde h e ema ekke jeg em da a a alle em in o man ene. I og med a jeg ha o
case med ilhø ende in o man e , ha jeg p ø d å samle s a ene ilhø ende case 1 ø s , o
så å gå o e il case 2 e e på. Noen gange alle de seg na u lig å se på sammenhenge
mellom bes a else som e gi og jeg ha de o alg å ikke ha egne unde o e sk i e som
skille casene hel a h e and e. Noen spø smål ble e e kun il o esa e og noen kun il
agpe sonene og da p esen e es da aene slik de samle bes a elsene bes .
4.1 In o man enes olle inn mo ASK-b uke en
In o man ene Mo 1, Assis en 1 og Spesialpedagog 1 a alle næ e bid agsy e e und Pe
som ha Downs synd om og e ASK-b uke . Mo 1 o elle a hun enke de ha æ
«heldige» som ha ha en ydelig diagnose hel a ødselen. Hjelpeappa a e a koble på
hel a s a en a , og kommunikasjon ble ask e ema. Fo esa e ikk ilbud om ku s i egn
il ale og ok de e i b uk alle ede mens Pe a baby. Han s a e i ba nehagen nå han a
1,5 å gammel. Spesialpedagog 1 o elle a hun ha jobbe med Pe siden han s a e i
ba nehagen. Hun hadde ca. 1 ime sammen med han h e dag. Assis en 1 ha æ
assis en en il Pe i ba nehagen og ide e på skolen, e dage i uka. Hun ha jobbe med han
42
siden han a mellom 2,5 og 3 å og a e dig på småba nsa delingen. Til agpe sonene ble
de s il spø smål il om de hadde e a ing med b uk a ASK ø de ble kjen med Pe .
Assis en 1 sie a hun a li spen , siden hun ikke hadde æ bo i de ø . Hun ble send
på ku s i egn il ale. Spesialpedagog 1 kan også o elle a hun hadde li e kompe anse på
ASK, men a også hun a på ku s i egn il ale. Hun a noe kjen med b uk a symbole .
I case o ha anskebilde æ noe ukla , og in o man en Mo 2 kan o elle a mis ankene
om a noe ikke a som de skulle meld e seg da de a på 8 mnd. kon ollen. De så da a Ka i
ikke ulg e den u iklingen hun skulle ha. Mo 2 ikk ø s e a ing med ASK gjennom a beide
som e e h e ble gjo i ba nehagen da Ka i s a e de nå hun a 15 mnd. Assis en 2 ble
kjen med Ka i da hun a 4 å og akku a hadde s a e på s o ba nsa deling. Assis en 2 ble
da ansa i ba nehagen og s a e på a delingen il Ka i li u på høs en. Hun hadde da ingen
e a ing med b uk a kommunikasjonss ø en Ka i eng e. Assis en 2 sama beide e med
spesialpedagogen og kan o elle a Ka i s a e med b uk a symbolko som ASK-
hjelpemiddel ø s e e a Assis en 2 begyn e å jobbe med henne, de med ble de
in oduse o de e sam idig. Assis en 2 a bis andspe son o Ka i i ba nehagen h e dag
em il hun s a e på skolen.
4.2 Sama beid
De e opp e e ans a sg uppe und begge casene, og alle in o man ene a en del a
ans a sg uppa und ASK-b uke en de ulg e. Mo 1 mene å huske a ans a sg uppa il Pe
s a e und ba nehages a , men a sen ale pa e som ysio e apeu , logoped,
helsesøs e og PPT a inne alle ede ø ba nehages a og ø sel e ans a sg uppemø ene
s a e . Assis en 1 u ale a «Han [Pe ] e heldig som hadde e så god eam i und seg».
Mo 1 kan o elle a de ø s a helsesøs e som a koo dina o , så ok ysio e apeu o e
og ha ulg Pe hel il mid en a 2. klasse. Spesialpedagog 1 opplyse også om de e, og
il øye a ans a sg uppa bli opp e e a helsesek o en. Hun o elle også a
ans a sg uppemø ene ble a hold en gang i hal å e . Mellom ans a sg uppemø ene hadde
de a beidsg uppemø e ca. h e 6. uke. De a på disse mø ene de i ho edsak jobbe med
kommunikasjonsu ikling. Spesialpedagog 1 u ale a hun øl e a : «a beidsg uppa gikk me
ned på de aljene mens ans a sg uppa a me på de o e o dnede». Nå de komme il
ans a s o deling i ans a sg uppemø ene u ale Assis en 1 a hun opple de a
43
spesialpedagogen hadde e eks a ans a o de med kommunikasjon, og a hun læ e
u olig mye a sama beide de hadde sammen.
Nå de komme il kon inui e i ans a sg uppa il Pe u ale alle e in o man ene a den
ha æ s abil. Mo 1 ne ne a de ha æ u ski ning a helsesøs e og lege, men a både
ysio e apeu , spesialpedagog og PPT kon ak en ha ulg a han a hel li en og em il
skoles a . Mo 1 u ale a : « i ha æ heldige og ha eldig s abil pe sonale». I
ba nehagen hadde de e as e assis en e , h o o a dem ulg e han hel il skoles a .
Assis en 1 kan o elle a Pe hadde med seg en kjen assis en nå han kom a
småba nsa delingen og opp il s o ba nsa delingen, og a de o o sa e å sama beide em
il skoles a .
I case 2 e Mo 2 noe usikke på nå de ø s e ans a sg uppemø e ble a hold , men hun kan
huske a de hadde e s ø e mø e på helses asjonen da Ka i a 1 å . De ikk da noe
opp ølging kny e il spising, men de e s oppe opp igjen. E e ba nehages a 3 månede
sene e a de igjen e s ø e mø e, og da så de beho ene hennes li ydelige e e e h e .
Mo 2 mene å huske a både PPT-kon ak en og koo dina o en i ans a sg uppa ha æ
med hele iden, mens spesialpedagogen og ysio e apeu en ble by e u il skoles a . Hun
u ykke a opp ølgingen ha æ b a. Assis en 2 e noe usikke på h a som a
ans a sg uppemø e og h a som a and e sama beidsmø e und ASK-b uke en. Hun
del ok på mø ene, men ise il a de and e hadde sine oppga e og a Assis en 2 ikk
beskjed om ing hun skulle gjø e sammen med Ka i og h o dan hun skulle gjø e de .
Assis en 2 bek e e også a ans a sg uppa gjo de de kjen a Ka i ha e ighe e nå de
komme il å å b uke egnede kommunikasjons o me og kommunikasjonshjelpemidle , og
a de skulle jobbe o å gi henne en kommunikasjons o m. Assis en 2 ise il a sama beide
med spesialpedagogen a de som s ø e henne mes i a beide med Ka i og de o sammen
med a delingslede en b uk e å ha sama beidsmø e . Mo 2 sie a :
De a sånne sama beidsmø e også ja, men de a li mind e. De a de ikke all id
jeg a med på. De a mes assis en en, kanskje koo dina o en og
spesialpedagogen. Ei li a g uppe som snakke sammen. De a ikke noe jeg må e
æ e med på.
44
På spø småle om de e noe mo sa ne i sama beide med ans a sg uppa, s a e Mo 2 a
de snakke åpen om h a som a de bes e o Ka i. H is de a noe de lu e på, ikk de
s a .
Mo 2 og Assis en 2 o elle begge a Ka i ikk u sa skoles a e å , og a ans a sg uppa i
den o bindelse jobbe med en søknad o de e. O e ø ingen il skolen s a e på å en ø
skoles a e e a de ikk inn ilge plass på spesialskole å e e e o dinæ skoles a . På
spø småle il Mo 2, om hun opple de a a gjø elsen om alg a skole ble a o sein ,
s a e hun: «Nei, nei, nei! De gikk kjempeb a».
4.3 Tidlig innsa s
I in e juene mine lu e jeg bl.a. på h a in o man ene men e ble gjo som idlig innsa s o
de es ASK-b uke , og h a de enke må il o å e able e og edlikeholde en al e na i elle
supple ende kommunikasjons o m. I Pe si il elle ise , som idlige e ne n , Mo 1 il a de
opple de a en ydelig diagnose gjo de a de hel a ødselen a iss e noe om h a Downs
synd om ille ø e med seg. Nå Pe a 1 måned gammel kom PPT og logoped inn i bilde og
de s a e med egn il ale. De s a e med hel g unnleggende o d, som hei, hade, sul en,
ø s os . E e h e lim e de inn symbole i ba nebøke så de som les e sammen med Pe
kunne læ e seg å bene ne ing i bøkene med egn. Mo 1 o elle a han a 8 månede nå
han gjo de si ø s e egn be iss , da sa han hei.
Da så i a de unke . Vi me ke de jo ø også da, o i me ke jo a han ikke ha
æ noe us e o e a i ikke ha o s å . Så de sie jeg a i ha æ heldige,
sam idig som i ha jobbe o de da. Med å æ e idlig inne (Mo 1).
Assis en 1 o elle a : «Jeg synes han hadde al på plass med en gang, og han hadde god
olk und seg og hadde kjempeu ikling. De ble lag ned en idlig innsa s hel siden han
begyn e i ba nehagen». På opp ølgingsspø smål om h o id hun o den idlig sa e
diagnosen hadde be ydning o den idlige innsa sen s a e Assis en 1: «De o jeg, og a
han ha s e ke o eld e bak». På spø småle om h a som skal il o å e able e og
edlikeholde ASK, ekke Assis en 1 em a de gjennom jobben med Pe ha bli be iss på
a ASK e ny ig o så mange le e ba n i ba nehagen enn de idlige e ha enk , og de ha
gjo a de nå b uke de il alle ba na. «De bli ik ig a i u a liggjø de li da, og gjø de
anlig å b uke i en no mal h e dag» sie Assis en 1. Hun ise il b uk a dag a le,
45
gjennomgang a dagen med bilde og a de ha o dne seg med symbole de kan b uke u e:
«Vi e på god ei, men i ha jo en ei å gå. Jeg synes a alle ba nehage bø jobbe med de ,
og legge il e e o ba na».
Spesialpedagog 1 sie a : «Jeg enke a idlig innsa s handle om a ba ne læ e
kommunikasjon bes i idlig alde og da e de om å gjø å komme idlig i gang». Hun
emhe e o eld enes innsa s, og de a de a påd i e e o a de ble b uk i h e dagen.
Hun opple e a ASK o e bli jobbe med kun a agpe sonene, og de o ikke gjennomsy e
hele h e dagen: «De e kanskje da de bli idlig innsa s, nå man å de il å bli na u lig på
le e a enae ». Fo å e able e og edlikeholde ASK ekke Spesialpedagog 1 em PPT som
en ik ig olle. Hun mene a de e ik ig a de komme inn idlig og sie noe om h ilken
kommunikasjons o m ba ne bø ha, elle i h e all kan si noe om a de e beho o ASK.
Fo å i a e a ASK-b uke ens e ighe e il å kunne b uke egnede kommunikasjons o me og
kommunikasjonshjelpemidle sie Spesialpedagog 1 a både s y e , spesialpedagog og PPT-
kon ak må unde s eke a de e e en e ighe ba ne ha og a de e e ans a i jobben
und en ASK-b uke å ølge opp de e.
Jeg øle a de li e e h e som de med ASK ha å me okus og bli me anlig,
så øle jeg a de e på en må e e noe som gå emo e , men i skal ikke mange å
ilbake ø i se a de kunne æ gjo bed e. Men de e pe sona hengig øle jeg
(Spesialpedagog 1).
I illegg ekke Spesialpedagog 1 em de med sama beid, edlikehold og sp åkmiljø som
ik ig:
A man se på sp åkmiljø i alle sammenhenge , a de e e sp åkmiljø inne på
a delingen også, i alle si uasjonen så de bli en helhe . Skal de edlikeholdes så må
du å il e sp åkmiljø og ha olk som e med på å d a lasse og se ny en i de
(Spesialpedagog 1).
Spesialpedagog 1 ekke a slu nings is em o eld e eiledning som e punk som ha bli
ik ig o henne e e de e sama beide und Pe : «De e noe i ha bli bed e på.
Fo eld e e o skjellige. Fo å i a e a ASK-b uke en må i sik e a i å med o eld ene. Ikke
alle e like heldige de ».
46
Si uasjonen und Ka i ise seg å ha æ noe anne ledes. Mo 2 ise som idlige e ne n il
en mis anke om a de a noe, da Ka i på 8 mnd. kon ollen ikke ulg e den u iklingen som
hun skulle ha . Hun a bl.a. ikke like s e k i k oppen som o en e . Fø s ed ca. 1 å s alde
hadde de e li s ø e mø e de de ikk p a e sammen. Mo 2 kan o elle a Ka i på de
idspunk e nes en ikke spis e ma , og d akk mes :
Så huske jeg a de a ei dame de som kom igjen og skulle ilme i o hold il
ma si uasjonen. Hun kom på besøk og skulle gi henne ma . Så kom de a
helses asjonen e e på og i is e ilmen. Al gikk b a. Hun spis e mos ma . Så hø e
jeg ikke me a dem (Mo 2).
Mo 2 sie ide e: «De a jo me som lå bak». Ved opps a i ba nehagen da hun a 15
månede hadde o eld ene og ba nehagen e mø e de de snakke sammen, og Ka i og
o eld ene besøk e ba nehagen i o kan . Mo 2 o elle ide e a de som o eld e og
ba nehagen da e e h e så li me h a som a Ka i sine beho . På spø småle om hun
øl e a agpe sonene und Ka i gjo de en il edss illende jobb o å gi henne gode
o u se ninge o å u ikle en egne kommunikasjons o m, s a e Mo 2:
Mmm..Ja, jeg øle jo de . Vi snakke sammen på en må e, og i begyn e jo li , o de
a en annen spesialpedagog og så en ny spesialpedagog, så kom den
spesialpedagogen som nå ha gå a med pensjon. Hun ene hadde li lamine e a k i
o hold il egnsp åk og li egn og sånne ing. Noen basis egn, i ha ikke gå inn i
de med egnsp åk på en må e, konsen e oss mes om bildene.
Jeg lu e ide e da på om Mo 2 opple de a de ble kon inui e i a beide de gjo de, og da
s a e hun: «Nei i e alle o skjellige i må en i jobbe på, men jeg øle i ble i a e a og
øle i kan snakke åpen ». Hun ne ne i illegg a de ble lage en bok, Boka om meg, de
de ble sa i bilde og o al om Ka i. Denne ble med i o e gangen il skolen.
Assis en 2 ble, som idlige e ne n , kjen med Ka i da hun begyn e å jobbe med henne da
hun a 4 å . Som idlig innsa s o Ka i sie hun: «De ik igs e a el å p ø e å å o d, o
nå jeg s a e , hadde hun ikke noen a disse ko ene, bildeko ene». På spø småle om de
a agpe sone inne å gjo de u de inge a h ilke ni å hun lå på og h a som ille æ e de
bes e o Ka i ide e, s a e hun a de a de . På spø småle om h o dan e able e og
47
edlikeholde ASK, o elle Assis en 2 a hun e e e ie o e hadde beho o å jobbe inn
igjen ing som a bli glem , så du hadde beho o å holde ing edlike.
Assis en 2 o elle a de også a and e oksne på a delingen som beny e ASK sammen
med Ka i nå hun sel a il pause elle hadde beho o a las ning. Pe sonale som ok
o e , hadde da med seg nøkkel ingene med bildeko som ble b uk i kommunikasjon med
Ka i. I o hold il oppda e ing a kommunikasjonshjelpemidle og e a ingsu eksling i
b uken a dem, sie Assis en 2 a hun opple e a de ble sa a nok id il de e og a
spesialpedagogen hjalp henne med h o dan hun skulle jobbe ide e med Ka i.
4.4 O e ø ingsp osessen mellom ba nehage og skole
Fo å i a e a ASK-b uke ens kommunikasjons o m i o e gangen mellom ba nehage og skole
e de en ekke ak o e i o e ø ingsp osessen som e a be ydning. I in e juene med
o esa e a de ele an å å in o masjon om h a som a ik ig o dem i denne p osessen,
h a de opple de som en s ø e og h a som kunne æ gjo anne ledes u a de es
synspunk . Med agpe sonene søk e jeg in o masjon om u ine og ak iske g ep som ble
gjo o å i a e a kommunikasjonen i akku a denne o e gangen som de ulg e und Pe
elle Ka i.
Jeg skal ø s oppsumme e h a som a ik ig o de o esa e, og da o elle Mo 1 a de
som hadde alle s ø s be ydning o henne a a Pe skulle bli o s å . Hun ise il en
bekym ing o a han ba e ille mø e nye olk, men a de a så heldige å å il en o dning de
en kjen assis en a ba nehagen ikk ølge han o e . Vide e sie Mo 1: «Så i o hold il de
sp åklige da så oe i oss eldig med de da hun [Assis en 1] kunne æ e olk og både
o kla e il han og o kla e il and e, men også ide e ø e me odene a de som a b uk i
ba nehagen o e il skolen».
Fo Mo 2 a også de med å la Ka i bli kjen med de som skulle mø e henne på skolen a
s o be ydning. Hun ekke i illegg em a de a ik ig o henne a Ka i ikk d a di på
besøk og se om åde und . De e hadde æ disku e i ans a sg uppa. Jeg s il e spø smål
il om disse besøkene a gjensidig, slik a skolen også besøk e ba nehagen o å se Ka i i sine
kjen e omgi else de . De a Mo 2 ganske sikke på a de hadde æ , men hun u yk e a
Co id 19 hadde gjo de li u o d ende å gjennom ø e slik de a enk . Assis en 2 kunne
48
bek e e a skolen a på e besøk i ba nehagen ø skoles a , men hun a usikke på h o
s o u by e Ka i hadde a de e.
Alle in o man ene ise il a o e ø ingsp osessen a idlig omsnakke , og a ans a sg uppa
a sen al o o be edelsene il skoles a . Mo 1 kan o elle a skolen del ok på
ans a sg uppemø e 1,5 å ø skoles a og a de da ble u eksle en del in o masjon om
Pe , så de ble li kjen med han og hans ASK-beho alle ede da. Både Mo 1 og
Spesialpedagog 1 ise il a de idlige sama beide a på ini ia i a o eld ene, og Mo 1
o elle a slu nings is a de hadde ha en unde med de o næ skolene h o de hadde gjo
e alg på h ilken skole de ønske a Pe skulle s a e på. De e a base på de es
opple else a imø ekommenhe og kompe anse på skolen, i illegg il plasse ing.
Spesialpedagog 1 ise også il p osedy e kommunen ha . De sie a skolen ed ek o elle
spesialpedagogisk koo dina o skal inn i ans a sg uppa 1,5- 2 å ø skoles a , spesiel h is
de e ysiske il e elegginge . De ises ikke il di ek e il ak e e mo de med beho o
kommunikasjonss ø e. E hal å ø skoles a skal sama beide i ølge kommunens
p osedy e as opp igjen i o m a besøk og o e ø ingsmø e de kon ak læ e og ø ig
pe sonal kny es på e e h e som de e kla . Spesialpedagog 1 sie a : «I o hold il
denne ASK-b uke en huske jeg a i hadde mø e på skolen å en ø han skulle s a e på
skolen. Da a spesialpedagog, kon ak læ e og ek o a skolen med». Både Assis en 1 og
Spesialpedagog 1 ekke em a kommunikasjonen ble i a e a ed a Assis en 1 ikk ølge
Pe o e i skolen. I illegg se begge in o man ene o eld enes s e ke engasjemen som
be ydnings ull o god i a e akelse a kommunikasjonen.
Besøk il skolen a også en del a kommunens plan ø skoles a . Spesialpedagog 1 o elle
a ba n med beho o eks a il e elegging å ilbud om le e besøk il skolen og SFO enn
de and e ba na. De skal å bli kjen på u eom åde og komme inn i gangene så de e en
kjen a ene de e ygge på nå de begynne på skolen. Spesialpedagog 1 o elle a de
e e s ebe a skolen skal komme på besøk il ba nehagen også, men a hun ikke huske h a
som ble gjo i denne saken. Assis en 1 o elle om a de nå de sis e å ene ha begyn å ha
besøk a kon ak læ e i ba nehagen og a hun o a de ble gjo ø skoles a o Pe også.
I case il Pe å i al så in o masjon om a alg a skole og sel e o e ø ingsp osessen ha
s a e i god id ø skoles a , noe som e i henhold il de kommunale e ningslinjene. De ha
konk e in o masjon å dele med skolen. I case il Ka i komme de em a alg a skole og
49
idspunk o opps a på skolen ikke e like sa . De bek e es a både Mo 2 og Assis en 2.
På spø smål om nå o e ø ingen il a kla skole s a e , og om de a idlig nok, s a e
assis en 2: «Nei de a jo e ø ba nehageslu . De a jo på å en. Sein på å en mene
jeg». Vide e sie Assis en 2 a hun like el opple de a de a skolen ble kjen med Ka i og
ikk kon ak med henne. Assis en 2 e noe usikke på om edkommende som kom på besøk
a skolen skulle æ e læ e en il Ka i. Sel om Assis en 2 ise il a sel e
in o masjonso e ø ingen il skolen s a e sen , kan hun o elle a skoles a ble snakke
om e å s id ø o dinæ skoles a . Hun e ikke om kommunen elle ba nehagen ha
p osedy e de ha ulg . Da Ka i ikke ikk ilbud om å s a e på spesialskole, ble de bes em
a hun skulle gå e eks a å i ba nehagen. De a ø s und jule ide de eks a å e a
koo dina o en i ans a sg uppa kunne bek e e a hun like el ille å e ilbud på
spesialskolen, slik o eld ene ønske . De e a e ø Co id 19 b ø u . Mo 2 opple e ikke
a Co id 19 sa e en di ek e dempe o sama beide , men a de må e løse de på and e
må e , og b uk e de o mye Teams. Hun u ykke a de ha gå g ei , men a hun
o e ekke ysiske mø e . Mo 2 o elle a :
De a anskelig på en må e å o be ede henne, de d o på besøk og sånn, men
ba nehagen e li i idsmessig. De e mind e s uk u , de gå li und og se på
h a and e gjø , e sosial og den bi en de . Så enke jeg a nå du begynne på skolen
bli de mye ny uanse . De bli me s uk u , en imeplan og me as e ak i i e e .
Me il e elag innhold. Sløyd, musikk, ma og helse og u e . Hun bid a i
ak i i e ene. S uk u en unge e b a o henne, de e eldig b a.
Mo 2 ise gjen a e gange il en opple else a god kommunikasjon i ans a sg uppa, men
ise li e il a Ka is kommunikasjons o m a e ema. Like el e a gjø elsen om å søke Ka i
inn på en spesialskole base på beho ene hennes, og Mo 2 o elle om h o dan hun
enke a h e dagen il Ka i ille æ om hun gikk på en o dinæ skole. Hun besk i e a hun
se o seg a Ka i ille bli mye alene sammen med en assis en og a de and e ba na ille
løp a henne. Slik skolesi uasjonen e i dag opple e Mo 2 a Ka i e en del a en gjeng og
ha elles klasse om med sin lille g uppe.
Assis en 1, Spesialpedagog 1 og Assis en 2 ble som agpe sone i casene spu om de a
noe o m o e alue ing a o e ø ingsp osessen i e e kan a skoles a . Ingen a dem
hadde a del i elle hø om and e medlemme i ans a sg uppa som hadde a del i en
50
e alue ing. På spø smål om en e alue ing kunne æ ny ig og noe de hadde kunne enk
seg å del a på s a e assis en 1: «Ja i h e all h is o e gangen ikke gå så b a. Da il de
æ e beho o å a en e alue ing a de . Men s o se øle jeg a o e gange gå eldig
in da». Hun ne ne i illegg a en å sak il a de ikke ha æ e alue ingsmø e, kan æ e a
hun a med ide e som ep esen an a ba nehagen. Spesialpedagog 1 s a e: «De hadde
hel sikke æ in e essan , men de handle mye om kapasi e da». Assis en 2 u ykke
a hun kunne enk seg å å hø e li h o dan de ha gå , men a Ka i ikk med seg ei bok
som ba nehagen hadde lage med in o masjon om henne, «Boka om meg», og a de ikke
hadde komme noe spø smål i e e id som hun hadde hø .
A slu nings is i in e juene ønske jeg å å i e noe om h a in o man ene ille gjo
anne ledes o å i a e a ASK-b uke en bed e h is de ikk ølge den i en sene e o e gang. Mo
2 ne ne da a hun kunne enk seg le e besøk, og a Ka i ikk mø e alle de nye jesene ø
opps a . Fo sin egen del il hun snakke og æ e sammen med de som skal jobbe und Ka i
i s ø e g ad enn denne gangen. Assis en 2 ise il en episode hun huske a e a
besøkene il skolen å en ø skoles a . De a på besøk inne på klasse omme og Assis en
2 ble spu om å komme å se på noe li unna de Ka i sa . Da opple de hun a Ka i a
u ygg på a hun gikk a henne. De hadde ba e o dage sammen på besøk på den nye
skolen, og ed en ny o e gang kunne hun enk seg å å æ e lenge og appe ned e e
h e som Ka i a kla o de . Mo 1 ise il a hun b uke å åde de som spø henne il å
s a e idlig å å den nye pa en inn på ans a sg uppemø e så idlig som mulig. Hun o elle
om kon ak en med and e amilie som ha ba n i u o d ing og a de e god å kunne inne
og gi h e and e s ø e gjennom ulike ne e k. Elle s ekke hun em de å o be ede Pe
enda bed e på de som komme . Assis en 1 s a e : «Nei egen lig ikke. De e ba e en
solskinnshis o ie hele gu en. Han ha liksom ha al på plass og o e gangen gikk
kjempe in ». Spesialpedagog 1 ekke em de med kommunikasjonspa ne e som e okus
hun il ha emo e . Hun o elle a hun ha a med seg e a inge på a hele ba neg uppa
og alle oksne und må in ol e es i s ø e g ad. De e b inge oss o e på nes e ema som
omhandle kommunikasjonspa ne e.
4.5 Kommunikasjonspa ne e
I a beide med å i a e a kommunikasjons o men il Pe og Ka i bli ilgangen på
kommunikasjonspa ne e en esen lig ak o . De o elle Spesialpedagog 1 a hun ha
57
I sen um a modellen s å ASK-b uke en, som he i denne s udien ela e es il casene Pe og
Ka i. In o man ene mine sie noe om beho ene ASK-b uke en ha o kommunikasjonss ø e
og h ilken kommunikasjons o m de beny e . Med u gangspunk i ASK-b uke ens beho skal
de e d ø ingskapi ele ekke em ak o e som i a e a kommunikasjons o men de es i
o e gangen a ba nehage il skole.
Både Mo 1 og Mo 2 sie noe om be ydningen a å bli god kjen med skolen og nye
næ pe sone . Mo 2 u ykke i illegg en bekym ing o a Pe ikke skulle bli o s å nå han
begyn e på skolen. Hun kon ak e bl.a. næ skolene idlig o å se h a de kunne ilby Pe . I
h ilken g ad ASK-b uke en sel g eie å gi u ykk o beho ene sine a ie e e e både
kogni i e e ne og h ilken g ad de ha bli il e elag o en ilpasse
kommunikasjons o m. I ølge Te zchne & S adsklei (2016, s. 19) e måle med ASK a
b uke en skal kunne kommunise e med menneske om de samme ingene og i de samme
si uasjonene som na u lig alende, og i ølge Næss (2015, s. 21) på i kes den pe sonlige
u iklingen og li sk ali e en a i h ilken g ad ba ne ha en unksjonell kommunikasjon. Fo
ba n gene el og ASK-b uke e spesiel bli o eld ene slik jeg se de e ik ig ale ø i illegg
il ba ne s s emme elle signale . Fo eld ene kan si noe om h em ba ne e , h a de enge
og h a de ønske . De e s ø es a Hogsnes (2019, s. 59) som e opp a a a ba ne skal å
æ e en ak i del ake i o e ø ingsp osessen, men u o d es nå Hogsnes ide e hen ise il
unde søkelse som ise a o eld ene og de es besk i else a ba ne s beho ikke
nød endig is bli a med i sama beide som skje i o e gangen mellom ba nehage og skole
(Hogsnes, 2019, s. 58). I disse o casene ha o eld ene a del i sama beide , men i ulik
g ad. De e komme jeg me ilbake il sene e.
5.1.1 Mik osys em – de næ e miljøene
Fo å de ine e ASK-b uke en i sen um a modellen is e jeg i a sni e o e il o eld ene
som ale ø o si ba n. Gjennom sam ale med in o man ene mine å jeg i e på h ilken
a ena h e a dem ha æ næ kon ak il Pe elle Ka i, og h ilke ans a soppga e de ha
ha i a beide med å ka legge, u ikle og i a e a kommunikasjons o men. Alle em
in o man ene i denne s udien e ilhø ende e næ miljø elle de B on enb enne kalle
mik osys em ilkny e ba ne . In o man ene Mo 1 og Mo 2 e i amilie med ASK-b uke en,
mens Assis en 1, Assis en 2 og Spesialpedagog 1 jobbe i ba nehagen il sin ASK-b uke . I
og med a p oblems illingen o denne s udien omhandle o e gangen il skolen og h o dan
58
kan kan i a e a kommunikasjons o men il ASK-b uke en i o e gangen, e skolen som ny
a ena e sen al miljø Pe og Ka i ha bli en del a , og bli de o e a e miljø jeg anse
som ele an å a med i modellen. H e o seg ha alle disse miljøene oppga e inn mo
skoles a , men o å s ude e sama beide elle de B on enb enne (2005, s. 147-148) kalle
sam i ke mellom miljøene på mik oni å må man be ege seg u il de nes e sys eme i
modellen.
5.1.2 Mesosys em - sam i ke mellom miljøene
E e å ha de ine e a enae elle miljø som Pe og Ka i som ASK-b uke e a del i, skal jeg i
mesosys eme se på h ilke mø e o a som kan kobles il sam i ke mellom miljøene i
o e ø ingen il skolen.
Koo dina o og ans a sg uppe
In o man ene ekke em ulike o me o sama beid, og i illegg il den u o melle
kon ak en med o eld ene ed le e ing og hen ing ha både Pe og Ka i ans a sg uppe som
ledes a en koo dina o . Som idlige e is il i kapi el 2.1.5 e u ne nelse a koo dina o e
kommunal ans a (Helse- og omso gs jenes elo en, 2011), og ans a sg uppe bli ne n som
en me ode o å sik e e aglig sama beid (Fo sk i om habili e ing og ehabili e ing,
2011). De e gjennom ans a sg uppa sama beide om skoles a ha s a e o begge
casene, og skolen elle kommunen ha på den må en idlig å in o masjon om a de
komme e ba n med beho o il e elegging. Alle de e miljøene und Pe og Ka i a
e e h e del i ans a sg uppa, men også and e olle u o e mik oni å a del i de
e aglige sama beide . De ø ige medlemmene skal jeg komme næ me e inn på nå jeg
om ale eksosys eme .
Sel om alle medlemmene i ans a sg uppa ha en sen al olle und Pe elle Ka i, o elle
Assis en 1 a de a Spesialpedagog 1 som hadde e eks a ans a o de med
kommunikasjon. K ello ise il a de e ik ig a ans a sg uppa o dele ans a soppga e il
del ake ne e e kompe ansen og manda e de ha , og a de e a gjø ende a oppga ene
ølges opp (K ello, 2018 b, s. 53-55). T olig il de e gjø e a del ake ne i g uppa øle på e
eks a ans a o å a sine oppga e på al o , og de bli sam idig ydelig h a h e enkel skal
gjø e.
59
Fo u ikling og i a e akelse a kommunikasjons o men il ASK-b uke en kan de enkes a
g ad a s abili e i ans a sg uppa e a be ydning. Fo de ø s e il s abili e skape
o u sigba he , og o de and e gi de e s ø e u iklingspo ensial om de ikke b ukes id
på å in oduse e nye medlemme il h e mø e. K ello ise il a de e ik ig med gode
u ine og a medlemmene i g uppa må ha en opple else a a a beidsoppga ene de ha
e ek i ise es gjennom sama beide i ans a sg uppa (K ello, 2018 b, s. 53-55). De kan også
enkes a omlighe en o å a las e h e and e ed beho bli s ø e h is de e a kla og s å
som en u ine. Manglende s abili e kan i mo sa all skape us asjon og gi enkel e
medlemme eks a oppga e , elle i e s e all med ø e a oppga e ikke bli gjennom ø .
I ølge K ello e unde bemanning en ak o som u o d e de e aglige sama beide
(K ello, 2018 b, s. 53-55).
I s udien å i i e noe om h em som sa i ans a sg uppa og h em som ble ski e u i
o e gangen il skolen. De kan enkes a h em og h o mange som ski es u il kunne ha
be ydning o i a e akelsen a kommunikasjons o men il ba ne i o e gangen a ba nehage
il skole. I begge casene ulg e koo dina o en o e i skolen, noe som i ølge Rosenco e e . al.
(2007, s. 31) il æ e en ik ig olle å beholde. Ved å ha en koo dina o som ek legge idlig
og kon inue lig kommunikasjon mellom a enaene e de le e e å oppnå suksess. I Ka i si
il elle ble også PPT-kon ak en med o e . På den ene siden e de e olle som e plasse på
eksoni å og de o ikke s å i næ elasjon il ba ne i de daglige, mens de på den and e
siden e olle som begge skal holde i ådene gjennom å u a beide indi iduell plan og
sakkyndig u de ing. Spesialpedagog 1 ekke em PPT som en sen al olle i ans a sg uppa
med anke på i a e akelse a kommunikasjon, siden den sakkyndig u de ing bø si noe om
h ilken kommunikasjons o m som e egne o ba ne . De e g unn il å o a de på oss
a de e ligge en så ba he il a såpass mange a de næ e elasjonene b y es. Hogsnes
kalle o e gangen a ba nehage il skole en e ikal o e gang siden de e b udd il le e
næ e elasjone , noe som kan ue ølelsen a ygghe (Hogsnes, 2019, s. 56).
Fo Ka i a de i ølge Mo 2 kun o eld ene som a kjen e næ e elasjone som a i
ans a sg uppa il skoles a . Da kan de enkes a o eld enes kunnskap om
kommunikasjons o men, og u iklingen og b uken a den, å eks a be ydning. I ølge T ei
og Came on (2018, s. 62-63) e de o en e a ba ne sel elle o eld ene del a i
ans a sg uppa, og sel om o eld ene elle ba ne ikke si e på sel e ans a e o å u ikle
60
en unksjonell kommunikasjons o m bli de en ik ig b ikke i de s o e bilde slik jeg se de . I
de les e il elle il amilien æ e de miljøe ba ne o holde seg il lengs i løpe a li e og
de les e o e gangene skje i pe ioden mellom småba nsalde en og o e gangen il
oksenli e e e ide egående opplæ ing. På den må en kan de enkes a o eld ene bli
ik ige bid agsy e e o i a e akelse a kommunikasjons o men il ba ne gjennom le e
o e gange .
Mo 1 a idlig u e med å a kon ak med næ skolene. De ok e alg og skolen ble in i e il
å del a på ans a sg uppemø e 1,5 å ø skoles a . Ved å komme inn i ans a sg uppa med
mange del ake e som e kjen med ba ne å skolen som ny a ena o de ø s e samle
ilgang på in o masjon som e a gjø ende o å kunne ilpasse skole ilbude , og o de and e
bli de kjen med ba ne se a le e inkle . De e sams a e med T ei og Came ons
(2018, s. 62-63) anke om a måle med sama beide e å oppnå en elles o s åelse o
ba ne s u o d inge og beho . Spesialpedagog 1 ise il a de e e de kommunale
e ningslinjene e ek o elle spesialpedagogisk koo dina o som skal del a på mø e i
ans a sg uppa idlig i p osessen, og a kon ak læ e og ø ig pe sonal kny es på e e h e
som de e a kla . I ølge Assis en 2 ble o e ø ingen il ny skole o Ka i gjennom ø e
ø ba nehageslu . De e de o g unn il å o a de e skap e en så ba he o
i a e akelsen a kommunikasjons o men il Ka i, og a nye næ pe sone med o del kunne
bli en del a ans a sg uppa ø . I ølge U danningsdi ek o a e (2018) bø ans a sg uppa ha
ans a o å sik e o e gangen og opps a en og de bø b ukes god id på å bli kjen de sis e
å e i ba nehagen.
A beidsg uppe e sus ASK- eam
I denne s udien ek legges i a e akelse a ASK i o e gangen mellom ba nehage og skole, og
Spesialpedagog 1 og Assis en 1 ne ne a beidsg uppe som e mø e o a de de jobbe med
kommunikasjon. Spesialpedagog 1 o elle a ans a sg uppa jobbe me med de
o e o dnede, mens a beidsg uppa gikk me inn på de aljene nå de kom il a beide med
kommunikasjon. De e sams a e med de K ello (2018 b, s. 53-55) sie om a oppga e
delege es u i ans a sg uppa og jobbes me inngående med i egne sama beids o a und
ASK-b uke en. I ølge Assis en 2 a de sama beidsmø e de hun, spesialpedagogen og
a delingslede en i ba nehagen b uk e å sama beide. I ølge Mo 2 del a hun ba e a og il på
disse mø ene. De e ise bl.a. il a be ydningen a o eld enes del akelse i mø ene
61
ek legges ulik . På den ene siden kan man enke a o eld e sel elge å ikke del a, mens
man på den and e siden kan enke a o eld e ikke ul og hel bli in i e inn i sama beide .
I henhold il de Mo 2 o elle , emhe es ikke emae kommunikasjon som e
gjennomgående ema o sama beidsmø ene. De kan enkes a man ed å kalle mø e e
ASK- eam, i s ø e g ad il i a e a kommunikasjon som ema. B uk a ASK- eam s ø es a
Beukelman & Mi enda (2013, s. 208) og om ales i a ikkelen Sama beid, planlegging og
o e gange o ele e med beho o ASK (U danningsdi ek o a e , 2016). De kan enkes a
innsa sen som legges ned i e e en uel ASK- eam elle and e sama beids o a som jobbe
med ASK-b uke ens kommunikasjon, il legge e g unnlag o i a e akelse a kommunikasjon
i o e gangen mellom ba nehage og skole. De ises også il a de anlig is e beho o e
sama beid med ins anse u o e de næ e miljøe il ASK-b uke en o å oppnå en
unksjonell kommunikasjons o m (U danningsdi ek o a e , 2016). Med anke på a
in o man ene ise il s o u ski ning a næ pe sone i o e gangen il skolen kan man enke
seg a de il æ e a be ydning a de o esa e e god implemen e i a beide og a de ikke
ba e in i e es il å del a, men opp o d es il de . Spesialpedagog 1 o elle a hun ha å en
øk be iss he i o hold il o eld enes del akelse e e å ha jobbe med Pe . I eilede en F a
elds il Yngs (Kunnskapsdepa emen e , 2008) ises de il a o eld ene ses som ik ige
sama beidspa ne e, da de kjenne ba ne bes . Ved å sammenligne casene kan de i ke
som a engasje e o eld e med ydelige o en ninge il agpe sonene emme
i a e akelsen a kommunikasjons o men i o e gangen a ba nehage il skole.
In o man ene i s udien min o elle om nye medlemme som bli med i ans a sg uppa, men
sie li e om sama beide med nye næ pe sone i a beidsg uppa som jobbe med ASK i de
næ e miljøe . De e g unn il å o a de il æ e a be ydning a nye næ pe sone å a del
i a beidsg uppa/ ASK- eame i o kan a skoles a . Både o å sik e a in o masjonen
o midles di ek e mellom de næ e elasjonene, og o a in o masjonen om ASK-b uke ens
kommunikasjons o m skal å æ e ema i e mø e o a som ikke ha and e sake på
agendaen. I mo sa all kan emae kommunikasjon ask bli nedp io i e om de skal
p esen e es i e mø e de and e ik ige hensyn også må u de es.
62
Besøk mellom a enaene
Besøk e e a il akene som ne nes som be ydnings ull o å bli kjen og ygge ba ne ø
skoles a . I begge casene jeg ha ulg he å man hø e a in o man ene a de ha æ
gjennom ø besøk og a de e e planlag ia ans a sg uppa. Spesialpedagog 1 o elle om
besøk il skolen de Pe ikk bli kjen både u e og inne, og a ba nehagen de sis e å ene ha
begyn å ha besøk a kon ak læ e inn i ba nehagen også. I ølge Assis en 2 ikk Ka i besøk i
ba nehagen a e pe sonal a skolen i illegg il a Assis en 2 a med henne på e pa besøk
il skolen. Mo 2 kan o elle a hun øl e a de a anskelig å o be ede Ka i il skoles a .
De kan enkes a Ka i sine kommunikasjons anske kan æ e en med i kende å sak il
de e, og a Ka i med o del bu de ha me id il å bli kjen med skolen. De å opp e e idlig
kon ak om ales i bl.a. eilede ne F a elds il yngs (Kunnskapsdepa emen e , 2008), og
O e gange o ba n med beho o ASK (U danningsdi ek o a e , 2018). H o dan besøkene
gjennom ø es komme an på h a som bli bes em a ba nehageeie og skoleeie som si e
på ans a e o sama beide . På den må en kan man se a be ydningen a e e sama beid
mellom mik o og eksoni åe e en be ingelse o a ilpasningene skal ølge enkel ba ne s
beho . En konsek ens a a ASK-b uke en ikke å nok id il å bli kjen med skolen som ny
a ena kan o de ø s e æ e a de opple es uo e sik lig og u yg og o de and e a de
gi en då lig opple else a skoles a . De kan esul e e i a ba ne enge lang id på å
komme i læ ingsmodus. En konsek ens a a næ pe sonene ikke å ils ekkelig med id il å
bli kjen med og obse e e ASK-b uke en på dens kjen e a ena kan æ e a de ikke kan
il e elegge god nok il skoles a . De il de o æ e na u lig å enke a skolen som
læ ende a ena e opp a a i a e akelse a kommunikasjon o å gi ASK-b uke en en god
s a på skoleh e dagen, og da bli besøk mellom a enaene e god i kemiddel.
Spesialpedagogens del akelse på planleggingsdage på skolen
Spesialpedagog 1 o elle a hun på planleggingsdagene ø skoleå e s a e e inne og
eilede pe sonale på skolen og ide e ø e ma e iell som e kjen o ASK-b uke en.
E a ing ise a pe sonalkabalen o e e sen på plass, og de a sama beide s ekkes hel
inn mo de sis e dagene ø skoles a il gjø e a man e e så mange nye næ pe sone
som mulig. Fo de ø s e kan samme in o masjon gis il le e sam idig siden ele ene no mal
se ha i på planleggingsdagene. Fo de and e mo as den sis e in o masjonen e opp
mo a ASK-b uke en skal s a e på skolen så ikke ik ig in o masjon glemmes bo o e
63
somme en. Base på den posi i e opple elsen Spesialpedagog 1 ha a denne o men o
sama beid mellom miljøene, e de g unn il å o a de e kan æ e en sama beids o m som
le e kan læ e a .
Kjen pe sonal som ølge i o e gangen
I illegg il a Spesialpedagog 1 ha jobbe e inn mo skolen i o e gangen e i gjo kjen
med a Pe ikk med seg Assis en 1 o e i skolen. O e gangen il skolen e no mal en
o e gang som skape b udd il le e elasjone (Hogsnes, 2019, s. 56), men i ølge eilede en
O e gange o ba n med beho o ASK (U danningsdi ek o a e , 2018) opp o d es de il a
kjen pe sonal ølge ba ne de ø s e hal e å e . Mo 1 o elle a hun lenge a bekym e
o a Pe ba e skulle mø e nye olk, og a hun oe seg mye angående de sp åklige nå hun
ikk bek e e a Assis en 1 kunne ølge han o e i skolen. Å å il en o e gang h o kjen
pe sonal ølge ASK-b uke en kan ise seg å æ e posi i på le e om åde . Fo de ø s e
bid a de il å i a e a kommunikasjons o men il ASK-b uke , o de and e ha ASK-
b uke en olig en ygg kjen pe son med seg inn på den nye a enaen. De e kan ela e es il
de B on enb enne (1979, s. 211) kalle en dobbel o e gang, som kan æ e en kilde il
ygghe og sosial s ø e o ASK-b uke en. En edje ak o kan æ e a de ygge
o eld ene nå de e a e kjen pe sonale e il s ede. I ølge eilede en F a elds il yngs
(Kunnskapsdepa emen e , 2008), il o eld ene æ e en bed e s ø e o ba ne si om de
sel opple e ygghe il si uasjonen.
5.1.3 Eksosys em – sama beidene pa e som ikke e i næ elasjon il ba ne
I o bindelse med ans a sg uppa ne n e jeg a de a del ake e i g uppa som ikke s o i næ
elasjon il ASK-b uke en. De e e olle i ans a sg uppa il Pe og Ka i som ha en me
indi ek e olle. Eksemple på de e as lege, ysio e apeu , e go e apeu og PPT ådgi e
som dekkes unde de de på eksoni å kalle el e ds jenes e og jeg plasse e dem de o på
eksoni å. Ua hengig a om de e på mik o elle eksoni å ha de en o bindelse il
sama beide på mesoni å en en i o m a a de ha en eiledende olle inn mo
næ pe sonene il ASK-b uke en, bis å i ka legging og u edning elle a de y e jenes e
som bli en del a il e eleggingen i h e dagen. I kon as il de næ e sama beidene på
mik oni å, kan de enkes a eksoni åe ha en o del med a de se ba ne og miljøe il
ba ne a u siden og på den må en gjø obse asjone som kan æ e a be ydning o
i a e akelse a kommunikasjon. På den ene siden kan pa ene på eksoni å o e ha høy
64
kompe anse og e b ed e a ingsg unnlag, i illegg il a de o e kjenne eiene i sys eme
god . De ise seg i mange il elle å æ e s o e o skjelle i ilbude som gis i de ulike
kommunene und om i lande , og de kan enkes a man gjennom sama beid opp på
egional elle s a lig ni å kan u ligne de e noe. På den and e siden opple e mange a de
e lang en e id nå man søke bis and både på kommunal , egional og s a lig ni å, slik
K ello (2018 a, s. 78-79) ise il.
Mo 2 o elle a hun ha del egne e a inge med and e gjennom ulike o a o o eld e
med Downs synd om. De kan o de ø s e hjelpe and e o eld e som skal ølge si ba n i
o e gangen il skolen, i illegg il a slike o a kan æ e en kilde il in o masjon h is man sel
lu e på noe. I ølge B on enb enne s modell (B on enb enne , 2005, s. 148-149) kan
o eld ene på eksoni å æ e del a miljøe elle and e o hold som ikke e i di ek e kon ak
med ba ne , men som like el kan på i ke ba ne . Ulike o a elle in e esseo ganisasjone
som jobbe o e ighe e ilkny e ASK-b uke ens beho kan æ e eksemple på de . Se i
sammenheng il unde søkelsene Hogsnes (2019, s. 58) ise il, de o eld e ikke in ol e es
nok i o e gangen, kan de enkes a de inne s ø e og in o masjon gjennom de ulike
o aene. Min e a ing e a o eld e il ba n med beho o il e elegging o e øle seg alene
og ha å i sin p i a e k e s å dele bekym inge og glede med som ak isk o s å dem. I
kon as il å ha ba n med no mal u ikling de o eld e som egel mø e likhe e i le e a
sine næ e miljø, il o e o eld e il ba n med beho o ASK be ege seg bo a de næ e o
å inne s ø e og o s åelse. De kan enkes a de e e noe a de de enge o å ygges, og
a de kan æ e e god i kemiddel slik a o eld ene se be ydningen a a de a en ak i
olle o å i a e a ba ne s kommunikasjons o m i o e gangen a ba nehage il skole. På den
må en kan o eld enes del akelse i slike o a på i ke ba ne . Man kan like el ikke u elukke a
de i mo sa all il på i ke o eld ene på en slik må e a ønske om e e sama beid med
ba nehage og skole s ekkes.
5.1.4 Mak osys em – de o e o dnede ni åe
I den y e s e si kelen ha man mak osys em som i enkle ekk ise il lo e , o sk i e og
e ningslinje . I in e ju med Spesialpedagog 1 ise hun il kommunale e ningslinje o
o e gangen mellom ba nehage og skole i kommunen de hø e il. Disse e ningslinjene
bygge igjen på ba nehagelo en §2a (2005) og opplæ ingslo a § 13-5 (1998) som gi
skoleeie e ans a o å u a beide en plan og se il a de sama beides mellom a enaene o
65
å gi ba ne en ygg og god o e gang. Siden Pe og Ka i i illegg e ASK-b uke e o plik es
sama beide i illegg gjennom §39 i ba nehagelo en (2005) og §2-16 i opplæ ingslo a (1998).
Mo 2 ise il a de bl.a. ed a beid med «Boka om meg» ble is il e ighe e Ka i ha .
Bes emmelse på mak oni å egule e al så p osessen i o e gangen o ASK-b uke e og bli
på den må en eiledende o i a e akelsen a kommunikasjon. Assis en 1 o elle om
e a ingen de ha gjo seg med a ASK ha æ il hjelp o mange le e ba n enn de ø ha
enk . I og med a de nå b uke ASK me gene el bli de som K ello (2018 a, s. 78) ise il i
modellen sin med i e innsa sni åe , il e elag o idlig innsa s e e mo en s ø e g uppe
gjennom en uni e sell innsa s på ni å 1. De e kan man igjen se i sammenheng il uni e sell
u o ming som Likes illings- og disk imine ingslo en § 17 (2017) og kon ensjon om
e ighe ene il menneske med nedsa unksjonse ne A ikkel 2 (Ba ne-, likes illings og
inklude ingsdepa emen e , 2013) om ale . I il elle de de bli gjo end inge i
lo bes emmelsene på mak oni å, elle gi ilbakemelding a u ø ende pa e om a
beho ene ikke dekkes i o e gangen a ba nehage il skole, på i kes sys emene a de e og
kan på den må en ø e il end inge som å be ydning o i a e akelsen a
kommunikasjons o men il ba ne i o e gangen mellom ba nehage og skole.
De e b inge oss o e på noe som e e ik ig p insipp i B on enb enne sin modell, nemlig
de a på i kningen skje begge eie og mellom alle de i e ni åene i modellen. De kan
enkes a ASK-b uke en a del i p osessene ikke ba e ed å æ e en del a de ulike
mik osys emene, men også ed a de .eks. esponde e posi i elle nega i på il ak som
e u a beide på eksoni å elle mak oni å. De kan enkes a de ed o e gangen il skolen
il æ e beho o å gjø e ilpasninge , og a de ligge en så ba he il de å skulle olke ASK-
b uke ens beho . De e kan man se i sammenheng il de S adsklei (2015, s. 76) ise il i
ASK-py amiden, de man gjennom ASK-opp ølging ha beho o å gå ilbake og gjø e en ny
ASK-u edning og e en uel en ny g unnu edning o å u de e u iklingen il ASK-b uke en.
5.1.5 K onosys em – sama beid o e id
E koo dine sama beid und en ASK-b uke skje o e id, og e a inge på e inn i
sama beide kan enkes å på i ke på e elle le e and e inn. De e kan man se i
sammenheng il K onosys eme i B on enb enne s eo i (B on enb enne , 2005, s. 3). De
kan enkes a idlige e e a inge på i ke ASK-b uke en, elle a e a inge de gjo de seg i
66
denne o e gangen il kunne på i ke o e gange som komme sene e i li e . Ved å a
u gangspunk i de o casene s udien ise il e de g unn il å o a den s abili e en og gode
ly en som sama beide und Pe i ke il å ha ha o e id, gjø eame und bed e us e
il å mø e e en uelle u o d inge i sama beide sene e. I mo sa all il e sama beid som e
p ege a us abili e og li e emd i , med s ø e sannsynlighe å anske om de opps å
u o d inge . De e s ø es a Gla in og E dal (2020, s. 40) som ise il a k ali e i
sama beide må u ikles o e id og k e e ålmodighe . Spesialpedagog 1 ise il a hun ha
gjo seg e a inge e e å ha ha e sama beid med miljøene und Pe o e id, noe som
ha end e syne hennes på be ydningen a e a ingsu eksling og o e ø ing a in o masjon.
5.1.6 Oppsumme ing a modellen
E e å ha plasse in o man ene på mik oni å og de ø ige sama beidene pa ene på
eksoni å i B on enb enne sin modell (B on enb enne , 1979; 2005), u peke p osessene
som skje på mesoni å seg som mes a gjø ende o i a e akelse a kommunikasjons o men
il ASK-b uke en i o e gangen a ba nehage il skole. De e på mesoni åe sama beide
skje , a gjø elsene as og g unnlage o den ide e opp ølgingen legges. Skal man lykkes i
a beide må lasse d as sammen. Koo dina o en si e de o på en s o og ik ig oppga e,
de s abili e og kon inui e u peke seg som sen ale ak o e .
5.2 And e aspek ed s udien
S udien ise e også unn som sie noe om h a sama beide und skoles a inneholde o å
i a e a kommunikasjons o men il en som b uke ASK. Fo å se o e gangen i sin helhe
elge jeg å peke på ak o e både ø , unde og e e o e gangen som kan æ e a
be ydning nå en ASK-b uke skal s a e på skolen.
5.2.1 De idlige g unnlage
Sel om p oblems illingen o denne s udien e i a e akelse a ASK i o e gangen mellom
ba nehage og skole, il g unnlage som e lag a småba nsalde en a olig ha en esen lig
be ydning. I s udien spu e jeg in o man ene mine om h ilken olle de hadde inn mo ASK-
b uke en, h ilken e a ing de hadde ø de s a e å jobbe und ASK-b uke en og h ilken
opplæ ing og opp ølging de ikk i a beide . Base på s a ene i ke de noe il eldig h em
som bli sa il oppga en med å ølge ASK-b uke en i ba nehagen, og man å bl.a. i e a
Assis en 2 ble ansa i ollen u en e a ing a ba nehage elle ils a ende. De kan de o
73
miljøe und ek lag . I denne s udien komme de em ny ig in o masjon om casene som
sie noe om sp åkmiljøe slik de ha æ i ba nehagen, og ed å b uke modellen som
g unnlag o å si noe om sp åkmiljøe på både gammel og ny a ena kan de enkes a
sama beide lykkes med å gi ASK-b uke en en opple else a sammenheng i o e gangen slik
Hogsnes (2019, s. 57) om ale .
5.2.3 U o d inge kny e il ammene
Ved å sammenligne de o casene se man a o u se ningene o å s a e o e ø ingen i god
id ø skoles a a henge a le e k i e ie . Assis en 2 o elle om en p osess de
o esa es ønske om a Ka i skulle å s a e på spesialskole ø s ble a is , og så sene e
inn ilge e e a Ka i hadde s a e på e eks a å i ba nehagen. Valg a skole ble de o a
ø s e hal å ø skoles a og iden il o be edelse og sama beid bli da eduse . Tid
ise seg som en ik ig ak o både med anke på «bli kjen asen» og e en uelle
il e eleggings il ak som må gjø es i o kan a skoles a . De e g unn il å o a
i a e akelsen a kommunikasjons o men il ba ne bli s ekke h is o e ø ingen skal skje på
beg ense id. De kan de o enkes som bekym ings e dig om Ka i si case e
ep esen a i o p aksis kommunen no mal ha o ele e med spesielle beho , og som
ønske elle enge plass på spesialskole. I henhold il Hogsnes (2019, s. 59-61) e de skolen
som skal kla gjø es il å a imo ba ne , helle enn a ba ne skal æ e «skolekla » il
skoles a . Med de som u gangspunk skal ba ne bli mø de de e i sin u ikling og man
alle ilbake på å ha nok id il oppbygging a e god sp åkmiljø som en a gjø ende ak o
o i a e akelse a kommunikasjons o men il ASK-b uke en.
Sammenligne man de e med case il Pe o elle Mo 1 a de idlig a på som o eld e o
å hø e h a de o ulike skolene i næ om åde kunne ilby. De gjo de e alg og den ak uelle
skolen ble in i e inn i ans a sg uppa o å å in o masjon alle ede 1,5 å ø skoles a slik
de kommunale p osedy ene i kommunen anbe ale . Om p osessen ille s a e like idlig
u en o eld enes engasjemen e man ikke, men de bli u yk le e gange gjennom
in e jue a o eld ene ha æ engasje og påd i e e i a beide . Jeg ha ikke g unnlag o
å disku e e ide e angående be ydningen a o esa es engasjemen , men i de e case
emhe es de som be ydnings ull og kan ses som en ik ig ak o o a sama beide kom
idlig i gang slik a skolen kunne s a e sine o be edelse il å a imo ASK-b uke en. Gla in
74
og E dal (2020, s. 20-23) ekke em o eld ene som ik ige sama beidspa ne e o å
kunne gi den ik ige hjelpen idlig.
Nå skole ilbude e ed a ise s udien a o eld ene opple e de som be ydnings ull å å
nok in o masjon og å e e næ pe sonene som skal jobbe sammen med ba ne de es så de
bli li kjen . I unde søkelse som Hogsnes (2019, s. 58) ise il e de en endens il a
o esa e bli a o li e med i sama beide på e s i o e gangen mellom ba nehage og
skole. Med u gangspunk i a de som egel all id e o eld ene som kjenne si ba n bes
kan en konsek ens bli a ny ig in o masjon u ebli . De e om ales også i Veilede en F a elds
il yngs (Kunnskapsdepa emen e , 2008). Som en konsek ens a de e kan o eld ene
opple e a de ikke ses som en like e dig pa i sama beide og a de bli usik e på h a
agpe sonene o en e a dem. De e kan ø e il a sama beide gjø o eld e u ygge
helle enn a de ygge dem inn mo o e gangen. I ølge eilede en F a elds il yngs
(Kunnskapsdepa emen e , 2008) il man ed å ygge o eld ene inn mo o e gangen us e
dem il å æ e en god s ø e o ba ne si . Siden Mo 2 opple de de som u o d ende å
o be ede Ka i god il o e gangen kan de enkes a hun hadde beho o å ygges me e, og
a hun de o skulle bli a med me i sama beide und o e gangen. Fo å i a e a
kommunikasjons o men bes mulig må and e il e eleggingsbeho ba ne ha også bli
imø ekomme , noe som e måle med e aglig sama beid (Lau ås & Lau ås, 2004, s. 211).
Mo 2 u ykke a både mø e og besøk i o kan a skoles a o Ka i ble p ege a a
a enaene hadde s enge es iksjone pga. Co id 19, noe som beg ense sama beide i s o
g ad. Sam unne ha ilpasse seg es iksjonene og unne al e na i e må e å samhandle
på, noe Mo 2 også ne ne , men o e ba n med beho o ASK il de ysiske mø ene o å
bli kjen æ e a s o be ydning. Se man da ilbake il Hogsnes (2019, s. 58) som om ale
mø ene med ba ne på b oen o å legge il e e o a ba ne skal se en sammenheng
mellom ba nehagen og skolen il de e ikke dekkes il edss illende o Ka i da o e gangen i
illegg an s ed unde en pandemi. De e de o pek på le e ak o e som gjo de a
o u se ningen o å i a e a kommunikasjons o men il Ka i på en il edss illende må e ikke
a il s ede.
75
5.2.4 H o dan læ e a o e gangen?
Nå jeg elge å si noe om e alue ingen a o e gangen i e e kan a a ASK-b uke en ha
s a e på skolen, e de o di jeg opple e de som ik ig å se ilbake og læ e a de som ha
bli gjo . Som Gunnes ad (2022, s. 64) sie kan idlig innsa s også innbe a e beho som
ilkomme på e sene e idspunk , og de il æ e na u lig å oppdage nye beho nå ba ne
ha komme il en ny a ena. Da kan de æ e a s o be ydning å se ilbake på de som ha
æ gjo idlige e og gjø e en u de ing på om sammenhengen i o e gangen ha æ god
nok og h a som e en uel kan gi den nød endige s ø en il ba ne ide e. I den kommunale
planen e e alue ing a med som en del a p osessen, men de u dypes ikke om de gjelde
e alue ing a enkel ele e s o e gang. In o man ene mine ise il a en e alue ing a
o e gangen ikke e gjo , i h e all ikke o mel . Spesialpedagog 1 ne ne kapasi e som en
ak o . Manglende e alue ing kan o de ø s e med ø e a de som ha æ en del a
ans a sg uppa og o e ø ingsp osessen, men som ikke ølge o e i skolen, ikke å e s a
på om innsa sen som e lag ned a ilpasse ASK-b ukens beho god nok. Fo de and e
kan de enkes a e a ingene da ikke komme and e il gode sene e. Som K ello (2018 b, s.
53-55) ne ne e aushe splik egule inge en ak o som u o d e de e aglige
sama beide , og e alue ingen a o e gangen må de o o ank es i ledelsen i kommunen, og
gjennom ø es som e o mel mø e de sam ykke e gjeldene. Assis en 1 ne n e a de ille
æ e a be ydning å gjø e en e alue ing a de som ikke ha gå b a, men jeg enke a de
kan æ e like ik ig å se e inge en på suksess ak o e som e alue es som be ydnings ulle
o i a e akelse a kommunikasjon. På den må en kan e a ingene komme and e il gode.
76
6 Oppsumme ing og a slu ende kommen a e
I alle ba nehage og skole mø e man ba n som ha ulike o u se ninge o å u ikle sp åk.
Fo enkel e bli ASK en løsning som kan kompense e hel elle del is o sp åk ansken.
Denne s udien som ha s ude p oblems illingen H o dan i a e a ASK-b uke ens
kommunikasjons o m i o e gangen mellom ba nehage og skole? inne a en ASK-løsning
s ille k a il den aglige opp ølgingen, kommunikasjonspa ne ne og miljøe und o å
kunne gi og i a e a en unksjonell kommunikasjon o en ASK-b uke . E e å ha gjennom ø
semis uk u e e in e ju ise unn a ulike o me o sama beid bli en a gjø ende ak o i
planleggingen og unde eis i o e ø ingen a ba nehage il skole. B on enb enne s
u iklingspsykologiske modell (B on enb enne , 1979; B on enb enne , 2005;
U dannings o skning, 2015) ble b uk o å ise h o dan den u iklende ASK-b uke en og
omgi elsene und på i ke h e and e gjensidig og h o dan ulike sama beids o me på
mesoni åe bø inklude e sama beidspa ne e a skolen som ny a ena i god id ø
skoles a . I illegg il ans a sg uppemø e og a beidsg uppemø e, ne nes besøk mellom
a enaene, spesialpedagogens del akelse på planleggingsdagene ø skoles a og kjen
pe sonal som ølge ASK-b uke en o e il skolen som il ak som kan bid a il å i a e a
kommunikasjons o men.
Fo mange ASK-b uke e kan u o d ingene æ e sammensa og de e le a and e
p imæ beho komme o an kommunikasjonsu ikling, de o kan egne sama beids o a som
okuse e di ek e på u ikling a ASK ise seg å æ e lu . De komme også em a
o eld enes del akelse i sama beide a ie e, og a le e in o man e emhe es de som en
s y ke a o eld ene e ak i e del ake e i u iklingen a ba ne s kommunikasjons o m. De
gjø o e gangen mind e så ba med anke på a de e s o u ski ning a næ pe sone elle s
i o e gangen. S udien ise også a en ASK-løsning som e god implemen e i ke le e e å
o e ø e og me o plik ene å i a e a.
I kapi el 2.2.7 p esen e e jeg modellen il Jø n Øs ik (2008) som ise il 8 komponen e i
sp åkmiljøe . De e a en ny modell o meg og e e h e som jeg p esen e e unnene i
kapi el 5.2, oppdage jeg a komponen ene i modellen s o god il e a ingene in o man ene
ha del . Modellen ise seg de o o meg som e god edskap i o e ø ingsa beide og kan
bid a il å skape en o e sik o e h a som må p io i e es. På den må en kan modellen b ukes
77
som en didak isk planleggingsmodell i o e gangen il skolen. Innlednings is i
o e ø ingsp osessen il en ka legging a ba ie e se i sammenheng il de 7 ø ige
komponen ene i modellen, kunne gi e inn ykk a h o a beide med i a e akelse a ASK i
o e gangen bø s a e. S udien ise også a s abili e og menneskelige essu se e me
a gjø ende o k ali e i sama beide enn sel e o ganise ingen og s uk u en, men
o ank ing i ledelsen emhe es som en o u se ning o å skape e ellesskap und a beide
med ASK-b uke e. Skal ASK-b uke en mø e e inklude ende og ilpasse miljø nå den
begynne på skolen må hele miljøe jobbe samle og ha en holdning og en kompe anse om
ASK som emme sosial del akelse og like mulighe e il læ ing, lik med and e ba n.
De a jeg alg e å okuse e på o e gangen mellom ba nehage og skole i min s udie
beg ense ikke unnene mine il å gjelde kun o denne konk e e o e gangen. Funnene kan
olig ses i sammenheng il and e e ikale o e gange (Hogsnes, 2019, s. 56) slik som
o e gangen il ide egående skole, dag ilbud elle il egen bolig. Sel om e a inge som bli
del he ikke ha en di ek e o e ø ings e di il and e o e gange som skal planlegges, se jeg
de som ny ig å kunne dele e a inge og ise både de som ha gå b a og de som ha
æ u o d ende o disse o casene.
Noe a g unnen il a jeg ønske å sk i e om emae i a e akelse a kommunikasjon i
o e gangen mellom ba nehage og skole a ne opp o di jeg sel søk e kunnskap og
e a ing på om åde . Som jeg ne n e i kapi el 2.3 e o e gange o ba n med beho o ASK
li e om al i agli e a u en og i o skning, og de bli de o nød endig å se mo o skning på
o e gange o ba n med unksjonsnedse else som også om a ne ASK-b uke e. Denne
o skningen il æ e a e di, isæ om man i illegg ha en g unnleggende kompe anse om
ASK. De e in e essan og gledelig a s udien inne a ASK, og be ydningen a ASK, ha bli
me u b ed de sene e å ene. In o man ene o elle om en posi i end ing, men de e
o sa en lang ei å gå ø le alle e h a ASK e og h o o de e så ik ig o de som
beny e de . De e ise like el be ydningen a å jobbe mål e e , og spesiel gledelig e de
a in o man ene inne ASK ny ig o lang le e ba n enn de som de ø s a il enk o .
NAKU (2021) sin pågående o skning om ASK og innspillene som e komme inn il o slage
il ny opplæ ingslo (ISAAC No ge, 2019) ise a engasjemen e i miljøe e s o . Både
S a ped, ISAAC og and e in e esseo ganisasjone gjø en sæ deles ik ig jobb med å sp e
kunnskap og jobbe o e ighe ene il ASK-b uke e. E ik ig mål ide e il bli å sp e denne
78
kunnskapen og skape ellesskap und a beide med ASK. Spesiel ik ig il de æ e å sik e
a kunnskapen om ASK, både b uken a og h a som k e es o å u ikle og i a e a, o ank es
i ledelsen i kommunen og på nasjonal ni å så el som blan dem som e næ på ASK-
b uke en i ba nehage og skole. Fø s da il de æ e god nok g unnlag o å å de
nød endige essu sene på plass. End ingene som e o eslå i ny opplæ ingslo (NOU
2019:23) ise a kampen om e ighe ene o sa må kjempes om, og u alle il olig
kunne æ e a be ydning o mulighe ene o i a e akelse a ASK i o e gangen mellom
ba nehage og skole i em iden.
Ved å jobbe med denne s udien ha jeg ilegne meg e be ydelig s ø e kunnskapsg unnlag
på el e og se a de innes en del ma e iell som må lø es em og u il alle som jobbe
med og omgås ba n med sp åk anske . Ved å ange opp og komme idlig i gang med il ak e
g unnlage il skoles a me solid, noe som igjen ise seg som me o plik ende ed
o e ø ing a ba nehage il skole. Ved å sk i e denne mas e oppga en ha jeg gjo e li e
bid ag på eien o i a e akelse a ASK i o e gangen a ba nehage il skole, men de e nå
den ik igs e jobben s a e . Jeg glede meg il å a e a ingene i b uk og a del i ASK-
u iklingen ide e.
79
Re e anse
Ba ne- og amiliedepa emen e . (1991, 8. janua ). FNs ba nekon ensjon. FNs kon ensjon om
ba ne s e ighe e . Hen e a
h ps://www. egje ingen.no/globalasse s/upload/kilde/b d/b o/2004/0004/ddd/pd /17
8931- ns_ba nekon ensjon.pd
Ba ne-, likes illings og inklude ingsdepa emen e . (2013). Kon ensjon om e ighe ene il
menneske med nedsa unksjonse ne. Hen e a
h ps://www. egje ingen.no/globalasse s/upload/bld/sla/ unk/kon ensjon_web.pd
Ba nehagelo en. (2005). Lo om ba nehage . [LOV-2005-06-17-64]. Hen e a
h ps://lo da a.no/lo /2005-06-17-64
Be ing, E. (2015). Fo skningsme ode i u dannings i enskap. Oslo: Cappelen Damm AS.
Beukelman, D., & Mi enda, P. (2013). Augmen a i e & Al e na i e Communica ion.
Suppo ing Child en & adul s wi h complex communica ion needs (4. u g.). Bal imo e:
Paul H. B ookes Publishing Co.
B on enb enne , U. (1979, 15. sep.). The Ecology o human de elopmen . Ekspe imen s by
na u e and design. Camb idge, Mass: Ha a d Uni e si y P ess.
B on enb enne , U. (2005). Making human beings human. SAGE Publica ions Inc.
Dewey, J. (1974). E a ing og opd agelse. Oslo: D eye .
Fangen, K. (2010). Del agende obse asjon (2. u g.). Be gen: Fagbok o lage .
FN-sambande . (2022, 4. Feb ua ). Kon ensjon om e ighe ene il menneske med nedsa
unksjonse ne. Hen e a h ps://www. n.no/om-
n/a ale /menneske e ighe e /kon ensjon-om- e ighe ene- il-pe sone -med-nedsa -
unksjonse ne
Fo sk i om habili e ing og ehabili e ing. (2011). Fo sk i om habili e ing og ehabili e ing,
indi iduell plan og koo dina o . (FOR-2011-12-16-1256). Lo da a. Hen e a
h ps://lo da a.no/ o sk i /2011-12-16-1256
Gla in, K., & E dal, B. (2020). T e aglig sama beid i p aksis. Til bes e o ba n og unge i
kommune-No ge. Oslo: Kommune o lage AS.
Gunnes ad, A. (2022). Resilens- Tidlig innsa s o å bygge mo s andsk a og mes ingse ne
hos ba n i issiko. I E. Lyngse h, & B. Mø land (Red.), Tidlig inns as i idlig ba ndom
(2. u g., s. 63-88). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Helse Mid -No ge. (u.å.). E-læ ing o indi iduell plan. Helsekompe anse. Hen e a
h ps://min.helsekompe anse.no/cou se/sea ch.php?q=indi iduell+plan&a eaids=co e_
cou se-cou se
Helse- og omso gs jenes elo en. (2011). Lo om kommunale helse- og omso gs jenes e m.m.
[LOV-2011-06-24-30]. Hen e a h ps://lo da a.no/lo /2011-06-24-30
Hogsnes, H. (2019). Ba ns o e gang a ba nehage il skole og skole i idso dning. Be gen:
Fagbok o lage .
80
ISAAC No ge. (2019). ISAAC No ge sine sinnspill il ny opplæ ingslo . Hen e a
h ps://www.isaac.no/asse s/Nedlas ba e-
dokumen e /Ho ingsu alelse /190925ISAACNORGEInnspillopplae ingslo en.pd
Kennedy, M. (1979). Gene alizing F om Single Case S udies. E alua ion Re iew,
1979(No embe ), s. 661-678. doi:10.1177/0193841X7900300409
Kleppenes, A.-M., & Sande, A. (2015). Lo e k og ASK. I K.-A. B. Næss, & A. Ka lsen
(Red.), God kommunikasjon med ASK-b uke e (s. 47-72). Be gen: Fagbok o lage .
Kle en, T., & Hja demaal, F. R. (2018). Inn ø ing i pedagogisk o skningsme ode. En hjelp il
k i isk olkning og u de ing (3. u g.). Be gen: Fagbok o lage .
Kunnskapsdepa emen e . (2008). F a elds il yngs . Sama beid og sammenheng mellom
ba nehage og skole. Hen e a
h ps://www. egje ingen.no/globalasse s/upload/kd/ edlegg/ba nehage / eilede / -
4248- a-elds - il-yngs .pd
Kunnskapsdepa emen e . (2010). Læ ing og ellesskap. Tidlig innsa s og gode læ ingsmiljøe
o ba n, unge og oksne med sæ lige beho . (Meld.S 18 (2010-2011)). Hen e a
h ps://www. egje ingen.no/no/dokumen e /meld-s -18-20102011/id639487/
Kunnskapsdepa emen e . (2019). Te på – idlig innsa s og inklude ende ellesskap i
ba nehage, skole og SFO. (Meld. S . 6 (2019-2020)). Hen e a
h ps://www. egje ingen.no/no/dokumen e /meld.-s .-6-20192020/id2677025/
K ale, S., & B inkmann, S. (2015). De k ali a i e o skningsin e ju (3. u g.). Oslo:
Gyldendal Akademisk.
K ello, Ø. (2018 a). H o o kloke hode ikke jobbe le aglig elle e aglig. I H. Omdal,
& R. Thygesen (Red.), Å alle mellom o s ole . Sama beid il ba ne s bes e i
ba nehage og skole (s. 74-87). Oslo: Uni e si e s o lage AS.
K ello, Ø. (2018 b). Sama beid und ba n og unge med a e ds anske . I H. Omdal, & R.
Thygesen (Red.), Å alle mellom o s ole . Sama beid il ba ne s bes e i ba nehage og
skole (s. 49-60). Oslo: Uni e si e s o lage AS.
Lau ås, K., & Lau ås, P. (2004). T e aglig sama beid -pe spek i og s a egi (2.u g). Oslo:
Uni e si e s o lage AS.
Likes illings- og disk imine ingslo en. (2017). Lo om likes illing og o bud mo
disk imine ing. [LOV-2017-06-16-51]. Hen e a h ps://lo da a.no/lo /2017-06-16-
51
Lo en zen, P. (2013). Kommunikasjon med u anlige ba n. Oslo: Uni e si e s o lage AS.
Lyngse h, E., & Mø land, B. (2022). Tidlig innsa s i idlig ba ndom. I E. Lyngse h, & B.
Mø land (Red.), Tidlig innsa s i idlig ba ndom (2. u g.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Mø land, B. (2022). Sama beid på e s o ba ne s bes e i lys a illi . I E. Lyngse h, & B.
Mø land, Tidlig innsa s i idlig ba ndom (2. u g., s. 223-241). Oslo: Gyldendal
Akademisk.
81
NAKU. (2021, 17. ma s). NAKU skal o ske på ASK. Hen e a
h ps://naku.no/ak i i e /naku-skal- o ske-p%C3%A5-ask
NESH. (2016). Fo skningse iske e ningslinje o sam unns i enskap, Humanio a, juss og
eologi. Oslo: Fo skningse iske komi ee . Hen e a
h ps://www. o skningse ikk.no/ e ningslinje /hum-sam/ o skningse iske-
e ningslinje - o -sam unns i enskap-humanio a-juss-og- eologi/
Nilsen, A., & Jensen, H. (2012). Coope a ion and coo dina ion a ound child en wi h
indi idual plans. Scandina ian Jou nal o Disabili y Resea ch, 14(1), s. 1-14.
NOU 2019:23. (2019). Ny opplæ ingslo . Hen e a
h ps://www. egje ingen.no/no/dokumen e /nou-2019-23/id2682434/?ch=1
Næss, K.-A. B. (2015). God kommunikasjon med ASK-b uke e. I K.-A. B. Næss, & A.
Ka lsen (Red.), God kommunikasjon med ASK-b uke e (s. 15-45). Be gen:
Fagbok o lage .
Opplæ ingslo a. (1998). Lo om g unnskolen og den ida egåande opplæ inga. [LOV-1998-
07-17-61]. Hen e a h ps://lo da a.no/lo /1998-07-17-61
Rasmussen, T. (2015). ASK-b uke en som en in e essan pe son og kommunikasjonspa ne :
e o eld epe spek i . I K.-A. Næss, & A. Ka lsen (Red.), God kommunikasjon med
ASK-b uke e (s. 239-260). Be gen: Fagbok o lage .
Rosencoe e , S., Hains, A., & Doga u, C. (2007). Success ul T ansi ions o Young Child en
wi h Disabili ies and Thei Families: Roles o School Social Wo ke s. Child en &
Schools, 29(1), s. 25-34.
Skogdal, S. (2011). Sp åk, ale og kommunikasjon - med ek på al e na i og supple ende
kommunikasjon.Beho , jenes ey ing og am idig sa sing i No d-No ge. Rappo ,
T omsø: S a ped No d.
Skogdal, S. (2015). Mulighe sbe ingelse o del akelse og kommunikasjon i skolen. I K.-A.
Næss, & A. Ka lsen (Red.), God kommunikasjon med ASK-b uke e (s. 217-238).
Be gen: Fagbok o lage .
S adsklei , K. (2015). Ka legging. I K.-A. Næss, & A. Ka lsen (Red.), God kommunikasjon
med ASK-b uke e (s. 73-118). Be gen: Fagbok o lage .
S a ped. (2022, 31. ma s). H em gjø h a på ASK-om åde . Hen e a
h ps://www.s a ped.no/ask/h em-gjo -h a-pa-ask-om ade /
Säljö, R. (2014). Lä ande i p ak iken. E sociokul u ell pe spek i . Lund: S uden li e a u
AB.
Te zchne , S. (2012). U iklingspsykologi (2. u g.). Oslo: Gyldendal Akademisk.
Te zchne , S. (2019). Ba ne- og ungdomspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Te zchne , S. ., & Ma insen, H. (2002). Al e na i og supple ende kommunikasjon. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
82
Te zchne , S., & S adsklei , K. (2016). Cons uc ing a language in al e na i e o ms. I The
silen pa ne ? language, in e ac ion and aided communica ion (s. 17-34). Guild o d:
J&R P ess L d.
Thagaa d, T. (2018). Sys ema ikk og innle else. En inn ø ing i k ali a i e me ode (5. u g.).
Be gen: Fagbok o lage .
T ei , A. D., & Came on, D. L. (2018). Kommunikasjonsu o d inge i e e a lig sama beid
om ba n med nedsa unksjonse ne i ba nehagen. I H. Omdal, & R. Thygesen (Red.),
Å alle mellom o s ole . Sama beid il ba ne s bes e i ba nehage og skole (s. 61-73).
Oslo: Uni e si e s o lage AS.
UNESCO. (1994, 7.-10. juni). The Salamanca S a emen and F amewo k o Ac ion on
Special Needs Educa ion. Hen e a h ps://www. igh - o-educa ion.o g/si es/ igh - o-
educa ion.o g/ iles/ esou ce-a achmen s/Salamanca_S a emen _1994.pd
Uni e si e e i Oslo. (2021, 8. Ap il). Ne skjema-dik a on-appen. Hen e a
h ps://www.uio.no/ jenes e /i /adm-app/ne skjema/hjelp/dik a on.h ml
U danningsdi ek o a e . (2016). Sama beid, planlegging og o e gange o ele e med beho
o ASK. Hen e a h ps://www.udi .no/la ing-og- i sel/sa skil e-beho /ask/ASK-
skole/sama beid-planlegging-o e gange /
U danningsdi ek o a e . (2018). O e gange o ba n med beho o ASK. Hen e a
h ps://www.udi .no/la ing-og- i sel/sa skil e-beho /ask/ask-i-
ba nehagen/o e gange /
U dannings o skning. (2015, Juni). T i sel i skolen. Hen e a
h ps://www.helsedi ek o a e .no/ appo e / i sel-i-
skolen/T i sel%20i%20skolen.pd /_/a achmen /inline/9e76ad2b-14eb-4c5 -b 8b-
e157 5e cc06:176ea3b766b3d06407dbd9395c3b1776682c5ab7/T i sel%20i%20skole
n.pd
Øs ik, J. (2008). Sp åkmiljø - anke om p insipielle og p ak iske side . Dialog 2, s. 18-22.
Øs ik, J., Skogdal, S., S adsklei , K., & Te zchne , S. (2020, 5. mai). T enge ele e å kunne
snakke o å læ e på skolen? Hen e a
h ps://www.mid no skdeba .no/meninge /k onikke /2020/05/05/T enge -ele e -
%C3%A5-kunne-snakke- o -%C3%A5-l%C3%A6 e-p%C3%A5-skolen-
21733764.ece
89
Vedlegg 3
Vil du del a i o skningsp osjek e
”Al e na i og supple ende kommunikasjon i o e gangen ba nehage skole”?
Fo mål
De e e e spø smål il deg, som e o esa il e ba n som beny e al e na i elle supple ende
kommunikasjon (ASK), om å del a i e o skningsp osjek h o o måle e å sik e ASK-b uke ens
kommunikasjons o m i o e gangen mellom ba nehage og skole. I de e sk i e gi jeg deg in o masjon
om målene o p osjek e og h a del akelse il innebæ e o deg.
P osjek e skal ende opp i en mas e oppga e, og jeg søke øk kunnskap og e a inge und
o e gangen a ba nehage il skole o ba n som beny e al e na i elle supple ende kommunikasjon.
De e e e li e p osjek med å in o man e , men de il like el gi e di ull in o masjon som kan hjelpe
meg il å s a e på p oblems illingen jeg ha alg .
H o dan kan ei ans a sg uppe a beide o å i a e a ASK-b uke ens kommunikasjons o m i
o e gangen mellom ba nehage og skole?
De e ik ig å p esise e a jeg ikke søke in o man e med den op imale løsningen på å sik e
kommunikasjons o men, men a jeg ønske å hø e både gode og då lige e a inge du ha gjo deg
gjennom å ølge di ba n som ASK-b uke i o e gangen mellom ba nehage og skole. Du som o esa
si e på egne e a inge som ha be ydning o nye o e gange som il dukke opp en en o din ASK-
b uke elle and e.
H em e ans a lig o o skningsp osjek e ?
Høgskulen i Volda, ed eilede Li Ing id Aske Håbe g, e ans a lig o p osjek e .
H o o å du spø smål om å del a?
Fo å bes a e p oblems illingen min søke jeg o esa e og agpe sone som in o man e . Du må ha
e a ing med ba n som ha en al e na i elle supple ende kommunikasjons o m, og ulg ba ne i
o e gangen mellom ba nehage og skole i løpe a de 2 sis e å ene.
H a innebæ e de o deg å del a?
H is du elge å del a i p osjek e , innebæ e de a du del a på e in e ju. De il a deg ca. 60
minu e . In e jue inneholde spø smål om din opple else a i a e akelse a ba ne s
kommunikasjon, h a u iklingen a kommunikasjon ha be ydd o deg, h o dan du opple de
o e gangen a ba nehage il skole og h a du se e p is på og e en uel sa ne i sama beide med
ans a sg uppa. Jeg a lydopp ak og no a e a in e jue .
Jeg il gjø e in e ju med en elle begge o esa e og o agpe sone und ASK-b uke en. De kan
innebæ e a opplysninge om enkel pe sone bli ne n unde in e jue , sel om de e ikke bli di ek e
e e spu . De e ønskelig a pe sonopplysninge , som ikke må komme em o å belyse saken, ikke
deles. De e også ik ig å p esise e a opplysninge som bli gi om enkel ba n, kun kan gjelde o
ba ne de o esa e ha løs agpe sonene a aushe splik en. De e a ales i o kan a in e juene og
e en be ingelse o å kunne gjennom ø e. Både o esa e og agpe sone kan å ilgang il begge
in e juguidene i o kan a in e juene h is ønskelig. In e ju o men (semis uk u e in e ju) åpne
opp o å kunne s ille opp ølgingsspø smål som ikke s å i in e juguiden, men disse skal ikke e es
mo søk a pe sonopplysninge .
De e i illig å del a
De e i illig å del a i p osjek e . H is du elge å del a, kan du nå som hels ekke sam ykke
90
ilbake u en å oppgi noen g unn. Alle dine pe sonopplysninge il da bli sle e . De il ikke ha noen
nega i e konsek ense o deg h is du ikke il del a elle sene e elge å ekke deg.
Di pe son e n – h o dan i oppbe a e og b uke dine opplysninge
Jeg il ba e b uke opplysningene om deg il o målene i ha o al om i de e sk i e , og jeg
behandle opplysningene kon idensiel og i sams a med pe son e n egel e ke .
De il kun æ e meg som s uden (Anne B i G endsen) og eilede (Li Ing id Aske Håbe g) som
ha ilgang il ma e iale ed behandlingsans a lig ins i usjon. Na ne og kon ak opplysningene dine
il jeg e s a e med en kode som lag es på egen na nelis e adskil a ø ige da a. Na nelis en
oppbe a es innelås . Lydopp akene bli gjo ia den ne base e skjemaløsningen ne skjema.no og
appen dik a on som e u ikle og d i e ed Uni e si e e i Oslo (ne skjem[email p o ec ed]). De e e en
k yp e og sikke løsning. Du som del ake il ikke kunne gjenkjennes i p osjek appo en.
H a skje med opplysningene dine nå i a slu e o skningsp osjek e ?
Opplysningene anonymise es o løpende og pe sonopplysninge og opp ak sle es nå p osjek e
a slu es/oppga en e godkjen , noe som e e planen e i juni 2022.
H a gi oss e il å behandle pe sonopplysninge om deg?
Vi behandle opplysninge om deg base på di sam ykke.
På oppd ag a Høgskulen i Volda ha NSD – No sk sen e o o skningsda a AS u de a
behandlingen a pe sonopplysninge i de e p osjek e e i sams a med pe son e n egel e ke .
H o kan du inne u me ?
H is du ha spø smål il s udien, elle ønske å beny e deg a dine e ighe e , a kon ak med:
• Høgskulen i Volda ed Li Ing id Aske Håbe g på epos : li .ing id.aske.habe g@hi olda.no
elle på ele on 70 07 53 57
• S uden Anne B i G endsen på epos : g enda@s ud.hi olda.no elle på ele on 47 24 00 81
• Vå pe son e nombud ed Høgskulen i Volda på epos pe son e nombod@hi olda.no
• NSD – No sk sen e o o skningsda a AS på epos pe son e n jenes e @nsd.no elle på
ele on: 55 58 21 17.
Med ennlig hilsen
Anne B i G endsen
(s uden )
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Sam ykkee klæ ing
Jeg ha mo a og o s å in o masjon om p osjek e Al e na i og supple ende kommunikasjon i
o e gangen mellom ba nehage og skole, og ha å anledning il å s ille spø smål. Jeg sam ykke il:
å del a i in e ju
a a al e agpe sone und mi ba n bli løs a aushe splik en, og kan gi nød endige
pe sonopplysninge (som e ele an o de e p osjek e ) i in e jue .
a jeg e kjen med a ele an in o masjon om meg som o esa , kan komme em a
agpe sonene som bli in e jue .
Jeg sam ykke il a mine opplysninge behandles em il p osjek e e a slu e i juni 2022.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
(Signe a p osjek del ake , da o)
91
Vedlegg 4
In e juguide il agpe sone
In o man ens olle inn mo ASK-b uke en:
1. Kan du si li om h ilken olle du som agpe son ha inn mo ASK-b uke en, og h a
som a dine oppga e inn mo o e gangen a ba nehage il skole?
2. Kan du o elle li om dine e a inge med b uk a al e na i elle supple ende
kommunikasjon?
Sama beid:
3. Kan du si li om sammense ningen a ans a sg uppa og h o dan de e o ganise e
a beide ?
Tidlig innsa s:
4. H a enke du ligge i u ykke idlig innsa s o en ASK-b uke , og i h ilken g ad il
du si a de ble gjo en idlig innsa s o denne ASK-b uke en?
5. H a enke du skal il o å e able e og edlikeholde en al e na i elle supple ende
kommunikasjons o m?
6. Ba n som b uke ASK, e i s o g ad a hengig a a kommunikasjonspa ne e
il e elegge o sosial del akelse og læ ing. Kan du gi eksemple på noe ASK-
b uke en ha læ , men som o u sa e a de hadde en ilgjengelig
kommunikasjons o m og kompe en e kommunikasjonspa ne e?
Ba nehagelo en §39 og opplæ ingslo en §2-16 sie begge a ba n/ele e som hel elle del is
mangle unksjonell ale og de o ha beho o al e na i og supple ende kommunikasjon,
ha e på å kunne b uke egnede kommunikasjons o me og kommunikasjonshjelpemidle
både i ba nehagen og i opplæ inga i skolen.
7. Opple e du a de e e kjen o de som jobbe e på ba ne , og h a se du som
ik ige o u se ninge o å i a e a e ighe ene il en ASK-b uke ?
O e ø ingsp osessen:
8. En o e gang a ba nehage il skole innebæ e som egel ikke ba e by e a a ena,
men også by e a an del agpe sone i ans a sg uppa. H o dan på i ke de
i a e akelsen a kommunikasjonen slik du se de ?
9. H o dan ha ans a sg uppa jobbe o å i a e a kommunikasjons o men i
o e gangen mellom ba nehage og skole?
92
10. I h ilken g ad ha de æ opp ølging og e alue ing a o e gangen i e e id, de
ba nehagen elle and e som ha kjen ba ne o e id ha del a ?
Som læ e på en il e elag skole hø e jeg o e a de i sama beidsmø e bli sag , spesiel
a o esa e som ha ulg ba ne hele eien, a «de e jobbe de jo med i ba nehagen». Da
enke jeg a noe e di ull kan ha glippe på eien. Fo e ba n som ha beho o ASK il de
som egel ligge me komplekse u o d inge bak enn sel e ansken med å kommunise e med
e balsp åk, og de gjø a eknikkene og me odene o læ ing o e k e e lang opplæ ing.
11. H a o du e å saken il a enkel e me ode /opplegg som e inna beide ikke
ide e ø es, og h ilke konsek ense kan du i il elle enke deg a de kan å o
ba ne ?
Kommunikasjonspa ne e:
12. Kan du si li om h em som kjen e kommunikasjons o men il ba ne nå de kom il
skolen ø s e skoledag? Og om ba ne hadde je nald ende å kommunise e med?
Kompe anse:
13. I h ilken g ad opple e du a pe sonale s kompe anse ble ka lag og u de med
anke på e en uel beho o kompe ansehe ing?
A slu ende spø smål:
14. Tenke du a de e noe du nå il gjø e anne ledes o å i a e a ASK-b uke e enda
bed e i o e gange emo e ?
15. E de noe i ikke ha æ innom som e ik ig o de e å si noe om?
Tusen akk o in e jue !
93
Vedlegg 5
In e juguide il o esa e
Fo esa :
1. Kan du si li om h a som a ik ig o deg som o esa nå ba ne di skulle s a e
på skolen?
2. Kan du o elle li om il e eleggingsbeho e di ba n ha nå de komme il
kommunikasjon?
Sama beid:
3. På h ilken må e ha ans a sg uppa æ en s ø e i o e gangen mellom ba nehage
og skole, og h a sa ne du e en uel i opp ølgingen a ans a sg uppa?
Tidlig innsa s:
4. Kan du o elle li om nå mis anken om beho e o en al e na i elle supple ende
kommunikasjons o m opps o, og h a og h em som u løs e en u edningsp osess
und di ba n?
5. Opple e du a agpe sonene und ba ne de es ha gjo en il edss illende jobb o
å gi ba ne gode o u se ninge o å u ikle en egne kommunikasjons o m? H a ha
æ b a, og h a sa ne du e en uel ?
Ba nehagelo en §39 og opplæ ingslo en §2-16 sie begge a ba n/ele e som hel elle del is
mangle unksjonell ale og de o ha beho o al e na i og supple ende kommunikasjon,
ha e på å kunne b uke egnede kommunikasjons o me og kommunikasjonshjelpemidle
både i ba nehagen og i opplæ inga i skolen.
6. Opple e du a de e e kjen o de som jobbe e på di ba n, og kan du gi
eksemple på h o dan de b ukes egnede kommunikasjonshjelpemidle elle
e en uel nå de e manglende b uk a de ?
O e ø ingsp osessen:
7. En o e gang a ba nehage il skole innebæ e som egel ikke ba e by e a a ena,
men også by e a an del agpe sone i ans a sg uppa. H o dan på i ke de
i a e akelsen a kommunikasjonen slik du se de ?
Som læ e på en il e elag skole hø e jeg o e a de i sama beidsmø e bli sag , spesiel
a o esa e som ha ulg ba ne hele eien, a «de e jobbe de jo med i ba nehagen». Da
enke jeg a noe e di ull kan ha glippe på eien.
94
8. Ha du opple d a noe a de ba ne b uk e som me ode /opplegg i ba nehagen, ha
s oppe opp elle end e seg e e opps a på skolen? H ilke konsek ense ha de i
il elle gi ba ne di ?
Kommunikasjonspa ne e:
9. Kan du si li om h em som kjen e kommunikasjons o men il ba ne nå de kom il
skolen ø s e skoledag? Og om ba ne hadde je nald ende å kommunise e med?
10. Kan du o elle li om bli kjen asen de e hadde med skolen, og h a som a ik ig
o å i a e a ba ne s mulighe il å kunne kommunise e med sine næ pe sone ?
Kompe anse:
11. Ha du inn ykk a a pe sonale å den opplæ ingen som e nød endig o å kunne
sik e kommunikasjons o men il di ba n? H a enke du e en uel kunne æ gjo
anne ledes?
A slu ende spø smål:
12. Ha du noen anke om h a som kan gjø es anne ledes o å i a e a di ba n enda
bed e i o e gange emo e ?
13. E de noe i ikke ha æ innom som e ik ig o de e å si noe om?
Tusen akk o in e jue !
