Ne denes he n!
In eg i e og k ali e i en gjennomdigi alise
kunnskapsoppsume ingsa beidsh e dag
A slu nings o ed ag, SMH-dagene, Be gen, ma s 2024
To s ein Låg
Uni e si e sbiblio eke & Ins i u o psykologi
UiT No ges a k iske uni e si e
Asså, h a e de i d i e med, egen lig?
Vi s ø e
o skning.
Vi bid a il
p oduksjon a påli elig kunnskap.
Kilde il bes æ
"- De a ingen g unn il ikke å s ole
på in o masjonen som Cha GPT ga
meg, sie [s uden en] il NRK, som ø s
meld e om saken."
Hys ad, J. (2023, 27. eb ua ). B uk e Cha GPT il å søke e e agli e a u .
De gikk ikke hel e e planen. Kh ono.
h ps://kh ono.no/b uk e-cha gp - il-a-soke-e e - agli e a u -de -gikk-ikke-hel -e e -planen/762971
Rød åd
H a e de i
d i e med?
(Målene å e)
Uni e sell
ene gispa ings
-modus
(Nå mål med mins mulig essu sb uk)
De digi ale
e k øyene
(Som hjelpe oss å nå målene e ek i ?)
Fo ske e eilsi e e
"- De is e seg a de a d øsse is a
eilsi e inge . De yde på a olk
egen lig ikke ha les a ikkelen. De ha
ba e google noe ask […] og sleng de
inn, sie Glen on il Fo ske o um."
Hys ad, J. (2023, 14. ma s). A ikkelen ble mye si e . Men o e a de noe som ikke s em e hel . Kh ono.
h ps://kh ono.no/a ikkelen-ble-mye-si e -men-o e- a -de -noe-som-ikke-s em e-hel /767383
Fo ske e eilsi e e
"Med all e dens o skning ba e e as e ykk unna e de
is ende å ø e opp e e anse man elle s ald i ille
komme o e , og helle ikke synes de e b ye e d å lese.
De e en inn– inn-si uasjon o hen ise en, som il ems å
som beles , og den hen is e, som il ems å som si e . Men
dess e e en ap– ap-si uasjon o o skningen, som ikke e
sel ko ige ende, og o lese ens ho ison , som o bli sne e ."
(Min u he ing)
Teigen, K. H. (2017). En a ikkel o alle å s ide . Tidssk i o No sk Psykolog o ening, 55(3), 471-477.
h ps://psykolog idssk i e .no/ agessay/2017/05/en-a ikkel-alle-a s ide
Le in he i kunnskapsp oduksjon
Gjennomsik ig Ugjennomsik ig
Mang old a maskinlæ ings-
base e søke e k øy, .eks.
Li e a u le ings idslinje
Gamle dage Nå o ida
Tung in Le in
Sko e li på
o ske nes
o s åelse?
Sko e li
også på å
o s åelse?
Påli elig kunnskap?
Fanelli, D. (2010). “Posi i e” esul s inc ease down he hie a chy o he sciences. PLoS ONE,
5(4), e10068. h ps://doi.o g/10.1371/jou nal.pone.0010068
Ha is, C. R., Cobu n, N., Roh e , D., & Pashle , H. (2013). Two ailu es o eplica e high-p e o mance-goal
p iming e ec s. PLoS ONE, 8(8), e72467. h ps://doi.o g/10.1371/jou nal.pone.0072467
Å sake il ep oduse ba he s anske
Insen i s uk u e
Æ e, ka ie e og salæ e
(unnskyld!) okse med
an all publikasjone og
p es isjen på kanalen
Manglende åpenhe
Gi om o a
bek e elses endense og
e e påklokskap ue
påli elighe en
Misb uk a s a is isk
hypo ese es ing
(Som egel u ilsik e )
da a isking og p-hacking
Se .eks.:
B embs, B. (2018). P es igious science jou nals s uggle o each e en a e age eliabili y. F on ie s in Human Neu oscience,
12(37), A icle 37. h ps://doi.o g/10.3389/ nhum.2018.00037
Higginson, A. D., & Muna ò, M. R. (2016). Cu en incen i es o scien is s lead o unde powe ed s udies wi h
e oneous conclusions. PLoS Biology, 14(11), A icle e2000995. h ps://doi.o g/10.1371/jou nal.pbio.2000995
Muna ò, M. R., Nosek, B. A., Bishop, D. V. M., Bu on, K. S., Chambe s, C. D., Pe cie du Se , N., Simonsohn, U.,
Wagenmake s, E.-J., Wa e, J. J., & Ioannidis, J. P. A. (2017). A mani es o o ep oducible science. Na u e
Human Beha iou , 1, A icle 0021. h ps://doi.o g/10.1038/s41562-016-0021
