Nerdenes hevn: Integritet og kvalitet i en gjennomdigitalisert kunnskapsoppsummeringshverdag.

Låg, Torstein

doi:10.5281/zenodo.17657700

Nerdenes hevn: Integritet og kvalitet i en gjennomdigitalisert kunnskapsoppsummeringshverdag.

Låg, Torstein

Publisher: Zenodo
DOI: 10.5281/zenodo.17657700
Repository: zenodo.org
Language: en

Abstract

Det er en naturlig menneskelig tendens å søke å oppnå våre mål med minst mulig innsats. Når digitale teknologier gir oss smarte løsninger og arbeidsverktøy basert på fiffige maskinlæringsalgoritmer, er det derfor ikke overraskende at de raskt finner sin plass i arbeidshverdagen til forskere og de som støtter dem. Ikke minst ser vi vel dette tydelig i kunnskapsoppsumeringsfeltet.Men hva skjer da med bibliotekarens rolle? Hvem trenger oss når kunstige intelligenser gjør både søk, utvelgelse, datauttrekk og selve oppsummeringen?Digitale hjelpemidler er alltid toegga. De kan gjøre oss mer effektive og de kan bidra til å at vi gjør gode beslutninger raskt. De kan også lede den uforsiktige til handlemåter som truer påliteligheten i forskningen. Slike trusler oppstår kanskje oftere når målene vi søker å oppnå ikke bare handler om å gi de beste svarene på de vanskelige problemstillingene, når det skorter litt på forståelsen og respekten for metodeprinsippene, og når kunnskapen om hvordan teknologien fungerer er dårlig.I dette foredraget vil jeg argumentere for at vi nå trenger pinlig nøyaktighet, ekstrem grundighet, sær spisskompetanse, god metodekompetanse og, fremfor alt, dyp respekt for integritet og kvalitet i kunnskapsproduksjonen, mer enn noensinne. Digitaliseringen faller sammen med trusler mot pålitelighet, og hvis ikke utfallet skal bli flere reproduserbarhetskriser og ytterligere svekket tillit til forskning og utdanning, krever det at mange nok holder fanen høyt for verdier og prinsipper som beskytter og styrker kvaliteten.

Full text

Nerdenes hevn! Integritet og kvalitet i en gjennomdigitalisert kunnskapsoppsumeringsarbeidshverdag Avslutningsforedrag, SMH-dagene, Bergen, mars 2024 Torstein Låg Universitetsbiblioteket & Institutt for psykologi UiT Norges arktiske universitet Asså, hva er det vi driver med, egentlig? Vi støtter forskning. Vi bidrar til produksjon av pålitelig kunnskap. Kilder til besvær "- Det var ingen grunn til ikke å stole på informasjonen som ChatGPT ga meg, sier [studenten] til NRK, som først meldte om saken." Hystad, J. (2023, 27. februar). Brukte ChatGPT til å søke etter faglitteratur. Det gikk ikke helt etter planen. Khrono. https://khrono.no/brukte-chatgpt-til-a-soke-etter-faglitteratur-det-gikk-ikke-helt-etter-planen/762971 Rød tråd Hva er det vi driver med? (Målene våre) Universell energisparings -modus (Nå mål med minst mulig ressursbruk) De digitale verktøyene (Som hjelper oss å nå målene effektivt?) Forskere feilsiterer "- Det viste seg at det var drøssevis av feilsiteringer. Det tyder på at folk egentlig ikke har lest artikkelen. De har bare googlet noe raskt […] og slengt det inn, sier Glenton til Forskerforum." Hystad, J. (2023, 14. mars). Artikkelen ble mye sitert. Men ofte var det noe som ikke stemte helt. Khrono. https://khrono.no/artikkelen-ble-mye-sitert-men-ofte-var-det-noe-som-ikke-stemte-helt/767383 Forskere feilsiterer "Med all verdens forskning bare et tastetrykk unna er det fristende å føre opp referanser man ellers aldri ville kommet over, og heller ikke synes det er bryet verdt å lese. Det er en vinn–vinn-situasjon for henviseren, som vil fremstå som belest, og den henviste, som vil fremstå som sitert. Men dessverre en tap–tap-situasjon for forskningen, som ikke er selvkorrigerende, og for leserens horisont, som forblir snever." (Min utheving) Teigen, K. H. (2017). En artikkel for alle årstider. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 55(3), 471-477. https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2017/05/en-artikkel-alle-arstider Lettvinthet i kunnskapsproduksjon Gjennomsiktig Ugjennomsiktig Mangfold av maskinlæringsbaserte søkeverktøy, f.eks. Litteraturletingstidslinje Gamle dager Nå for tida Tungvint Lettvint Skorter litt på forskernes forståelse? Skorter litt også på vår forståelse? Pålitelig kunnskap? Fanelli, D. (2010). “Positive” results increase down the hierarchy of the sciences. PLoS ONE, 5(4), e10068. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0010068 Harris, C. R., Coburn, N., Rohrer, D., & Pashler, H. (2013). Two failures to replicate high-preformance-goal priming effects. PLoS ONE, 8(8), e72467. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0072467 Årsaker til reproduserbarhetsvansker Insentivstrukturer Ære, karriere og salæret (unnskyld!) vokser med antall publikasjoner og prestisjen på kanalen Manglende åpenhet Gir rom for at bekreftelsestendenser og etterpåklokskap truer påliteligheten Misbruk av statistisk hypotesetesting (Som regel utilsiktet) datafisking og p-hacking Se f.eks.: Brembs, B. (2018). Prestigious science journals struggle to reach even average reliability. Frontiers in Human Neuroscience, 12(37), Article 37. https://doi.org/10.3389/fnhum.2018.00037 Higginson, A. D., & Munafò, M. R. (2016). Current incentives for scientists lead to underpowered studies with erroneous conclusions. PLoS Biology, 14(11), Article e2000995. https://doi.org/10.1371/journal.pbio.2000995 Munafò, M. R., Nosek, B. A., Bishop, D. V. M., Button, K. S., Chambers, C. D., Percie du Sert, N., Simonsohn, U., Wagenmakers, E.-J., Ware, J. J., & Ioannidis, J. P. A. (2017). A manifesto for reproducible science. Nature Human Behaviour, 1, Article 0021. https://doi.org/10.1038/s41562-016-0021