Norges Banks balanse og resultat
Abstract
EconStor is a publication server for scholarly economic literature, provided as a non-commercial public service by the ZBW.
Full text
Aamodt, Ellen; Lerbak, Marie Norum Research Report Norges Banks balanse og resultat Staff Memo, No. 9/2013 Provided in Cooperation with: Norges Bank, Oslo Suggested Citation: Aamodt, Ellen; Lerbak, Marie Norum (2013) : Norges Banks balanse og resultat, Staff Memo, No. 9/2013, ISBN 978-82-7553-742-1, Norges Bank, Oslo, https://hdl.handle.net/11250/2506999 This Version is available at: https://hdl.handle.net/10419/210280 Standard-Nutzungsbedingungen: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. Terms of use: Documents in EconStor may be saved and copied for your personal and scholarly purposes. You are not to copy documents for public or commercial purposes, to exhibit the documents publicly, to make them publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. If the documents have been made available under an Open Content Licence (especially Creative Commons Licences), you may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no
Nr. 9 | 2013 Markeder og banktjenester Norges Banks balanse og resultat Ellen Aamodt og Marie Norum Lerbak Staff Memo
Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges Bank, the central bank of Norway. Views and conclusions expressed in Staff Memos should not be taken to represent the views of Norges Bank. © 2013 Norges Bank The text may be quoted or referred to, provided that due acknowledgement is given to source. Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Banks. © 2013 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online only) ISBN 978-82-7553-742-1 (online only)
1 NorgesBanksbalanseogresultat AvEllenAamodtogMarieNorumLerbak,NorgesBankMarkederogbanktjenester1 1Innledning NorgesBankerlandetssentralbank.DetinnebæreratNorgesBankharutøvendeogrådgivende oppgaveripengepolitikkenogskalbidratilrobusteogeffektivebetalingssystemerog finansmarkeder.Idennesammenhengersentralbankensbalanseogdenssammensetningsentral. Detviktigstevirkemiddeletipengepolitikken,NorgesBanksstyringsrente,bestemmerrenten bankenefårpåsineinnskuddisentralbanken.Tilførselavlikviditettilbanksystemet,ellerandrelån tilbanksystemetellerenkeltbanker,kommertilsynepåNorgesBanksbalanse.Detgjørogså sentralbankenstransaksjonerivalutamarkedet. HvabestårNorgesBanksbalanseav?Hvabestemmerdynamikkenmellomdeulikeposteneoghvilke utslagfårdetpåbalansendersomdetskjerpengepolitiskeellerstrukturelleendringeriforholdet mellomsentralbanken,statenogbanksystemet?Hvaersentralbankensinntektskilder?Dettenotatet diskuterernoenavdissespørsmålene. 2Destørstepostenepåbalansen NorgesBanksbalansekjennetegnesavetliteantallstoreposter.DenallerstørsteerStatens pensjonsfondutland(SPU).FordiNorgesBankforvalterSPUpåvegneavstaten,liggerdennepå NorgesBanksbalanseiformavénkronekontoogéninvesteringsporteføljeivaluta.Kroneinnskuddet tilSPUerengjeldspostforNorgesBank.Motverdientilkroneinnskuddetereninvesteringsportefølje ivalutapåeiendelssidenavbalansen.Dissetoeridentiskeistørrelseogharogsåidentiskavkastning. DermedhardeingenvirkningpåNorgesBanksårsresultat.SidenforvaltningenavSPUerskiltutfra dentradisjonellesentralbankvirksomheten,utelatesvidereomtaleavSPUidettenotatet. Figur1.ForenkletoppstillingavNorgesBanksbalanse Pådentradisjonellesentralbankbalansenerdetinternasjonalereserversomerdenstørstepostenpå eiendelssiden.Utlåntilnorskebankererperiodevisogsåenrelativtstorpost.Utlåntilnorskebanker bestemmesavbehovetforåtilførebankenesentralbankreserversometleddiNorgesBanks likviditetsstyringellersometekstraordinærttiltakisituasjonerderbanksystemeterutsattfor betydeligstress(somforeksempelunderfinanskrisensomstartethøsten2008).Pågjeldssidener postenforstatensinnskuddspesieltstor.Dennesvingermye,avhengigavinn‐ ogutbetalingerpå 1DettenotateterblitttilmedhjelpframangekunnskapsrikekollegaeriNorgesBank.Takktilallesomharbidratt.
2 statenskonto.Videreeruteståendesedlerogmyntogbankenesinnskuddstoreposter.Mengden uteståendesedlerogmynterstabilogsvingerlite.Bankenesinnskuddvililikhetmedutlåntil bankeneblipåvirketavsentralbankenslikviditetsstyringogtilførselavreservertilbanksystemet. Historiskharogsåposterknyttettilforvaltningenavvalutareservene,foreksempelgjenkjøpsavtaler ogutlånavverdipapirer,værtavbetydningpåbalansen.Detsammegjelderegenkapitalen,somkan sespåsomsentralbankensbuffermotnegativtresultat.Figur2viserutviklingenisammensetningen avNorgesBanksbalansedesistetiårene.Idetfølgendedrøftesdissepostenenærmere. Viserførstpåvalutareserveneogposterknyttettilforvaltningenavdisse.Derettertarvifoross bankenesinnskuddiNorgesBank,NorgesBanksutlåntilbankeneogstatensinnskuddiNorgesBank. Idennesammenhengengirviogsåenkortbeskrivelseavlikviditetsstyringssystemet,dadetteerav avgjørendebetydningforbankenesinnskuddisentralbankenogsentralbankensutlåntilbankene.Til sluttservipåsentralbankensegenkapitalogpostenforsedlerogmynt. Figur2.NorgesBanksbalanse,2003–2012.Månedligedata. Kilde:NorgesBank 2.1Valutareservene InternasjonalereservererdenlangtstørsteeiendelspostenpåNorgesBanksbalanse.2Vedutgangen av2012utgjordedeinternasjonalereservene300milliarderkroner,eller93prosentavdefinansielle eiendelenepåbalansen.Valutareserveneutgjordeioverkantav90prosentavdeinternasjonale reservene.3ValutareserveneerNorgesBanksbeholdningavfinansielleaktivaiutenlandskvalutasom skalkunnebrukestiltransaksjonerivalutamarkedetigjennomføringenavpengepolitikkenellerut 2 NårenserbortfraplasseringerforStatenspensjonsfondutland(SPU). 3DeresterendeinternasjonalereserveneerkravpåDetinternasjonalevalutafondet(IMF).KravpåIMFomfatter beholdningenavsåkalte«specialdrawingrights»(SDR),IMF‐kvotenogNorgesbilateralelåntilIMF.Årsakentilatdisse reserveneikkeinngårivalutareserven,eratdeikkeerumiddelbarttilgjengeligforbrukigjennomføringenav pengepolitikkenellerutfrahensynettilfinansiellstabilitet. ‐600000 ‐500000 ‐400000 ‐300000 ‐200000 ‐100000 0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 jul.10 jan.11 jul.11 jan.12 jul.12 Resultat Ikke‐finansielleeiendeler Andrefinansielleeiendeler Utlåntilbanker Uoppgjortehandler Innskuddibanker Avgittkontantsikkerhet FordringerpåIMF Utlånknyttettilgjensalgsavtaler Finansiellederivater Aksjer Obligasjonerogrentebærendeverdipapirer Egenkapital Kortsiktiginnlån Ikke‐finansiellgjeld Uoppgjortehandler Mottattkontantsikkerhet Short‐salgobligasjoner GjeldtilIMF Annenfinansiellgjeld Finansiellederivater Innskuddfrastatskassen Innskuddbankerm.m. Innlånknyttettilgjenkjøpsavtaler Sedlerogmyntiomløp
3 frahensynettilfinansiellstabilitet.Valutareserveneskalogsåkunnebrukestilåoppfylle internasjonaleforpliktelser,iførsterekketilIMF(Detinternasjonalevalutafondet).4Ifigur2a kommervalutareservenetilsyneidenmørkeblåpostenforobligasjonerogdenlyseblåpostenfor aksjerpåeiendelssiden. Figur2a.NorgesBanksbalanse,2003–2012.Månedligedata. Valutareservenekanplasseresikontantinnskudd,pengemarkedsinstrumenter,obligasjoner, sertifikaterogaksjer.5Plasseringerirentebærendeinstrumenter,somobligasjoner,skalværeidollar, pund,euroelleryen. Valutareserveneerdeltinnienpengemarkedsportefølje,enlangsiktigportefølje 6ogen petrobufferportefølje.PetrobufferporteføljenbrukestilåsamleoppkjøpeneavvalutatilStatens pensjonsfondutland.7Pengemarkedsporteføljenharenstørrelsepåmellom30og40milliarder kronerogskalværeplassertslikatdeniløpetavéndagskalkunnebenyttestiltransaksjoneri valutamarkedetutenåmåtterealiseretapavbetydning.Dettemedføreratdenerinvestertisvært likvideinstrumenter.PengemarkedsporteføljenogpetrobufferporteføljenforvaltesavNorgesBank Markederogbanktjenester. 4NorgesBankforvalter,ihenholdtilsentralbankloven§25,Norgesrettigheterogoppfyllerdetilsvarendeforpliktelsersom følgeravlandetsdeltagelseidetinternasjonalevalutafondet.DesamledenorskepotensielleforpliktelseneoverforIMFer nåtilsammenrundt102milliarderkroner,menIMFharsålangtbaretrukketpåenmindreandelavdisselånene.Lesmer omdetteiÅrsmeldingogrekneskap2012forNorgesBank,tilgjengeligher:http://www.norgesbank.no/no/om/publisert/publikasjoner/beretning/. 5Valutareservenekanogsåplasseresifinansiellederivatersomhengernaturligsammenmedinstrumentenedekan plasseresi. 6Tidligerebledenlangsiktigeporteføljenomtaltsominvesteringsporteføljen. 7Petrobufferporteføljenbyggesnormaltoppgjennommåneden.Vedsluttenavmånedenbyggesporteføljennedvedat valutaenoverførestilSPU.LesmeromPetrobufferporteføljenher:“NorgesBankskostnadervedkjøpavvalutatilStatens pensjonsfondutland”,StaffMemo4/13,avBerg,SigbjørnAtle.Tilgjengeligher:http://www.norgesbank.no/no/om/publisert/publikasjoner/staff‐memo/2013/4/. ‐600000 ‐500000 ‐400000 ‐300000 ‐200000 ‐100000 0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 jul.10 jan.11 jul.11 jan.12 jul.12
4 Denlangsiktigeporteføljenerdenklartstørsteavporteføljene.8DenforvaltesavNorgesBank InvestmentManagement(NBIM).Iprinsippeneforforvaltningenavvalutareservenesomerfastsatt avhovedstyret,erdetbestemtat30‐50prosentavdenlangsiktigeporteføljenskalværeinvesterti aksjer.Derentebærendeinstrumenteneporteføljenerinvesterti,skalihovedsakværelikvide papirer.9Merutfyllenderetningslinjerforforvaltningenavvalutareservenegisavsentralbanksjefen. Verdienavvalutareservenemåltinorskekronerendrersegavtoårsaker,vedsvingningeride internasjonaleaksje‐ ellerobligasjonskurseneogvedendringerikronekursen.Foreksempel:Ved utgangenavfjerdekvartal2012varverdienavdenlangsiktigeporteføljen185,4milliarderkroner. Måltiinternasjonalvalutaøkteverdienavporteføljenmed4,9milliarderkroneriløpetavkvartalet, mensensterkerekronekursredusertedenmed2,5milliarderkroner.Samletsettøktederforverdien avdenlangsiktigeporteføljenmed2,4milliarderkroneriløpetavkvartalet.Endringeriverdienav valutareserveneharsinmotpostiendringeriNorgesBanksresultatogegenkapital.Vikommer tilbaketilhvordanendringerivalutareservenepåvirkerNorgesBanksresultat. StørrelsenpåvalutareservenevilogsåpåvirkesavNorgesBanksvalutatransaksjonermed banksystemet.DeviløkedersomNorgesBankintervenererogkjøperutenlandskvalutaimarkedet ogbetalermednorskekroner.10NorgesBankkjøperogsåvalutasomskaldekkedeårlige overføringeneavoljeinntekterfrastatentilSPU.Størrelsenpåvalutareservenepåvirkesavdisse kjøpene,blantannetfordikjøpeneiperioderkanoverstigedefaktiskeoverføringene,ogmotsatt. Dettevilmedføreatpetrobufferporteføljenvilvariereistørrelsegjennomåret.Beregningenavhvor myevalutaNorgesBankskalkjøpetilSPUbyggerpåbestemteforutsetninger.11Pågrunnavavvikfra disseforutsetningeneharNorgesBankienkelteårkjøptmervalutaåretsettunderettenndet overføringenetilSPUskulletilsi.12Vanligvisbrukesdennevalutaentilådekkeinnnesteårs overføringertilSPU.Menforeksempeli2002,blekjøputoverdetsomvarnødvendigforåbygge oppSPUpermanentoverførtfrapetrobufferporteføljentildenlangsiktigeporteføljen. 2.2Posterknyttettilforvaltningenavvalutareservene Iforvaltningenavvalutareservenehardetblittbruktgjenkjøpsavtaleroggjensalgsavtaleri verdipapirer,samtutlånavverdipapirer,sefargedefeltifigur2bunder. Engjenkjøpsavtaleeretsalgavetverdipapirmedavtaleomseneregjenkjøppåetfastsatttidspunkt tilenfastsattpris.GjennomslikeavtalerharNorgesBanklåntutverdipapirerfravalutareservene motåmottasikkerhetiformavkontanter.13Formåleterforeksempelåreinvesteredemottatte kontantenetilenhøyererenteogdermedskapemerinntekterforbanken.NorgesBankharogså værtpartigjensalgsavtaler.IslikeavtalererdetmotpartensomlånerverdipapirenetilNorgesBank, 8Vedutgangenav2012utgjordedesamledevalutareserveneca.268milliarderkroner,fordeltpådenlangsiktige porteføljen(227milliarderkroner),pengemarkedsporteføljen(34milliarderkroner)ogpetrobufferporteføljen(7milliarder kroner). 9RetningslinjerforplasseringavvalutareservenefinnespåNorgesbanksnettsider,www‐norges‐bank.no 10NorgesBankharikkeintervenertivalutamarkedetmedsiktepååpåvirkekronekursensiden1999. 11Lesmerher:“PetroleumsfondsmekanismenogNorgesBanksvalutakjøptilSPU”,Aktuellkommentar14/12,avAamodt, Ellen.Tilgjengeligher:http://www.norges‐bank.no/no/om/publisert/publikasjoner/aktuell‐kommentar/2012/14/ 12Lesmerher:”LikviditetsstyringeniNorgeogutviklingenibankeneslikviditet”,Staffmemo10/2010,avHoff,Erna. Tilgjengeligher:http://www.norges‐bank.no/no/om/publisert/publikasjoner/staff‐memo/2010/staff‐memo‐102010/ 13Detteutrykketdekkerinstrumentersomeromtaltsomreposogsellbuybacks.Deterjuridiskeforskjellerpådisse instrumentene.
5 motatNorgesBankstillerkontantsikkerhettilbake.14,15Formåletmedslikeavtalererblantannetåfå enbedreavkastningpådenandelenavvalutareservensomholdesikontanter. Figur2b.NorgesBanksbalanse,2003–2012.Månedligedata. BrukenavdisseinstrumentenekommertilsyneiflereposterpåNorgesBanksbalanse.Nåret verdipapirlånesutgjennomengjenkjøpsavtale,fraregnesdetikkefraeiendelssidenavbalansen.De mottattekontanteneinnregnessomeneiendeliposten”Innskuddibanker”,mensforpliktelsentilå betaletilbakekontanteneliggeriposten”Innlånknyttettilgjenkjøpsavtaler”(grøntfeltpå gjeldssidenifigur2b).Verdipapiretbankenmottarsomsikkerhetigjensalgsavtaler,erikkeregnet someneiendel,menkontantenesombrukessomsikkerhet,erfraregnetfraeiendelsposten ”Innskuddibanker”.Fordringenpååfåtilbakekontanteneregnessomeneiendelpålinjen”Utlån knyttettilgjensalgsavtaler”(lyseblåttfeltpåeiendelssidenifigur2b).Detteinnebærerat gjenkjøpsavtalerviløkestørrelsenpåNorgesBanksbalanse,mensgjensalgsavtalerikkevilpåvirke størrelsenpåden. Deterbådekreditt‐ ogmarkedsrisikoknyttettilbrukenavgjenkjøps‐ oggjensalgsavtaler,selvom detteiutgangspunktetersikredeinn‐ ogutlån.IgjenkjøpsavtalererdetrisikoforatNorgesBank, dersommotpartenikkeoppfyllersineforpliktelser,ikkevilfåtilbakedetutlånteverdipapiret.Da sitterbankenigjenmedkontantsikkerheten.Etavformålenemedgjenkjøpsavtalerkanværeåbruke kontantenemanmottarsomsikkerhettilåkjøpenyepapirer,ellertilåkjøpemeravdesamme papirenemanharlåntut.Pådennemåtenøkermaneksponeringenmotutvalgtemarkeder,ogvil tjenemerpåenprisoppgang.Menfallerprisene,ermanogsåmereksponertfortappåporteføljen. 14Detteutrykketdekkerinstrumentersomreverserepo,buysellbacksogtriparties.Ogsåhererdetjuridiskeforskjellerpå instrumentene. 15Deternedfeltregleromhvilketyperverdipapirersomkanmottassomsikkerhet. ‐600000 ‐500000 ‐400000 ‐300000 ‐200000 ‐100000 0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 jul.10 jan.11 jul.11 jan.12 jul.12
6 Igjensalgsavtalererdetrisikoforatbanken,dersommotpartenikkeoppfyllersineforpliktelser,vil sitteigjenmedverdipapirenesomergittsomsikkerhet.Verdienavdisseverdipapirenekanhafalt somfølgeavmarkedsbevegelseriløpetavdentidensomergått.Dettashensyntildennerisikoen vedåbrukeavkortningpåverdienavdenstiltesikkerheten. Ifigur2bkommerdetklartfrematvolumetavuteståendegjenkjøps‐ oggjensalgsavtalerble redusertbetydeligfraandrehalvår2011.Reduksjonenvarspesieltstoriverdipapirerieuro.Årsaken tildettevarhøyrisikoifinansmarkedeneogetønskeomåredusereeksponeringen.Gjenkjøpsavtaler forsvantheltfrabalanseni2012,mensgjensalgsavtalerfortsattbenyttesforplasseringavkontanter. NorgesBankharogsåinngåttavtalermedeksterneagentersomgirdemretttilålåneutaksjeneog obligasjoneneNorgesBankeiertilandremarkedsaktører.Formåletmedutlåneneeråskape inntekterforNorgesBank.16Somfølgeavøkningirisikoifinansmarkedeneiandrehalvår2011,har NorgesBankredusertdetteutlånsprogrammet. 2.3Statensinnskudd,bankenesinnskuddoglåniNorgesBankogsystemetforstyringavbankenes reserver DennorskestatharkontoiNorgesBank.Allbetalingsformidlingforstatenskjerideprivatebankene, menhverdagvedbanksystemetsstengetidnettesallebetalinger,ogstatensmidlerførestilbaketil hovedkontoeniNorgesBank.Detervanligatmyndigheterharkontoidennasjonalesentralbanken, mendeterogsånoenstatersomharsinekontiidetprivatebanksystemet.Densvenskestatenfor eksempel,harallesineinnskuddikommersiellebanker,mensdenføderaleamerikanskestatenhar deleravsittkontoholdideprivatebankene,ognoeidenamerikanskesentralbanken. Figur2c.NorgesBanksbalanse,2003–2012.Månedligedata. 16Nåretverdipapirlånesut,overførerlåntagersikkerhetiformavkontanterellerverdipapirertilagenten,somholder sikkerhetenpåvegneavNorgesBank.Deutlånteverdipapireneinngåriposteneforaksjerogobligasjonerpåeiendelssiden ifigur2.Mottattkontantsikkerheterinnregneti«Innskuddibanker»medentilhørendeforpliktelse«Mottatt kontantsikkerhet»(svartfeltpågjeldssidenavbalansen). ‐600000 ‐500000 ‐400000 ‐300000 ‐200000 ‐100000 0 100000 200000 300000 400000 500000 600000 jan.03 jul.03 jan.04 jul.04 jan.05 jul.05 jan.06 jul.06 jan.07 jul.07 jan.08 jul.08 jan.09 jul.09 jan.10 jul.10 jan.11 jul.11 jan.12 jul.12
13 måtenoppnårbankenenbedresammenhengmellomrenteinntektenepåeiendelssidenog renteutgiftenepågjeldssiden.HensikteneråredusererisikoenknyttettilNorgesBanksresultat. SammensetningenavaktivasidenpåNorgesBanksbalanseinnebæreratrentenpåstatensinnskuddi praksisliggernæretgjennomsnittavtremånederspengemarkedsrenteiEURogUSD.Figur7viser rentenstatenfårpåsittinnskuddoggjennomsnittetavtremånederspengemarkedsrenteforEURog USD.Iperioderkandetværeavvik.Detskyldesiførsterekkeatrentenpåstatenskontoberegnes medettidsetterslep.30Nårrentenefallerinternasjonalt,blirrentenpåvalutareserveneenperiode liggendeunderrentenpåstatensinnskudd.Motsatt,iperiodermedoppgangiinternasjonalerenter vilrentenpåvalutareserveneenperiodebliliggendeoverrentenpåstatensinnskudd.Dersom rentenpåstatensinnskuddtilenhvertidhaddeværteksaktlikrentenpåvalutareservene,ville dennerenterisikoenfaltbort.31Detabsolutteresultatbidragetfraslikerenteendringeravhengerav størrelsenpåvalutareserveneogstatensinnskudd.Sidenvalutareserveneerstørreennstatens innskudd,vilendringerirentenpåvalutareservenehastørrevirkningpåNorgesBanksresultatenn endringerirentenpåstatensinnskudd. Figur7.Rentenpåstatensinnskudd,gjennomsnittavtremånederspengemarkedsrenteiUSDogEUR ogNorgesBanksstyringsrente,jan.2000–des.2012. Kilde:NorgesBankogBloomberg Selvomrentenpåstatensinnskuddskulleværeeksaktlikrentenpåvalutareservene,vilNorges Banksresultatlikevelpåvirkesgjennomdeabsoluttesvingningeneistatensinnskuddogdelvis gjennomlikviditetsstyringen. 30Rentenpåstatenskontofastsettesperkvartalpåforskuddsbasis(sistehandledagimånedenenmånedførkvartalet starter).Denindikativerentenavrundestilnærmestekvarteprosent. 31Sometalternativkunneentenkesegatstatenfikkforrentetsineinnskuddtilfoliorenten,mendetvilleutsattNorges Banksbalanseforstørrerisiko.Foliorentensettesutfrapengepolitiskeforholdogkaniperioderavvikebetydeligfrarenten påvalutareservene,somdominereraktivasiden.Dersomstatensinnskuddhaddeblittforrentettilfoliorenten,hadde bidragettilNorgesBanksbalanseværtpositivtideperioderderrentenhjemmeerlavereennrentenute.Motsatt,i perioderderrentenhjemmeerhøyereennrentenute,villebidragettilNorgesBanksbalanseværtnegativt.Desisteårene harrentenhjemmeværthøyereennrentenute,hvilketbetyratbidragettilNorgesBanksbalansehaddeværtnegativt. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 0 1 2 3 4 5 6 7 8 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 50/50 USD/EUR pengemarkedsrente Renten på innskudd fra staten Norges Banks styringsrente
14 StatensinnskuddpåvirkerNorgesBanksresultatforditransaksjonertilogfrastatenskontopåvirker denstrukturellelikviditetenibanksystemet,detvilsireserveneibanksystemetførNorgesBanks markedsoperasjoner.Nårinnbetalingertilstatenskontoredusererbankenesreservertilunder ønsketnivå,vilNorgesBanknormalttilførebankenereserveriformavF‐lån.Tilsvarende,når utbetalingerfrastatenskontoøkerreserveneibanksystemettiloverønsketnivå,vilNorgesBank normalttrekkeinnreserverfrabanksystemetiformavF‐innskudd.IF‐lånsauksjonererfoliorenten (styringsrenten)lavestebudrente,mensdenerhøyestebudrenteiF‐innskuddsauksjoner.Isolertsett tjenerNorgesBankresultatmessigpåF‐lån,fordibankeneigjennomsnittmåbetalenoenfå basispunktermerennfoliorentenforF‐lån,mensdemåplasserereservenedefårtildeltiF‐lånettil foliorenten.NorgesBanktjenerogsåisolertsettpåF‐innskuddfordirentenpåF‐innskuddsom NorgesBankmåbetaletilbankeneernormaltnoenfåbasispunkterunderfoliorenten. HvorvidtNorgesBankilikviditetsstyringentjenerellertaperpåsvingningerpåstatenskonto avhengerav(i)omrentenpåstatensinnskudderstørreellermindreennfoliorentenog(ii)omdet betalesinntilellerutfrastatenskonto.Firetilfellerkantenkes,jfr.tabell1: Tabell1.EffektpåNorgesBanksresultat(+angirpositiveffektpåresultatet,‐angirnegativeffekt) Rentenpåstatensinnskudd <foliorenten Rentenpåstatensinnskudd >foliorenten Innbetalingertilstaten+‐ Utbetalingerfrastaten‐ + Gittatrentenpåstatensinnskudderlavereennfoliorenten,tjenerNorgesBankpåatdeterstaten, ogikkebankene,somharinnskuddiNorgesBank: Vedinnbetalingertilstatenøkerstatensinnskudd,mensbankenesinnskuddreduseres.Det økerisolertsettNorgesBanksresultat.Itilleggkandetteføretilatbankenekommeri låneposisjonfordidenstrukturellelikviditetenfaller.DamåNorgesBanktilførelikviditetved F‐lån,somogsåisolertsetterpositivtforNorgesBanksresultat. Vedutbetalingerfrastatenreduseresstatensinnskudd,mensbankenesinnskuddøker.Det redusererisolertsettNorgesBanksresultat.BankenesinnskuddiNorgesBankkommer entensomfolioinnskuddsomforrentestilfoliorenten,ellersomF‐innskuddtilenrente marginaltlavereennfoliorenten.Gittatrentenpåstatensinnskuddogsåerlavereenn rentenpåF‐innskudd,reduseresresultatettilNorgesBank. Gittatrentenpåstatenskontoerhøyereennfoliorenten,tjenerNorgesBankpåatdeterbankene, ogikkestaten,somharinnskuddiNorgesBank: Vedinnbetalingertilstatenøkerstatensinnskudd,mensbankenesinnskuddreduseres.Det redusererisolertsettNorgesBanksresultat.Itilleggkanbankenekommeilåneposisjonfordi denstrukturellelikviditetenfaller.DamåNorgesBanktilførelikviditetvedF‐lån,noesom isolertsettøkerNorgesBanksresultatfordirentenpåF‐lånetermarginalthøyereenn foliorenten.LikevelvildensamledeeffektenværenegativforresultatetfordirentenpåF‐lån normaltkunvilværeetparbasispunkteroverfoliorentenogdermedlavereennrentenpå statensinnskudd(premissetidetteeksempelet). Vedutbetalingerfrastatenreduseresstatensinnskudd,mensbankenesinnskuddøker.Det økerNorgesBanksresultat.BankenesinnskuddiNorgesBankkommerentensom
15 folioinnskuddsomforrentestilfoliorenten,ellersomF‐innskuddtilenrentemarginaltlavere ennfoliorenten.UansettøkerNorgesBanksresultat. EksempleneoverviseratNorgesBanksresultatavhengeravnivåetpådenstrukturellelikviditeten, detvilsireserveneibanksystemetførNorgesBanksmarkedsoperasjoner,somigjenistorgrad bestemmesavbanksystemetstransaksjonermedstaten. Figur8viserresultatkomponentenefralikviditetsstyringenisolertsett,detvilsikunde renteinntekteneog‐utgiftenesomfølgeravutlåntiloginnskuddfrabankene.Somforventethar NorgesBanktjentmerpengerpålikviditetsstyringeniårderdenstrukturellelikviditetenharværtlav ogdentotalelikviditeten/reserveneibanksystemethøy.Idisseårenehar(i)statenøktsineinnskudd påbekostningavbankenesinnskuddog(ii)NorgesBankharlåntutreservertilbankene,kombinert medatrentenpåstatensinnskuddharværtlavereennfoliorenten. Figur8.Resultatkomponenter,likviditetsstyringen.2003–2012 Kilde:NorgesBank IFigur9erfigur8utvidetmedresultatbidragetfrarentekostnadenpåstatensinnskudd.Statens innskudderdenstørstegjeldspostenpåbankensbalanse,ogdenerstoriforholdtilbankenes innskudd.Detteforklareratrenteutgifteneknyttettilinnskuddfrastatenharværtstørreenn renteutgifteneknyttettilinnskuddfrabankene,selvomrentenpåstatensinnskudddesisteårene harværtlavereennrentenbankenefårpåsineinnskuddpåfoliokonto.Hvisstatenhaddefått sammerentepåsittinnskuddsombankenefikk,haddedetslåttkraftiginniNorgesBanksresultati disseårene. -120 000 -100 000 -80 000 -60 000 -40 000 -20 000 0 20 000 40 000 60 000 80 000 100 000 120 000 -6 000 -5 000 -4 000 -3 000 -2 000 -1 000 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rentekostnader på innskudd fra banker Renteinntekter fra utlån til banker Netto renteinntekter fra likviditetsstyringen Total likviditet (h.a) Strukturell likviditet (h.a)
16 Figur9.Inntekterogutgifterutenomvalutareservene.2003‐2012.Millionerkroner Kilde:NorgesBank Ianalysenavinntekterogutgifterfralikviditetsstyringenogkontoholdforstaten,børmanogsåvære klaroveratdeterstatensomeierNorgesBank.DeterderforstatensommåtilføreNorgesBankmer egenkapitaldersometterfølgendeårmednegativtresultatgjøratNorgesBanksegenkapitalfaller underetvisstnivå.PåsammemåteerdetogsåstatensomfåreventuelleoverskuddnårNorges Banksresultatgåriplussogbuffernesomsikrersentralbankenmotkursrisikoenpåinntektssidener tilstrekkelige. 3.4Sedlerogmynt Utstedelseavsedlerogmyntereninntektskildeforsentralbanken,ogenøkningiomløpetavsedler ogmyntvilforbedreNorgesBanksresultat.Publikumsbeholdningavkontanterkanbetraktessomet rentefrittlåntilsentralbanken.Nåromløpetavsedlerogmyntøker,økerogsådenrentefrie finansieringen. HvisbankenetrekkerpåsinereserveriNorgesBankforåbetaleforuttakavsedlerogmynt, reduseresinnskuddeneisentralbanken,ogdermedogsåsentralbankenesrenteutgifter.32Dersom bankeneikkehartilgjengeligereserverforåbetaleforuttakavsedlerogmynt,mådelånedisse reserveneisentralbanken.Detviløkerenteinntektenetilsentralbanken.Detvilsiatsentralbanken entenøkersinrenteinntektellersparerenrenteutgiftnåromløpetavsedlerogmyntøker. Overskuddetsentralbankenharfraåutstedesedlerogmyntkallesseigniorage.Deterdenrentefrie finansieringenfrasedlerogmyntfratrukketkostnadeneknyttettilproduksjonogdistribusjonav kontanter.Seignioragekandermedtilnærmetberegnesvedåmultipliseredettotalebeløpetsedler ogmyntiomløpmedgjennomsnittligavkastningpåNorgesBanksaktivaposter.33NorgesBanksårlige overskuddfraenerettentilåutstedenorskekronerbeståritilleggavoverskuddetfra likviditetsstyringen.Sidenmengdensedlerogmyntiomløperbestemtavpublikum,påførersedler somerstjåletfraNorgesBankellerforfalskedesedleriomløpettapforsentralbanken.Detteerfordi denerstatternoeavetterspørselenetterseddelogmyntsomellersvillegittsentralbankenøkte 32Dettevilværetilfelletipraksisietsystemmedpermanentoverskuddavsentralbankreserver. 33 DettetilsvarerdefinisjonenavseignioragesombrukesiSOU2013:9(«Riksbankensfinansiellaoberoendeoch balansräkning»)omSverigeRiksbanksbalanseogresultat. -10 000 -8 000 -6 000 -4 000 -2 000 0 2 000 4 000 6 000 -10 000 -8 000 -6 000 -4 000 -2 000 0 2 000 4 000 6 000 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Rentekostnader på innskudd fra staten Rentekostnader på innskudd fra banker Renteinntekter fra utlån til banker Sum
17 renteinntekterellerreduserterenteutgifter.SedlersomerstjåletfraNorgesBankvilogsåinnebære ettapforNorgesBanklikpålydendeverdiavsedlene,dersomikkeNorgesBankkanugyldiggjøre dissesedlene.Motsatterdetengevinstforsentralbankendersomsedlerogmyntiomløpgårtapt. Davilbankeneendeoppmedåkjøpenyesedlerogmynttilerstatningfordetsomharforsvunnet, gittatetterspørselenettersedlerogmynteruendret. Hvispublikumikkelengerskulleønskeåbrukekontantebetalingsmidler,villebankenelevereinn kontantenetilNorgesBank34,ogderesinnskuddskontiisentralbankenvilleblittgodskrevet tilsvarende.EnreduksjonavkontanteriomløpvilinnebæreetsvakereresultatforNorgesBanksved atrenteinntektenegårnedellerrentekostnadeneøker.NårNorgesBankbestemmeratsedlerog myntikkelengerertvungnebetalingsmidler,harNorgesBanketter11årikkelengerplikttilåløse inndeaktuellesedleneogmyntene.SedlerogmyntersomikkeerinnleverttilNorgesBankinnen11‐ årsfristen,fordideergåtttaptelleravandreårsaker,blireninntektforsentralbanken. 4.Oppsummering DettenotatethardiskutertdesentralepostenepåNorgesBanksbalanse,samtdeulikepostenes bidragtilsentralbankensresultat.ValutareservenerdenstørstepostenpåNorgesBanksbalanse,og avkastningenpåvalutareservenersentralbankensviktigsteinntektskilde.Samtidigerdetmarkeds‐ ogvalutakursrisikoknyttettilvalutareserven.DettekanpotensieltpåføreNorgesBankstore resultatmessigetap,ogkreverderforatNorgesBankhartilstrekkeligmedegenkapital.Utviklingeni balanseposteneknyttettilutlåntilbanker,innskuddfrabankeneogstatensinnskuddertettkoblet sammen.Deersentraleilikviditetsstyringen,somerdenpraktiskegjennomføringenav pengepolitikken.Sammenlignetmedresultatbidragetfravalutareserveneersentralbankens inntekterogutgifteriforbindelsemedlikviditetsstyringensmå.Renteutgiftenknyttettilstatens innskuddkanansessombetydelig,menrisikoenforegenkapitalenerbegrensetvedatrentenstaten fårpåsittinnskuddisentralbankenerbundettilrenteavkastningenpåvalutareserven.NorgesBank erenesteutstederavsedlerogmyntiNorge.Postenforsedlerogmyntfremkommersomen gjeldspostpåbalansen,menuliktannengjeldbetalerNorgesBankingenrentepådenne. 34Bankenemåttehakjøptsedlerogmynttilbakefrasinekunder.