Hvor mye koster ukoordinert klimapolitikk? To modeller - to svar

Johansen, Rønnaug M.; Landsem, Jørgen; Solheim, Haakon Research Report Hvor mye koster ukoordinert klimapolitikk? To modeller - to svar Staff Memo, No. 6/2023 Provided in Cooperation with: Norges Bank, Oslo Suggested Citation: Johansen, Rønnaug M.; Landsem, Jørgen; Solheim, Haakon (2023) : Hvor mye koster ukoordinert klimapolitikk? To modeller - to svar, Staff Memo, No. 6/2023, ISBN 978-82-8379-265-2, Norges Bank, Oslo, https://hdl.handle.net/11250/3061860 This Version is available at: https://hdl.handle.net/10419/298479 Standard-Nutzungsbedingungen: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. Terms of use: Documents in EconStor may be saved and copied for your personal and scholarly purposes. You are not to copy documents for public or commercial purposes, to exhibit the documents publicly, to make them publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. If the documents have been made available under an Open Content Licence (especially Creative Commons Licences), you may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/ STAFF MEMO Hvor mye koster ukoordinert klimapolitikk? To modeller – to svar NR. 6 | 2023 RØNNAUG M. JOHANSEN, JØRGEN LANDSEM OG HAAKON SOLHEIM NORGES BANK STAFF MEMO NR 6 | 2023 HVOR MYE KOSTER UKOORDINERT KLIMAPOLITIKK? TO MODELLER – TO SVAR Staff Memo inneholder utredninger og dokumentasjon skrevet av Norges Banks ansatte og andre forfattere tilknyttet Norges Bank. Synspunkter og konklusjoner i arbeidene er ikke nødvendigvis representative for Norges Bank © 2023 Norges Bank Det kan siteres fra eller henvises til dette arbeid, gitt at forfatter og Norges Bank oppgis som kilde. ISSN 1504-2596 (online) ISBN 978-82-8379-265-2 (online) Hvor mye koster ukoordinert klimapolitikk? To modeller – to svar∗ Rønnaug M. Johansen (Finansiell stabilitet) Jørgen Landsem (Pengepolitikk) Haakon Solheim (Finansiell stabilitet) 22. mars, 2023 Sammendrag Scenarioer er det mest brukte verktøyet for å forstå hvordan verden kan gjennomføre en overgang til et lavutslippssamfunn. Network for Greening the Financial System (NGFS) har gjort et utvalg av slike "klimascenarioer" tilgjengelige for allmennheten. Håpet er at disse scenarioene skal gjøre det enklere for sentralbanker, finanstilsyn og aktører i finansmarkedet å ha et felles utgangspunkt for diskusjon av konsekvensene av klimapolitikk. En innsikt fra slike scenarioer er at nødvendige tiltak blir dyrere hvis tiltakene ikke koordineres på tvers av land. Med ukoordinert politikk øker også usikkerheten om den økonomiske kostnaden betydelig. Det ser vi blant annet ved at ulike modeller gir veldig forskjellige svar på hvor høy karbonpris som skal til for å nå klimamålene. De mest pessimistiske framskrivningene innebærer et betydelig fall i samlet produksjon målt ved BNP. Globale temperaturer øker fordi konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren øker. Høyere globale temperaturer endrer klimaet. Usikkerheten om skadene som kan oppstå som følge av dette, betegnes som fysisk risiko. For å unngå temperaturøkningen må utslippene kuttes. Usikkerhet om de økonomiske kostnadene ved utslippskutt betegnes som overgangsrisiko. Klimautfordringene er globale, og det er lite sammenheng mellom hvor klimagassene slippes ut og hvem som blir skadelidende gjennom virkninger av høyere temperaturer. Siden noen klimagasser brytes ned svært sakte, vil utslippene i dag påvirke globale temperaturer i lang tid fremover. ∗Synspunktene og konklusjonene i denne publikasjonen er forfatternes egne og deles ikke nødvendigvis av Norges Bank. De må derfor ikke rapporteres som Norges Banks synspunkter. Vi takker Farooq Akram, Henrik Borchgrevink, Bjørn Bakke, Solveig K. Erlandsen, Snorre Evjen, Audun Gjerde, Torbjørn Hægeland, Tord Krogh, Sindre Weme og deltakere på seminarer i Norges Bank for kommentarer og nyttige innspill. Eventuelle feil og mangler er utelukkende forfatternes ansvar. 1 Siden 1990-tallet har det utviklet seg et fagområde som forsøker å belyse hva som må til for å løse klimautfordringene. Den viktigste metoden er å bygge såkalte «integrerte vurderingsmodeller» (integrated assessment models – IAM). IAM-modellene inkluderer det globale samspillet mellom makroøkonomi, energisystemer og klima på en helhetlig måte. Modellene setter sammen informasjon om hvordan utslipp påvirker klima med antakelser om elementer som demografi, økonomisk vekst på tvers av regioner og teknologisk utvikling. Økt pris på utslipp påvirker sammensetningen av økonomisk aktivitet og dermed nivået på utslipp. IAM-modellene brukes til å simulere framskrivninger av klima under forutsetninger om økonomisk politikk. De kan også brukes til å analysere hva slags økonomisk politikk som er nødvendig for å nå et mål om en spesifikk global temperaturøkning. Den viktigste politikkvariabelen i disse scenarioene er karbonprisen – en pris på utslipp av klimagasser omregnet slik at den skal måle pris per tonn CO2-ekvivalenter uavhengig av type utslipp. Høyere karbonpris gjør det mer attraktivt å kutte utslipp og investere i ny teknologi. Resultatene fra IAM-modeller har vært presentert i en rekke sammenhenger. Mest kjent er simuleringene som gjøres til rapportene som publiseres av FNs klimapanel, IPCC.1Et annet eksempel er det internasjonale energibyrået IEA, som bruker resultater fra klimascenarioer når de skal gi anslag på utviklingen i energimarkedene frem i tid.2I dette memoet bruker vi klimascenarioer som er publisert av klimaog miljøsamarbeidet for sentralbanker og finanstilsyn, Network for Greening the Financial System, NGFS.3 En viktig konklusjon vi kan trekke fra å se på scenarioene, er at kostnaden ved klimaomstilling vil øke betydelig dersom verden ikke klarer å samarbeide om en effektiv løsning for å kutte utslipp. Ikke bare viser framskrivningene at kostnadene blir høyere – forskjellen mellom resultater fra ulike IAM-modeller øker også markant. Det kan indikere at usikkerheten i resultatene blir større. I dette memoet bruker vi scenarioene fra NGFS til å vise hvordan to ulike modeller gir vesentlig forskjellige svar om kostnadene for holde den globale temperaturøkningen under 2°C. Det er viktig informasjon – både for politikere som skal ta beslutninger og for økonomiske beslutningstakere som skal vurdere risiko. Modellene og klimascenarioene NGFS bruker NGFS begynte å publisere scenarioer i 2019. Publiseringene er del av et ambisiøst prosjekt for å gi sentralbanker, finanstilsyn og andre finanstilsyn et mer enhetlig og oppdatert rammeverk for å vurdere kostnadene ved klimaomstilling og klimaendring. NGFS har også et mål om være en drivkraft i arbeidet med å integrere modellering av klimaomstilling med en bedre forståelse av fysisk risiko og makroøkonomiske effekter. NGFS beskriver dette gjennom å dele fremskrivningene 1Se https://www.ipcc.ch/ 2Se for eksempel World Energy Outlook 3Se https://www.ngfs.net/ngfs-scenarios-portal/ 2 i fire hovedstørrelser, se figur 1a. De fire elementene er (i) overgangsrisiko, knyttet til omstilling til et lavutslippssamfunn, (ii) kronisk fysisk risiko, knyttet til effekten av høyere global temperatur på arbeidsproduktivitet, (iii) akutt fysisk risiko, knyttet til kostnadene av mer ekstremvær og høyere havnivå og (iv) de makroøkonomiske effektene som følger av overgang og fysisk risiko. Vi vil i det videre konsentrere oss om framskrivninger for overgangsrisiko, men kommer også tilbake til kronisk fysisk risiko i ramme 1. «NGFS scenarioer» for overgangsrisiko er foreløpig et sett på 18 ulike framskrivninger, laget med tre ulike IAM-modeller – REMIND, MESSAGE og GCAM. Disse modellene er vel etablerte og brukes blant annet til å lage en rekke av scenarioene som inngår i IPCCs rapporter. En unik videreføring er at NGFS bruker framskrivningene som input i en makroøkonomisk modell, NiGEM, utviklet ved National Institute of Economic and Social Research.4Forskningsmiljøene som utvikler REMIND, MESSAGE og GCAM, danner sammen med NIESR et konsortium NGFS samarbeider med.5 Figur 1: Oppbygging av framskrivningene som presenteres av NGFS (a) Overgangsrisiko og fysisk risiko (b) Fremskrivinger av energi og utslippsrelaterte variabler til makromodellen Kilder: NGFS og Norges Bank Prosessen fra scenario til makroøkonomiske effekter har tre steg, se figur 1b. Først velger NGFS ut et sett av seks klimascenarioer. Klimascenarioene skal presentere en bredde av mulige utfall på klimaproblemet – fra koordinert handling for å holde temperaturøkningen nede, til en politikk hvor verden lar utslippene fortsette lenge på høyt nivå. De fysiske konsekvensene relatert til hvert klimamål gjøres i en separat analyse, se ramme 1. For hvert scenario legges forutsetningene 4NIESR, se Home Page - NIESR 5For mer informasjon om modeller og scenarioer, se den tekniske dokumentasjonen fra NGFS: technical_documentation_ngfs_scenarios_phase_3.pdf. Arbeidet med scenarioene finansieres av medlemmene i NGFS og av bidrag fra ulike stiftelser, blant annet Bloombergstiftelsen. 3 for den nødvendige omstillingen inn i IAM-modellene, representert ved grå bokser i figur 1b. Her lages framskrivninger for energiomstillingen som skal til for å oppfylle utslippsmålene i scenarioene. Modellene beregner hvilken karbonpris som skal til for å utløse den nødvendige endringen. Til slutt bruker NGFS banene fra IAM-modellene som input i den makroøkonomiske modellen NiGEM. NiGEM gir anslag på hvordan energiomstillingen vil påvirke økonomiske størrelser, som BNP, investeringer og konsum. Klimascenarioene NGFS har valgt å vise resultater for seks ulike scenarioer, fordelt på tre grupper – dagens politikk, koordinert og ukoordinert. Innenfor hver gruppe er det to ulike scenarioer, se figur 2. Figur 2: NGFS scenarioer, som presentert av NGFS Kilde: NGFS I kategorien NGFS har valgt å kalle «hot house world», ligger scenarioer hvor verdens land ikke går videre med en aktiv klimapolitikk, men stopper på dagens vedtatte ambisjonsnivå. Her er det lite overgangsrisiko, siden klimakuttene er små, men stor fysisk risiko, siden temperaturøkningen kan bli stor. Framskrivningene viser at disse alternativene vil gi en temperaturøkning på 2,5°C-3°C. NGFS har valgt å skille mellom to alternativer. •Nasjonalt fastsatte bidrag: «Nationally Determined Contributions» (NDCs) inkluderer alle lovede retningslinjer selv om de ikke er iverksatt ennå. 4 •Gjeldende retningslinjer: «Current policies» forutsetter at bare gjeldende retningslinjer er bevart, noe som fører til høy fysisk risiko. «Orderly» er gruppen vi vil kalle «koordinert». Dette er scenarioer hvor verden samarbeider om å nå målene i Paris-avtalen. Her er overgangsrisikoen fremdeles liten, fordi man samarbeider om gode løsninger. Samtidig er den fysiske risikoen liten, fordi man klarer å kutte utslippene raskt nok. Det er to scenarioer i denne gruppen: •Nullutslipp i 2050: «Net Zero 2050» er et ambisiøst scenario som begrenser global oppvarming til 1,5°C gjennom streng klimapolitikk og innovasjon, og når netto null CO2-utslipp rundt 2050. Noen jurisdiksjoner, som USA, EU og Japan, når netto null for alle klimagasser på dette tidspunktet. I utviklingsland tar det noe lengre tid. •Under 2°C: «Under 2°C» øker gradvis strengheten i klimapolitikken. Målet er at det skal være 50 prosent sannsynlig å nå en temperatur på 1,7°C, og 67 prosent sjanse for å begrense den globale oppvarmingen til under 2°C. «Disorderly» er det vi vil kalle ukoordinert. Her blir overgangsrisikoen stor, fordi verden ikke samarbeider om effektive løsninger. En vesentlig forskjell mellom koordinert og ukoordinert er at mer av utslippskuttene må gjøres innenlands, for eksempel i transportnæringen, når scenarioene er ukoordinert. Fysisk risiko er derimot begrenset, siden verden tross alt klarer å redusere utslippene. Her har NGFS valgt to litt ulike scenarioer som har forskjellig temperaturmål: •Divergerende netto null: "Divergent Net Zero" når netto null innen 2050, men med høyere kostnader på grunn av divergerende retningslinjer innført på tvers av sektorer og en raskere utfasing av fossilt brensel. •Forsinket omstilling: "Delayed transition" forutsetter at de globale årlige utslippene ikke reduseres før i 2030. Siden utslippsnivået da er høyere, må politikkvirkemidlene bli desto strammere for å begrense oppvarmingen til under 2°C. NGFS har så langt valgt å ikke publisere et scenario for «too little, too late», hvor det både er stor overgangsrisiko og høy fysisk risiko. Gitt at det faktisk er en forståelse for klimaproblemet, har dette blitt vurdert som et lite sannsynlige utfall. Det er oppe til diskusjon om det etter hvert vil komme et alternativ også i denne gruppen. 5 Tre ulike IAM-modeller NGFS har valgt å bruke tre ulike IAM-modeller for å framskrive seks ulike scenarioer. En modell er en skisse av utvalgte sider ved virkeligheten. Ingen modell fanger opp alle trekk ved virkeligheten. Ved å se på flere modeller får vi et inntrykk av usikkerheten som følger av mulig feilspesifisering. Modellene NGFS bruker er GCAM, MESSAGEix-GLOBIOM (MESSAGE) og REMIND-MAgPIE (REMIND). Dette er velkjente modeller som er mye brukt i klimastudier og i publisert forskning. Den overordnede strukturen er ganske lik i alle de tre modellene. MESSAGE og REMIND er generelle likevektsmodeller med intertemporal optimering, det vil si at modellen sørger for at alle markeder i modellen er i likevekt til enhver tid, og at aktørene i modellene er framoverskuende og tar beslutninger i dag basert på forventninger om fremtiden. Det er imidlertid viktig å merke seg at i scenarioet med «forsinket omstilling» forventer ikke aktørene at det innføres klimatiltak i 2030, før det plutselig inntreffer. GCAM er en partiell likevektsmodell, og aktørene i GCAM er ikke framoverskuende. I tillegg til modelleringsmetode skiller modellene seg også fra hverandre med tanke på regioninndeling og hvilke sektorer som er inkludert. Resultatene fra GCAM likner mer på resultatene fra REMIND enn på resultatene fra MESSAGE. Alle modellene inkluderer flere klimagassreduserende tiltak. I energisektoren kan man redusere utslipp enten ved å øke produksjonen av fornybar energi, atomkraft og hydrogen, ved hjelp av energieffektivisering, eller ved karbonfangst og -lagring. Alle tre modeller inkluderer også tiltak innen jordbruk, skogbruk og annen arealbruk. For å forenkle analysen begrenser vi oss i det følgende til de to modellene som skal være likest i struktur – REMIND og MESSAGE. REMIND REMIND er et system av modeller, se figur 3. Selve REMIND-modellen kombinerer en makroøkonomiblokk med energisystemet. Makroøkonomi-modellen i REMIND er en Ramsey-modell for optimal vekst hvor intertemporal velferd maksimeres. Blokken for energisystemet inkluderer en detaljert beskrivelse av tilbudsog etterspørselssiden i energimarkedet. 6 Begge modellene anslår en relativt moderat økning i karbonprisen frem mot 2050. Merk at anslaget for 2030 er 48 USD i REMIND og 68 USD i MESSAGE. Figur 8: Karbonpris - uten og med MESSAGE forsinket omstilling. US$2010/tonn CO2 (a) Uten MESSAGE forsinket omstilling (b) Med MESSAGE forsinket omstilling Kilder: NGFS og Norges Bank Som ventet må avgiftene øke kraftigere når de først settes opp under «forsinket omstilling», og til et betydelig høyere nivå og raskere, enn i «under 2°C», se figur 8a. På toppen anslår REMIND maksimalavgiften til å være nesten tre ganger så høy med forsinket omstilling. Avgiften kommer da opp mot 450 USD i 2060. Den virkelig store forskjellen finner vi imidlertid først når vi sammenlikner MESSAGE og REMIND med «forsinket omstilling», se figur 8b. MESSAGE anslår at karbonprisen skal øke vesentlig mer enn REMIND. REMIND anslår at verden trenger en karbonpris på 200 USD i 2040 for å nå et mål på under 2°C, MESSAGE anslår at avgiften må være 1160 USD. Forskjellen videreføres helt frem til 2070, hvor MESSAGE har et anslag på karbonpris på 4619 USD. Det er 90 ganger mer enn dagens norske karbonpris – og tilsvarer at karbonprisen på bensin øker fra om lag 1,2 kroner per liter i dag til over 100 kroner i 2070. Disse forskjellene vil senere gjenspeiles i større produksjonsfall og høyere inflasjon når man tar modellkjøringene fra REMIND og MESSAGE inn i NiGEM for å gjøre makroøkonomiske framskrivninger. 13 Figur 9: Karbonpris – REMIND under 2°C, MESSAGE forsinket omstilling US$2010/tonn CO2. Høyeste og laveste referansepris for samfunnsøkonomiske analyser med karbonpris fra Finansdepartementet, omregnet fra NOK på USD kurs 9,8 og publisert i desember 2022. Kilder: Finansdepartementet, NGFS og Norges Bank Den voldsomme økningen mellom 2060 og 2070 kan for eksempel ha sammenheng med at det på marginen er særlig dyrt å få ned utslipp i noen store land som er sent ute med utslippskutt, som India. Det markerte bruddet i prisen etter 2070 må ha sammenheng med at prisen på alternative energikilder og CCS på det tidspunktet har kommet så langt ned, at det ikke lenger er gunstig å bruke fossilt brennstoff som energikilde uten CCS selv om karbonprisen er redusert. Den norske regjeringen legger til grunn at karbonprisen skal opp fra litt over 50 USD i dag til 204 USD (2000 NOK) innen 2030. Finansdepartementet offentliggjorde i 2022 en rettleder for karbonpris som skal brukes i samfunnsøkonomiske analyser. Rettlederen har framskrivninger for en øvre og nedre karbonpris. Den øvre banen tar utgangspunkt i et temperaturmål på 1,5°C, mens den nedre banen er 75 prosent av Finansdepartementets anbefalte karbonpris. Vi ser at det lave anslaget faller sammen med anslaget i REMIND «under 2°C» frem til 2060. Det øvre anslaget på karbonpris er noe lavere enn anslaget som ligger til grunn i MESSAGE med «forsinket omstilling», se figur 9. I Finansdepartementets anslag skal prisen øke mot slutten av perioden, men anslaget fra MESSAGE er at karbonprisen kan falle mot slutten av århundret. Andre energipriser Karbonprisen får effekt på andre energipriser, som elektrisitet. På kort sikt vil prisen på elektrisitet være tett knyttet til prisen på utslipp, siden mye av strømmen lages ved forbrenning av fossilt brennstoff. På sikt vil utslippsfrie alternativer ta over. Da vil prisen på elektrisitet bli frikoblet fra prisen på utslipp. REMIND anslår at i «forsinket omstilling» vil prisen på strøm kunne øke 14 markert når tiltak innføres, og til et noe høyere nivå enn «under 2°C». REMIND ser for seg en drøy dobling av elektrisitetsprisen sammenliknet med nivået rundt 2020, se figur 10a. For MESSAGE vil den veldig høye karbonprisen i «forsinket omstilling» også slå ut i elektrisitetsprisene, se figur 10b. I dette alternativet snakker vi om en syvdobling av pris, som kan minne om situasjonen vi har sett etter invasjonen i Ukraina. Figur 10: Globale elektrisitetspriser – uten og med MESSAGE forsinket omstilling. US$2010/GJ (a) Uten MESSAGE forsinket omstilling (b) Med MESSAGE forsinket omstilling Kilder: NGFS og Norges Bank Energisammensetning MESSAGE antar gjennomgående at det trengs mer energi per enhet BNP (energiintensitet) enn REMIND, se figur 11. Det kan forklare at MESSAGE anslår et behov for høyere karbonpriser enn REMIND, men forklarer ikke hvorfor det er så mye større forskjell på scenarioet «under 2°C» og «forsinket omstilling» i MESSAGE. Figur 11: Energiintensitet. Energiproduksjon per enhet BNP Figur 12: Primær energiproduksjon på nivå. EJ/år Kilder: NGFS og Norges Bank Motsatsen til energiintensitet er brutto energiproduksjon, som er noe høyere i anslagene fra MESSAGE, se figur 12. I årene mellom 2030 og 2060 er BNP hos MESSAGE betydelig lavere med «forsinket omstilling» enn med «under 2°C». Dette gir seg også utslag i lavere energiproduksjon (vi kommer tilbake til BNP i neste avsnitt). 15 Skal energiproduksjonen holde seg oppe, men utslippene falle, må sammensetningen av energiproduksjonen endre seg. Bruk av fossilt brennstoff som energikilde må reduseres til fordel for sol, vind, vann, kjernekraft og biomasse. Både MESSAGE og REMIND anslår at det først og fremst er sol og vind som vil øke. MESSAGE har lagt inn noe økning i bruk av kjernekraft, som reduserer behovet for vind sammenliknet med REMIND, se figur 13. REMIND har også en noe større andel energi fra biomasse. Omstillingen i forsinket omstilling starter først i 2030, så den må foregå desto raskere når den kommer i gang. Det gjelder for begge modeller. Forskjellen mellom «under 2°C» og «forsinket omstilling» er særlig tydelig i MESSAGE, noe som reflekterer den store økningen i karbonpriser denne modellen anslår. Figur 13: Energisammensetning i verden. Prosent av total energiproduksjon per år (a) MESSAGE - forsinket omstilling (b) MESSAGE - under 2°C (c) REMIND - forsinket omstilling (d) REMIND - under 2°C Kilder: NGFS og Norges Bank 16 Effekter på BNP, investeringer, konsum, inflasjon og renter – resultatene fra IAM-modellene prosessert gjennom NiGEM IAM-modellene anslår hvordan verden kan redusere utslipp gjennom å endre energistruktur ved å sette opp karbonprisen. For å analysere de økonomiske konsekvensene av disse endringene, lages framskrivninger med den makroøkonomiske modellen NiGEM. Framskrivningene i NiGEM betinger på banene for energiomstilling og karbonpriser fra IAM-modellene. NiGEM beregner BNP, og dekomponerer effektene på BNP i effekter på investeringer og konsum. I NiGEM vil banene for energiomstilling utløse en respons i form av økte priser, som vil møtes av aktiv pengepolitikk. Det vil påvirke rentenivået. Effekten av klimapolitikk sammenliknes med en hypotetisk bane der det ikke er klimaeffekter fra overgangsrisiko eller fysisk risiko. Både anslagene fra REMIND og MESSAGE har som utgangspunkt at verdensøkonomien skal vokse, men MESSAGE legger til grunn sterkere vekst uten klimaendringer enn REMIND. BNP i store regioner NiGEM anslår om lag samme effekt på BNP av framskrivningene fra MESSAGE og REMIND i «under 2°C», men siden veksten før klimapolitikk er sterkere i MESSAGE, ender verdensøkonomien opp med høyere produksjon i MESSAGE enn i REMIND i dette alternativet, se figur 14. Med «forsinket omstilling» anslår derimot NiGEM store forskjeller. I MESSAGE koster det mye for verdens produksjon å velge «forsinket omstilling». Figur 14: BNP i verden på nivå. Milliarder US$. PPP (2017) Figur 15: BNP i forsinket omstilling i prosent av BNP i under 2°C. Verden Kilder: NGFS og Norges Bank Vi kan få dette frem ved å vise NiGEMs anslag på det relative BNP-nivået i de to scenarioene med baner fra de to modellene. I REMIND koster det om lag 2 prosent mer av globalt BNP å velge «forsinket omstilling», i MESSAGE koster det opp mot 10 prosent mer av BNP, se figur 15. Det er forskjeller i størrelsen på effekten, men NiGEMs anslag viser at det er Afrika som kommer 17 klart dårligst ut med framskrivningene fra begge modeller, se figur 16. For de andre regionene har de to modellene ulik rangering. Figur 16: BNP i forsinket omstilling.Prosentvis avvik fra bane uten klimaeffekter (a) NiGEM (MESSAGE) (b) NiGEM (REMIND) Kilder: NGFS og Norges Bank Fysisk risiko Anslaget på BNP over inkluderer både overgangsrisiko og fysisk risiko. Vurdering av de økonomiske effektene av fysisk klimaendringer gjøres som en separat analyse i IAM-modellene (se ramme 1). Det er vanlig å skille mellom kronisk risiko, som i hovedsak er kostnadene av økt temperatur på arbeidsproduktivitet, og akutt risiko, som er knyttet til mer ekstremvær og stigende havnivå. NiGEM tar med kronisk fysisk risiko i framskrivingen av BNP. Figur 17: Effekter av kroniske fysiske klimaendringer på BNP. NiGEM(MESSAGE) (a) Gjeldende retningslinjer som prosentvis avvik fra bane uten klimaeffekter (b) Under 2°C som prosentvis avvik fra bane uten klimaeffekter Kilder: NGFS og Norges Bank I både «under 2°C» og «forsinket omstilling» holdes de negative effektene av fysiske klimaendringer tilbake gjennom kraftige utslippskutt. For å sette de økonomiske konsekvensene av en temperaturøkning som begrenses til under 2°C i perspektiv, må vi se det opp mot hvordan fysiske klimaendringer kunne ha påvirket verden dersom slike utslippskutt ikke gjennomføres. Referansen 18 er her at verden istedenfor å kutte utslipp fortsetter med dagens gjeldende retningslinjer. Det vil gi en anslått temperaturøkning på 2,5°C. Med en slik temperaturøkning kan kronisk risiko redusere BNP i Afrika med mellom 7 og 8 prosent, mot litt under 3 prosent i Europa, se figur 17a Til sammenlikning vil en stabilisering av temperaturøkningen under 2°C redusere forventet effekt i Europa til om lag 1,5 prosent og i Afrika til litt over 3 prosent, se figur 17b . Sammensetningen av BNP – konsum og investeringer ved forsinket omstilling BNP er summen av investeringer, konsum og netto utenrikshandel. NiGEM gir bare framskrivninger av investeringer og konsum i et utvalg av land. Vi kan derfor ikke gjøre denne oppdelingen for Latin-Amerika, Afrika og Asia. Istedenfor tar vi med Kina og Japan, se figur 18. Av regionene vi ser på, gir banene fra MESSAGE gjennomgående mer negativ utvikling i BNP i USA, mens REMIND anslår mest negativ utvikling i Australia. Figur 18: BNP i forsinket omstilling. Prosentvis avvik fra bane uten klimaeffekter (a) NiGEM (MESSAGE) (b) NiGEM (REMIND) Kilder: NGFS og Norges Bank Når man skal dekomponere effektene av klimapolitikk i disse framskrivningene, må vi huske at i IAM-modellene drives klimapolitikk gjennom økt karbonpris. Når denne karbonprisen legges inn i NiGEM, gir det et kraftig fall i private investeringer på grunn av økte kostnader, se figur 19. Private investeringer faller raskt i alle regioner. 19 Figur 19: Private investeringer i forsinket omstilling. Prosentvis avvik fra bane uten klimaeffekter (a) NiGEM (MESSAGE) (b) NiGEM (REMIND) Kilder: NGFS og Norges Bank Over tid faller også privat konsum, fordi reallønnen reduseres og produktiviteten faller, se figur 20. MESSAGE gir særlig svak utvikling i privat konsum i USA. Offentlige investeringer blir også lavere, men dette skjer gradvis og som konsekvens av at skatteinntektene faller når BNP blir lavere, se figur 21. Figur 20: Privat konsum i forsinket omstilling. Prosentvis avvik fra bane uten klimaeffekter (a) NiGEM (MESSAGE) (b) NiGEM (REMIND) Kilder: NGFS og Norges Bank 20 Figur 21: Offentlig investeringer i forsinket omstilling. Prosentvis avvik fra bane uten klimaeffekter (a) NiGEM (MESSAGE) (b) NiGEM (REMIND) Kilder: NGFS og Norges Bank Inflasjon og renter NiGEM gir også framskrivninger av inflasjon og vurderer effektene produksjon og inflasjon kan ha på rentenivået i økonomien. Stigende karbonpris i perioden frem til 2050 virker som et kostnadssjokk som gir høyere inflasjon. Gitt det kraftige økningen i karbonprisen i MESSAGE med forsinket omstilling, er inflasjonseffekten mye sterkere enn med framskrivningene fra REMIND, se figur 22. Inflasjonseffekten er også forventet å vedvare betydelig lenger i MESSAGE. Det tar nesten 15 år før inflasjonen er tilbake på sitt langsiktige nivå rundt 2 prosent. Figur 22: Inflasjon i forsinket omstilling. Prosent (a) NiGEM (MESSAGE) (b) NiGEM (REMIND) Kilder: NGFS og Norges Bank Pengepolitikken i NiGEM er i tråd med en Taylor-regel hvor sentralbanken legger vekt på både inflasjon og produksjon. Lavere produksjon vil isolert sett trekke renten ned, mens høyere inflasjon trekker opp. Framskrivningene fra begge modellene har som antakelse at lange renter vil stabilisere seg på et høyere nivå enn vi har sett de siste årene. I MESSAGE blir renteeffekten vesentlig høyere enn i REMIND, selv om det meste av inflasjonseffekten bare er midlertidig, se figur 23. Konsekvensen er et betydelig høyere realrentenivå i MESSAGE enn i REMIND, se figur 21 24. Figur 23: Lange renter i forsinket omstilling. Prosent (a) NiGEM (MESSAGE) (b) NiGEM (REMIND) Kilder: NGFS og Norges Bank Figur 24: Lange realrenter i forsinket omstilling. Prosent (a) NiGEM (MESSAGE) (b) NiGEM (REMIND) Kilder: NGFS og Norges Bank Hvordan klimautfordringen påvirker realrenten, er viktig for å forstå hvordan klimapolitikk kan påvirke pengepolitikken. Men det er fredmeles stor usikkerhet om disse effektene. For eksempel står et resultat som viser at strammere klimapolitikk skal føre til høyere realrente, i kontrast til andre vurderinger av hvordan klimaendringer og klimapolitikk vil påvirke realrenten over tid. Mongelli et al (2022)15 finner at litteraturen peker i retning av at de negative veksteffektene vil dominere på realrenten, og at klimaendringene dermed mest sannsynlig vil bidra til lavere realrente. 15Se The effects of climate change on the natural rate of interest: a critical survey (europa.eu) 22