Innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet

Akram, Q. Farooq Working Paper Innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet Arbeidsnotat, No. 1998/5 Provided in Cooperation with: Norges Bank, Oslo Suggested Citation: Akram, Q. Farooq (1998) : Innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet, Arbeidsnotat, No. 1998/5, ISBN 82-7553-127-6, Norges Bank, Oslo, https://hdl.handle.net/11250/2500575 This Version is available at: https://hdl.handle.net/10419/209765 Standard-Nutzungsbedingungen: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. Terms of use: Documents in EconStor may be saved and copied for your personal and scholarly purposes. You are not to copy documents for public or commercial purposes, to exhibit the documents publicly, to make them publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. If the documents have been made available under an Open Content Licence (especially Creative Commons Licences), you may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. https://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no Innvandrerestilknytningtil arbeidsmarkedet QaisarFarooqAkram¤ Sammendrag Kompetanseforskjellermellominnvandrereog innfødtearbeiderekan være énmulig årsaktil atdeharulikledighets-og sysselsettingsmønster. Innvandrereståroverforenmerusikkeravkastningpåinvesteringerihumankapitalenn innfødtearbeidere.Destårf.eks.overforensannsynlighet fortilbakevendingogimperfektegjenbruksmuligheterforhumankapital, i tillegg til ensannsynlighetforforskjellsbehandlingpådetfaglærtearbeidsmarkedet.Dissefaktorenekanføretil forholdsvislavereinvesteringihumankapitalblantinnvandrereog dermedsvekkederestilknytningtil arbeidsmarkedet.Forskjellermellominnvandrergruppermhp.disseforholdene kan bidratil åforklareforskjellenei ledighets-og sysselsettingsmønsteret blantinnvandrere,særligmellomvestligeog ikke-vestligeinnvandrere. 1.Innledning Empiriske studierfra‡ereland tyderpå atdeterstoreforskjellermellominnvandreres og innfødtearbeideres ledighets-og sysselsettingsmønster.1Deteren tendenstil forholdsvislavere sysselsettingoghøyerearbeidsledighetblantinnvandrere.Itillegg ersysselsettingenmerkonsentrertinnenyrkerog næringermed relativthøyandelufaglærtarbeidskraft.Detsynes også å være entendenstil at ¤Enstortakk til KariH.Eika,JanHelgesen,EilevS.Jansen,PålLongva,RagnarTorvik og andrekollegerfornyttigekommentarer.Enstortakk rettesogsåtil to anonymekonsulenter og tidskriftetsredaktørforinnspill og kommentarerog JørnIvarHamreiSSBsomharvært behjelpeligmed datainnsamling.Synspunkterog konklusjonerstårforforfatterensregning. 1SeMagerøy,J.(1995). innvandrereblirhardererammetav lavkonjunkturerog gjennomgårlengreperiodermedarbeidsledighetenn innfødtearbeidere,se f.eks.LongvaogRaaum (1996).Deterimidlertidstoreforskjellermellominnvandrerefraulikeland når detgjeldertilknytningtil arbeidsmarkedet,dvs.iledighets-og sysselsettingsmønster, konjunkturutsatthetosv. Situasjonsbeskrivelsenovenforkansies åværemer dekkendeforinnvandrerefraikke-vestligeland enn forinnvandrerefravestlige land.Innvandrerefravestligeland synes istorgradåhasammeledighets-og sysselsettingsmønstersominnfødtearbeidere,se Rogstad(1995), Kjeldsrud og Torstensen(1996). Forskjelleriarbeidsmarkedstilknytningenmellominnfødtearbeidereog innvandrereog mellomulikeinnvandrergrupperblirofteforklartmed henvisning til systematiskforskjellsbehandlingutfraetnisktilhørighetog/ellermangelpå relevantkompetanse blantulikeinnvandrergrupper.Idenne studienskal vi imidlertid fokuserepådensisteforklaringenog bareindirekteberørebetydningenav systematiskforskjellsbehandling. Detervanligåleggetil grunn etvidtkompetansebegrepsominnbefatter bådeformell og uformell kompetanse,se f.eks.Rogstad(1995),Longva og Raaum (1996)og referansene somernevntder.Etsliktkompetansebegrep byrpåbåde måle-og avgrensningsproblemer.Formell kompetanse kansies åbestå avspesi- …kk yrkesrettetutdanning og yrkeserfaring.Uformell kompetanse ermergenerell og bestårforeksempelav innsikti landetskulturog normer, i arbeidsmarkedets virkemåte,språkferdigheterog tilgangtil relevantenettverk. Bådeformell og uformellkompetanseantasåværeressursersomdelsdirekteogdelsindirektevirker inn påenarbeidstakersmuligheterpåarbeidsmarkedet.Forskjelleribeholdningen avrelevantkompetanse/humankapitalmellominnfødtearbeidereog innvandrere og mellomulikegrupperav innvandrerevil derforkunnebidratil forskjelleri ledighets-og sysselsettingsmønsteret. Énmulig årsaktil forskjelleribeholdningenavhumankapitalog i ledighets-og sysselsettingsmønsteretblantulikearbeidstakergrupperkanværeatdegårinn i arbeidsmarkedetmed ulik beholdning avrelevanthumankapital. Ulikhetenei initialbeholdningenekanskyldes etforholdsvislavtutdannelsesnivåblantenkelte grupperav innvandrere,se Rogstad(1995)og Blom(1998).Enannenviktig 2 årsakeratinnvandrernesmedbraktekompetanse istørre ellermindregrad bliravskrevetsomunyttigi vertslandet.Detkanskyldes imperfekteveri…seringsmuligheterog/elleratmedbraktkompetanse blirmindrerelevantpå grunn av forskjelleri kultur,produksjonsteknologi, markedsforholdosv. Dettegjelderspesieltformell kompetanse.Selv nården formellekompetansener relevant,erdet ofteaktueltmedenviss omstillingellervidereutdanningforåkunnenyttiggjøre seghele ellerdelerav kompetansen.Uformell kompetanse derimot,blirihovedsak erverveti vertslandetderinnfødtearbeiderevil kunnehaetfortrinn iforholdtil innvandrere.Deinitialekompetanseforskjellenemellomgrupperavarbeidstakere vil imidlertidendre seg overtid dersomdeterforskjelleriakkumulasjonavhumankapital. Idenne studienskalvise pånoenårsakertil atulikeinnvandrergrupperog innfødtearbeiderekaninvestereuliktihumankapital. Dettekanmedførekompetanseforskjellermellomulikeinnvandrergrupperog innfødtearbeidere selv når vi serbortfradeinitialekompetanseforskjellene.Eventuelleforskjelleri initialbeholdningeneavhumankapital vildermedkunnebliforsterketovertid.Våranalyse eriessensbasertpåbetydningenavforventetnytteforinvesteringiformell og uformell kompetanse (humankapital),derinnvandrereog innfødtearbeidere, i større ellermindregrad,ståroverforulike sannsynlighetsfordelingeroverfremtidiginntekt.Detinnebærerulikeinsentivertil å akkumulerehumankapitalsom kan påvirkeledighets-og sysselsettingsmønsteret. Piore(1979)og Galorog Stark(1991a,1991b)fremheverbetydningenav forskjelleri insentivermellominnvandrereog innfødtearbeidere som muligforklaringpåulikheterispareatferdogarbeidstilbud.Detrekkerfremsannsynligheten fortilbakevendingellergjenutvandringsomenårsaktilatinnvandrereoginnfødte arbeiderekan haulikeinsentiver.Imotsetningtil innfødtearbeidere erdetenviss mulighetforatinnvandreremå gjenutvandre somfølgeavpolitiske,økonomiske ogsosialeforholdihjemlandetog/ellerivertslandet.Den positivesannsynligheten forgjenutvandringvil kunnepregeinnvandreres tilpasningpå arbeidsmarkedet, og foreksempelbidratil høyerearbeidstilbud og sparingiførstedelav livsløpetblantinnvandrere sammenlignetmedinnfødtearbeidere,se Galorog Stark (1991b).Detfølgerogså atforskjellermellominnvandrerekanskyldes ulikheteri 3 sannsynligheten forgjenutvandring. Etterenkortbeskrivelse avarbeidsmarkedstilknytningentil ulikearbeidstakergrupperiavsnitt 2,skal vi i avsnitt 3rendyrkebetydningenavgjenutvandringssannsynligheten forbeslutningenominvesteringihumankapital, og forarbeidsmarkedstilknytningentil enarbeider.Foråholdefremstillingenenkel, har vi valgtåbaserevåranalyse påen frikonkurransemodell forarbeidsmarkedet derdetikkeforekommerledighet.Dekvalitativeresultateneblirimidlertidikke endretomvi inkludererarbeidsledighetsomentilleggsparameter.Forskjellige arbeidsledighetsraterforulikearbeidstakergrupperkanimidlertid føretil ulik investeringihumankapital. Dettekanimidlertid drøftes i likhetmedvirkningerav forskjellsbehandlingsomertemaforavsnitt 4.3. Iavsnitt 3 gårvi utfra athumankapitalermarkedsspesi…kk og dermedikke overførbarmellomarbeidsmarkeder.Viserdessuten bortfraeventuelleinitiale kompetanseforskjellermellomulikegrupperavarbeidstakere.Idetteavsnittet servi ogsåbortfra atinnfødtearbeidereog innvandrerefrateknologiskog kultureltsett “nærliggendeland”kan haetkomparativtfortrinn itilegnelsenav relevanthumankapitaliforholdtil innvandrerefra “fjerntliggendeland”.Analysenviseren negativ sammenhengmellomsannsynligheten forgjenutvandring og investeringihumankapital. Forskjellenmellomarbeiderne s tilknytningtil arbeidsmarkedetog inntektspro…l kan dermedskyldes forskjellerisannsynligheten for gjenutvandring,jf.Galorog Stark(1991b).Selv omforskjellenemellominnfødte arbeidereog innvandrerekan forklares utfrasannsynligheten forgjenutvandring somkjennetegnerinnvandrere, kanimidlertid forskjellenemellomvestligeog ikkevestligearbeidereikke skyldes relativthøyere sannsynlighetforgjenutvandring blantikke-vestligeinnvandrere.Detskyldes atinnvandrerefravestligeland synes åhahøyeregjenutvandringsrate enn ikke-vestligeinnvandrere,se Lundh og Ohlsson(1994),Vassenden(1995)og Tysse og Keilman(1998).ForNorgeantyder Vassenden(1995)engjenutvandringsratepå 60-70 %etter5 årforinnvandrere fravestligeland og mellom20-30 %forinnvandrerefraikke-vestligeland.Dette blirunderstøttetavTysse og Keilman(1998). Iavsnitt 4skalviderformodi…serenoenav våreforutsetningerietforsøkpå åforklareforskjellenemellomgrupperav innvandrere.Dettevil ogsåkunnekaste 4 merlysoverforskjellenemellominnvandrereog innfødtearbeidere.Iavsnitt 4.1 modi…seresforutsetningenomingenoverførbarhetavkompetansemellomarbeidsmarkeder.Iavsnitt 4.2servi påbetydningenav komparativefortrinn itilegnelsen avhumankapitalblantinnfødtearbeidereog innvandrerefraf.eks. vestligeland i forholdtil innvandrerefraikke-vestligeland.Iavsnitt 4.3 gisdetenkortskisse av hvordan forventningeromforskjellsbehandlingpåbasisavf.eks.opprinnelsesland kanpåvirkebeslutningenominvesteringihumankapial.E¤ektenavulikeledighetsraterforinnvandrereog innfødtearbeiderekananalyseres påsammemåte som virkningeravforskjellsbehandling.Til slutt følgerenkortoppsummering. 2.Arbeidsmarkedstilknytningentil innvandrereiNorge Foråfåenindikasjon påforskjelleneiarbeidsmarkedstilknytningmellominnvandrereog innfødtearbeiderekanman forenkelhets skyldsammenlignearbeidsledighetsrateneforulikegrupperavførstegenerasjonsinnvandreremed den generelleledighetsraten.2Imidlertid blirsammenligningenikkeheltkorrektsiden dengenerelleledighetsrateneretaggregatav ledighetsratenefornordmenn og for ulikeinnvandrergenerasjonerfraulikeland.Mensiden(alle)innvandrereutgjør rundt4%avarbeidsstyrkenog ledighetsrateneforulikegrupperavførstegenerasjonsinnvandrere synes åværehøyere enn dengenerelleledighetsraten,antar visomenforenklingatledighetenblantnordmennikkeerhøyereenndengenerelle ledighetsraten,se f.eks.…gur2.1 og 2.2. Figur2.1viseratdenregistrertearbeidsledighetenblantinnvandrerefravestlige land,Norden,Vest-Europa og Nord-Amerikastortsett bareharværtsvakthøyere enn dengenerellearbeidsledigheteniperioden1988-1997.Ibegynnelsenavperiodenvardentil og medlavere enn dengenerelleledighetsraten.Dettegjelderspesieltforinnvandrerefra Nord-Amerikaderledighetenikkeoverstegdengenerelle ledighetsraten føretter1993.Derimotharledigheten blantinnvandrereialtvært høyere enn dengenerelleledighetsratenidenneperioden,se …gur2.2.Dette skyldes hovedsakeligden forholdsvishøyeledigheten blantinnvandrerefraikke2Førstegenerasjonsinnvandrerede…neresistatistikkensompersonerfødtiutlandetmed utenlandsfødteforeldre.Annengenerasjonsinnvandrere erpersonerfødtiNorgeavutenlandsfødte foreldre. 5 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 2.5 3 3.5 4 4.5 5 5.5 Norden Vest Europa Nord Amerika Arbeidsledige i alt Figur2.1:Registrertearbeidsledigeførstegenerasjonsinnvandrere etterlandbakgrunn,1988-1997. vestligeland.Figur2.2illustrererstoreforskjelleri ledighetsraten blantarbeidere fraikke-vestligeland.Ledigheten blantinnvandrerefra Afrikaerhøyere enn for alleinnvandrergrupperiheleperioden.InnvandrerefraØst-Europahaddelavere ledighetiforholdtil andreinnvandrerefraikke-vestligeland fremtil og med1994. Siden daharledighetsraten blantdemstegetraskt,hovedsakeligpå grunn avden kraftigeøkningeniarbeidstilbudetfrainnvandrerefradet tidligereJugoslavia. Itabell2.1harvioppsummertinformasjoneni…gureneved hjelpavstatistiske målsomgjennomsnitt,gjennomsnittlig avvik, variansog relativ varians. Kolonne 4viseratledighetenblantinnvandrereialt,igjennomsnittharværtover5prosentpoeng(pp)høyere enn dengenerelleledighetsrateniNorgeiperioden1988-1997. Dettetilslørerimidlertidstoreforskjellermellominnvandrere.Mensledigheten blantinnvandrerefravestligeland igjennomsnitt harvært0,2-0,4pp høyere enn dengenerelleledighetsraten,harledigheten blantinnvandrerefraikke-vestlige land igjennomsnitt vært7,8-14,1pp høyeredengenerelleledighetsraten.Deter innvandrerefraØst-Europa og Afrikasomrepresentererhenholdsvisdetlaveog 6 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 5 7.5 10 12.5 15 17.5 20 22.5 Arbeidsledige i alt Innvandrere Afrika Asia Sørog Mellom-Amerika Øst Europa Figur2.2:Registrertearbeidsledigeførstegenerasjonsinnvandrere etterlandbakgrunn,1988-1997. høyeavviket.Arbeidsledigheten blantinnvandrerefraSør-og Mellom-Amerika og Asia avvikerigjennomsnitt medrundt10 pp fradengenerelleledighetsraten. Variansenavarbeidsledighetsratenei kolonne5indikerersvingningeneiarbeidsmarkedstilknytningen fordeulikegruppeneiperioden1988-1997. Kolonne6 viservariansenav ledigheten blantdeulikearbeidstakergruppeneiforholdtil variansenavdengenerelleledighetsraten.Det tolkes sometmålpåhvorsårbarede ulikearbeidstakergruppene eroverforsvingningeridetgenerelleaktivitetsnivået. Kolonne5 og 6 viseratarbeidsledigheten blantinnvandrere ermervariabelenn dengenerelleledighetsraten.Detindikererhøyere sårbarhetoverforkonjunktursvingninger.Deterimidlertidstoreforskjellermellominnvandrereogsånårdetgjeldervariansenav ledighetsratene.Hovedskilletgårogsåhermellominnvandrere fravestligeog ikke-vestligeland.Mensvariansenav ledighetsrateneforvestlige innvandrereer1,25-1,49gangerhøyereennvariansenavdengenerelleledighetsraten,erden14,3-28,5 gangerhøyereforikke-vestligeinnvandrere.Ledighetsraten forinnvandrerefraØst-Europautviserforholdsvishøy variabilitetsomigjenkan 7 skyldes ‡ereinnvandrerefradet tidligereJugoslavia. Tabell 2.1: Kjennetegnvedregistrertledighetblantinnvandrere,1988-1997. UiUii%Ui¡UTVar(Ui)Var(Ui) Var(UT) Arbeidsledigeialt,UT84446 3,91 0 0,66 1 Innvandrereialt8301 9,27 5,36 5,42 8,21 Norden1085 4,34 0,43 0,98 1,49 VestEuropa1685 4,23 0,32 0,83 1,25 NordAmerika2166 4,13 0,22 0,96 1,46 ØstEuropa 1018 11,68 7,77 17,08 25,84 S.og M.Amerika 478 13,04 9,13 9,43 14,26 Asia33787 14,62 10,71 12,65 19,14 Afrika 1061 18,04 14,13 18,82 28,48 Merk: Beregningene erutførtpådataforheltledigeførstegenerasjonsinnvandrerefraulikeregionerved utgangenavnovemberihverenkelt år.Uibetegnerarbeidsledighetblantinnvandrerefraregioni,mens Ui=1 10 P1997 t=1988 Ut;i,Var(Ui)=1 10 P1997 t=1988(Ut;i¡Ui)2:Tallene i kolonne2erantall ledigeinnvandrerefraregioni, mensdei kolonne3 erledighetsrater(i%)forinnvandrerefraregioni. Tallenei kolonne4-6 erbasertpåtallenei kolonne3.1Ekskl. nordiskeland,2inkl. Oseania, 3inkl. Tyrkia. Kilde:Ukens statistikk, SSB,diverse hefter1989-1998. Irestenavstudienskalviforsøkeåforklarebl.a.disse og tilsvarendefunn iandreland.Paradoksaltnokskalvibaserevåranalysepåenfrikonkurransemodellfor arbeidsmarkedetderdetikkeforekommerarbeidsledighet.Dekvalitativevirkningeneavforklaringsfaktoreneimodellen blirimidlertid de sammeomvi inkluderer enledighetsrate somentilleggsparameter,derledigheten begrunnes med f.eks. minstelønninger.Ledighetvil genereltsett kunneredusereforventetavkastning påinvesteringerihumankapitalforbådeinnvandrereog innfødtearbeidere.Ivårt forsøkpå å foklarekompetanseforskjellererdetinteressantåtaeksplisitt hensyntil arbeidsledighetbarehvisinnvandrereog innfødtearbeidere ståroverfor ulikeledighetsrater.Dettevil imidlertid bli drøftetsammenmedvirkningerav forskjellsbehandling,se avsnitt 4.3. 8 tilbakevil i periodetokunnehaen høyerearbeidsinntektog fasteretilknytningtil arbeidsmarkedetenn de somstodoverforen høyere sannsynlighetfor åvendetilbake.Hvisdetersammeandelav innvandrerefraulikeregioneriførste og andreperiode, kan detværeforskjellerigjenutvandringssannsynlighetensom bidrartil uliktarbeidstilbud og ulikarbeidsinntektblantdem.Selvomgjenutvandringssannsynlighetenerdensamme, kan forskjellermellominnvandrergruppene iandelenavarbeidereiførsteog andreperiode,føretil ulikheteriarbeidsmarkedstilknytning og inntektspro…lforgruppene somhelhet,jf.betydningenavbotidi f.eks.Sivertsen(1995)og Longva og Raaum(1996).DersomenstorandelavarbeiderefraregionAeriførsteperiode,mensarbeiderefraregionBihovedsaker iandreperiode, vil den førstegruppen domineredetufaglærtearbeidsmarkedet, hastortarbeidstilbud og eventuelthøy ledighet.Derimotvil arbeiderefraregion Bistørregradvære sysselsatt idetfaglærtearbeidsmarkedetog haforholdsvis høyerearbeidsinntektog væremindre sårbaroverforsvingningeriøkonomien.I empiriske studiererdetikkeuvanligåbrukevariabelenbotidforåtahensyntil e¤ektenavøkningi kompetansenovertid.Detersærlig økningeniden uformelle kompetansensomkansiesåblifangetoppavvariabelenbotidnårdenbrukessamtidigmedvariable somantasåmåleden formellekompetansen.Enrekke studier viseren positiv sammenhengmellombotidog tilknytningtil arbeidsmarkedet,se f.eks.Lam(1994)og LongvaogRaaum(1996). Innenfordenenklemodellenkanmuligensforskjellermellominnvandrerefra samme eller“nærliggende”land forklares ved ulikheterisannsynligheten forå vendetilbakeog/ellervedåtahensyntil kohort-e¤ekterf.eks. viavariabelen botid.Modellenerimidlertidikkeistand til åforklarede storeforskjellenemellominnvandrerefravestligeog ikke-vestligeland.Dettegjelderselv nårdetkorrigeres fore¤ektenavbotid,se referanseneovenfor.Forskjellenemellomvestlige og ikke-vestligearbeiderekan hellerikke skyldes relativthøyere sannsynlighetfor gjenutvandringblantikke-vestligeinnvandrere.Somnevnti innledningentyder empiriske studierpåhøyeregjenutvandringsrateblantinnvandrerefravestlige land sammenlignetmedikke-vestligeinnvandrere.Idetfølgende skalviforsøke åforklareforskjellenemellominnvandrerefravestligeog ikke-vestligeland vedå modi…sere‡ereavmodellensantakelser.Disse modi…kasjonenekanogsåkasteyt15 terligerelysoverforskjellenemellominnfødtearbeidereog innvandrereog mellom innvandrerefraulikeikke-vestligeland. 4.1.Begrensetoverførbarhetav kompetansemellomland Eneksplisitt forutsetningi vårmodell eratall humankapitalerlandspesi…kk. Detinnebæreratall humankapitalsomakkumuleres,påbekostning av lavere arbeidsinntektiførsteperiode, vil måtteavskrives vedeneventuell tilbakevendingtil hjemlandet.8Destostørre sannsynlighetfortilbakevending,destostørre ersannsynligheten foratakkumulertkompetanse blirverdiløs.Sannsynligheten fortilbakevendingblirdermedekvivalentmedsannsynligheten foråfå avskrevet helehumankapitalen.Visermedandreord bortfra atdet…nnes et“annenhåndsmarked”ihjemlandetforhumankapitalsomakkumuleres iutlandet.Denne forutsetningenkanmodi…seres vedå anta atikkeall, men noeavhumankapitalen blirunyttigpå arbeidsmarkedetihjemlandet.Vi kan foreksempelanta atalle fåravskrevetsammeandel, ±;avsin humankapitalbeholdningvedtilbakevending.Alternativtkanvi forutsetteatikkealle,menenandel±av innvandrerefår avskrevethumankapitalenvedtilbakevending.Somvi skalse,blirkonklusjonene ikkehelt,menomtrentde sammeibeggetilfeller.La oss se pådetsistetilfellet først. Vi kantenkeoss atdetertoulikeproduksjonsteknologierideutenlandske økonomiene.Deneneproduksjonsteknologienersomi vertslandet,mensdenandre erforskjellig.Iutviklingsland kanvi tenkeoss “dualeøkonomier”bestående avenmoderneog entradisjonell sektor.Skilletmellom moderneog tradisjonell sektorgårutpåhvorvidtsektoren brukerdensammeproduksjonsteknologiensom vertslandetellerikke.Dersomeninnvandrervendertilbake, vil hanstå overfor mulighetentil å arbeideimoderne sektorelleritradisjonell sektor.Hvishan får arbeidimoderne sektor, vil hankunnehanytteavhumankapitalen.Derimot hvishan fårarbeiditradisjonell sektor, vil humankapitalen bli unyttigslik at 8Resultatene ergyldige enteneninnvandrervendertilbaketil fødelandetellerikke.Det essensielle eratdeterenviss sannsynlighetforatinnvandrerenikkeforblirpermanentietgitt vertsland.Et‡ertall avdesomgjenutvandrerfraNorgevenderimidlertidtilbaketil fødelandet, seTyssenog Keilman(1998). 16 denmå avskrives.Viantaratandelen±ikkefårarbeidimoderne sektorved tilbakevending,menmå arbeideitradisjonell sektor. Underdisse forutsetningenevil konsumnivået til eninnvandreriandreperiode værebestemtved følgende sannsynlighetsfordelingogikkeved(3.5): Cf t+1= 8 > < > : Whf t+1medsannsynlighet1¡® Whhf t+1medsannsynlighet®(1¡±) Whmedsannsynlighet®± 9 > = > ;:(4.1) Sannsynligheten forateninnvandrerskalhanytteav investeringenihumankapital vedtilbakevendingerproduktetavsannsynligheten foråvendetilbakeog sannsynligheten foråfåjobb imoderne sektor,1¡±.Somførkanvi setteinn forCf t+1og hf t+1inyttefunksjonentil arbeiderenog maksimeremhp.L.Visløyfer toppskrifteneidetfølgende. U(WL)+¯[(1¡®)U(W©)+®(1¡±)U(Wh©)+®±U(Wh)]:(4.2) Førsteordensbetingelsen formaksimumblir U0(WL)W=¯[(1¡®)U0(W©)W©0+®(1¡±)U0(Wh©)Wh©0]:(4.3) Foråundersøke e¤ektenavhøyere sannsynlighetfortilbakevendingellerforåfå arbeiditradisjonell sektor, kanvi derivereførsteordensbetingelsen partieltmhp. henholdsvis®og ±:Somtidligerevil enøkningi®forgitt ±gienøkningiLslik at ht+1blirlavere.Enøkningi±forgitt ®førerogsåtil høyerearbeidstilbud Lslik atht+1blirlavere.@L @±=¡®¯U0(Wh©)Wh©0 -1>0;(4.4) Herer-1annenordensbetingelsensomerstrengtnegativ.9Detinnebæreratfor 9-1=U00(Ct)W2+¯[(1¡®)fU0(W©)W©00+U00(W©)(W©0)2g+®(1¡±)fU0(Wh©)Wh©00+ U00(Wh©)(Wh©0)2g]<0: 17 gitt ®vil enøkningisannsynligheten foråfå arbeidimoderne sektorgi lavere Log høyereht+1:Sannsynligheten foråfå arbeidimoderne sektorvil avhenge avstørrelsen påmoderne sektoriforholdtil tradisjonell sektor.Lam(t)betegne arbeidere somkommerfraland somistor(liten)grad brukersammeproduksjonsteknologisomvertslandet.Modellenvil da gifølgendeprediksjonerettersom ±t>±m>0og ®t=®m>0: -Lt>Lm>Ll;arbeiderefraland medstortradisjonell sektorharhøyere arbeidstilbud enn bådeinnfødtearbeidereog arbeiderefraland medenstor moderne sektor.Detinnebærerat -ht t+1<hm t+1<hl t+1;innfødtearbeiderevil hahøyerehumankapitalenn alleinnvandrere,mensarbeiderefraland medstortradisjonell sektorvil halaverehumankapitalenn innvandrerefraland medstormoderne sektor. Derforvil -Ct t+1<Cm t+1<Cl t+1;innfødtearbeiderevil hahøyereinntekts-og konsumnivåenn innvandrereiperiodeto.Innvandrerefraland medstortradisjonell sektorvil halavereinntekts-og konsumnivåenn andrearbeidereiperiode to,uansett omdetilbakevenderellerikke,og omdefårarbeidimoderne sektorellerikkevedtilbakevending.Somtidligerevist, kanvi ikkerangere arbeiderne etternåverdienav inntekten/konsumetoverhelelivsløpet. La oss nå anta atallefåravskrevetenandel±avsin humankapital ved hjemreisesomfølgeavb.la.imperfekteveri…seringsmuligheterogavathumankapitalen ikke erdirekteanvendbarihjemlandetsomfølgeavforskjelleriproduksjonsteknologiellerandremarkedsforhold.Forenkelhets skyldservi bortfra athjemlandetsøkonomi kanvære“dual”.Idettetilfelletvil eninnvandrerstå overfor følgendekonsummuligheteriandreperiode: Cf t+1= (Whf t+1medsannsynlighet1¡® Wh(1¡±)hf t+1medsannsynlighet® ) (4.5) 18 Førsteordensbetingelsen blir: U0(WL)W=¯[(1¡®)U0(W©)W©0+®U0(Wh(1¡±)©)Wh(1¡±)©0]:(4.6) Den partielle e¤ektenavhøyereavskrivning,±;påLog ht+1blirimidlertid usikkert: @L @±=¡®¯U0(Wh(1¡±))©0Wh -2¡Wh(1¡±)©®¯U00(Wh(1¡±)©)©0Wh -2R0:(4.7) Herer-2annenordensbetingelsensomer(strengt) negativ.10 Den partielle e¤ektenkan dekomponeres iensubstitusjons-og inntektse¤ekt,henholdsvisførsteog andreledd påhøyre side.Høyereavskrivning avhumankapitalenøkeralternativkostnadenav investeringihumankapitalslik atarbeidstilbudetLøkerog ht+1 gårned(substitusjonse¤ekten).Høyereavskrivningvil imidlertid føretil lavere inntektog konsummuligheteriperiodeto.Forå oppnåsammeinntekts-og konsumnivåmådetinvesteres merihumankapital. Detinnebæreratarbeidstilbudet Lvil bli lavere(inntektse¤ekten).Detkan derforsynes usikkertomLøkereller avtarnårandelen±blirstørre.Vi leggerimidlertidmerketil atden partielle e¤ekten påL,@L @±;ersværtavhengig avnivåetpå±:Foreksempelnår±nærmer seg 1, vil substitusjonse¤ektengå motuendeligifølge(3.4),mensinntektse¤ektenkansies å avtaellerøkemedmindre enn substitusjonse¤ekten.11Deterderfor ikkeurimeligåanta atsubstitusjonse¤ekten dominereroverinntektse¤ekten for tilstrekkeligstoreverdierav±:Hvisvilar±¤betegnedentilstrekkeligstoreverdien på±;vil @L @±>0for±¸±¤:Hvis±t>±m¸±¤;vil detgisammerangering avarbeidstilbudetog humankapitalen blantinnvandrerefratradisjonelleog moderne land somitilfelletovenformed“duale” økonomierihjemlandet.Dettegjelder ogsåiforholdtil innfødtearbeidere. Modellenantyderaltsåatdenøkonomiskeellerteknologiskeavstandenmellom 10-2=U00(Ct)W2+¯[(1¡®)fU00(W©)(W©0)2+U0(W©)W©00g+®fU00(Wh(1¡±)©)[Wh(1¡ ±)©0]2+U0(Wh(1¡±)©)Wh(1¡±)©00g]<0: 11Dersomnyttefunksjonenerkvadratisk vil U00(:)værekonstantslikatinntektse¤ektengår motnull når±nærmerseg 1. 19 hjemlandetog vertslandetvil bli re‡ekterti innvandrernesprestasjonerpå arbeidsmarkedet.Hjemlandetharbetydningfordidetkansies årepresentereannenhåndsmarkedetforhumankapitalsomerverves i vertslandet.Størrelsen pådette markedetog/ellernærhetiproduksjonsteknologipåvirkergjenbruksmulighetene forhumankapitalog dermedkostnadenevedåinvestereihumankapital. 4.2.Komparativefortrinn ioppbyggingav kompetanse Enannen forutsetningsomdetkanværegrunn til åfokuserepåer(3.3).Med denneforutsetningen harvi forutsatt atgrenseproduktiviteten©0ellergrensekostnaden1 ©0vedå økehumankapitalenmedenenheterdensammeforallearbeidere. Visermedandreord bortfra atinnfødtearbeiderekan haetkomparativ fortrinn nårdetgjelderakkumulasjonavhumankapitaltilpassetdetinnfødtearbeidsmarkedet.Detkanogsåværegrunntilåtroatinnvandrerefralandsomistorgrad benyttersammeproduksjonsteknologisomvertslandetellerharkulturell nærhet til vertslandet, letterevil kunnetilegne segrelevantkompetanse.Medandreord vil arbeiderefraulikeland stillemed ulikeforutsetningerforåbyggeopp relevant humankapital. Detteinnebærerforeksempelat@hl t+1 @(1¡Ll)>@hm t+1 @(1¡Lm)>@ht t+1 @(1¡Lt):Forå undersøkebetydningenav komparativefortrinn i kompetanseoppbygging, kanvi modi…sere(3.3)slik: hi t+1=°©(1¡Li);°¸1;i=l;m,t(4.8) Verdien på°kansies åbestemmegradenav komparativefortrinn.Nårdetgjelderkonsumiperiodetoskalviforenkelhets skyld holdeoss til det tilfellet dertilbakevendingerensbetydendemedatall humankapitalblirdepresiert,dvs.at±=1.Visetterinn forhi t+1fra(4.8),istedetforfra(3.3), i arbeiderens nyttefunksjonog sløyfertoppskriftene. OptimaltnivåpåLvil værebestemtav førsteordensbetingelsen, U0(WL)W=¯(1¡®)U0(W°©)W°©0:(4.9) 20 Foråstudereden partielle e¤ektene¤ektenav komparativefortrinn på optimal L,deriverervi førsteordensbetingelsenmhp.°og evaluerere¤ektenved°=1: @L @°=¯(1¡®)U0(Ct+1)©0 -+[W©]¯(1¡®)U00(Ct+1)©0 -;(4.10) der-=U00(Ct)W+¯(1¡®)[U0(Ct+1)©00 +U00(Ct+1)W(©0)2]<0:E¤ektenaven økningi°påLkan dekomponeres iensubstitusjonse¤ektog ieninntektse¤ekt, henholdsvisførsteog andreledd påhøyre side.Substitusjonse¤ekten beståri atnår°øker, vil alternativkostnadeniformavtaptkonsumiperiodetobli høyere.Det talerforåreduserearbeidstilbudetiperiode1 og anvendemertid påinvesteringihumankapital. Derimotvil inntektse¤ektentrekkeiretning av høyerearbeidstilbud sidenetgitt nivåpåhumankapitalog inntektkanoppnåsved mindretidsforbruk, 1¡L:Uten ‡ererestriksjonerpå arbeiderensnyttefunksjon erdetderforusikkertomoptimaltnivåpåLgåropp ellernedvedenøkningi°: 4.3.Forskjellsbehandling Hittil harvi forutsatt atalle somikkeutvandreriperiodeto,fårutnyttetsin humankapitalog til sammelønn W.Forskjellsbehandlingkan beståiatallefår utnyttetsinhumankapital,mentiluliklønnperhumankapitalenhet.Ellerdenkan beståavliklønnperutnyttethumankapitalenhet,menforskjellerimulighetenefor åfåutnyttethumankapitalen.Forskjellsbehandlingkan foreksempelføretil aten blirkanalisert til arbeid derenikkefårutnyttetsinkompetanse selv omlønn per enhet (utnyttet) humankapitalerdensamme.Dettekanogsåinnebæreatenstår overforfærreopprykksmuligheteri yrkeskarrierenog må arbeidemed detsamme til sammelønn forlengreperioderenn detkvali…kasjonene skulletilsi. Idette avsnittetskal vi se påhvilken betydningforventningeromforskjellsbehandling kan fåforbeslutningenominvesteringihumankapital. Viantaratforskjellsbehandlinginnebæreratdeterenvisssannsynlighet¼for atenikkevil fåutnyttethumankapitalensomtilegnes iperiode1,selv om man ikkeutvandrer.Detinnebæreratfaktiskarbeidstilbud blirlik 1selv omht+1>1. Determedandreordenviss sannsynlighetforatmanvil fåetarbeidsom man eroverkvali…sertfor.Lønn perenhetarbeidstiderimidlertid densammeforalle 21 arbeidere.Forenkelhets skyldservi bortfrabådekomparativefortrinn og antar full depresiering avhumankapital ved utvandring. Konklusjonene erimidlertid ikkepåvirketavdisseforenklingene.Underdisseforutsetningenevilkonsumnivået til enarbeideriperiodetoværebestemtved følgende sannsynlighetsfordeling: Cf t+1= 8 > < > : Wmedsannsynlighet(1¡®)¼ Whf t+1medsannsynlighet(1¡®)(1¡¼) Whmedsannsynlighet® 9 > = > ;(4.11) Konsumnivået til eninnvandrervil nå også avhengeavsannsynligheten foråbli forskjellsbehandletselvomenikke skulleutvandre.Fulluttellingforinvesteringen ihumankapitalenoppnåsbarehvisman forbliri vertslandetog ikkeblirforskjellsbehandlet.Sannsynligheten fordettetilfelleterproduktetavsannsynligheten for åikkeutvandre,(1¡®);og sannsynligheten foråikkebli forskjellsbehandlet, (1¡¼):Innvandrerenvil nåmaksimerefølgendenyttefunskjonmhp.L: U(WL)+¯[(1¡®)¼U(W)+(1¡®)(1¡¼)U(W©)+®U(Wh)]:(4.12) Viharsløyfet toppskriftene.Førsteordensbetingelsen formaksimumblir U0(WL)=¯(1¡®)(1¡¼)U0(W©)©0:(4.13) Partiell derivasjonavførsteordensbetingelsenmhp.sannsynligheten forforskjellsbehandling girfølgende e¤ektpå arbeidstilbudetiførsteperiode: @L @¼=¡¯(1¡®)U0(Ct+1)©0 U00(Ct)W+¯(1¡®)(1¡¼)£U0(Ct+1)©00 +Wf©0g2U00(Ct+1)¤>0 (4.14) Sammenhengenmellomarbeidstilbudetiførsteperiodeog sannsynligheten forå bli forskjellsbehandleterpositiv. Detharderforde sammeimplikasjonersomen økningisannsynlighetenforgjenutvandring.Foreksempelvilenøkningisannsynligheten foråbli forskjellsbehandletføretil lavereinvesteringihumankapital. Ved partiell derivasjonav(3.3)mhp.¼servi at 22 @ht+1 @¼=¡©0@L @¼<0:(4.15) Iden formelleanalysen harvi sett bortfra atdetkan forekommearbeidsledighetiøkonomien.Arbeidsledighetinnebærer redusertemuligheterforåfå utnyttethumankapitalenog dens e¤ektpåhumankapital kan derforanalyseres påsammemåte some¤ektenavforskjellsbehandling.Enisolertøkningiarbeidsledighetvil bidratil lavereinvesteringihumankapital. Dersominnvandrere står overforhøyerearbeidsledighetsraterpådetfaglærtearbeidsmarkedetenn innfødte arbeidere, vil innvandrerneinvesteremindreihumankapitalenn innfødtearbeidere. 5.Oppsummering Forskjelleriarbeidsmarkedstilknytningmellominnfødtearbeidereog innvandrere og mellomulikegrupperav innvandrerekan forklares utfrakompetanseforskjeller mellomdisse arbeidstakergruppene. Karakteristiskeforholdvedinnvandrerekan føretil atdeinvesterermindreihumankapitalenn innfødtearbeidere.Dette vil kunneforsterke eventuelleforskjelleri initialbeholdningeneavhumankapital. Detsomkjennetegnerinnvandrere eratde ståroverforen positiv sannsynlighet forgjenutvandringogimperfekte“gjenbruksmuligheter”forhumankapitalsom erverves i vertslandet.Enviss sannsynlighetforåbli forskjellsbehandletpådet faglærtearbeidsmarkedetkan bidratil å gjøreavkastningen påinvesteringeni humankapitalendamerusikker.Forskjellsbehandlingkaninnebæreatdeikkefår utnyttetsin humankapitalfultut,selv omde skulleforbli i vertslandet.Enannen forskjell mellominnvandrereog innfødtearbeidere eratde sistnevntekan ha etkomparativtfortrinn ioppbyggingenavhumankapital. Forskjelleriarbeidsmarkedstilknytningkanskyldes forskjellermellominnvandrereidenevntekjennetegnvedinnvandrere. Vårenkleto-periodemodell implisereren negativ sammenhengmellominvesteringihumankapitalog sannsynligheten forgjenutvandring.Detskyldes at den forventedenyttenav investeringihumankapitalavtarmed høyere sannsynlighetforgjenutvandringdahumankapitalenantasåbli unyttigvedtilbakevend23 ing.Denneforutsetningenmodi…seresvedååpneforet“annenhåndsmarked”eller “gjenbruksmuligheter”forhumankapitalsomerverves i vertslandet.Disse gjenbruksmulighetenekantenkes å avhengeavihvilkengrad produksjonsteknologienog markedsforholdenei vertslandetsamsvarermed hjemlandets.Detvises en positiv sammenhengmellomdisse gjenbruksmuligheteneforhumankapitalog investeringihumankapital. Forventningeromforskjellsbehandlinghari likhetmed sannsynligheten forgjenutvandringen negativ e¤ektpåinvesteringihumankapital.Derimotharkomparativefortrinnioppbyggingavhumankapitalusikkere¤ekt påinvesteringihumankapital. Pådenene siden bliralternativkostnadenav ikkeå investereihumankapitalhøyereiformavtaptkonsumiperiodeto(substitusjonse¤ekt),menspådenannenside såkanetgitt konsumnivåiperiodeto oppnåes medlaverehumankapitalbeholdning(inntektse¤ekt).Nettoe¤ekten påinvestering ihumankapitalblirderforusikker. Analysenviseratsannsynligheten forgjenutvandring,forikkeåfåutnyttet humankapitalenihjemlandetog foråbli forskjellsbehandletdersomenskulle forbli i vertslandet,førertil høyerearbeidstilbud og konsumblantinnvandrerei førstedelav livsløpetenn innfødtearbeidere.Derimotblirderes arbeidsinntekt og konsumlavere enn innfødtearbeidereiperiodeto,selv omdeikke skullevende tilbake.Detinnebæreratinntekten/konsumet til innvandrereoverhelelivsløpet ikkenødvendigvis erlavere enn innfødtearbeidere.Sideninnvandrerevil halavere humankapitalbeholdningenn innfødtearbeidere, vil dekunneværemersårbare overforkonjunktursvingningerog strukturelle endringeriøkonomien.Forskjellene mellominnvandrerekanskyldes atde ståroverforforskjellige sannsynligheterfor gjenutvandring,forgjenbruksmuligheteravhumankapitalog foråbli forskjellsbehandlet.Itillegg kan noengrupperav innvandrerehaetkomparativ fortrinn ioppbyggingenavhumankapitaliforholdtil andre.Disse forholdenekan både svekkeog forsterkearbeidsmarkedstilknytningentil innvandrere. 6.Referanser Blom,S.(1998):“Levekårblantikke-vestligeinnvandrereiNorge”.Rapporter 98/16,Statistisksentralbyrå, Oslo. 24